kap4

Question 1

grønne ressurser

Answer 1

kjennetegnes ved at det tar kort tid å fornye eller danne dem, og som ikke brukes opp. Fornybar ressurser som er alltid der. Eksempel vann, luft og hav.
Ressurser knyttet til plante- og dyrebestander.

Question 2

hva er vær og klima?

Answer 2

• Vær = Fellesbetegnelse for temp., skydekke, nedbør og lufttrykk på et bestemt tidspunkt i et område.
• Troposfæren = Der været dannes i de nederst 10-12 km av atmosfæren.
• Biosfæren = Alle steder på og nær jorda der det lever organismer.
• Atmosfæren = Luftlaget rundt jordkloden.
• Klima = Det typiske værmønsteret i en tidsperiode, ofte på 30 år (normalperiode). Styres av varmestråling fra sola og klimasystemet.
• Normal = Tidperiode på 30 år. Brukes for å sammenligne gjennomsnittstemp. for et bestemt år med normalperioden (langsiktige trenden). 1961-1990 (gammel) og 1991-2020 (ny).
• Økosystem = Naturområde med levende organismer som påvirker hverandre og påvirkes av miljøet rundt. Bestemt av klimatiske forhold. Eks. regnskog, savanne og ørken.
• Vær og klima spiller en viktig rolle for landskap, økosystemer og mennesker. Vind og vann er med på å forme landskapet. Kraftig vind ute ved kysten kan gi store ødeleggelser.
  Klimaet har særlig betydning for matproduksjonen pga. det er styrt av temperatur og nedbør.

Question 3

klimasystemet

Answer 3

Et komplekst system som regulerer temp. på jorda og styres av energien fra sola. Består av atmosfæren, havet, landområdene, snø og is, og biosfæren. Temp. på jorda styres av energibalansen og drivhuseffekten.

Question 4

temperatur

Answer 4

er et mål for hvor varmt eller kaldt det er. Det er flere forhold i klimasystemet som bestemmer temperaturen på jorda, blant annet er inneholdet av gasser i atmosfæren viktig, Noen av disse gassene, drivhusgassene eller klimagassene, er spesielt viktige for temperaturen. Eks. vanndamp, karbondioksid og metan. Også oksygen og nitrogen som utgjør den største andelen.

Question 5

energibalansen

Answer 5

o Når jorda mottar like mye energi fra sola (kort bølgelengde) som den selv sender ut i form av varmestråling (lang bølgelengde). Solstrålingen absorberes i atmosfæren, bl.a. av skyene, mens en del reflekteres tilbake. Ca. 50% av solstrålingen kommer igjennom atmosfæren. Lyse flater (snø og is) vil reflektere, mens mørke flater (hav) vil absorbere.

Question 6

drivhuseffekten

Answer 6

o Drivhusgassene (bl.a. CO2 og metan) absorberer varmestrålingen fra jordoverflata og sender det ut i alle retninger. Hvis det sendes tilbake til jorda vil varmen beholdes og atmosfæren og jorda vil varmes opp. Pga. dette er det i gjennomsnitt +15 °C på jorda, mens uten hadde det vært -18 °C.

Dypere nivå: * Alle ting sender ut stråling. Både mengden energi som sendes ut per kvadratmeter og bølgelengden er avhengig av temperaturen. Varme objekter som solen sender ut mye energi med korte bølgelengder, mens kaldere objekter som jorden sender ut mindre energi med lengre bølgelengder.
* Mens drivhusgassene slipper kortbølget solstråling relativt uhindret gjennom atmosfæren, absorberer de samme gassene langbølget strålingen (noen ganger kalt varmestråling eller terrestrisk stråling) som sendes ut fra jordoverflaten og atmosfæren.
* Kort fortalt er drivhuseffekten forskjellen i mengden langbølget stråling som prøver å nå ut til verdensrommet fra overflaten og den totale mengden langbølget stråling fra overflaten og atmosfæren som faktisk greier det.
* Når atmosfæren absorberer langbølget stråling (varmestråling) fra jorden, blir også atmosfæren varmet opp og sender ut mer langbølget stråling – både ned mot jorda og ut i verdensrommet. Men fordi atmosfæren er kaldere enn jordoverflaten, sender atmosfæren mindre stråling mot verdensrommet enn det bakken ville gjort hvis strålingene hadde gått rett ut. Dermed blir strålingstapet ut til verdensrommet mindre enn det ville vært uten atmosfæren. For å ha en effektiv drivhuseffekt er det altså ikke nok at atmosfæren har drivhusgasser, atmosfæren må også være kaldere enn jordoverflaten for at drivhuseffekten skal ha en oppvarmende effekt.

