kap3

Question 1

forskjell på indre og ytre krefter

Answer 1

• Indre krefter påvirker jordens struktur (som vulkanisme og platetektonikk), mens ytre krefter virker på jordens overflate (som vind, vann og isbreer).
• Indre prosesser (oppbyggende, med opphav inne i jorda)
  o Platekollisjon, sammenpressing, fjellkjededannelse
  o Oppvarming, vulkanisme
  o Landheving, jordskjelv
• Ytre prosesser (nedbrytende, virker på jordas overflate)
  o Forvitring
  o Ras og skred
  o Erosjon ved vann, isbreer og vind

Question 2

forvitring

Answer 2

nedbrytning av bergarter på grunn av fysiske, kjemiske eller biologiske prosesser.

Question 3

mekanisk forvitring

Answer 3

• Er prosessen der bergarter brytes ned i mindre biter uten at den kjemiske sammensetningen endres. Dette skjer gjennom fysiske krefter som påvirker bergarten.
• Her er noen viktige typer mekanisk forvitring:
  o Frostforvitring (frostsprengning): Når vann trenger inn i sprekker i bergarter og fryser, utvider det seg. Denne utvidelsen kan føre til at bergarten sprekker opp. Prosessen gjentar seg når vannet tiner og fryser på nytt, og over tid kan det bryte ned bergarten.
  o Termisk forvitring (varmeforvitring): Store temperaturforandringer, som de som skjer i ørkenområder, får bergartens overflate til å utvide og trekke seg sammen. Dette kan føre til at ytterlaget av bergarten sprekker opp. For eksempel kan intens varme om dagen og kulde om natten forårsake at steiner sprenger.
  o Trykkavlastning: Når overliggende materialer, som jord eller is, blir fjernet (for eksempel ved erosjon), kan trykket på bergarten under bli redusert. Dette får bergarten til å utvide seg og danne sprekker, en prosess som kalles eksfoliering. Dette er vanlig i områder med stor erosjon, som på fjelltopper.
  o Biologisk mekanisk forvitring: Selv om det er en biologisk prosess, er effekten fysisk. Planterøtter som vokser i sprekker kan utvide seg og påføre trykk på bergarten, noe som fører til at den sprekker opp. Dyr som graver kan også bidra til mekanisk forvitring.

Question 4

frostforvitring

Answer 4

Når vann trenger inn i sprekker i bergarter og fryser, utvider det seg. Denne utvidelsen kan føre til at bergarten sprekker opp. Prosessen gjentar seg når vannet tiner og fryser på nytt, og over tid kan det bryte ned bergarten.

Question 5

termisk forvitring

Answer 5

Store temperaturforandringer, som de som skjer i ørkenområder, får bergartens overflate til å utvide og trekke seg sammen. Dette kan føre til at ytterlaget av bergarten sprekker opp. For eksempel kan intens varme om dagen og kulde om natten forårsake at steiner sprenger.

Question 6

trykkavlastning

Answer 6

Når overliggende materialer, som jord eller is, blir fjernet (for eksempel ved erosjon), kan trykket på bergarten under bli redusert. Dette får bergarten til å utvide seg og danne sprekker, en prosess som kalles eksfoliering. Dette er vanlig i områder med stor erosjon, som på fjelltopper.

Question 7

biologisk mekanisk forvitring

Answer 7

Selv om det er en biologisk prosess, er effekten fysisk. Planterøtter som vokser i sprekker kan utvide seg og påføre trykk på bergarten, noe som fører til at den sprekker opp. Dyr som graver kan også bidra til mekanisk forvitring.

Question 8

kjemisk forvitring

Answer 8

• Kjemisk forvitring er prosessen der bergarter brytes ned gjennom kjemiske reaksjoner, ofte som et resultat av vann, syre eller oksygen som reagerer med mineralene i bergarten. Denne prosessen endrer den kjemiske sammensetningen av bergarten.
• Et kjent eksempel på kjemisk forvitring er nedbrytning av kalkstein: Oppløsning av kalkstein: Kalkstein består hovedsakelig av mineralet kalsitt. Når regnvann, som ofte inneholder svake syrer (som karbonsyre, dannet når CO₂ fra luften oppløses i vann), kommer i kontakt med kalkstein, skjer en kjemisk reaksjon der kalsitt oppløses. Dette fører til at kalksteinen gradvis brytes ned og oppløses i vannet, og mineralene som kalkstein består av, blir transportert bort.
• Denne prosessen er en viktig faktor i dannelsen av landskapsformer som karstlandskap, der hulrom, grotter og underjordiske elver kan dannes i områder med mye kalkstein.

