Direktekrav Flashcards
Hva er et direktekrav?
Et utgangspunkt i norsk obligasjonsrett
er nemlig at en kontrakt kun skaper rett og plikt for kontraktspartene. I dag oppstiller
imidlertid både lovgivningen og ulovfestet rett en rekke unntak fra dette prinsippet, slik at
man i visse tilfeller kan fremme krav direkte mot den som misligholdet kan tilbakeføres til.
Et direktekrav er et krav direkte mot f.eks. produsent av en vare, der en hopper over “mellomleddet” (selgeren) om kjøperen har misligholdbeføyelse.
Hva er hensynet bak direktekrav?
- Hensynet til kreditor (kunden)
o Det kan være vanskelig om debitor (butikken) er insolvens (ikke kan betale)
o (Eller at debitor (selger) er konkurs eller ute av drift.. ?)
o En praktisk løsning..
o Bedre forutsetninger for oppfyllelse. - F.eks. I henhold til retting og omlevering.. Særlig retting.
Direktekrav krever særlig hjemmel
Direktekrav
* Kontraker skaper bare rettigheter og plikter for kontraktspartene
o HR-2018-2256-A (avsnitt 95)
* Direktekrav krever et særlig grunnlag
Lovfestede direktekravsregler.
* Kjl. § 84 (1)
* Avhl. § 4-16 (1)
* Fkjl. § 35 (1)
* Lignende regler i hvtjl. § 27 og buofl. § 37
* Gjelder kun mangelskrav..
o Hvorfor?
* Ot.prp. nr. 66 (1990-1991) s. 112-113
“Bakgrunnen for dette er at samanhengen…]”
* Vilkåret om “tilsvarende krav”
o Det må foreligge mislighold mellom underleverandør og butikken.
o Krever alltid at underleverandøren (H) har misligholdt overfor sin egen kontrakspart (A)
o Kravet sluttkunden (B) retter mot underleverandøren (H) kan ikke være større enn det kravet mellomleddet / selgeren (A) hadde mot underleverandøren (H).
o Har underleverandøren (H) begrenset sitt ansvar i den avtalen (H) har med (A), så gjelder disse ansvarsbegrensningene også mot direktekrav fra sluttkunden (B).
* Slike ansvarsfraskrivelser kan være begrenset i lov.
Fkjl. § 35 (2)
Tilsvarende regler i hvtjl. § 27 (2) og buofl. § 37 (2)
o Kravet (A) har mot (H) kan ikke ha bortfalt på grunn av f.eks. Foreldelse eller for sen reklamasjon.
Forskjeller mellom lovfestede direktekravsregler
o Kjl. § 84 og fkjl. § 27 begrenser direktekrav til å bare omfatte tidligere “salgsledd”
* Gjelder f.eks. Ikke et transportfirma o.l.
* HR-2018-648 (25)
Godtok på ulovfestet grunnlag
Kan underleverandøren (H) gjøre opp ved å motregne overfor Sluttkunden (B) med et motkrav han har mot mellomleddet / selgeren (A)?
- Forbrukerkjøp: Nei, jf. fkjl. § 35 (6)
- Utenfor forbrukerforhold
Ikke lovregulert..
Alminnelige regler om motregning … (vilkårene) - Komputabilitet
- Oppgjørsmodenhet
- Gjensidighet
- Her ligger problemet
- Unntak?
- Gjeldsbrevloven § 26.
- Litt uklart..
- Ifølge læreboken; ja.
- Ifølge kjøpsloven
- Ot.prp. nr. 80 (1986-1987) s. 137
- “[…] Heimelsmannen (H) kan derimot ikke motrekne overfor kjøperens krav mot selgeren.”
Ulovfestet direktekrav
Direktekrav kan alltids gjøres gjeldende hvis det har skjedd en lovlig overdragelse av kravet mot underleverandøren (H) fra mellomleddet (A) til sluttkunden (B).
o Rt. 1981 s. 445 (Davanger)
* På side 451…
o Rt. 1976 s. 1117 (Siesta)
o Rt. 1998 s. 656 (Veidekkedommen) (på s. 661-662)
* Gjaldt en byggherre (borettslag) som hadde engasjert entreprenør til å bygge tre blokker.
* Bransjeoppfatning
“I bransjen har det neppe vært noen fremtredende oppfatning at det generelt skulle være adgang til å reise et slikt direktekrav” i entrepriseforhold.
“for avgjørelsen i vår sak er det, slik jeg ser det, ikke nødvendig å ta standpunkt til spørsmålet om det eksisterer en mer generell adgang til å reise direktekrav i entrepriseforhold”
* Konkret vurdering..