Question 7

Vind

Answer 7

Luftmasser som beveger seg fra høytrykksområder til lavtrykksområder, for å kompensere luftforskjellen. Ved oppvarming vil luftmolekylene bevege seg raskere, få mindre tetthet, og stige. Dette gir lavtrykk (mangel på luft) ved jordoverflaten. Ved avkjøling vil luftmolekylene bevege seg mindre, bli tettere, og synke. Dette gir høytrykk (overskudd av luft) ved jordoverflaten. Oppstår siden jordoverflaten varmes opp ulikt.

Question 8

corioloiseeffekten

Answer 8

Vindretningen påvirkes av jordas rotasjon. Vinden er avbøyd mot høyre på den nordlige halvkula og venstre på den sørlige halvkula. Nord: blåser mot klokka ved lavtrykk og med klokka ved høytrykk. Sør: motsatt. Gjør at vinden beveger seg i spiraler.

Question 9

pålandsvind

Answer 9

Om dagen. Bakken varmes opp raskere enn havet, lufta stiger og det blir lavtrykk, mens ved havet er det høytrykk. Luft strømmer inn mot land fra havet.

Question 10

fralandsvind

Answer 10

Om natta. Bakken avkjøles raskere enn havet og gir høytrykk, mens det er svakt lavtrykk ved havet. Luft strømmer inn mot havet fra land.

Question 11

lokal vindsirkulasjon

Answer 11

Lokale områder (på- og fralandsvind).

Question 12

global vindsirkulasjon

Answer 12

Større områder og kontinenter (vestavind).

Question 13

skyer

Answer 13

Vann fordamper ved bakken, stiger og avkjøles. Vanndamp kondenserer ved doggpunktet og små vanndråper samler seg til skymasser.

Question 14

doggpunktet

Answer 14

Punktet der vanndamp kondenserer og blir til skyer.

Question 15

nedbør

Answer 15

vanndråpene i skyene vil samle seg til større dråper og når de kommer høyt nok i atmosfæren blir de til iskrystaller. Etter hvert vil de ikke kunne holde seg svevende og faller ned som nedbør. Type nedbør bestemmes av temp. ved bakken. Skilles mellom tre typer nedbør som har ulike årsaker for kondensasjon.

Question 16

konvektiv nedbør

Answer 16

Oppstår på ettermiddag en varm dag (østlandet). Lufta ved bakken varmes opp, stiger og avkjøles. Vanndamp kondenserer til nedbør. Blir ofte byger, lyn og torden. Kortvarig og kraftig.

Question 17

ortografisk nedbør

Answer 17

Betyr fjell. Oppstår ved fjell når fuktig luft møter fjellene og blir presset til værs og avkjølt. Vanndamp kondenserer og blir til nedbør. Blir nedbør ved støtsiden, mens resten av luften vil gli over fjellet, synke og varmes opp. Da blir det fønvind (varm og tørr vind). I vest er det mye nedbør pga. fjeller, mens på østlandet er det varmere siden vinden glir over fjellene og gir oss varm vind.

