Kreft Flashcards
1
Q
HVA ER COLOREKTAL CANCER?
A
- KREFT I TYKKTARM/ENDETARM
- KREFTSVULST – OFTE EN ONDARTET SVULST I EPITELVEV UTGÅTT FRA KJERTELVEV I TARMSLIMHINNEN
2
Q
ÅRSAK COLOREKTAL CANCER?
A
- INGEN FORKLARING OFTE
- ARVELIG MED KREFT
- TARMSYKDOMMER SOM CROHNS OG ULCERØS KOLITT KAN GI LETT ØKT RISIKO ETTER MANGE ÅRS SYKDOM
- MILJØMESSIGE FAKTORER
- SIES AT FIBERIK KOST BESKYTTER MOT KREFT I TYKKTARMEN
- FORBRUK AV RØDT KJØTT KAN ØKE RISIKOEN
- OVERSYKELIGHET OG ØKT DØDLIGHET HOS RØYKERE
3
Q
SYMPTOM COLEREKTAL CANCER?
A
- SVULSTENS LOKALISERING BESTEMMER SYMPTOMER
- RØDT BLOD I AVFØRING ER NESTEN ALLTID OBSERVERT – PGA SVULSTVEV LETTERE BLØR
- BLODMANGEL – TRETTHET OG BLEK HUD
- SVULSTER I HØYRE DEL ER OFTE MER DIFUSE OG VANSKELIGERE Å OPPDAGE PGA TYNTFLYTEMDE TARMINNHOLD TRENGER STØRRE SVULSTER FOR Å HA PASSASJEHINDRING
- LIKT FOR VENSTRE OG HØYRE: MØRK AVFØRING, DIARE, SLAPPHET, VEKTTAP OG MAGESMERTER I ANFALL SOM FØLGE AV PASSASJEPROBLEMER
- SVULSTER I VENSTRE DEL (MER SPESIFIKKE OG KOMMER TIL SYNE TIDLIGERE) AV TYKKTARMEN: AVFØRINGSENDRING, FØLELSE AV UFULLSTENDIG TØMMING, RØDT BLOD OG SLIM I AVFØRING OG SMERTER VED AVFØRING
4
Q
DIAGNOSE COLEREKTAL CANCER?
A
- UNDERSØKELSE AV MAGE OG KJENNE ETTER OPPFYLNINGER
- KJENNE OPP I ENDETARMEN ETTER SVULST
- AVFØRINGSPRØVE (TESTING OVER FLERE DAGER)
– SE ETTER BLOD I AVFØRINGEN - REKTOSKOPI HOS FASTLEGE/SYKEHUS
- KOLOSKOPI
- VEVSPRØVE
- RØNTGENUNDERSØKELSE MED KONTRASTVÆSKE
5
Q
BEHANDLING COLEREKTAL CANCER?
A
- FORBEHANDLING: CELLEGIFT OG STRÅLEBEHANDLING
- HOVEDBEHANDLING: KIRURGI (KIKKHULL)
- MANGE HAR SPREDNING PÅ DIAGNOSETIDSPUNKTET
- LANGTKOMMENDE TILFELLER: LINDRE PLAGER OG BREMSE UTVIKLING MED CELLEGIFT/STRÅLEBEHANDLING (PALLIATIV BEHANDLING)
6
Q
HVA ER CANCER MAMMAE?
A
- BRYSTKREFT
- ONDARTET SVULST I BRYSTKJERTELENE
- BRYSTENE BESTÅR AV FETTVEV, KJERTELVEV OG BINDEVEV – BRYSTKREFT SITTER I KJERTELVEV
- DE FLESTE TILFELLER BRUKER MANGE ÅR PÅ Å UTVIKLE SEG
- BRYSTKREFT KAN GI METASER (SPREDNING) I REGINOALE LYMFEKNUTER, ARMHULE, OMKRING KRAGEBEIN, BAK BRYSTBEINET + FJERNSPREDNING TIL SKJELETT, LUNGE, LEVER OSV.
7
Q
HVA ER TNM-KLASSIFISERING?
A
DIAGNOSETIDSPUNKTET FØR BEHANDLING GIS
* DETALJERT BESKRIVELSE AV PRIMÆRSVULSTENS STØRRELSE OG SPREDNING GIR GRUNNLAG FOR TNM-KLASSIFISERING
* KLASSIFISERINGEN BRUKES FOR VALG AV BEHANDLING
* T – TUMOR (STØRRELSE OG UTBREDESE)
* N – NODES (FOREKOMST OG SPREDNING AV REGIONALE LYMFEKNUTER)
* M – METASE (FJERNSPREDNING)
8
Q
ÅRSAK CANCER MAMMAE?
