Kontrakter

Question 1

oppfyllelsestid og frigjøringstid

Answer 1

Oppfyllelsestid
○ Det tidspunktet oppfyllelse senest må skje for å være rettidig.
- Frigjøringstid
○ Er det tidspunkt debitor tidligst har rett til å oppfylle.

• Er det ikke fastsatt i kontrakten må kreditor kreve oppfyllelse for å etablere leveringsplikt.
  ○ Inntrer ved påkrav. (gbl § 5)
  • Fravikelig hovedregel
    ○ Samtidig utveksling av ytelsene
    “ytelse mot ytelse”

Question 2

Oppfyllelsessted

Answer 2

• I kjøpsforhold hos selgeren, om ikke annet er avtalt, se kjl. §§ 6 sammenholdt med 7

Ved sending
○ Oppfyllelse skjer enten når varen kommer til kjøper der selger frakter selv.
○ Eller når tingen overleveres til fraktfører hvis selger bruker dette (se. Kjl. § 7)

Question 3

Risikoen for oppfyllelseshindringer

Answer 3

• Generell regel
  ○ Kontraktsparten står ansvarlig for “oppfylleseshindringer” som “skyldes ham selv eller forhold på hans side”.

○ Uventede hendelser
Selger er ansvarlig frem til oppfyllelsen (f.eks. Frem til en vare er levert) og kjøper er ansvarlig etter selger oppfylte sin del av kontrakten.

- Særregler i entrepriseforhold.  ○ Entreprenøren den som ordner (tømrer, elektriker, graving osv) bygningen og det rundt kan kreve fristforlengelse ved uforutsette oppfylleseshindringer utenfor hans kontroll, jf. bofl. § 11 (1) c og NS 8405 pkt. 24.3)  Kan også kreve fristforlengese dersom det er forhold på byggherrens (den som eier eiendommen) side som hindrer fremgang.

Question 4

Oppsigelsesadgang

Answer 4

• Å si fra seg en løpende avtale gjennom et ensidig påbud.
  
  • Kun adgang når det er “løpende ytelser” f.eks. Abonnement.

Må ha et grunnlag for oppsigelse.
○ Følge av avtalen (kontrakten)
○ Lov.
F.eks. Husleieloven § 9-4 og finansavtaleloven §§ 20 og 21

	○ Rt. 2003 s. 134   Slår fast at det gjelder en ulovfestet adgang til å si opp løpende, tidsubestemte avtaler. (Enstemming)  □ Dissensen (3-2) gjelder utmåling av vederlag.

Hvordan finne ut om en avtale er oppsigelig eller ikke?
Start i kontrakten
Er avtalen tidsbegrenset, er utgangspunktet at den ikke kan sies opp i den avtale tidsperioden. (Bindingstid)

Rt. 2005 s. 268 (Avsnitt 57)
○ Er avtalen tidsubegrenset er utgangspunktet at den kan sies opp.

• Rt. 1999 s. 1672.
  □ “avtalen er en løpende avtale, og dersom det ikke finnes holdepunkter for annet, må en slik avtale fra begge parters side kunne sies opp”.

Er det vilkår for oppsigelse?
○ Må besvares ved å tolke grunnlaget for oppsigelsesretten.
○ I loven er det vanlig at oppsigelse krever saklig grunn
○ I utgangspunktet ingen formkrav

• Likevel vanlig å kreve skriftlighet.
  ○ Vanlig med oppsigelsesfrister.
  
  • Rt. 1991 s. 395 (på s. 399)

Question 5

avbestilling

Answer 5

**- Avbestille naturalytelser
**
- Unntak fra NL 5-1-2 og krever et særlig rettslig grunnlag.

- Rettslig grunnlag.
	○ Kan være avtalt eller følge av lov. 
	○ Snever ulovfestet avbestillingsadgang.
		 Dagligdagse avtaler.
			□ Legetimer, PT-timer o.l.  Må ringe en stund før og si fra seg reservasjonen eller timen. 

