Mer om Respirasjon Flashcards
rf, faser, mønster, bevegelser,lyder,ekspektorat og hoste.
1
Q
Hvorfor respirasjonsfrekvens er viktig del av den direkte kartlegging?
- å øke det respiratoriske minuttvolumet.
A
Tilstanden som kan påvirke respirasjonsfrekvensen:
- fysisk akt. og tilstander øker kroppens behov for O2 (innånding) og skille ut CO2 (utånding).
- sykelige tilstand som fører til hypoksemi (hypoksi).
2
Q
Kompensasjons mekanisme (respirasjon):
økning rf
A
Øke respirasjonsfrekvens:
- å øke O2 tilførsel til vev og organer
- når kroppen har behov til å skille mer CO2
3
Q
Nyfødt (rf)
A
30-80/min
4
Q
1-3 år (rf)
A
20-40/min
5
Q
6-10 år (rf)
A
15-25/min
6
Q
Tenåring
A
15-20/min
7
Q
Voksen
A
12-20/min
8
Q
Over 70 år
A
15-20/min
9
Q
Hva er viktig å passe på for pasienter som bruker legemidler som hemmerrespirasjon feks. opioder og benzodiazepiner?
A
- sykepleieren må derfor kartlegge respirasjonsfrekvensen.
10
Q
Hvordan kan respirasjon blir påvirket av temp. forandringer?
A
- forhøyet temp. over 38 øker for å kompensere kroppens økte O2 behov.
- ved moderat/alvorlig hypotermi, reduserer kroppens O2 behov, rf synker (kan bli så lav som 2-4 innåndinger/min).
11
Q
Hvordan vurdere respirasjon?
A
Tips for å telle rf: palpere
- plassere hånd på nedre del av brystkasse (øvre del av mellomgulvet/diafragma).
- å kjenne etter hvordan thorax og abdomen (magen) hever og senker seg i takt med respirasjon.
- normal rf (frisk) er det tilstrekkelig å telle til 30 sek.
- uregelmessig respirasjon (lav eller høy) anbefales det å telle til 60 sek/1 min.
- auskultasjon (lytte ved stetoskop) anbefales for å lytte da respirasjonsbevegelser er ikke alltid like synlig eller følbare.
12
Q
Vurdering av mulige årsaker til forandringer i pasientens rf:
Takypne (<20 innåndinger/min hos voksen person)
A
Har pasient:
- annen form for respirasjonssvikt, dvs. sykdom eller tilstand som reduserer O2 opptaket i det arterielle blodet i lungene (hypoksemi)?
- sirkulasjonssvikt med utilstrekkelig blodsirkulasjon og dermed redusert O2 tilførsel til kroppens celler, vev og organer (hypoksi)
- metabolsk acidose, og dermed behov for økt utskillelse av CO2?
- smerter
- feber
- sykdommer eller hjerneskader som påvirker rf?
13
Q
Vurdering av mulige årsaker til forandringer i pasientens rf:
For lav rf dvs. >9 åndinger/minutt hos voksen person
A
Har pasienten :
- fått legemidler som er respirasjonshemende. feks. opioidanalgetika eller benzodiazepiner?
- metabolsk alkalose, og dermed behov for å redusere utskillelsen av CO2?
- intrakranielt trykk som svekker respirasjonssenteret?
14
Q
Hva er kjenntegn til respirasjonsfaser og-mønstre (respirasjonssyklus) ?
A
- en inspirasjon etterfulgt av en kort pause og påfølgende ekspirasjon utgjør en respirasjonssyklus.
Inspirasjon - Pause - Ekspirasjon
- inspirasjon kan vanligvis regnes som halvparten av ekspirasjonstiden.
- pausetiden i ro kan refned som noe korter en inspirasjonstiden.
15
Q
Hva skjer ved inspirasjon (innånding)?
A
- mellomgulvet (diafragma) presses ned mot innvollene.
- magen utvider seg (abdominale respirasjonsbevegelser).
16
Q
Hva er innvollene?
A
- de organene og organsystemene som ligger mer eller mindre løse i kroppens store hulrom.
17
Q
Normal respirasjon?
A
- jevn
- avslappet
- dyp
- uanstrengt
- symmetrisk thorax bevegelser (går både utover mot sidene og fremover)
18
Q
Takypné?
A
- unormalt høy rf
- over 20 innåndinger/min.
19
Q
Bradypné?
A
- unormalt langsom respirasjonsfrekvens
20
Q
Apné?
A
- midlertidig opphør av respirasjonen
21
Q
Hyperventilering?
A
- økt respiratorisk minuttvolum og økt utlufting av CO2 fra lungene
- vanligvis også økt rf og respirasjonsdybde
22
Q
Hypoventilering?
A
- redusert respiratorisk minuttvolum og redusert utlufting av karbondioksid fra lungene.
- normal, lav eller høy respirasjonsfrekvens, men minuttvolumet samvarer ikke med produksjonen av CO2
23
Q
Gisping?
A
- krampaktig, spatisk respirasjon med stor inspiratorisk styrke.
- kan være rytmisk eller sporadisk
- vanligvis ved kraftig anstrengt respirasjon
- hos døende pasienter rett før døden inntrer
24
Q
Cheyne - Stoke’s respirasjon?
A
- regelmessige variasjoner i pustens dybde og frekvens med tilbakevendende pustepauser (apneer)
- ses ved bla. hjerneskade, hjerte- og karsykdommer, forgiftninger og hos døende.
25
Kussmauls respirasjon?
- raskt og dypt åndedrett som sees ved tilstander som gir for høy surhetsgrad i blodet (metabolsk acidose).
26
Respirasjonsbevegelser: Hva er lungens belgfunksjon?
- når puster så bruker vi musklene i brystkassen (thorax) og magen (abdomen) til å lage respirasjonsbevegelser.
27
Hva skal sykepleie være oppmerksom på ang. respirasjons observasjoner?
- at det er forskjellig avhengig av pasientens posisjonering ; stå, sitte, sidelei eller ryggeleie.
Stående - får en best inntrykk av respirasjonsbevegelser. Abdomens trykk mot diafragma under inspirasjonen vanligvis avta, slik at pasienten oppnår bedre belgfunksjon og større gassutveksling
28
Unaturlig stor bevegelse av thorax kan skyldes?
- uvanlig stort O2 behov eller behov for å skille ut mer CO2 enn normalt.
29
Asymmetrisk bevegelse av thorax med nedsatt bevegelse i deler av lungeparti ses ved?
- når en større del av lungen ikke deltar i ventileringen.
- årsaken kan være store atelektaser (del av en lunge ikke lenger er luftholdig og dermed får redusert volum)
- pneumothorax (punktert, sammenklappet, utspilt lunge)
30
Tønneformet thorax , som kommer av at lungene er utspilt, thoraxveggen mindre bevegelig og thoraxbevegelse mindre enn normalt.
- kan ses ved langkommet kols, der lungene er konstant utspilt pga større gjenværende luftmengde i lungene etter ekspirasjon.
31
Hjelpemuskulaturen: hals, interkostal (muskler mellom ribbeina) og muskulatur på rygg og skuldre, er i bruk for å heve throax.
- kan ses ved omfattende respirasjonssvikt, feks. lungeødem.
32
Inndragninger i interkostalrommene (rommene mellom ribbeina) og kragebeinsgroppen
- kan indikere obstruksjon i luftveiene.
33