HR godtok direktekrav i denne saken
Grunn
* Totalentreprenøren var informert om direktekrav.
* Underentreprenøren
* Hadde omfattende ansvar.
* Et omfattende kontaktforhold mellom underentreprenøren og byggherren.
Ulovfestet direktekrav
Rt. 1998 s. 656 (Veidekkedommen) (på s. 663):
«Jeg er etter dette kommet til at borettslaget må ha adgang til å fremsette sitt erstatningskrav direkte overfor Veidekke. Med de begrensninger med hensyn til kravets innhold som jeg tidligere har
påpekt, er det vanskelig å se at underentreprenøren ved dette kan
komme i noen dårligere stilling enn den han hadde grunn til å regne med ved kontraktsinngåelsen.»
- Spesielt med dommen
De tidligere dommene som gjaldt direktekrav på ulovfestet grunnlag, der hadde HR lagt til grunn at en “cesjon” hadde skjedd. - Ikke tilfelle i denne saken.
o HR-2018-648-A (avsnitt 38)
* Kjøper av en bruktbil ville sende direktekrav mot verkstedet som hadde reparert bilen når bilen var eid av den tidligere eieren..
* Ikke tidligere salgsledd, jf. kjøpsloven
Ulovfestet direktekrav
HR-2018-648-A (avsnitt 47 og 48):
«Oppsummeringsvis er det etter mitt syn god rettskildemessig dekning for å supplere kjøpsloven S 84 med ulovfestet rett. Ved vurderingen av
om det skal oppstilles adgang til direktekrav har Høyesterett særlig lagt vekt på om den kravet blir rettet mot, har beskyttelsesverdige interesser i
å motsette seg kravet, se blant annet Rt-1981-445 på side 451 (Davanger), og Rt-1976-1117 på side 1122 (Siesta). Et element i denne vurdering en er om den direktekravet rettes mot, kommer dårligere ut enn det han hadde grunn til å regne med ved inngåelsen av kontrakten, se Rt-1998-656 pa side 663 (Veidekke). Hvis han ikke kommer dårligere ut,
vil fravær av muligheten for direktekrav kunne føre til en ugrunnet berikelse for ham.»
HR-2018-648-A (avsnitt 57):
«Situasjonen her ligger nær tilfeller hvor loven har oppstilt direktekravsadgang. Jeg kan ikke se at verkstedet har noen beskyttelsesverdige interesser i å motsette seg kravet. Jeg kan heller ikke se at verkstedet kommer dårligere ut ved at direktekrav tillates, enn det verkstedet måtte regne med da det påtok seg å reparere bilen. Det ville være en uberettiget berikelse om verkstedet skulle slippe å dekke sitt mangelsansvar fordi bilen ble videresolgt. Det har dessuten en egenverdi at Akerholt ikke må rette kravet sitt mot dødsboet eller enken, men kan forholde seg direkte til verkstedet.»
Bygger dommen på en utvidende tolkning av kjøpsloven § 84?
Eller bygger dommen på generelle ulovfestede regler om direktekrav?
Oppsummering
* Ingen alminnelig ulovfestet adgang til å fremme et direktekrav
* Er mangelskravet overdratt, kan direktekrav fremmes.
* Kan skje implisitt. Ikke krav om utrykkelig avtale.
* Vurderingsmomenter
* Hvilket behov er det for å fremme et direktekrav?
* Likhet med tilfeller der loven gir adgang til å fremme direktekrav
Likhet med lovfestede tilfeller.
* Kontraktspraksis og forventningene til aktørene i bransjen.
* Om underleverandøren (H) har en beskyttelsesverdig interesse i å motsette seg direktekrav.
Amund Bjøranger Tørum, “Direktekrav på ulovfestet grunnlag - et analyseverktøy” i jussens venner, 2011 s. 183-250
Hva er springende regress
Den berettigedes adgang til å holde seg til bakenforliggende omsetningsledd har ofte blitt
betegnet som ”springende regress”. Dette er fordi kreditor ”springer” over enkelte ledd i
omsetningsrekken, slik at man unngår regresskrav ledd for ledd (Jervell, 1994, s. 4). Til tross
for at begrepsbruken ”regress” er noe misvisende, ettersom det i vanlig terminologi brukes
om at en går bakover, er det forsvarlig å bruke det om direktekrav (Hov og Høgberg, 2017, s.