Question 18

frontnedbør

Answer 18

Nedbør som oppstår der varme og kalde luftmasser møtes. Enten kaldfront eller varmfront. Kaldfront: varm luft er lettere og presses rett opp til værs. Lufta vil avkjøle og kondensere. Da blir det kraftig og kortvarig nedbør (regnbyger). Kald luft er sterkest. Varmfront: varm luft legger seg oppå kaldfronten over en lengre strekning, avkjøler og kondenserer, og gir langvarig regn (vanligst i Norge). Varm luft er sterkest.

Question 19

polarfronten

Answer 19

Området der kald luft fra polarområdene (de østlige polarvindene) og varm luft fra vestavinden møtes. Ved ca. 60 breddegrader. Kysten langs Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge er utsatt for nedbør og sterk vind forårsaket av polarfronten. Gir lavtrykk. Polarfronten flytter seg sørover.

Question 20

lyn og torden

Answer 20

= Iskrystaller gnisser mot hverandre og lager elektrisk ladning. Luft/skyer på vei opp møter luft/skyer med motsatt ladning.

Question 21

Kummulusskyer

Answer 21

Enkeltstående haugskyer. Ofte lengre i høyden enn bredden.

Question 22

hva bestemmer klimaet?

Answer 22

• Faktorer som bestemmer klima: Hvilken breddegrad området ligger på, høyde over havet, beliggenhet i forhold til luftstrømmer, hav, havstrømmer, fjell og fjellkjeder.
• Breddegrad = Horisontal/parallel linje med ekvator. Temp. avtar jo større breddegrad er pga. skrå solinnstråling. Norge ligger på 60.
• Ekvator = Midten av jorda. Får mest solinnstråling. Ca. 27-30 °C i gjennomsnitt. Lite forskjell mellom årstidene.
• Hvor mye avtar temp. jo høyere man går opp? Synker 1°C for hver 100m man går opp.

Question 23

det globale vindsirkulasjonssystemet

Answer 23

= Luftstrømmer som transporterer varme fra ekvator mot polene i et kretsløp. Ekvator varmes opp mest. Lufta vil stige (L), avkjøle, kondensere, og gi nedbør ved ekvator. En del av denne lufta vil spre seg videre og synke mot 30 breddegrader (H). Her vil lufta både bevege seg tilbake mot ekvator der det er lavtrykk (passatvindene) og videre nordover til 60 breddegrader der det også er lavtrykk (vestavindene). Alt dette påvirkes av corioliseffekten.
* Vestavinden = Luft beveger seg fra 30 til 60 breddegrader, fra vest mot øst. Gir varmere og fuktigere klima i Norge, og gjør det mulig å dyrke bestemte matplanter.
* 30 breddegrader = Den subtropiske høytrykkssonen. Mange ørkenområder her, f.eks. Sahara.

Question 24

Hvordan bestemmer hav/havstrømmer klimaet?

Answer 24

o Vind vil skyve overflaten av havvannet med seg i samme retning som luftstrømmene, fra ekvator til polene, og føre med seg enorme mengder varme. Eks. er den nordatlantiske strømmen, en utløper av Golfstrømmen, som går langs kysten av Norge.
o Varmt havvann transporteres nordover og varmer opp lufta over. Dette, sammen med Vestavinden, fører til at Norge har et mildere klima enn breddegraden skulle tilsi. Uten disse to faktorene ville klimaet vært omtrent det samme som på Grønnland. Fører også til mindre variasjon i lufttemp. gjennom året.
o Havvanet oppvarmes og avkjøles saktere enn bakken. Dette gir milde vintre og kalde somre ved kysten.
o I nord/Polhavet er det kaldt og salt havvann. Dette har større tetthet og vil synke. Det dannes dyphavsstrøm som beveger seg sørover før den oppvarmes, stiger, og beveger seg tilbake.

