Klassisk Mekanikk Flashcards
Hva er mekanikk?
Mekanikk er den delen av fysikken som dreier seg om bevegelse og likevekt. Lover og metoder fra mekanikken anvendes i alle grener av fysikken.
Fra gammelt av er likevektslæren blitt kalt statikk, mens den delen av mekanikken som belyser sammenhengen mellom bevegelser og de kreftene som forårsaker bevegelser, kalles dynamikk.
Klassiske mekanikken omfatter bevegelser hvor hastigheten er liten i forhold til lyshastigheten. I relativistiske mekanikk, som ble utformet på begynnelsen av 1900-tallet, er derimot hastigheten så stor at det må tas hensyn til relativitetsteorien.
I kvantemekanikken behandles problemer innenfor atomfysikk.
Hva sier Newtons første lov?
At dersom det ikke virker noen krefter på et legeme, eller hvis summen av kreftene på det er lik null, så vil legemet enten forbli i ro eller fortsette å bevege seg med konstant fart i en rettlinjet bevegelse. Det trengs altså en kraft både til å sette et legeme i bevegelse og til å endre hastigheten på det.
Hva sier Newtons andre lov?
Newtons andre lov sier at når et legeme blir påvirket av én eller flere krefter, vil det få en akselerasjon i den retningen kreftene virker. Summen av kreftene på legemet er lik legemets masse ganger dets akselerasjon.
F = m*a
Hva sier Newtons tredje lov?
Newtons tredje lov sier at når et legeme virker på et annet legeme med en kraft, vil det andre legemet virke tilbake på det første med en like stor kraft i motsatt retning. De to kreftene som omtales i Newtons tredje lov, kalles kraft og motkraft.
Hva er et referansesystem?
Referansesystem er et grunnlag for entydige resultater, gitt ved måleenhet, tidspunkt og matematiske modeller. Innen fysikk er et referansesystem et system man beskriver bevegelse i forhold til.
I Newtons dynamikk og i den spesielle relativitetsteorien kalles et ikke-akselerert og ikke-roterende system som beveger seg langs en rett linje, for et inertialsystem. I et slikt system gjelder Newtons bevegelseslover.
I roterende referansesystemer opptrer derimot treghetskrefter, som sentrifugalkraft og corioliskraft, og de har ingen motkraft.
Hva er et inertialsystem?
Inertialsystem er i fysikken et referansesystem der kraftloven, Newtons 1. lov, gjelder. Denne loven sier at dersom et legeme ikke er påvirket av noen kraft, vil legemet forbli i ro hvis det er i ro, eller fortsette å bevege seg med konstant fart langs en rett linje dersom det er i fart. Et inertialsystem kalles også et treghetssystem.
Hva er corioliskraften?
Corioliskraften, mer korrekt kalt corioliseffekten, beskriver hvordan en bevegelse, som er rettlinjet i forhold til et koordinatsystem i ro, avbøyes dersom koordinatsystemet roterer. Avbøyningen er ikke forårsaket av en reell fysisk kraft, men av rotasjonen.
På grunn av jordrotasjonen har et sted ved ekvator en fart østover på mer enn 400 meter per sekund, ved 60° bredde (Bergen–Oslo–Stockholm og så videre) over 200 meter per sekund, ved Nordpolen null.
Luft som på den nordlige halvkule blåser rett sørover, vil derfor etter hvert komme til jordområder som har stadig større fart østover. Sett fra bakken vil derfor vinden dreie stadig mer mot vest jo lenger sørover den kommer; på jordkartet lager vinden en høyresving. Vind som blåser rett nordover på nordhalvkulen, vil ha med seg sterk fart mot øst fra sørlige strøk. Lenger nord vil vinden derfor ha større fart mot øst enn jordoverflaten under den har, så sett fra bakken vil vinden dreie stadig mer mot øst jo lenger nord den kommer. På kartet lager vinden også nå en høyresving. Store luftstrømmer og havstrømmer på den nordlige halvkule vil dreie mot høyre. På den sørlige halvkule vil avbøyningen gå mot venstre.
For å beskrive denne effekten sett fra den roterende Jorden (se inertialsystem) innfører man en fiktiv kraft som årsak til retningsendringen. Den kalles corioliskraft, først beskrevet i 1835 av franskmannen Gaspard-Gustave Coriolis (1792–1843).
Også i vertikalretningen virker jordrotasjonens avbøyende kraft. Et legeme som beveger seg østover langs jordoverflaten, vil ha en tendens til å løfte seg litt, virke lettere, og omvendt i vestgående retning. Effekten er svært liten og avtar fra ekvator til null ved polene.