Question 9

Erosjon

Answer 9

• Erosjon er prosessen der jord, stein og andre materialer på jordens overflate blir slitt bort og transportert av naturlige krefter som vind, vann, is og tyngdekraft.
• Erosjon kan føre til at landskapet endres over tid, for eksempel ved at fjorder, daler og klipper formes.
• De viktigste prosessene som forårsaker erosjon inkluderer:
  o Vannerosjon: Regn og rennende vann (som elver og bekker) kan fjerne jordsmonn og sedimenter fra bakken og transportere dem til lavere områder.
  o Vinderosjon: I tørre og åpne områder kan vinden frakte bort løs jord og sand, spesielt i ørkenområder.
  o Iserosjon: Isbreer beveger seg sakte over land og sliper bort bergarter og jord, og kan danne landskapsformer som fjorder og daler.
  o Gravitasjonell erosjon: Tyngdekraften kan forårsake at materialer som steiner og jord sklir nedover skråninger, for eksempel i form av ras eller skred.
• Erosjon bidrar til å forme landskapet, men kan også føre til tap av fruktbar jord og endringer i økosystemene.

Question 10

Si noe om elver i Norge

Answer 10

• Platebevegelsene mellom Norge og Grønland. Ny havbunn ble dannet. Et bredere hav utenfor vestkysten gjorde klimaet fuktigere som førte til stor vannføring i elvene. Fjellene i Sør- og Nord-Norge hevet seg 1000-1500 meter og ga elvene et større fall og større evne til å erodere.

Question 11

hvordan hjalp isbreer å forme landskapet?

Answer 11

• Etter at breene smeltet bort og havet trengte innover ble dalbunnene til fjorder. Og er derfor et resultat av landhevingen.
• De iseroderte fjordene og dalene i dagens landskap følger dalmønsteret som oppsto på den gamle jordoverflata. Slike landformer som er dannet etter landhevingen og under istidene i kvartær, kaller man unge landformer.

Question 12

Hvordan eroderer og transporterer rennende vann?

Answer 12

• Elvene eroderer bare der vannstrømmen går.
• Der elva renner over fast fjell, kan hoppende stein i strømmen slå løss tykker i elvebunnen. Det løsgjorte materialet fraktes nedover, ved slamtransport eller bunntransport.
• Slamtransport: Slamtransport skjer når små partikler som leire, silt og fin sand er suspendert i vannet og fraktes med strømmen. Partiklene er lette nok til å flyte i vannet og beveger seg med strømmen. Eksempel: En elv som renner gjennom et område med mye leire, vil kunne frakte med seg et grumsete vann som inneholder små leirpartikler, spesielt ved høy vannføring etter regn.
• Bunntransport: Bunntransport skjer når tyngre partikler, som grus, sand eller stein, beveges langs bunnen av elven eller bekken. Disse partiklene kan rulle, hoppe eller skyves videre av strømmen, avhengig av vannets hastighet og partikkelens størrelse. Eksempel: I en raskt strømmetel elv vil større steiner og grus rulle langs bunnen, og de kan lage små fordypninger eller grusbanker på bunnen.
• En tredje måte er ved at vannet løser opp mineraler og det oppløste materialet følger vannstrømmen. Et resultat av kjemisk forvitring.
• Under snøsmelting og kraftig nedbør øker også strømvirvlene og strømhastigheten. Da øker transportevnen.
• Strømvirvel = er en roterende bevegelse av vann som dannes når vannet møter hindringer eller endrer retning. Strømvirvler løfter og frakter partikler fra bunnen, og bidrar til erosjon og transport. Eksempel: En virvel som dannes rundt en stein i elven.

Question 13

V-dal

Answer 13

o Dannelse: Elver som eroderer gjennom mykere materialer danner V-formede daler.
o Egenskaper: Bratte sider og smalt dalbunn, vanlig i unge elver.
o Eksempel: Mange av de yngste elvedalene i fjellområder.