Det kan gjøres uten at forbruker må betale erstatning.
○ Tilvirkede ytelser
Tilvirkede ytelser er noe på bestilling. Der det skal produseres noe særskilt til bestiller.
□ F.eks. Bestille kake til konfirmasjon.
§ Kjl. § 52 (2)
□ “Ulempe”
Sikter mot ulempe av “ikke-økonomisk” karakter.
Tape muligheten for å skaffe seg en form for “referanse - arbeid”.

Betydelig ulempe?
– Tidspunktet
– Og mulighetene ellers på markedet.

Å si fra seg retten til ytelsen og slipper å betale kjøpesummen, mot å sette debitor økonomisk som om avtalen var riktig oppfylt.
Debitor skal bli satt som om avtalen var riktig oppfylt.

• Debitor får erstattet den positive kontraksinteressen.
• Debitor vil spare arbeidskraft og materialer på avbestillingen.
• Dette skal trekkes fra erstatningssummen.

To måter å regne på.

• Subtraksjonsmodellen
  Vederlag - debitors besparelse = erstatningen.
• Addisjonsmodellen.
  Omkostninger + tapt fortjeneste = erstatningen
  – (Hov / Høgberg mener addisjonsmodellen må vurderes mer skjønnsmessig)

    Forbrukerkjøpsloven § 41. (1)
    - Gjelder alle kjøp
    - Kjøper kan bli erstatningsansvarlig

Question 6

Opplysningssvikt

Answer 6

• Der debitors opplysninger (eller fraværet av dem) kan gi grunnlag for misligholdbeføyelser.
  
  • Utgangspunkt
    
    • En selv har risikoen for egne forutsetninger

** Deles inn i to situasjoner.
** - Debitor har gitt uriktige eller villedende opplysninger.
- Debitor har unnlatt å gi opplysninger kreditor med rette kunne forvente å få.

	I disse situasjonene blir kreditors forventninger bestemmende for kontraktens innhold. 
	
	
	- Opplysningsrisiko § Der debitor har gitt opplysninger  § Begrepet knytter seg til hvem av partene som må bære konsekvensene av at det er gitt uriktige eller villedede opplysninger. 

	Kjøpsloven  § Selger hefter for uriktige og villedede opplysninger om tingen, jf. kjl. § 18 (kalles for å ha opplysningsrisiko)  - Tilsvarende regler i forbrukerkjøpsloven § 16, avhendingsloven § 3-8, håndverkertjenesteloven § 18, bustaoppføringsloven § 27 
		
		
	
	Ulovfestet grunnlag.  § Realdebitors ansvar for uriktige og villedende opplysninger gjelder  som et alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp 

Uriktige opplysninger
To vilkår
1. Tingen må ikke svare til opplysninger som selgeren har gitt i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen
- «Det må ha blitt gitt uriktige eller misvisende opplysninger

• Det er ingen begrensninger med hensyn til hvordan
  opplysningene ble formidlet

Rettspraksis;
® Rt. 1992 s. 166
◊ Gjaldt en hjullaster. (Årsmodell og sidetipp)
«at opplysningene om årsmodell og sidetipp ikke er nevnt i kontraken, kan ikke være avgjørende.» (på s. 170)

® Rt. 2005. S. 257 (hårfjerningsapparat)
Forelå uriktige opplysninger

2. De uriktige opplysningene kan antas å ha innvirket på kjøpet.
   - Må ha vært motiverende for kjøpet. (Må ikke bevises)
   ® Rt. 2005 s. 257 (avsnitt 37)
   «Forutsetningen for at de uriktige opplysningene skal gi grunnlag for mangelsbeføyelser, er at de «kan antas å ha innvirket på kjøpet».
   - Denne formuleringen viser at beviskravet for at opplysningene har innvirket på kjøpet, ikke er særlig strengt.»