Ifølge Baers lov vil alle elver på den nordlige halvkule grave mer på høyre enn på venstre bredd, og omvendt på den sørlige. Mange store elver har derfor sletteland med forlatte løp til venstre, men en bratt kant på høyre bredd. I historisk tid har Indus og Eufrat flyttet seg langt til høyre, og ruinbyer ligger nå langt ute i ørkenen, mens de i gammel tid lå ved elvene.
Hva er en konservativ kraft?
Konservativ kraft er en kraft som er slik at arbeidet kraften har utført på en partikkel er null når partikkelen kommer tilbake til startpunktet, uansett hvilken bane partikkelen har fulgt. Det vil si at arbeidet som en konservativ kraft utfører på et legeme når det beveger seg fra et punkt til et annet, er uavhengig av banen legemet følger mellom punktene. Det er alltid mulig å tilordne en potensiell energi til et legeme som kun påvirkes av en konservativ kraft, slik at summen av legemets potensielle og kinetiske energi er bevart (konservert) når legemet bare er påvirket av denne kraften.
Hva er et massesenter?
Massesenter er det punktet der et legeme kan balansere i likevekt hvis det befinner seg i et homogent (jevnt) tyngdefelt. Det betyr at i et homogent tyngdefelt er tyngdens kraftmoment om massesenteret lik null. Dersom et legeme er i et homogent tyngdefelt, faller massesenteret sammen med legemets tyngdepunkt, men i et inhomogent tyngdefelt flytter tyngdepunktet seg litt vekk fra massesenteret. Legemet kan balansere om tyngdepunktet både i et homogent og et inhomogent tyngdefelt. Tyngdefeltet ved jordoverflaten kan gjerne anses som homogent dersom man holder seg innenfor avstander som er små sammenlignet med størrelsen på Jorden.
Hva sier minste virknings prinsipp?
Minste virknings prinsipp er et prinsipp fra klassisk mekanikk som sier at alle partikler beveger seg slik at en bestemt størrelse, partikkelens virkning, har enten minimal eller maksimal verdi, sammenlignet med virkningens verdi i nærliggende baner som partikkelen kan tenkes å følge. Virkningen er gitt som produktet av energi og tid.
Prinsippet ble opprinnelig fremsatt av Maupertuis i 1747, og kalles derfor også for Maupertuis’ prinsipp. Det ble senere formulert på en presis måte av Leonhard Euler og Joseph Lagrange.
Et spesialtilfelle av prinsippet er at en fri partikkel beveger seg mellom to punkter slik at reisetiden er minst mulig. Dette er analogt med Fermats prinsipp for lysets bevegelse.
Hva er friksjon? Hva er uttrykk for tørr overflate og kinetisk friksjon?
Friksjon er ei kraft som verkar mellom to flater og hindrar dei i å bevege seg fritt i relasjon til kvarandre. Dersom ein lekam beveger seg langs ei rett linje, verkar friksjonen i motsett retning av rørsla (sjå figuren). Men ein lekam kan òg bli utsett for friksjon når han står stille, til dømes ein bil som er parkert i ein bakke (sjå statisk friksjon nedanfor). Når ein lekam, til dømes ein bil, beveger seg med konstant fart i ein sving, verkar friksjonskrafta vinkelrett på farten i den retninga vegen svingar (veggrep).
fs <= µs N
fk = µk N
Hva kaller vi friksjon mellom væsker og gasser?
I væsker og gassar er det friksjon mellom stoff som glir mot kvarandre. Dette blir kalla viskositet eller seigleik.
Viskositet er et mål på en væskes motstand mot bevegelse. En væske med stor viskositet vil være vanskeligere å sette i bevegelse enn en væske med liten viskositet. Fluiditet er definert som invers av viskositet.
Hvordan fungerer dynamisk viskositet?
Dersom en væske beveger seg over et fast underlag, vil det virke en friksjonskraft mellom væskemolekylene og det faste underlaget som bidrar til å bremse væskens bevegelse. Denne friksjonskraften setter opp en skjærspenning på væsken som avhenger av både egenskapene til væsken og det faste underlaget. Væskemolekylene nærmest det faste underlaget vil ha minst hastighet, mens de lenger unna vil ha større hastighet.