Question 14

Canyon

Answer 14

o Dannelse: Dype, smale daler dannet av elver som eroderer gjennom harde bergarter over lang tid.
o Egenskaper: Bratte, vertikale fjellsider og ofte stor dybde.
o Eksempel: Grand Canyon i USA.

Question 15

Jettegryte

Answer 15

o Dannelse: Dannet når steiner roterer i en virvel under vann, og lager dype fordypninger i fjellet.
o Egenskaper: Runde, sirkulære hull i steinbunnen, ofte funnet i elveleier
o Eksempel: Jettegrytene langs norske elver.

Question 16

Elvevifte

Answer 16

o Dannelse: Når en elv mister hastigheten og sprer seg ut i et flatt område, avsetter den sand, grus og stein i en vifteform.
o Eksempel: Vanlig ved foten av fjell, der elven går ut i en dal eller flatt terreng.

Question 17

Meander

Answer 17

o Dannelse: Når elven får lavere hastighet, begynner den å svinge i bølgende mønstre (meandere). Erosjon skjer på yttersiden av svingene, og avsetning på innsiden.
o Eksempel: Elver som renner gjennom flatt terreng, som Mississippi.

Question 18

Elveslette

Answer 18

o Dannelse: Et flatt område langs elven som blir jevnt dekket av avsatte materialer som sand og leire ved flom.
o Eksempel: Vanlig i deltaområder eller rundt større elver.

Question 19

kroksjø

Answer 19

o Dannelse: Når en meander blir avsnørt, dannes en isolert sjøform (kroksjø), ofte ved at elven kutter seg gjennom en sving.
o Eksempel: Kan dannes når meanderbøyer blir stengt av, og elven tar en ny, rett kurs.

Question 20

Delta

Answer 20

o Dannelse: Når en elv møter et stillestående vann (som et hav eller innsjø), mister den fart og avsetter store mengder sediment, som danner et delta.
o Eksempel: Nilen, Mississippi og Ganges har kjente deltaer.

Question 21

Isbre

Answer 21

en stor masse av is som dannes fra snø som har blitt komprimert og omdannet til is over tid. Isbreer beveger seg sakte nedover terrenget på grunn av tyngdekraften og kan erodere landskapet de passerer over.

Question 22

Istid

Answer 22

en periode i jordens historie der temperaturene er betydelig lavere enn i dag, og store deler av planeten dekkes av isbreer og innlandsis. Istider er preget av gjentatte sykluser av kjøling og oppvarming, og kan vare i millioner av år.

Question 23

den lille istid

Answer 23

en periode fra omtrent 1500-1850 med kaldere klima i deler av verden, spesielt i Europa og Nord-Amerika. Dette førte til utvidelse av isbreer og kaldere vintrer. Perioden var preget av lavere temperaturer enn i dag, men ikke en fullstendig istid.

Question 24

Dannelse av isbreer

Answer 24

• Isbreer dannes når snø samler seg over tid og komprimeres til is. Prosessen skjer i flere trinn:
• Snøakkumulering: I kalde områder, der snøfall er større enn smelting, bygger snøen seg opp år etter år.
• Komprimering: Etter hvert som snølagene presses sammen under vekten av ny snø, omdannes snøen til is. Denne isen blir plastisk (dvs. den kan flyte og deformeres uten å knuses).
• Bevegelse: Når isen er tykk nok, begynner den å bevege seg langsomt nedover under tyngdekraften. Denne bevegelsen skjer plastisk, altså isen strømmer og deformeres som en tykk, langsom strøm.
• Erosjon: Når breen beveger seg, kan den erodere landskapet, slipe ned bergarter og transportere løsmasse, og dermed forme daler, fjorder og fjelltopper. Isbreer er derfor en kombinasjon av plastisk deformasjon og tyngdekraft som skaper landskapsformer over tid.
• Breens massebalanse = forholdet mellom hvor mye snø og is som tilføres breen (akkumulering) og hvor mye som går tapt (ablasjon, eller smelting, fordampning og kalving).