Question 25

golfstrømmen

Answer 25

o Strøm/elv i havet som frakter varme med seg fra subtropisk sone og nordover.
o Strømmens transport av varme inn i Norskehavet tilsvarer ca. 50 ganger det samlede energiforbruket i verden.
o Kan ødelegges ved at grønnlandsis smelter og salt-konsentrasjonen minker.
 Smeltevannet fra isen tilfører store mengder ferskvann til havet. Dette kan forstyrre den naturlige sirkulasjonen i havet, spesielt i de områdene hvor kaldt, tungt vann synker ned til dypet og trekker varmt vann fra tropene mot nord (det såkalte termohaline sirkulasjonssystemet). Når smeltevannet fra Grønland blandes med det saltere, tyngre sjøvannet, blir vannet lettere og mindre i stand til å synke, noe som bremser eller stopper den nødvendige sirkulasjonen. Dette kan føre til en svekkelse av Golfstrømmen, som igjen kan ha stor innvirkning på klimaet i Europa, med kaldere temperaturer og endringer i værmønstre.
* Termohaline sirkulasjonssystemet er en global havstrøm drevet av forskjeller i vannets temperatur og saltholdighet, som styrer varmefordelingen mellom tropiske og polare områder.

Question 26

Hvordan påvirker fjell/fjellkjeder klmaet?

Answer 26

• Kan styre retning på luftstrømmene ved at luft tvinges oppover eller til siden, eller blåser langsmed en fjellkjede som har samme retning.
• Langfjella i Norge er et eksempel på det sistnevnte. Det er en lang fjellkjede som går langs luftstrømmen. Derfor kan kald polarluft fra nord blåse langt sørover i landet og gi kalde temp. i sør. Motsatt, kan også varm luft fra Vestavinden i sør blåse langt nordover.
• Rocky Mountains har også slik retning og tvinger luftmassene i vestavinden mot sør og inn mot Norge. Da får vi mer varme.

Question 27

Klimasoner

Answer 27

• Temp. og nedbør skiller klimasonene. Går fra ekvator mot nord og sør: tropisk (varmt og fuktig) - subtropisk (varmt og tørt) - temperert (kjølige vintre og milde somre) - polart (iskaldt).
• Norge ligger hovedsakelig i temperert, men også i polart.
• Grensen mellom sonene kan forskyves mot polene ved globalt oppvarming.

Question 28

temperert klima

Answer 28

• Fra Oslofjord til Troms.
• Kystklima: områder ved kysten (f.eks. Bergen). Den nordatlantiske havstrømmen og vestavinden bidrar til mildt og fuktig klima. Gir milde vintre og kjølige somre.
• Innlandsklima: i Innlandet. Bakken oppvarmes og avkjøles raskere. Gir kaldere vintre og varmere somre. Er skjermet av fjellene og får varm fønvind. .
• Omtrent all matproduksjon foregår her.

Question 29

Polart/arktisk klima

Answer 29

• Deler av Finnmark, i fjellet og på Svalbard. Lavere temp. og mindre nedbør. Vinter og sommer er kald. Gjennomsnittstemp. i varmeste måned er under 10 °C. Nordatlantisk strøm bidrar likevel til mildere klima enn det skulle tilsi. Er derfor isfritt på kysten i noen områder.
• Lite matproduksjon, men har store fiskeressurser. Viktig for klima siden snø og is i disse områdene reflekterer solinnstråling og regulerer temp. på jorda.

Question 30

Grønne ressurser

Answer 30

Omfatter plante- og dyrebestander.

Question 31

primærnæringen

Answer 31

i Norge Jordbruk, skogbruk og fiske. Landbruk er fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk.

