Brainscape's Knowledge GenomeTM


Top Flashcards (Certified)
All Flashcards

Hjertefysiologi > Klinisk. Hjertekurs > Flashcards

Klinisk. Hjertekurs Flashcards

1
Q

Hvilke fire trinn inngår i enhver klinisk undersøkelse?

A
  1. Inspeksjon
  2. Palpasjon
  3. Perkusjon
  4. Auskultasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Nevn to ulike pasientutseender som er typisk for hjertesyke pasienter

A
  1. Blek, kaldsvett, smertepåvirket (holder til brystet)

2. Cyanose (blå lepper, fingre, tær), anstrengt respirasjon, ødemer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er ictus cordis?

Hvilken del av undersøkelsen hører dette under?

A

Hjertets spisstøt. - Hjertespissens anslag mot brystveggen under hjertets sammentrekning.
Palpasjon - ictus cordis er det eneste man kan palpere av hjertet, hvis pasienten bøyer seg litt framover.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvor kan man kjenne ictus cordis?

A
  1. intercostalrom, 10 cm fra midtlinjen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva kan lateralt forskøvet ictus cordis tyde på?

A

Forstørret hjertet (dilatasjon eller hypertrofi)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

På stetoskop: hvilke lyder forsterkes av membran og hvilke lyder forsterkes av klokke?

A

Membran: høyfrekvente lyder forsterkes
Klokke: lavfrekvente og høyfrekvente lyder forsterkes

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er viktig å be pasienten om ved auskultasjon av hjertet og hvorfor?

A

Holde pusten.

For at respirasjonslydene ikke skal overdøve for hjertelydene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er viktig å gjøre samtidig som man lytter til hjertet med stetoskop og hvorfor?

A

Kjenne på pulsen.

For å identifisere systole og diastole (systolen er synkron med pulsslaget)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er puls deficit?

Hvilke funn får man ved undersøkelse da?

A

Hjertet kontraherer ufullstendig, slik at ikke hvert hjerteslag er sterkt nok til å forårsake en puls lenger ute.
Ved undersøkelse vil du høre lyd over hjertet (auskultasjon), men ikke kjenne noen tilhørende puls.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva kan puls deficit være et tegn på?

A

At hjertet jobber ueffektivt -f.eks. pga. atrieflimmer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvor auskulterer man for å høre aortaklaffen?

Hvor auskulterer man for å høre pulmonalklaffen?

A

Aortaklaffen: høyre 2. intercostalrom i sternallinjen.
Pulmonalklaffen: venstre 2. intercostalrom i sternallinjen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvor auskulterer man for å høre mitralklaffen?

Hvor auskulterer man for å høre tricuspidalklaffen?

A

Mitralklaffen: venstre 5. intercostalrom, medialt for venstre midtklavikularlinje (apex cordis, ca. rett under venstre brystvorte)
Tricuspidalklaffen: venstre 5. intercostalrom, nedre venstre sternum-rand (i sternallinjen).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke fire elementer lytter man etter ved status precens cor?

A
  • Rytme: regelmessig/uregelmessig (ekstrasystole, atrieflimmer)
  • Frekvens: normalt/takykardi/bradykardi
  • Hjertetoner: S1 og S2
  • Bilyder
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva representerer S1 og S2?

A

S1: lukking av tricuspidalklaffen og bicuspidalsangen
S2: lukking av aortaklaffen og pulmonalklaffen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilken del av hjertesyklusen er mellom S1 og S2 (lub dub-lydene)?

A

Systolen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva kan en bilyd være tegn på?

A

Klaffestenose (forsnevring) eller klaffelekkasje

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke hovedformer for bilyd finnes?

A

Systolisk, diastolisk, kontinuerlig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er punktum maximum (ifm bilyder)?

A

Der du hører bilyden best

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Ved aortastenose:

  • Hvor i hjertesyklusen er bilyden?
  • Hvor er punctum maximum?
  • Hvor kan man få utstråling av lyd?
  • Hva er spesielt kjennetegn?
A
  • Systole
  • PM: 2. intercostalrom høyre
  • Utstråling til halskar
  • Ejeksjonspreget
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Ved mitralinsufficiens

  • Hvor i hjertesyklusen er bilyden?
  • Hvor er punctum maximum?
  • Hvor kan man få utstråling av lyd?
  • Hvilken tone er alltid bevart?
A
  • Systole
  • PM: apex
  • Utstråling til axille
    1. tone alltid bevart
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Ved aortainsufficiens:

  • Hvor i hjertesyklusen er bilyden?
  • Hvor er punctum maximum?
  • Hva kjennetegner 1. tone?
  • Hva kjennetegner lyden?
A
  • Diastole
  • PM: langs venstre sternalrand
    1. tone svekket
  • Svak DDD-lyd: diastolisk, decrecendo, “dusj-lyd”
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er viktig oppfølgingsundersøkelse hvis man hører bilyd?

