Livets siste dager (LSD) Flashcards
Hvilke fire medikamenter er en del av livets siste dager?
Morfin
Midazolam
Haldol (haloperidol)
Robinul (Glykopyrron)
Gis oftest subcutant, kan også gis i.v. for raskere effekt
Hva er indikasjonen for de fire medikamentene i livets siste dager?
Hva brukes de for/mot?
Morfin
- Smerte
- Dyspné
Midazolam
- Angst
- Uro
- Dyspne
- Muskelrykninger/kramper
- Agitert delir
Haldol
- Kvalme
- Uro
- Agitasjon
- Delir
Robinul
- Surkling i øvre luftveier
- Ileus, kolikk
Hvilke endringer kan man se hos en pasient som nærmer seg døden?
- Økt søvnbehov, tretthet
- Tiltakende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie
- Interessen for omgivelsene minker og bevisstheten sløres, mindre respons til de nærmeste
- Orienteringsevnen svekkes, med tidvis eller tiltakende forvirring
- Interessen for å ta til seg næring svekkes, etter hvert trengs det også mindre drikke
- Pasienten tar bare små slurker vann og har vansker med å ta tabletter
Det er viktig at alle mulige reversible årsaker til symptomer, som infeksjoner, legemiddelbivirkninger,
interaksjoner, dehydrering og elektrolyttforstyrrelser vurderes, og både tilstanden og behandlingsnivået må revurderes fortløpende
Hvilke symptomer og tegn kan tyde på at pasienten er døende?
(ikke de første med økende søvnbehov etc.)
- marmorering eller endring i hudfarge
- endring i respirasjon, som Cheyne-Stokes respirasjon eller surkling og apneperioder
- endringer i sirkulasjon
- at pasienten i lengre perioder ikke er kontaktbar
Cheyne-Stokes respirasjon: pusterytme som karakteriseres av at en person slutter å puste i kortere eller lengre perioder (opptil to minutter). Pustepausen etterfølges av gradvis kraftigere og dypere åndedrag som deretter igjen blir svakere frem mot en ny pustepause.
Apneperioder - stopp i respirasjonen
Hva er de vanligste symptomene hos en døende pasient?
Altså de symptomene man behandler for når de er terminale
- Smerter
- Dyspné
- Slim i sentrale luftveier
- Kvalme/oppkast
- Angst/uro
- Nedsatt/fluktuerende bevissthetsnivå
Hvilke tiltak bør gjøres når en pasient er terminal?
- Seponering av ernæring- og væskebehandling
- Seponering av de fleste medikamenter
- Unødvendige prosedyrer avsluttes (blodtrykksmåling, blødprøver etc.)
- Lindring av aktuelle symptomer iverksettes (de fire medikamentene)
Målet med behandling i terminalfasen er optimalisert symptomlindring, samt at plagsomme undersøkelser og intervensjoner som ikke reduserer symptomtrykket skal
unngås.
Legemidler og andre tiltak uten umiddelbar symptomlindrende gevinst skal seponeres, og indikasjonen for alle tiltak må vurderes kritisk
Den eneste indikasjonen for å gi mat og drikke
i denne fasen er dersom pasienten ønsker det, for å stille sult eller tørst. Det er viktig å formidle at pasienten ikke dør fordi han slutter å drikke og spise, men slutter å spise og drikke fordi han dør.
Døende pasienter har ofte redusert behov for
oksygen, og dette kan dessuten gi symptomer som tørrhet i luftveier, som kan være svært
plagsomt.
Revurder tilstanden fortløpende: Noen ganger kvikner pasienten til, og var ikke døende allikevel.