A
- VANSKELIG Å FASTSLÅ ÅRSAK
- RISIKOEN ØKER VED ARVELIG DISPOSISJON
- NOEN HAR PÅVISTE GENFORANDRINGER
BRCA1 OG BRCA2 ER ARVEANLEGG DER MEDFØDT GENFEIL FORÅRSAKER ARVELIG BRYST- OG EGGSTOKKKREFT - KREFT I ETT BRYST ØKER RISIKOEN FOR KREFT I DET ANDRE
9
Q
HVA BØR KVINNER MED BRCA1 OG BRCA2 GENFEIL GJØRE?
A
- BRCA1: BØR FJERNE BRYSTENE ELLER ÅRLIG MAMMOGRAFI FOR OPPFØLGING
- BRCA2: BØR FJERNE BRYSTER OG MULIGENS EGGSTOKK
10
Q
SYMPTOMER CANCER MAMMAE?
A
- FAST KUL I BRYSTET
- INNDRAGNING AV HUD OVER SVULSTEN
- INNDRAGNING AV EN BRYSTVORTE
- KRONISK SÅR ELLER UTSLETT I BRYSTHUD/BRYSTVORTE
- FAST KUL I ARMHULEN
- SEKRESJON FRA BRYSTVORTEN
- RØDHET/ANNEN FARGEANDRING PÅ BRYSTENE
- HUDFORTYKKELSE/APPELSINHUD
11
Q
DIAGNOSE CANCER MAMMAE?
A
- MAMMOGRAFI (ELDRE KVINNER)
- ULTRALYD/MR (UNGE KVINNER)
- MAMMOGRAFI HVERT ÅR FOR KVINNER MELLOM 50-69 ÅR
- KLINSK UNDERSØKELSE AV BRYSTENE/ARMHULEN/HALSEN
- VED MISTENKELIGE FORANDRINGER TAS EN VEVPRØVE (MIKROSKOPISK UNDERSØKELSE AV SVULSTEN)
- CELLEPRØVE (AVKLARE OM CELLER I FORANDRING ER GOD- ELLER ONDARTET
- MAMMOGRAFI – VEVSPRØVE – KLINISK UNDERSØKELSE = TRIPPELDIAGNOSTIKK
12
Q
HVA KAN VÆRE ET PROBLEM MED MAMMOGRAFI?
A
- MAMMOGRAFI KAN VÆRE VANSKELIG Å TOLKE HOS KVINNER UNDER 50/40 ÅR – PGA TETT BRYSTVEV MED MYE KJERTELVEV
- ETTER OVERGANGSALDEREN FORSVINNER GRADVIS KJERTELVEV OG ERSTATTES AV FETTVEV SOM ER SYNLIG PÅ MAMMOGRAFI
13
Q
HVORFOR HAR MAN VANSKER MED Å TØMME URINBLÆREN VED PROSTATAKREFT?
A
- PGA. PROSTATAFORSTØRRELSEN ER URINRØRET TRANGT
- SVULSTEN KAN STENGE URINSTRØMMEN
14
Q
HVA ER CANCER PROSTATA?
A
- PROSTATAKREFT
- ONDARTET SVULST I BLÆREHALSKJERTELEN SOM LIGGER RUNDT URINRØRET LIKE UNDER BLÆRA
- KJERTELENS OPPGAVE ER Å BIDRA MED BLANDEVÆSKE SÅ SÆDEN HOLDES SEG FLYTENDE
- HVIS IKKE KREFTEN BLIR BEHANDLET KAN DEN SPRE SEG UTENFOR PROSTATA, VIA LYMFER, VIA BLOD OG DANNE METASER TIL ANDRE ORGANER
- VED DANNELSE AV METASER KAN IKKE SYKDOMMEN HELBREDES
15
Q
ÅRSAK CANCER PROSTATA?
A
- IKKE KJENT
- SAMMENHENG MED ARV, HORMONER, KOSTHOLD OG TRENING
- I MANGE TILFELLER EN UFARLIG TILSTAND, MÅ KUN FØLGES MED KONTROLLER
- ANDRE HAR EN AGGRESSIV SVULST SOM SPRER SEG RASKT OG LAGER KOMPLIKASJONER
- TESTOTERON ER NØDVENDIG FOR SYKDOMMEN. STERILE MENN FÅR IKKE PROSTATAKREFT.
- MILJØ SPILLER EN ROLLE – OFTERE TILFELLER I NORD-AMERIKA OG EUROPA ENN ASIA
- HØY ALDER, MYE RØDT KJØTT OG LAVT INNTAK AV VITAMIN ØKER RISIKO
- HØYT INNTAK AV FISK, SOYA OG PLANTEFIBRE MINSKER RISIKOEN
16
Q
SYMPTOMER CANCER PROSTATA?