A

Ekkokardiografi (ultralyd)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er kontorblodtrykk?

A

En standardisert BT-måling på legekontoret

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvilke to blodtrykk måler man?

A

Systolisk blodtrykk (SBT) og diastolisk blodtrykk (DBT)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvordan kalkulerer man pulstrykk (PP)?

A

SBT-DBT

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er middeltrykk?
Hvordan kalkulerer man middeltrykk ved hvile?
Hvorfor ligger middeltrykket nærmere DBT enn SBT ved hvile?

A

Det gjennomsnittlige blodtrykket (mean arterial pressure = MAP)
DBT + 1/3 PP
Fordi diastolen varer lenger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvordan utføres palpatorisk BT-måling?

Hva kan man ikke måle ved denne metoden?

A
  1. Kjenner puls på håndleddet.
  2. Pumper opp trykkmansjett på overarmen - stenger av arterien ved å pumpe mansjetten til høyere enn systolisk BT (pulsen forsvinner i håndledd)
  3. Senker trykket gradvis til du kjenner pulsen igjen = systolisk BT.
    - Kan ikke måle diastolisk BT
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvordan utføres auskultatorisk BT-måling?

A
  1. Auskulterer (lytter med stetoskop) over A. brachialis
  2. Pumper opp trykkmansjett på overarmen - stenger av arterien ved å pumpe mansjetten til høyere enn systolisk BT (prosedyre: til 230 mm Hg) -> slutter å høre puls
  3. Senker trykket gradvis (2 mm Hg/sek) til du hører puls igjen = systolisk BT (korotkoff fase 1)
  4. Fortsetter å senke trykket gradvis - lydene endres gradvis (korotkoff fase 2-4) til det blir helt stille = diastolisk BT (korotkoff fase 5)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvilke 6 punkter er viktige ved forberedelse til BT-måling?

A
  1. Ikke mat, kaffe, røyk/snus eller fysisk aktivitet siste 30 min før måling.
  2. Informere pasienten om prosedyren
  3. Sitte stille i temperert rom
  4. Hvile armen - overarm i hjertehøyde
  5. Hvile 3-5 min før måling
  6. Ingen snakking før eller etter måling
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva heter det manuelle blodttrykksapparatet som brukes mest nå?

A

Aneroid manometer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

På hvilke pasienter bør man ikke bruke automatisk BT-apparat?

A

Pas. med rytmeforstyrrelse
Eldre
Diabetikere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvor stor skal bredden på en BT-manjett være ift. omkretsen på overarmen?

A

Over 40% av overarmsomkretsen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hvor langt over albuen skal BT-mansjetten plasseres?
Over hvilken arterie?
Hvor stramt?

A

2-3 cm over albuen (på anterior side)
Over A. brachialis
Så stramt at du får plass til 2 fingre mellom mansjetten og pasientens arm

34
Q

Hvor mange ganger skal man måle BT og med hvor lang pause mellom?
Hvilket resultat viser kontor-BT?

A

Mål på begge armene en gang - velg armen med høyest BT -> 3 ganger med 1-2 min mellom.
Kontor-BT = gjennomsnittet av de to siste målingene

35
Q

Hva er ortostatisk BT?

Hvordan og hvorfor måles dette?

A

BT ved oppreist stilling.
Måles 1 og 3 min etter at pas har reist seg opp.
For å sjekke om pas har ortostatisk hypotensjon (BT-fall når man reiser seg) og hvor lang tid det tar for å komme tilbake til normalen.

36
Q

Nevn 7 feilkilder ved BT-måling

A
  • Feil mansjettstørrelse
  • Armposisjon, ingen armstøtte
  • Ligger
  • Snakker
  • Kulde
  • Beina i kors
  • Lese
37
Q

Hva er nivået for optimalt systolisk og diastolisk BT?

