Mislighold Flashcards
Abstrakt mangelvurdering
(“Alminnelig god vare”), jf. Rt 1998 s. 774 (Videospillerdommen)
Rt. 1998 s. 774 (Videospiller) viser at kjl. § 17 (2) er en regel som i første rekke benyttes
for svikt som oppstår allerede fra første stund. Saken gjaldt spørsmål om en videospiller
hadde mangel når IR-mottakeren sluttet å fungere etter 3,5 år. Retten kom til at § 17 (2)
ikke kom til anvendelse for varer hvor svikten først manifesterte seg etter en viss
tidsperiode. Saken gjaldt altså tingens holdbarhet, ikke om varen kunne brukes til sitt
formål.
Konkret mangelsvurdering
Tar utgangspunkt i selve avtalen.
Utgangspunktet for løsørekjøp finner vi i kjl. § 17 og fkjl. § 15: ”Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen”.
Tilsvarende regel finnes også i avhl. § 3-1 (1).
Etter kjl. § 17 tredje ledd foreligger det en ”mangel” ved kjøpet, dersom første og annet ledd ikke er oppfylt.
Skillet mellom konkret og abstrakt mangelsvurdering
killet mellom “konkret” og “abstrakt” mangelsvurdering kommer til utrykk i kjl. § 17.
§ (1) konkret mangelsvurdering.
§ (2) abstrakt mangelsvurdering.
Er det kjøp og salg bruk kjl. § 17 For andre ulovfestede kontraktstyper er det bedre å vise til videospillerdommen.
Mangelsvurderingen
Utgangspunktet for løsørekjøp finner vi i kjl. § 17 og fkjl. § 15: ”Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen”.
Tilsvarende regel finnes også i avhl. § 3-1 (1).
Etter kjl. § 17 tredje ledd foreligger det en ”mangel” ved kjøpet, dersom første og annet ledd ikke er oppfylt.
Kreditormora
Det har vært vanlig å omtale forsinkelse på kreditors side som ”kreditormora”. Dette
innebærer manglende medvirkning fra kreditors side, som dermed avskjærer
misligholdsvirkninger. I lovgivningen er det formulert som at misligholdsvirkningene ikke kan
gjøres gjeldende dersom misligholdet ”skyldes kreditor eller forhold på hans side”, jf. bl.a.
kjl. §§ 30, 22.
Tilsvarende formuleringer finner vi i de øvrige kontraktslovene, og gjelder også
som et ulovfestet prinsipp (Knoph, 2019, s. 258). Ofte er det tale om mislighold av kreditors
plikter etter kontrakten, eksempelvis dersom en entreprenør skal føre opp et hus på
byggherrens eiendom, da er vedkommende avhengig av å få adgang til eiendommen.
Dersom byggherren ikke gir entreprenøren nøkler til huset/eiendommen, skyldes forsinkelsen hans side.
Når foreligger det mislighold?
Mislighold er når kontraktsmessige plikter ikke blir oppfylt i samsvar med kontrakten.
De rettigheter den andre part får som følge av misligholdet (erstatning, prisavslag m.m.) kalles
ofte for misligholdsbeføyelser.
Mislighold foreligger når:
- Oppfyllelsen ikke er i samsvar med det som skulle ha vært ytet i henhold til
kontrakten (mangel eller forsinkelse).
- Oppfyllelsessvikten må kunne tilbakeføres til forhold debitor har risikoen for eller
svarer for (kjøper kan ikke være ansvarlig for mangelen)
Mangel grunnet opplysningssvikt
Det hefter også mangel ved et kjøp dersom produktet avviker fra beskrivelse. Etter kjl. § 18 og fkjl. § 16 (1) c regnes det som mangel at tingen ikke svarer til beskrivelse som selgeren i
sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen. Det må vurderes om tingen ”ikke svarer til opplysninger” som selgeren har gitt om den, og som kan antas å ha ”innvirket på kjøpet”, jf. (1) (a). Det samme gjelder opplysninger gitt på vegne av selgeren. De fleste kontraktlovenehar slike bestemmelser om opplysningsplikt.
Forutsetningen for at de uriktige opplysningene skal gi grunnlag for mangelsbeføyelser er videre at de ”kan antas å ha innvirket på kjøpet”, jf. kjl. § 18 m.m. Ordlyden tilsier at opplysningen må ha motivert til kjøpet. Formuleringen ”kan antas” viser at beviskravet ikke er særlig strengt, jf. også Rt. 2005 s. 257 (Hårfjerning).