347). Springende regress innebærer at kjøper ikke kan gjøre krav gjeldende overfor
leverandøren, dersom ikke selgeren kan gjøre krav overfor leverandøren. Forbrukeren er
altså i stor grad avhengig av hvilke mangelskrav selgeren har mot leverandøren, og man må
derfor foreta to mangelsvurderinger ved springende regress: kreditors krav mot debitor, og
debitors krav mot det tidligere leddet. Det hele henger sammen i en avtalekjede som er
redegjort for nedenfor. Springende regress finner vi eksempler på i fkjl. § 35, hvtjl. § 27 og
buofl. § 35.
Hva er subrogasjon?
Subrogasjon er en annen modell for direktekrav, og fremgår bl.a. av kjl. § 84 og avhl. § 4-16.
Det innebærer at kreditor overtar debitors krav mot tidligere ledd ved kjøpet i kraft av loven.
Forskjellen mellom subrogasjonsmodellen og springende regress er dermed at ved
sistnevnte modell må kjøperen ha et eget krav, og at det eventuelt er dette kravet som
videreføres, mens en etter subrogasjonsmodellen trer inn i selgers krav. En følge av dette er
at direktekravet ikke begrenses av kreditors krav mot debitor, kreditor trer simpelthen inn i
debitors krav og kan fremme det. Man må derfor bare foreta én mangelsvurdering i
subrogasjonstilfeller; debitors krav mot det tidligere leddet. Skillet mellom de to modellene
gir imidlertid lite til løsning av enkelttilfeller og er nok ikke så viktig for resultatet (Hov og
Høgberg, 2017, s. 347).
Valg av direktekravs-modell ser man gjennom ordbruken ”sitt”. Etter kjl. § 84 står det at
”Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende”, mens det i fkjl. § 35 fremgår at
”Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende” (min kursivering). Ser man
ordbruken ”sitt” må man derfor foreta to mangelsvurderinger; både kreditors mangelskrav
overfor debitor, og debitors mangelskrav overfor det tidligere salgsleddet
Hva er subrogasjon?
Subrogasjon er en annen modell for direktekrav, og fremgår bl.a. av kjl. § 84 og avhl. § 4-16.
Det innebærer at kreditor overtar debitors krav mot tidligere ledd ved kjøpet i kraft av loven.
Forskjellen mellom subrogasjonsmodellen og springende regress er dermed at ved
sistnevnte modell må kjøperen ha et eget krav, og at det eventuelt er dette kravet som
videreføres, mens en etter subrogasjonsmodellen trer inn i selgers krav. En følge av dette er
at direktekravet ikke begrenses av kreditors krav mot debitor, kreditor trer simpelthen inn i
debitors krav og kan fremme det. Man må derfor bare foreta én mangelsvurdering i
subrogasjonstilfeller; debitors krav mot det tidligere leddet. Skillet mellom de to modellene
gir imidlertid lite til løsning av enkelttilfeller og er nok ikke så viktig for resultatet (Hov og
Høgberg, 2017, s. 347).
Valg av direktekravs-modell ser man gjennom ordbruken ”sitt”. Etter kjl. § 84 står det at
”Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende”, mens det i fkjl. § 35 fremgår at
”Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende” (min kursivering). Ser man
ordbruken ”sitt” må man derfor foreta to mangelsvurderinger; både kreditors mangelskrav
overfor debitor, og debitors mangelskrav overfor det tidligere salgsleddet
Hva er subrogasjon?
Subrogasjon er en annen modell for direktekrav, og fremgår bl.a. av kjl. § 84 og avhl. § 4-16.
Det innebærer at kreditor overtar debitors krav mot tidligere ledd ved kjøpet i kraft av loven.
Forskjellen mellom subrogasjonsmodellen og springende regress er dermed at ved
sistnevnte modell må kjøperen ha et eget krav, og at det eventuelt er dette kravet som
videreføres, mens en etter subrogasjonsmodellen trer inn i selgers krav. En følge av dette er
at direktekravet ikke begrenses av kreditors krav mot debitor, kreditor trer simpelthen inn i
debitors krav og kan fremme det. Man må derfor bare foreta én mangelsvurdering i
subrogasjonstilfeller; debitors krav mot det tidligere leddet. Skillet mellom de to modellene
gir imidlertid lite til løsning av enkelttilfeller og er nok ikke så viktig for resultatet (Hov og
Høgberg, 2017, s. 347).
Valg av direktekravs-modell ser man gjennom ordbruken ”sitt”. Etter kjl. § 84 står det at
”Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende”, mens det i fkjl. § 35 fremgår at
”Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende” (min kursivering). Ser man
ordbruken ”sitt” må man derfor foreta to mangelsvurderinger; både kreditors mangelskrav
overfor debitor, og debitors mangelskrav overfor det tidligere salgsleddet