A

SBT: <120
DBT: <80

38
Q

Hvilke intervall er normale systoliske og diastoliske BT?

A

SBT: 120-129
DBT: 80-84

39
Q

Hvilke intervall er høye normale systoliske og diastoliske BT?

A

SBT: 130-139
DBT: 85-89

40
Q

Hvilke intervall er grad 1 hypertensjon for systoliske og diastoliske BT?

A

SBT: 140-159
DBT: 90-99

41
Q

Hvilke intervall er grad 2 hypertensjon for systoliske og diastoliske BT?

A

SBT: 160-179
DBT: 100-109

42
Q

Hva er nivået for grad 3 hypertensjon for systoliske og diastoliske BT?

A

SBT: >/=180
DBT: >/=110

43
Q

Hva er nivået for isolert systolisk hypertensjon systoliske og diastoliske BT?

A

SBT: >/=140
DBT: <90

44
Q

Hva kjennetegner hypotensjon?

A

Systolisk BT < 90 OG tegn til nedsatt organperfusjon

45
Q

Hva er de to vanligste papirhastighetene på EKG-papiret?

Hvorfor er det viktig å vite papirhastigheten?

A

25 mm/sek og 50 mm/sek
Tolkningen avhenger av papirhastigheten fordi EKG-et vil bli strukket ut i ulik form: sakte = bredt, fort = smalt.
300-regelen gjelder bare for 25 mm/sek. For 50 mm/sek er det 600/ant. ruter R-R

46
Q

Hvilke 7 trinn inngår i systematisk vurdering av EKG?

A
  1. Hjertefrekvens og rytme (regm/uregm)
  2. Finn p, vurder utseendet
  3. Forhold mellom p og QRS
  4. QRS-kompleksets utseende
  5. ST-segmentet (elevasjon / depresjon)
  6. QT-tiden
  7. T-takken
47
Q

Hva er normofrekvent hjerterytme (R-R-intervallet)

A

50-100 slag/min

48
Q

Hva er normaltid for P-takken?

A

0,12 sek (og <2,5 mm)

49
Q

Hva er normaltid for PQ-intervallet?

A

0,12-0,24 sek

50
Q

Hva er normaltid for QRS-komplekset?

51
Q

Hvordan ser normalt ST-segment ut?

A

Ligger på baseline - isoelektrisk (<1mm elevasjon/depresjon)

52
Q

Hva er normaltid for QT-intervallet?

53
Q

Hva reflekterer ultralyd-sonar?

A

Distanse, størrelse og retning

54
Q

Hva består en ultralyd-probe av?

A

Mange piezoelektriske krystaller som kan lage ultraelektriske bølger ved å utsettes for elektrisk spenning.

55
Q

Hva må til for å se enda dypere inn med ultralyd?

A

For å komme dypere kreves lenger bølgelengde. Lenger bølgelengde kommer ved lavere frekvens.

56
Q 
I ultralyd: ulike vevstyper har ulikt nivå av følgende begreper, men hva betyr de egentlig?
A) Refleksjon = ?
B) Transmisjon = ?
C) Refraksjon = ?
D) Attenuering = ?
A

A) Ekko
B) Akustisk impedans (ledningsevne for lydbølger)
C) Brytning
D) Dempning

57
Q

Ultralyd? Hvordan er refleksjon i luft, væske og bein?

A

Luft: alt reflekteres
Væske: delvis refleksjon, mye går gjennom :-)
Bein: alt reflekteres

58
Q

Ultralyd: Hva kalles vev som reflekterer alt?

A

Hyperechoic (ben og luft)

59
Q

Ultralyd: Hva kalles vev som reflekterer noe, men slipper gjennom noe? Gi 2 eksempler på slikt vev.

A

Isoechoic

Muskel, fett

60
Q

Ultralyd: Hva kalles vev som slipper gjennom mye?

A

Hypoechoic (væske)

61
Q

Hva kalles de to mest brukte display-metodene i ultralyd? Hva kjennetegner dem?

A

B-mode: 2D

M-mode: 2D + tid

62
Q

Hva er fordeler og ulemper med høy frekvens og lav frekvens på ultralyden?

A

Høy frekvens: god oppløselighet, dårlig penetrasjon (dybde)

Lav frekvens: dårlig oppløselighet, god penetrasjon (dybde)

63
Q

Hva må til for å få høy penetrasjon (dybde)?