For at beskrivelsesavvik skal regnes som en mangel ved løsørekjøp utenfor forbrukerforhold, må eller bør selgeren som utgangspunkt ha visst at opplysningene var gitt, jf. kjl. § 18 (2).
Denne regelen gjelder imidlertid ikke for forbrukerkjøp. I slike kjøp kan altså kjøperen gjøre gjeldende at avvik fra beskrivelse er en mangel, selv om selgeren ikke var klar over at opplysningen var gitt, jf. fkjl. § 16 (2).
Undersøkelsesplikt
Adgangen til å påberope seg mangler begrenses av reglene om undersøkelsesplikt. For noen
kontraktslover er regelen at kreditor ikke kan gjøre gjeldende noe han ”burde” ha oppdaget hvis han faktisk har undersøkt en eiendom eller en løsøreting før kontraktsinngåelsen. Det
samme gjelder dersom han uten rimelig grunn har latt være å følge en oppfordring om å undersøke. Dette begrenses imidlertid av forhold der debitor har opptrådt uaktsomt.
Kjl. § 20 (1) fastsetter at kjøperen ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe han ”kjente eller måtte kjenne” til ved kjøpet. En naturlig språklig forståelse oppstiller ikke krav til faktisk og
konkret kunnskap, men det er nok at kjøper burde hatt kjennskap til de relevante forhold.
Forarbeidene oppstiller et veiledende synspunkt om kjøper har hatt noen rimelig unnskyldning for å være uvitende om forholdet, jf. ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 62. Rt. 2002 s.
1110 (Bodum) er veiledende for vurderingen.
Antesipert mislighold
Innimellom kan det allerede før oppfyllelsestiden slås fast at avtalen vil ryke. Dette kalles ofte for forventet/antesipert mislighold.
I slike tilfeller er tilbakeholdsrett den vanligste misligholdsbeføyelsen. For øvrige kontraktlover eksisterer ikke liknende bestemmelser.
Trolig kan tilbakeholdsretten bygge på analogi eller på ulovfestet rett slik at det også gjelder her. Skal en heve en avtale som følge av forventet mislighold, må det være ”klart” at misligholdet vil inntre, se kjl. § 62, fkjl. § 55, avhl. § 6-2, hvtl. §§ 15 (3) og 26 (2) osv.
Ordlyden ”klart” tilsier at det må foreligge en høy grad av sannsynlighet for at avtalen ikke vil oppfylles.
Denne sannsynligheten må være objektiv.
Forsinkelse og ikke- forsinkelse.
Poenget er at den avtalte ytelsen skal være på rett sted, til rett tid. Det må derfor fastsettes hvor ytelsen skulle finne sted, og når.
Som oftest sier det seg selv hvor en ytelse skal finne sted. Er det snakk om en håndverktjeneste er det klart at denne skal foreligge til det avtalte stedet/på den avtalte tingen. Spørsmålet om ”hvor” en ytelse skal finne sted, oppstår dermed som regel kun ved løsørekjøp og pengeytelser.
Der ikke noe er avtalt om leveringssted, skal varen som utgangspunkt hentes (se kjl. § 6, fkjl. § 5 (1)). Det fremgår også forutsetningsvis av fkjl. § 7 som sier at ”skal tingen bringes til kjøperen…”.
En ytelse er misligholdt dersom den ikke er prestert til riktig tid. Hva som er riktig tid, fremgår som regel av avtalen. Dersom denne er taus, må det ses hen til de ulike kontraktslovene.
Etter kjl. § 9, fkjl. § 6 (1) og hvtjl. § 10 skal oppfyllelse finne sted ”i rimelig tid etter at avtale er inngått”. Hva som er rimelig tid, beror på hva slags kjøp det gjelder og forholdene ellers, jf. bl.a. Bergem og Rognlien 2020, s. 74 og Krüger, Norsk kjøpsrett 4, s. 262.
Nachfrist:
Hvis ytelsen ikke innfris til avtalt tid, kan den berettigede noen ganger sette en tilleggsfrist (nachfrist), jf. kjl. § 25 (1), fkjl. § 23 (3), hvtjl. § 15 (1) 2. Pkt. Og avhl. § 4-3 (2).
Er slik frist satt, kan ikke avtalen heves så lenge fristen løper. Men rett til erstatning inntrer allerede ved
mislighold. De øvrige kontrakstlover har imidlertid ingen regler om at den berettigede skal ha adgang til å fastsette slike tilleggsfrister.