Question 25

Type breer

Answer 25

platåbre, dalbre, innlandsis

Question 26

platåbre

Answer 26

o Definisjon: En stor, relativt flat isbre som dekker et stort område, ofte et høyfjell eller et platå. Platåbreer kan være flere hundre meter tykke og dekker store områder.
o Egenskaper: De er ikke knyttet til daler og beveger seg jevnt over landskapet. Platåbreer kan føre til omfattende erosjon og forme store landskapsformer.
o Eksempler: Jostedalsbreen i Norge (Europas største platåbre). Greenland Ice Sheet (innlandsisen på Grønland).

Question 27

dalbre

Answer 27

o Definisjon: Mindre isbreer som ligger i daler og følger dalens form. De dannes der snø og is samler seg og danner en bre som beveger seg nedover dalen.
o Egenskaper: Dalbreer er ofte mindre enn platåbreer og kan erodere daler ved å grave dem dypere og forme landskapet rundt.
o Eksempler: Lomseggen i Jotunheimen, Norge. Mer de Glace i Alpene, Sveits.

Question 28

innlandsis

Answer 28

o Definisjon: En massiv iskappe som dekker store deler av et kontinent eller et stort område, som en kontinental isbre. Den er mye større enn platåbreer og kan være flere kilometer tykk.
o Egenskaper: Innlandsis dekker store landmasser og kan forme kontinentale landskap ved å erodere og transportere store mengder materiale
o Eksempler: Antarktis’ innlandsis (den største isen på jorden). Grønlands innlandsis (dekker nesten hele Grønland).

Question 29

breerosjon

Answer 29

skjer når en isbre beveger seg over landskapet og graver bort materialer fra underlaget. Denne prosessen skjer ved hjelp av to hovedmekanismer: skuring og plukking.

Question 30

skuring (bre)

Answer 30

o Hva skjer?: Skuring skjer når isbreen, som er dekket med steiner, grus og annet materiale, beveger seg over bakken. Når isen glir, fungerer de medfølgende steinene som et slipemateriale, og de skraper bort små partikler og sliping av bergarter på breens underlag.
o Effekt: Skuring resulterer i at bergarter og sedimenter på breens vei blir polert og slipt, noe som kan forme fjelloverflater og lage riper i bergartene.
o Eksempel: Overflater på fjell som er glattpolert av isbreer, som man finner i områder som Jotunheimen i Norge.

Question 31

plukking (Bre)

Answer 31

o Hva skjer?: Plukking skjer når isen beveger seg over berggrunnen og fryser fast til klippene under. Når isen smelter delvis på grunn av trykk eller temperaturforandringer, kan vann trenge inn i sprekker i bergarten. Når vannet fryser på nytt, kan steiner og bergmateriale løsne og bli «plukket» opp av isen.
o Effekt: Steinene som løsnes av isen blir fraktet videre med breen og kan bidra til erosjon lenger nede i landskapet.
o Eksempel: Store steiner og klipper som løsner fra underlaget og blir transportert med breen, og kan bli sett som morener langs breens kant.

Question 32

Rundsva

Answer 32

en landform som dannes når en isbre beveger seg over et fjell eller en bergknatt og sliper bort den ene siden, og etterlater den andre siden mer skrapet eller polert. Rundsva er ofte avrundede eller glatte former på berget, og de er vanligvis skrånende i retning av breens bevegelse.
o Hvordan dannes et rundsva?
 Isens bevegelse: Når isbreen beveger seg over et fjell eller en knatt, skjer en gradvis erosjon på breens front og på den siden som isen beveger seg mot.
 Skuring: Isen, sammen med materialer som er fanget under breen (som steiner og grus), eroderer berget og polerer den ene siden.
 Form: Den siden som vender mot breens bevegelse får en mer avrundet og glatt overflate, mens den andre siden kan ha brattere skråninger.
Eksempel: Et klassisk eksempel på rundsva er i Jotunheimen i Norge, der fjellformene har blitt formet av isens bevegelse under den siste istiden. Rundsva er derfor et tydelig tegn på isbreens erosjonskraft og retning under istiden.

Question 33

alpine landformer

Answer 33

de landskapsformene som dannes i fjellområder som følge av isbreers erosjon og andre geologiske prosesser, typisk i høyfjellsområder med store isbreer. Disse landformene er ofte preget av dramatiske, bratte fjell og dype daler.