På lignende måte vil det virke en friksjonskraft F mellom to lag med væske som glir med forskjellig hastighet i forhold til hverandre. Viskositeten til væsken gir et mål på hvor stor denne motstanden mot relativ bevegelse mellom væskelagene er. Langs grenseflaten med areal A mellom de to væskelagene virker det en skjærspenning definert som τ=F/A. Den relative hastigheten mellom de to lagene med væske kalles skjærhastigheten v. Hastighetsgradienten eller skjærraten er definert som den relative hastigheten dividert med avstanden L mellom væskelagene, altså r=v/L. Newtons viskositetslov sier at skjærspenningen og hastighetsgradienten er proporsjonale. Dette kan skrives på matematisk form som τ=ηr, der proporsjonalitetskonstanten kalles dynamisk viskositet og er gitt den greske bokstaven η (eta). Dette betyr at man kan definere den dynamiske viskositeten som forholdet mellom skjærspenning og hastighetsgradient:
η=skjærspenning/hastighetsgradient=τ/r.
Viskositet definert på denne måten omtales enten som dynamisk viskositet, newtonsk viskositet eller noen ganger bare viskositet. Det har vist seg at mange væsker følger Newtons viskositetslov. I slike tilfeller regnes den dynamiske viskositeten som en materialparameter som avhenger av trykk og temperatur.
Hvordan fungerer kinematisk viskositet?
Man kan merke seg at siden definisjonen av dynamisk viskositet er gitt som forholdet mellom skjærspenning og hastighetsforandring per lengde, vil den ha enhet kg/m·s og avhenge av massetettheten ρ til væsken. I mange tilfeller ønsker man å ha en størrelse som ikke involverer masse, og dividerer derfor dynamisk viskositet med tettheten til væsken, ν=η/ρ. Størrelsen representert ved den greske bokstaven ν (ny) kalles kinematisk viskositet, og måles i m2/s. Den kinematiske viskositeten har samme enhet som diffusjonskoeffisienten man måler ved diffusjon av væsker eller gasser, og kan forstås som en diffusjonskonstant. For eksempel vil tykkelsen av grenselaget nær en fast overflate ved laminær strømning være avhengig av væskens diffusjon som igjen bestemmes av den kinematiske viskositeten.
Hvordan fungerer strukturviskositet?
Ved store hastigheter vil væsken går fra å være laminær til å være turbulent, og da kan Newtons viskositetslov bryte sammen. I slike tilfeller vil definisjonen av dynamisk viskositet gitt ovenfor møte problemer.
Men også ved laminær strømning vil noen væsker ha indre egenskaper som gjør at skjærraten i væsken ikke er proporsjonal med de ytre kreftene som påtrykkes væsken. Det betyr at den dynamiske viskositeten ikke lenger vil være uavhengig av hvor fort væsken beveger seg. Væsken kalles i slike tilfeller ikke-newtonsk, og man bruker betegnelsen strukturviskositet i stedet for dynamisk viskositet. I de fleste tilfeller er det mikroskopiske strukturer i væsken som gjør at den får en strukturviskositet. For eksempel vil tiksotropisk maling danne tredimensjonale nettverk på mikroskopisk skala som sørger for at den blir mer tyntflytende når den utsettes for skjærspenninger. Videre vil reopekse væsker bli mer tyktflytende jo større skjærspenning som benyttes. Strukturviskositet er mye brukt for dispersjoner og i polymerer og polymerløsninger.
Hvordan fungerer luftmostant?
Luftmotstand er den bremsende kraften som luften utøver på legemer som beveger seg gjennom luften. Denne kraften virker alltid mot bevegelsesretningen.
Noe av luftmotstanden skyldes friksjon mellom legemets overflate og luften som stryker langs det. En annen del av motstanden skyldes forskjellen i trykk i luften foran og bak legemet. Bak legemet blir det virvler, og i virvlene er det undertrykk. Summen av trykkreftene på hele legemet blir derfor rettet mot bevegelsesretningen.
Hva er årsaken til konstant fallhastighet?
Da luftmotstanden øker sterkt med hastigheten, vil legemer som faller etter hvert få en konstant fallhastighet. En fallskjermhopper kan for eksempel oppnå en fart på omkring 50 meter/sekund (m/s) før skjermen blir foldet ut. Regndråper har en fart i forhold til luften på nesten null for de minste dråpene til bortimot 10 m/s for de største. At store regndråper faller fortere enn små, skyldes at forholdet mellom tyngdekreftene som trekker regndråpene nedover, og luftmotstanden som bremser hastigheten, endrer seg med størrelsen på regndråpene. Luftmotstanden blir dobbelt så stor når tverssnittarealet blir dobbelt så stort, men tyngdekreftene øker enda raskere.
Hva er sentripedalakselerasjon?
a = v2/r = - ω2r
Sentripetalakselerasjon er akselerasjon rettet inn mot sentrum for et legeme som beveger seg i krum bane.