Kapittel 8 - Eierskap Og Kapital Flashcards
- Hva menes med begrepet kapitalisme?
Med begrepet kapitalisme medes det økonomiske system som domineres av kapitalen og dens bevegelse, det er en form for økonomi hvor eierne i selskapet tilføres profitt ved at de eier ulike verdier. Karl Marx sa at noen eier produksjonsmidlene, og gjennom det eierskapet tilføres de profitt. De som eier produksjonsmidlene kjøper inn arbeidskraft. Arbeidskraft er en vare, som samfunnskraft, et økonomisk system som domineres av kapitalen og dens bevegelse.
- Hva menes med begrepet ledekapitalisme?
Den amerikanske angrepsvinkelen på industri, kan summeres opp som lederkapitalisme. Lederne i USA stod sterkt, og kjernen i det nye synet på lederskap – management – var organisasjon. Det var bedriften med sin organisering av lederskap som var redskapet for å produsere bra og billig. Lederne hadde nå lengre og bedre utdanning enn det eierne hadde. Folk begynte å utdanne seg i ledelse og utkonkurrere eierne i kunnskap. Eierandelen til de opprinnelige eierne ble vannet ut, noe som igjen førte til mindre makt hos eierne. Bedriftene ble store byråkratier, og ledernes kunnskap var viktigere en eiernes egeninteresse. Eier- og finansmiljøer ble viktigere.
- Hva menes med begrepet aksjonærkapitalisme?
Aksjonærene fikk en sterkere rolle under den tredje industrielle revolusjonen. Dette hang i stor grad sammen med globalisering, liberalisering og digitalisering. Eierne i bedriftene ble altså viktigere i pakt med at børsens betydning økte. Bedriftene måtte drives mer etter børsens premisser, noe som igjen innebar at informasjon og rapportering ble tillagt langt større vekt-. Et gjennomgående trekk var at selskapene skulle drives i henhold til aksjonærenes interesser. Det vil si etter prinsippet om å øke aksjonærverdiene – shareholders value – noe som gjaldt uavhengig av hvem som var eiere. Dette var altså generelle krav fra aksjemarkedet-
Eiernes ressurser: finansiering, insentiver og makt, samt kompetanse.
- Norsk kapitalisme har blitt omtalt som demokratisk kapitalisme, hvorfor det?
Norge manglet et sterkt stor- og finansborgerskap. Dette er fordi Norge ikke utviklet en sterk overklasse, blant annet fordi landet manglet en sterk adel tidligere. Økonomiske kriser førte også til at overklassen sto svakere. Overklassen var ikke kapitalfattig, men kapitalkonsentrasjonen var svak. I Norge var og er det enda en stor skepsis til ulikheter. Seierstad mente at borgerskapet i Norge, og representanter for eliten, manglet legitimitet til å spille rollen om nasjonale strateger på vegne av nasjonen. Dette er kjernen i hans teori om en norsk demokratisk kapitalisme. Han mener kapitalister sliter med å oppnå en verdibasert legitimitet i Norge, ettersom deres makt og samfunnsposisjon ikke er demokratisk begrunnet.
- Forklar prinsipal-agent teorien
Principal-agent-teorien prøver å identifisere og forklare problemer som kan oppstå mellom to eller flere parter, når det skal gjøres en transaksjon dem imellom. Et eksempel kan være forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men Principal-agent-teorien er relevant for en hel del ulike typer transaksjoner. Et eksempel kan være en arbeidsgiver (principalen) som delegerer en oppgave til en arbeidstaker (agenten) hvorpå arbeidstakeren sitter med informasjon som arbeidsgiveren ikke har. Dette kan være informasjon om hvordan agenten akter å utføre oppgaven eller om kostnaden agenten har i forbindelse med arbeidet. Bedriftslederen er aksjonærens agent og skal bare forfølge dens interesser, det vil si øke aksjonærverdiene. Det sentrale virkemidlet var å lønne lederen i tråd med aksjens verdiutvikling, og på den måten gi lederen samme interesser som eierne. Kritikk til dette er blant annet at det skaper store økonomiske forskjeller. Mange vil si at høye aksjekurser er for ledere hva heroin er for narkomane. De blir mer opptatt av aksjekurser, enn langsiktig verdiskapning. Dette kan fort bidra til børsbobler.
- På hvilke måte mente Karl Marx at eierskap til produksjonsmidlene førte til utnyttelse av arbeiderne, også kalt proletariatet
Fabrikkarbeidet førte til en form for fremmedgjøring av produktet. Arbeidet var lavtlønnet og høyspesialisert, og knyttet til hardhendt ledelse, noe som ikke bidro.
Fabrikkarbeidet førte til en form for fremmedgjøring av produktet. Arbeidet var lavtlønnet og høyspesialisert, og knyttet til hardhendt ledelse, noe som ikke bidro til å bygge livskvalitet. Arbeiderne ble utbyttbare, ettersom hele produksjonen ble automatisert og idiotsikker med samlebånd og enkle repetitive oppgaver. Karl Marx mente at verdiskapningen kom fra utbytting av arbeiderne, altså arbeiderens arbeidskraft, og kun dette. Han mente også at borgerskapets eiendomsrett til produksjonsmidlene var det helt sentrale i kapitalismen, og at dette lå til grunn for utnyttelsen av arbeiderne, som Marx også kalte proletariatet. Han definerte proletariatet som den eiendomsløse klassen som baserer seg på inntektsformen lønn. Arbeiderne fikk ikke ta del i verdiskapningen. Eieren av produksjonsmidlene, kapitalisten, tilegner seg merverdien arbeideren produserer ved makt. Arbeiderne har ikke alternativer, og er kontrollert og overvåket i fabrikker -> utbyttet og fremmedgjort. Denne teorien for verdiskapning alene, er av mange ansett som svært tvilsom.
- Gjør rede for ulike typer eierskap