Question 34

tind

Answer 34

spisse fjelltopper som dannes gjennom kraftig erosjon, særlig fra isbreer. Når isbreer beveger seg nedover fjellsider, eroderer de fjellet fra flere kanter, og etterlater en karakteristisk spiss topp.
Kjennetegn på tinder er deres bratte, nesten vertikale sider og en skarp, pyramideformet topp.
Dannelsen skjer når breene graver bort materialer fra fjellet på flere sider, noe som gjør at toppen blir mer avskåret og spiss. Tinder finnes ofte i alpine områder, som Matterhorn i Alpene, et klassisk eksempel på en tind med sin dramatiske, spisse form.

Question 35

egger

Answer 35

smale, ryggradslignende fjellformasjoner som dannes av isbreers erosjon. Når breene beveger seg langs fjellsidene, eroderer de bergmaterialet langs breens kant og danner smale, langstrakte ryggformasjoner. Kjennetegn på egger er deres skarpe kanter og bratte sider, som ofte gir en tydelig høydeforskjell mellom eggens topp og de omkringliggende områdene. Dannelsen skjer ved at isbreene skraper bort materiale fra sidene, mens toppen blir liggende igjen som en smal, ryggradslignende form. Egger finnes ofte i alpine områder, som for eksempel i Jotunheimen og Alpene, der isens erosjon har etterlatt disse karakteristiske, bratte formasjonene.

Question 36

botner

Answer 36

= store, halvsirkelformede daler eller lavninger på fjellsider, dannet av isbreer. De oppstår når en isbre graver ut et område på fjellsiden, og skaper en dyp, skålformet forsenkning. Kjennetegn på botner er deres bratte sider og flate bunn, som ofte ligger lavere enn de omkringliggende områdene. Dannelsen skjer ved at breen eroderer fjellet kraftig, særlig i breens øvre del, der den er sterkest og mest aktiv. Når breen trekker seg tilbake, blir botnen stående som en karakteristisk form på fjellsiden.

Question 37

U-dal

Answer 37

brede, U-formede daler som dannes av isbreers erosjon. Når en isbre beveger seg gjennom en dal, graver den ikke bare i bunnen, men også langs sidene, og skaper en karakteristisk form med bratte sider og en flat bunn. Kjennetegn på U-daler er de brede, åpne bunnene og de bratte, ofte skogkledde fjellsidene. Dannelsen skjer når breen eroderer fjellene på vei nedover dalen, og etterlater en bredere dal enn den opprinnelige elvedalen. U-daler finnes ofte i fjellområder som har vært dekket av isbreer.

Question 38

Fjorder

Answer 38

= dype, smale havbukter som er dannet av isbreer. De oppstår når en isbre graver ut en dal og deretter trekker seg tilbake, og den utgraver en lang, smal og dyp dal som fylles med havvann. Kjennetegn på fjorder er deres dramatiske, bratte sider og den store dybden, ofte med en steil skråning langs kysten. Dannelsen skjer når breen eroderer dalen, og når isen smelter, stiger havet og fyller den eroderte dalen.

Question 39

ifrontdelta

Answer 39

en landform som dannes ved breens front, der smeltevann fra breen transporterer og avsetter sand, grus og annet materiale. Når smeltevannet fra breen møter et lavt område foran isfronten, mister det fart og avsetter materialene i form av et delta. Kjennetegn på isfrontdeltaer er ofte tærskler, små forhøyninger, og kanaler som viser hvordan smeltevannet har flytt materialet. Isfrontdeltaer er vanlige i områder der isbreer trekker seg tilbake, og kan ofte ses i tilknytning til breer som har smeltet tilbake etter en istid.

Question 40

fjordsjø

Answer 40

en innsjø som dannes i en fjorddal etter at en isbre har trukket seg tilbake. Når breen smelter, kan den etterlate seg en lavning eller en dal som fylles med vann, og danner en innsjø. Fjordsjøer er ofte omringet av bratte fjellsider, ettersom fjorden som opprinnelig gravde dalen ut, skapte steile skråninger på begge sider.

Question 41

vestlandet og nord-norge

Answer 41

lange fjorder korte daler

Question 42

østlandet

Answer 42

fjordsjøer og lange daler
* Mildere breerosjon enn deler av Vestlandet
* Mjøsa = fjordsjø
* Retningen på V-dalene går på tvers av bevegelsesretningen til breene under istidene. Derfor ble disse dalene i mindre grad forandret av iserosjon.

Question 43

Finnmarksvidda som landform

Answer 43

landets overflate erodert ned til et mykt, bølger landskap med flater og vide daler.

Question 44

endemorene

Answer 44

• En landform som dannes når en isbre stopper opp eller bremser ned, og avsetter materialer som breen har transportert, som sand, grus og stein, foran isfronten. Dette skaper en stor forhøyning av løsmasse som markerer breens ytterste posisjon.
• Endemorener kan være lange og buede, og de finnes ofte på steder der breen har stått stille over lengre tid. De er vanlige i områder som har vært dekket av isbreer, og kan være godt synlige i landskapet etter en istid.

Question 45

raet

Answer 45

• En stor endemorene som ble dannet ved brefronten under siste istid. Når isbreen stoppet opp eller bremset sin fremrykning, avsatte den store mengder løsmasser som stein, grus og sand. Dette materialet dannet en lang, buet morenerygg som markerer breens ytterste posisjon, kjent som isrand.
• Raet er spesielt tydelig langs Østlandet i Norge, og kan også være knyttet til isranddeltaer – avsetninger av sedimenter fra smeltevann som rant ut fra breen og dannet deltaer foran isfronten.
• Raet er et viktig geologisk trekk som vitner om isbreens bevegelse og tilbaketrekning under istiden.

Question 46

marin grense

Answer 46

Det høyeste nivået havet har hatt etter siste istid, før landheving fikk kystlinjen til å stige. Etter at isen trakk seg tilbake, begynte landet å heve seg på grunn av det mindre trykket fra isen. Dette har ført til at områder som tidligere var dekket av hav, nå ligger høyt over dagens havnivå. Den marine grensen viser derfor hvor havet en gang har stått, og kan være synlig som en markert høyde på land.

Question 47

raviner

Answer 47

Dype, smale daler som er gravd ut av rennende vann, spesielt i områder med mye regn eller smeltevann. De dannes ofte i løsere jordlag som sand, leire eller morene, der vannet skjærer seg gjennom landskapet og skaper bratte skråninger. Raviner er vanlige i områder med stor erosjon, og kan være tydelige der elver og bekker har hatt stor vannføring, for eksempel i skraviner dannet under smelting etter en istid.

Question 48

hva er skred og ras

Answer 48

• Skred og ras betyr det samme, nemlig at tyngdekraften beveger jord, stein, fjellblokker eller snø ned en skråning.
• I Norge er det meste av leira dannet ved at isbreene har knust stein til fint steinmel. Marin leire finner vi der det tidligere har vært hav.
• Forekomsten av kvikkleire er knyttet til Norges istidshistorie. Den tykke isen trykket ned landmassene, og havet kunne derfor skylle inn over land når breene trakk seg tilbake.
• Leirpartikler er flattrykte og ligner papirbiter, men er mindre enn 0,002 mm i diameter. Når leirpartiklene avsettes i havet, som er salt, legger det seg saltkrystaller mellom de små flatene og danner en åpen, korthuslignende struktur. Så lenge saltet er på plass, er denne marine leira stabil og fast. Men hvis saltet blir borte, kan det være livsfarlig for folk og dyr å befinne seg i et leirjordområde.
• Ved elveerosjon i den faste skorpa, ved belastninger og rystelser, for eksempel under graving og flytting av jordmasser, kan kvikkleira bli til en tyntflytende gjørme som plutselig sklir ut. Saltet binder leirpartiklene sammen. Men i tidens løp blir saltet vasket ut ved at ferskvann har piplet gjennom leirlagene. Da kan leira bli ustabil, og vi får kvikkleire.
• Først skjer det en erosjon ved elva (1). Dette fører til et mindre skred (2) som så følges av hovedraset (3).
• Der mer enn 10 000 kubikkmeter stein og fjellpartier raser ut, kalles det fjelskred, mens det ved steinskred og steinsprang er mindre volum som raser ut.