Question 32

Områder i Norge mtp. jordbruk og husdyrbruk

Answer 32

1) Jæren: fuktig klima. Mye rikt morenejord. Ikke egnet for kornproduksjon, men bra for husdyrhold, grønnsak- og potetdyrking, melk og kjøtt. Rogaland = “husdyrfylket”.
2) Vestlandet og Agder: grovt sett ugunstig med tynt jordlag og bart fjell. Indre fjordstrøk, derimot, har høye sommertemp. Langs Hardanger- og Sognefjorden dyrkes det mye frukt, bl.a. plommer, epler, pærer og moreller.
3) Østlandet og Trøndelag: gunstig klima og flatt terreng. Ringerike, Hadeland, og rundt Mjøsa har næringsrike bergarter og god morenejord. Dyrkes ofte korn. Mye marin leire nær kysten på Østlandet og rundt Trondheimsfjorden. På Vestfold og Østfold dyrkes det mye grønnsaker.

Question 33

Husdyrbruk

Answer 33

• Ved dal, fjell og fjord er matdyrking mindre viktig. Ofte sauer, geit og tamrein ved fjell (over tregrensen) eller kaldere områder pga. gras og busker gir godt beite.
• Gårdsbruk i Nord-Norge er relativt gunstig pga. varm havstrøm. Hovedsakelig grasdyrking og husdyrhold her.

Question 34

Skogbruket

Answer 34

• Mye skog i Norge (37%). En del av barskogbeltet på den nordlige halvkula som strekker seg gjennom Sibir. Lite er produktiv skog (20%) (ikke lønnsomt pga. terreng og avstand). Meste av produktiv skog er i Vestfold og Telemark.
• Gran på Østlandet og Trøndelag, og furu på Vestlandet. Bjørk er vanlig i de nordligste områdene.
• Viktig i norsk kultur og historie.

Question 35

Skogindustrien

Answer 35

• Hvor tømmer bearbeides.
• Trevareindustrien: tømmer blir saget opp, høvlet og bearbeidet til bl.a. byggmateriale.
• Treforedlingsindustrien: omdanner tømmeret til trefiber- og sponplate, papp og papir.
• Bioenergiindustrien: råvarer fra skogen brukes til f.eks. oppvarming av bygninger.

Question 36

Fiske i Norge

Answer 36

• Lang tradisjon, viktig eksportnæring. Langs kysten av Nord-Norge og Vestlandet. Har blitt rasjonalisert.
• Fisker foretar vandringer mellom havområder (nærings- og gytevandringer). Skreien vandrer til Lofoten for å gyte (mars-april) og tilbake til Finnmarkskysten og Barentshavet for næring.
• Sone med grunt vann utenfor norskekysten (kontinentalsokkelen) er viktig gyteplass for fisk.
• Klimaendringer vil føre til at fiskearter flytter seg nordover.

Question 37

grunnlag for fiske i Norge

Answer 37

• Lang kystlinje og havområde er ca. 7 ganger større enn landområdene. Pga. temp. og saltinnhold.
• Innstrømming av varmt atlanterhavsvann gir isfritt havområde. Mye produksjon av planteplankton siden kystnære havområder er mindre salt enn atlanterhavsvannet utenfor pga. elvene fører ferskvann ut til kysten. Den nordatlantiske havstrømmen fra sør møter kystvannet og det strømmer næringsrikt bunnvann opp mot havflata (oppvelling). Da får plankton mye næring.

Question 38

Fiskeforedlingsindustrien

Answer 38

• Hermetikk, fryserier, fiskemel, fiskeolje, tran og filetering. Har vært viktig for sysselsetting. Tradisjonelt sett vært langs kysten, men pga. rasjonalisering blir fisk heller filetert om bord på fabrikktrålere (båt). Konkurransen er også hard.

Question 39

Oppdrett

Answer 39

• I Norge var fisking tradisjonelt en fangstnæring, men nå er det mer oppdrett. 1980-årene fant man ut at det var billigere å drive oppdrett i merder/innhengninger ute i fjordene og langs kysten. Da begynnte lakseoppdrett å øke drastisk. I 2018 sto lakseeksport for 15%. Lakseoppdrett langs vestkysten fra Rogaland til Finnmark.
• Pleide å fore laks med fiskemel og fiskeolje, men dette er ikke nok nå og det brukes også soya fra Brasil.