A
- VANNLATNINGSPROBLEMER: HYPPIG URIN, SVAK STRÅLE, VANSKER MED Å TØMME SEG/KOMME I GANG OG URIN PÅ NATTEN
- TRETTHET OG VEKTTAP
- BLOD I URINEN (SVULSTEN HAR VOKST INN I BLÆREHALSEN/URINRØRET
- BLOD I SÆD
- SMERTER I NEDRE DEL AV RYGGEN
- PROSTATKREFT I TIDLIG STADIUM GIR INGEN SYMPTOMER
- NB: GODARTET FORSTØRRELSE AV PROSTATA MED VANNLATNINGSPROBLEMER RAMMER DE FLESTE MENN FRA 50 ÅR
17
Q
DIAGNOSE CANCER PROSTATA?
A
- SYMPTOMER VEKKES MISTANSKE
- KJENNE PÅ PROSTATA (FÅ INNTRYKK AV STØRRELSE, FORM OG HARDE KNUTER)
- PSA (PROSTATA SPESIFIKT ANTIGEN) – ET STOFF SOM MÅLES I EN BLODPRØVE – MENGDEN PSA ØKER VED PROSTATAKREFT, MEN OGSÅ FORSTØRRELSE OG INFEKSJONER – VEDVARENDE ELLER RASK STIGNING AV PSA ØKER MISTANKE
- NESTE STEG – MR ELLER VEVSPRØVE (SYKEHUS)
- BIOPSI GJENNOM ENDETAARMEN (ANTIBIOTIKA GIS SAMTIDIG FOR Å FORBYGGE INFEKSJON) (TAS OGSÅ MR PÅ FORHÅND FOR Å GI TREFFSIKKERT)
- GLEASON GRADERING
- URINUNDERSØKELSE – SE ETTER BLOD/INFEKSJON
18
Q
BEHANDLING CANCER PROSTATA?
A
- AKTIV OVERVÅKNING
- KIRURGI – HELBREDENDE, FORUTSETTER AT SVULSTEN ER LOKAL
- STRÅLEBEHANDLING (FÅ INKONTINES) – DERSOM IKKE ALT SVULSTVEVET KAN FJERNES VED OPERASJON ELLER BEHANDLENDE ALENE
- HORMONBEHANDLING (BIVIRKNINGER)– TESTOSTERONSTOPP – SVULSTEN STOPPER (KAN KOMME TILBAKE OG BLI TESTOSTERONUAVHENGIG)
- SYMPTOMSTYRT BEHANDLING / LINDRENDE – FJERNING AV PROSTATAVEV, INNLEGGE KATETER
- BEHANDLING AVHENGER AV SVULSTEN, UNDERSØKELSER, GLEASON GRADERING, UTBREDELSE, TMN OG PSA.
- VEIES OPP VIRKNING VS. BIVIRKNING
- MANGE KAN LEVE MED EN SAKTEUTVIKLENDE SVULST
- VALG AV HELBREDENDE BEHANDLING FOR DE FLESTE UNDER 70 ÅR
- SUNT KOSTHOLD, TRENING, RØYKESTOPP
19
Q
BEHANDLING CANCER MAMMAE?
A
- AVHENGER AV SYKDOMMEN UTBREDELSE
- KVINNENS EGNE ØNSKER VEKTLEGGES
- KIRURGI OFTEST – FJERNING AV SVULST OG NÆRLIGGENDE VEV/LYMFEKNUTE
- VAKTPOSTLYMFEKNUTEMETODE – VED OPERASJON AVDEKKES SPREDNING AV KREFT TIL NÆRLIGGENDE LYMFEKNUTER
- STRÅLEBEHANDLING GIS FOR Å FJERNE GJENVÆRENDE KREFTCELLER/BEGRENSE SYKDOMMEN/LINDRE SYMPTOMER
- CELLEGIFT – VED SPREDNING OG LIVSFORLENGENDE BEHANDLING
- HORMONBEHANDLING – HORMONFØLSOMME BRYSTKREFTSVULSTER STIMULERES SPESIELT AV ØSTROGEN OG PROGESTERON – VED HORMONBEHANDLING STANSES HORMONETS PÅVIRKNING ELLER HEMMES PRODUKSJONEN AV ØSTROGEN
- ANTIHORMONBEHANDLING GIS I 5-10 ÅR FOR Å HINDRE TILBAKEFALL
- HENSIKTEN BAK BEHANDLINGEN ER Å STANSE KREFTCELLENE I Å DELE SEG OG SPRE SEG
20
Q
HVA ER GLEASON GRADERING?