• «selgerskryt» er greit og om opplysningene er vage.
  Rt. 1930 s. 799 (på side 801-802):

Opplysningsplikt
- Omfatter bare faktisk kunnskap og håndgripelig fakta.
- Omfatter bare opplysninger som realkreditor hadde grunn til å regne med å få.
- Omfatter bare opplysninger realdebitor måtte kjenne til
§ Rt. 2002 s. 696 (på s. 703)
§ Rt. 2002 s. 1425 (på s. 1430)
- Opplysningplikten modifiseres av kreditors undersøkelsesplikt (kjøpsloven)

• Gjelder også realdebitors representanter eller fullmektiger, jf. Rt. 1935 s. 669
• Rt. 2001 s. 369 (På s. 374)
  
  • Gjaldt eiendomssalg.
    Vannskader og løs murpuss
    - Kjøper kreve prisavslag.
    - Kunne selgeren holdes ansvarlig for ting takstmann viste om. ?
    – Selger var nærmest til å bære risikoen og fikk ansvaret for unnlatende opplysning.
• Dersom en avtaleplart ikke gir den annen relevante opplysninger bestemme fkjl. § 16 (og de andre forbrukerkontraktslovene) at de forhold som ikke er opplyst, skal anses som en mangel ved ytelsen.
  Kjøpsloven har ingen tilsvarende regel.
• Likevel følger det av kjl. § 19 (1) b at en ting skal anses som mangelfull der selger har holdt tilbake “vesentlige” opplysninger, selv om tingen er “solgt som den er”.
  ® Fra en mer til mindre betrakning må det også gjelde salg som ikke er “solgt som den er”. Altså ingen forbehold.
• Der realdebitor fortier opplysninger
• Ingen generell plikt til å opplyse om alle forhold.
• Omfatter normalt ikke veiledning og rådgivning
• Må gjelde vesentlige forhold, jf. Kjl. § 19 og hvtjl. § 19
  Rt. 2002 s. 1110 (Bodum-dommen)
• Opplysningsplikten gjelder bare forhold som kan antas å ha virket inn på avtalen.
• en kan påberope seg visse grunnleggende forutsetninger
  § Rt. 2002 s. 1110 (bodum-dommen)
  □ Forutsetningene blir bestemmende for kontraktens innhold.
  -

Hagstrøm om opplysningsplikten
§ “utgangspunktet i norsk rett er at hver av kontraktspartene har risikoen for egne forventninger og forutsetninger, slik at det ikke gjelder en generell opplysningsplikt for den annen part. Det er bare opplysningsplikt der det ville være uredelig for realdebitor å forholde seg taus.

Opplysningsplikt
- Kjl. § 19
§ “som den er”
□ Generelt forbehold om ytelsens egenskaper.
® I praksis er kjøper avskåret fra å fremme misligholdbeføyelser.
§ § 19 (1) b
□ Fremdels noen misligholdssanksjoner kjøper har i behold.

	Ting solgt "som den er". Auksjonssalg. 
	 - det er fire vilkår for at en tilbakeholdt opplysning skal kunne medføre ansvar for selger etter denne bestemmelsen 
	Opplysningen må (1) gjelde vesentlige forhold ved tinger som (2) selger måtte kjenne til, og som (3) kjøper hadde grunn til å regne med å få. Det er også et motivasjonskrav. (4) unnlastelsen av å gi oppysningen må ha virket inn på kjøpet. 
	
	"som den er" (as is) fast eiendom jf. avhl. § 3-9 (gammel avhendigslov)
		§ Rt. 2002 s. 696 (NEBB-tomta)  
		§ NY LOV
			□ "as is" er ute av den nye loven. 
	
	
	Opplysningsplikt på ulovfestet grunnlag. 
	- Opplysningsplikt springer direkte ut fra lojalitetsprinsippet 
		§ Gjelder som et alminnelinelig obligasjonsrettslig prinsipp. 