A

Lav frekvens og høy intensitet

64
Q

Hva kalles stedene det er best å plassere ultralydproben for at lydbølgene ikke skal blokkerers av bein?

A

Akustiske vindu

65
Q

Hvordan holder man ultralydproben?

A

Som en penn

66
Q

Hva er hensikten med markøren på ultralydproben?

A

Markøren finner du igjen på ultralydbildet, slik at du lettere kan se hva som er høyre og venstre på bilde ift. der du holder proben

67
Q

Ultralyd: Hva kan du gjøre med gain-knappen?

-Hvordan ser det ut ved for mye og for lite gain?

A

Skru opp og ned intensiteten i bildet.
For mye gain: alt blir hvitt
For lite gain: alt blir svart

68
Q

Ultralyd: Hva skjer når du trykker på 2D-knappen?

A

Nullstill, “home” - går tilbake til utgangsinnstillingene

69
Q

Ultralyd: Hva innebærer doppler-effekten?

A

Forandring i frekvens er proposjonal med hastigheten

70
Q

Ultralyd: Hvilke 6 doppler-metoder finnes?

A
  1. Konitnuerlig doppler
  2. Pulset doppler (PWD)
  3. Pulset vevsdoppler
  4. HPRF-doppler
  5. Fargedoppler
  6. Powerdoppler
71
Q

Hvordan sees plakk/kalk på ultralyd og hvorfor?

A

Blir hvitt der kalken er -> danner skygger pga. ultralyden kommer ikke gjennom, men reflekteres (pga. kalken er hyperechoic, slik som bein)

72
Q

Hvilke to faktorer ser man etter ved ultralyd av V. femoralis?

A

Komprimerbarhet og blodstrøm

73
Q

Ultralyd: Hva er tegn på venetrombose?

A

Manglende komprimerbarhet (når du trykker hardt ned på V. femoralis med proben)

74
Q

Hvilken undersøkelse er sentral med tanke på dyp venetrombose i lyske og lår?

A

Ultralyd av store blodkar i lysken og lår

75
Q

A) Hva er vanlige symptom på dyp venetrombose?

B) Hva er vanligste årsak til dyp venetrombose?

A

A) Smerte og ødem i beinet

B) Ligge eller sitte lenge (f.eks. ved langvarig sykeleie eller flyreiser)

76
Q

A) Hva kalles en trombe som har løsnet?

B) Hvis en dyp venetrombose i leggen løsner, hvor vil den sannsynligvis havne og gi årsak til?

A

A) Emboli
B) Tromben føres til V. cava inf., inn i høyre atrie, videre til høyre ventrikkel og ut i tractus pulmonalis. Fester seg i en mindre arterie i lungene og gir opphav til lungeemboli.

77
Q

Hva kan du se på ultralyd av blodkar i lysken når pasienten utfører Valsalvas manøver? Og hvorfor skjer dette?

A

Vene-flowen stopper helt opp og venen utvider seg.

-Dette er fordi Valsalvas manøver øker trykket i abdomen, slik at venøs tilbakestrømming til hjertet hindres

78
Q

Hvordan regnes ankel-arm-index (AAI)?

-Hvilke målinger gjøres og hvilke resultater velges?

A

Systolisk ankeltrykk / (høyeste) systoliske armtrykk
-Systolisk trykk måles i begge øvre og nedre ekstremiteter (i bein gjerne både A. tibialis posterior og A. dorsalis pedis). Velger det høyeste systoliske armtrykket for alle utregninger. For høyre AAI tar man det høyeste trykket i høyre bein delt på høyeste trykk i armene. For venstre AAI tar man høyeste trykket i venstre bein delt på høyeste trykk i armene.

79
Q

Hvilken undersøkelsesmetode skal brukes på diabetespasienter for å måle trykk? Hvorfor fungerer ikke AAI på disse pasientene?

A

Tåtrykk.
AAI fungerer ikke fordi diabetes gir mediasklerose i arteriene, som gjør det vanskeligere å komprimere arteriene, som igjen medfører måling av for høyt trykk.

80
Q

Hvilken test utføres på diabetespasienter med meget lavt tåtrykk? Hva kan denne testen gi pekepinn på?

A

Elevasjonstest: bein heves 40 cm over hjertehøyde. Om foten blekner, er det tegn på dårlig sirkulasjon

Hjertefysiologi (6 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions