kap 5 Flashcards

1
Q

Gi eksempler på mikroorganismer

A

 Er bakterier, virus, sopp og parasitter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er en infeksjon

A

 Infeksjon er når mikroorganismene trenger inn i kroppen vår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva vil kolonisering si?

A

-Når mikroorganismene har fast tilstand i kroppen vår.
F.eks. på huden, slimhinnene i tarmen, i øvre deler av luftveiene og i skjeden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva oppgaver har mikroorganismene som lever naturlig i kroppen vår?

A

Som å beskytte oss mot andre og sykdomsfremkallende mikroorganismer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva vil immunitet si?

A

 Evnen til å kunne stå imot en infeksjon av en mikroorganisme uten å bli syk kalles immunitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forklar ordet mikrobiom

A

 Ordet mikrobiom står for samlingen av alle mikroorganismer som lever på ytre og indre overflater hos alle levende organismer.
 Noen mikroorganismer er harmløse, andre er nyttige, og noen er sykdomsfremkallende.
 Viktig i tarmfloraen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er sykehusinfeksjoner? og hva er de vanligste?

A

 Sykdommer som mange blir smittet av når de er innlagt på sykehus.
 Vanligste:
o Urinveisinfeksjon.
o Luftveisinfeksjoner. (Bronkitt og lungebetennelse).
o Sårinfeksjon. (Etter operasjoner).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan smitter bakterier?

A

Bakterier smitter på forskjellige måter: gjennom luft (dråpe- og støvsmitte), gjennom kontakt med smittebærere (mennesker eller dyr), og gjennom vann og mat.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er virus

A

 Virus er partikler som har en kappe med arvestoff inni.
(Enten DNA eller RNA)?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva 3 grupper virus har vi?

A

o Plantevirus, dyrevirus og bakteriofager.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvorfor regnes ikke virus som levende?

A

 Regnes ikke som levende, siden de er avhengig av en vertscelle for å formere seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er retrovirus

A

o Virusets RNA kan omgjøres til DNA inne i cellen ved hjelp av et virusenzym revers transkriptase, og deretter integreres i cellens eget arvestoff.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Virus oppbygning

A

 Virusgenenes eneste hensikt er å gi viruset egenskaper som gjør at det kan komme inn i en celle, kopiere arvestoffet sitt og lage nytt virus.
 Kappen er ofte krystallformet, med en svært fin og symmetrisk fasong.
 Viruset alene har ingen organeller, ikke noe cytoplasma, og ikke noe selvstendig stoffskifte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvem angriper virus?

A

 De fleste virus angriper bare bestemte celler hos bestemte organismer, enten dyr, planter eller bakterier, og de angriper vanligvis bare en eller noen få arter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan formerer virus seg?

A
  1. Virus formerer seg ved at virusets arvestoff tar kontroll over en vertscelle og bruker maskineriet i vertscellen til å lage et enormt antall kopier av seg selv.
  2. Viruset fester seg til cellen og sender arvestoffet sitt inn i cellen.
  3. Viruset bruker vertens proteiner og noen av sine egne til å lage kopier av sitt eget arvestoff.
  4. Videre blir byggesteiner fra vertscellen brukt til å lage nye kapper, og slik blir det dannet mange kopier av viruset.
  5. Virus forårsaker på denne måter sykdom fordi de ødelegger celler ved å ta kontroll over dem.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er antibiotika

A

 Antibiotika er navnet på en gruppe organiske forbindelser som opprinnelig ble produsert av f.eks. sopparter.

17
Q

Hva virkninger har antibiotika på bakterier?

A

o Noen sorter gjør at bakterien ikke klarer å kopiere DNA-et sitt når den skal dele seg, eller de blokkerer bakterienes ribosomer og forhindrer dermed produksjonen av nye proteiner.
o Andre sorter gjør at bakterien ikke klarer å lage cellevegg når den skal dele seg i to.

18
Q

Hva er smalspektret og bredspektrer antibiotika?

A
  • Noen sorter dreper noen få bakterier (smalspektret).
  • Andre dreper mange arter. (bredspektret).
    o Denne type antibiotika virker på flere bakterie-arter, men som konsekvens øker sjansen for å utvikle antibiotika resistens.
    o Brukes mer og mer pga. antibiotika resistens.
19
Q

Hva vil legen gi deg hvis du er syk (antibitoika)?

A
  • Hvis du blir syk og trenger antibiotika vil legen gi deg smalspektret, siden dette er mindre skadelig for nyttige og ufarlige bakterier, f.eks. i tarmfloraen.
  • Man får kun bredspekret antibiotika hvis smalspektret ikke virker på bakteriene som gjør det syk.
20
Q

Hva vil det si at noen bakterier er multi-resistente?

A

Det vil si at noen bakteriestammer idag er resistente mot flere typer antibiotika.

o Særlig et problem på sykehus, hvor det brukes mye antibiotika.

21
Q

Hva er det antibiotika ikke fungerer mot?

22
Q

Hvordan skiller man mellom en bakterie- og en virus infeksjon.

A
  • Uten blodprøve er det ofte vanskelig å skille mellom disse to type infeksjonene.
    o CRP test av blodet.
  • Hvis du har hatt en bakterinfeksjon vil blodprøven inneholde mye av et spesielt protein. (CRP).