	
	
	Forholdet til avtaleloven § 33.
	- Etter avtl. § 33 kan en avtale bli ugyldig dersom det er uredelig av adressaten å kreve oppfyllelse, pga løftegivers uvitenhet om bestemte forhold på avtaleinngåelsetidspunktet. 
	- Kan brukes på brutt opplysningsplikt. 
	- "ordlyden i avtl. § 33 innebærer isolert et krav om positiv ond tro"
		§ "imidlertid lagt til grunn i teori og rettspraksis at skyldkravet etter denne bestemmelsen er simpel uaktsomhet."


	- Det kreves simpel uaktsom kunnskapstilknytning for å konstatere ugyldighet, og grov uaktsomhet for å gi misligholdsvirkninger. 

		§ Hvilket krav skal man stille til realdebitors kunnskap på ulovfestet grunnlag? 
			□ Skal man bruke kontrakslovenes krav til grov uaktsomhet, eller modellen med simpel uaktsomhet i avtl. §33. 
				® Uklart. 
					◊ På eksamen: Understrek at rettstilstanden er usikker. 
	
	
	Frarådningsplikt 
	- Hvis f.eks. En entreprenør mener at forbrukeren ikke er tjent med å få arbeidet utført.
		§ F.eks. At den blir så dyr at det ikke lønner seg - har han plikt til å si fra 
	- Hvtjl. § 7, bofl. § 8 og finansavtl. § 47. 
	- Rettsvirkning om ikke bestemmelsen følges
		§ Entreprenørens vederlagskrav reduseres. 



	Funksjonsmangler. 
	- Ytelsen kan være mangelfull selv om det ikke foreligger avvik fra beskrivelsen. 
		§ Vanlige funksjonssvikt en mangel.
			□ Gore-tex klær skal tåle vann.. 
		§ Synbare spesialformål. 
			□ Kjl. § 17 (2) b og fkjl. § 15 (2) c
				® Gjelder om tingen ikke kan brukes slik kjøperen hadde tenkt. 
				® Gjelder der kjøperen kjøpte på grunnlag av selgerens vurdering og fagkunnskap. 



	Offentligerettslige rådighetsbegrensninger
	- I forbrukerkjøp skal det regnes som en mangel at salgsgjenstanden ikke tilfredstiller "offentligrettslige krav"(fkjl. § 15 (2) 
		§ Tilsvarende regler i andre forbrukeravtaler (s .156 storboken)
	- Må også gjelder næringsforhold, jf. reglene om funksjonsmangler..
		§ Unntak
			□ "som den er klausul"


	Kvantitetsmangler 
	- Kjl. § 17 (1) og fkjl. § 15 (1) 
	- Mangel om en ikke får den mengde som avtalt. 
		§ Nærliggende med prisavslag

Question 7

Undersøkelsesplikten

Answer 7

• Adgangen til å påberope seg mangler blir modifisert av reglene om undersøkelsesplikt.

    Før levering
        § Som hovedregel ingen plikt å undersøke før levering
            □ Hvis kjøper likevel undersøker, kan han ikke gjøre gjeldende at det foreligger mangel om han burde ha oppdaget den ved forundersøkelsen. 
            □ Samme om selger anmoder kjøper til å undersøke og kjøper ikke undersøker uten rimelig grunn. 
                ® Kjøpsloven § 20 (2) 
                ® Gjelder mulig ikke forbrukerkjøp (s. 163 storboka) 
  				
  	
    Etter levering. 
    - Kjl. § 31 og avhl. § 4-9
    - Plikt til å undersøke
    - Reklamasjonsfristen starter fra det tidspunkt man burde ha oppdagen mangelen og denne mangelen burde blitt oppdaget gjennom undersøkelsesplikten etter kjl. § 31.
    - Forbrukerkjøp.
        § Har rett til å undersøke, ikke en plikt.
    - Overtakelsesforretning (overtakelse av enterprise) bolig, næringsbygg ol.
        § Gjennomgang av arbeidet. 
        § Avskjærer nødvendigvis ikke byggeherren fra å påberope seg mangler. 
  
  
    Tidspunket for mangelsvurderingen.
    - Hovedregel
        § Mangelen må foreligge ved oppfyllelsen

Question 8

Opplysningsrisiko (opplysningssvikt)