A
- VED KREFTFORANDRINGER I VEVSPRØVEN GRADERES SVULSTEN PÅ BAKGRUNN AV UTSEENDE OG OPPBYGNING
- GLEASON SAMMEN MED PSA (PROSTATA SPESIFIKT ANTIGEN) OG FUNN VED UNDERSØKELSE SIER NOE OM SVULSTENS AGRESSIVITET OG BEHOVET FOR BEHANDLING
21
Q
HVA SKILLES DET MELLOM VED BEHANDLING AV CANCER PROSTATA?
A
- OM DEN ER AGGRESSIV, VOKSER FORT OG SPRER SEG TIL SKJELETTET
- ELLER OM DEN ER LANGSOM OG NOE MAN KAN LEVE MED
- VANSKELIG Å SKILLE I TIDLIG FORLØP
- NOEN PASIENTER VIL DERFOR OVERBEHANDLES SELVOM DET I DET LANGE LØP IKKE HADDE VÆRT NØDVENDIG, MEN DET HADDE VÆRT DEN RIKTIGE BEHANDLING VED EN AGGRESSIV SYKDOM
22
Q
HVA ER CANCER PULMONALES?
A
- LUNGEKREFT
- OMFATTER ALLE KREFTFORMER I LUNGER OG ELLER LUFTVEIER (BRONKIER)
- 90% AV TILFELLENE ER BRONIKALKREFT
- MANGE HAR SPREDNING PÅ DIAGNOSETIDSPUNKTET
- I TILLEGG TIL SVULSTER PRIMÆRT I LUNGENE SER MAN OFTE METASER TIL LUNGENE FRA ANDRE STEDER I KROPPEN
- KREFTTYPEN SOM FORÅRSAKER MEST DØD
23
Q
HVA ER TO TYPER AV CANCER PULMONALES?
A
- TO TYPER: IKKE-SMÅCELLET (85%) OG SMÅCELLET LUNGEKREFT (15%)
- IKKE-SMÅCELLET = EPITELVEV, PLATEEPITELKARSINOM OG STORCELLEKARISOM
- SMÅ-CELLET = LUNGEKARSINOM, MER AGGRESIV DIAGNOSE
24
Q
ÅRSAK CANCER PULMONALES?
A
- RØYKING (SIGARETT)
- ASBEST
- KREFTFREMKALLENDE GASSER, KJEMIKALIER OG STRÅLING FRA FEKS YRKESLIV
- LUFTFORURENSING
- VED RØYKESTOPP REDUSERER DU RISIKO FOR LUNGEKREFT
25
Q
SYMPTOMER CANCER PULMONALES?
A
- HOSTE – IRRITASJON I BRONKIENE (RØYKHOSTE)
- KORTPUSTHET
- HESHET OG PIPELYDER FRA PUSTEN
- BLOD I SPYTT – SVULST SOM HAR VOKST GJENNOM BRONKIALSLIMHINNEN
- GJENTAGENDE LUFTVEISINFKESJON – SVULSTEN LIGGER SOM HINDRING/TILSTOPPING I BRONKIER
- SMERTER I BRYSTET – LUNGEVEV KLAPPER SAMMEN/TOMT FOR LUFT/INFEKSJONER
- SMERTER MELLOM SKULDERBLADER
- GENERELLE SYMPTOMER – SLAPPHET, NEDSATT APPETITT, VEKTTAP
26
Q
DIAGNOSE CANCER PULMONALES?
A
- RØNTGEN
- CT AV LUNGENE, BINYRER OG LEVER (GRUNNET SPREDNING)
- SYKEHISTORIE GIR GRUNNLAG FOR MISTANKE
- BRONKOSKOPI
- CELLEPRØVE/VEVSPRØVE
- MR VED MISTANKE OM INNVEKST I ANDRE ORGANER
- PET-CT (PETSCAN9 FOR NØYAKTIG DIAGNOSE
27
Q
BEHANDLING CANCER PULMONALES?
A
- 1/4 KAN OPERERES
- MANGE HAR EN SVULST SOM IKKE KAN FJERNES
- BARE 20% KAN HELBREDES
- KIRURGI
- STRÅLING – IKKE SMÅCELLET, BÅDE SOM SELVSTENDIG TILTAK OG ETTER KIRURGI. VED STRÅLING PÅVIRKES KREFTCELLENS ARVEMATERIALE SÅ DE DØR ELLER SLUTTER Å DELE SEG
- CELLEGIFT – VED SMÅCELLET LUNGEKREFT. STERKE MEDISINER SOM STANSER VEKSTEN KREFTCELLER.
- IMMUNTERAPI – FJERNER BREMSEKLOKKER FOR IMMUNFORSVARET. IMMUNSYSTEMET ANGRIPER KREFTCELLENE DIREKTE.
