Kap 10 nervesystemet Flashcards
Hvordan deles nervesystemet inn?
- Nervesystemet er delt inn i 2: sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.
o Det perifere nervesystemet deles inn i 2:
Det sensoriske nervesystemet.
Det motoriske nervesystemet. (Deles videre inn i 2).
* Det autonome nervesystemet. (Deles inn i 2).
o Det sympatiske nervesystemet.
o Det parasympatiske nervesystemet.
* Det somatiske nervesystemet.
Hva består sentralnervesystemet av?
- Består av hjernen og ryggmargen.
Hva deles hjernen inn i?
o Storhjernen, mellomhjernen, midthjernen, lillehjernen og den forlengede marg.
Storhjernen
- Inni storhjernen er det fire hulrom.
o Fylt med væske. - Storhjernen er stor på grunn av et stort antall forbindelsesceller.
o Forbindelsesceller er nerveceller som knytter sensoriske og motoriske nerveceller sammen. - Er hovedstedet for intellektuell funksjon, hukommelse, sanser, koordinering av bevegelse, læring, snakking, følelser og kompleks atferd.
- Er delt inn i 2 hemisfærer (halvdeler).
o Disse er forbundet til hverandre gjennom hjernebjelken. (Består av bunter av aksoner).
o Venstre halvdel har områder for bevegelse, sanser, følelser, aggresjon og språk.
o Høyre halvdel har senter for skapende evner.
Mellomhjernen
- Har senter for å regulere homeostase, sult- og metthetsfølelse og seksuelle følelser.
- En del av mellomhjernen er hypotalamusen, som er sentrum for regulering av temperatur og stoffskifte.
- Hypofysen utgjør også en del av mellomhjernen. Her produseres livsviktige hormoner, f.eks. ADH.
Midthjernen
- Ligger under storhjernen og mellomhjernen, over den forlengede marg, og foran lillehjernen.
- Er den minste delen av hjernen.
- Filtrerer alle sanseinntrykk på vei fra perifere nervesystemet til områdene i storhjernen.
Lillehjernen
- Nervecellene her er involvert i motorisk aktivitet, bevegelse og balanse.
o F.eks. da man lærte å gå, skrive, kaste og svømme ble den ny-lærte informasjonen lagret i lillehjernen. Først var bevegelsene klønete, så ble balansesenteret i lillehjernen flinkere til å sende riktig informasjon til storhjernens senter for hukommelse. - Er også koplet til likevektsorganet i det indre øret ved hjelp av balansenerven (en tykk nerve).
Den forlengede marg
- Forbinder ryggmargen med hjernen.
- Skade på den forlengede marg kan føre til øyeblikkelig død.
- Nerver fra venstre og høyre hjernehalvdel krysser hverandre her.
o Det betyr at høyre hjernehalvdel styrer venstre del av kroppen, og motsatt. - Virvlene i ryggraden dannet et hulrom, og inni dette ligger ryggmargen.
o Det er en rørformet bunt av nerveceller.
o Mellom ryggradsvirvler går det tykke ryggmargsnerver ut til resten av kroppen. - Ryggmargen binder sammen det perifere nervesystemet og hjernen.
Hva er en refleksbue?
- En refleks-bue er en nerveimpuls som går fra sensoriske nerveceller til motoriske nerveceller og gir en respons uten at nerveimpulsen går opp til hjernen først.
o F.eks. kne-refleksen.
Si noe om det perifere nervesystemet
- Overfører nerveimpulsene mellom sentralnervesystemet og kroppen.
- Består av et sensorisk og et motorisk nervesystem.
Hva gjør det sensoriske nervesystemet
- Det sensoriske nervesystemet leder signaler fra sanseceller og sanseorganer, til sentralnervesystemet.
Det motoriske nervesystemet
- Det motoriske nervesystemet er også delt i 2: det somatiske og det autonome.
- Det somatiske nervesystemet kontrollerer viljestyrte, frivillige bevegelser.
- Det autonome kontrollerer ubevisste reaksjoner i kjertler og muskulatur i indre organer, alt som skjer i dette systemet er uavhengig av viljen.
Det autonome nervesystemet
o Det er også delt inn i 2: det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.
* Det sympatiske forbereder kroppen til aksjon eller beredskap ved at blodtilførselen til hjertet økes, luftveiene åpnes for økt oksygenopptak, og pupillene utvider slik at mer lys trenger inn i øynene.
* Det parasympatiske har nerver som går til de samme organene, og motvirker det sympatiske. Her går pulsen ned, og blod blir transportert fra muskler og hud til fordøyelsesorganene.
Sansene
- Utgjør ikke et eget organsystem, men er en del av nervesystemet og en spesialisering av noen deler av det, de som har med se, lukte, smake, føle og høre å gjøre.
- Utenpå og inni kroppen har vi sanseceller med sansereseptorer på overflaten.
o Disse reagerer når de blir påvirket.
o Forskjellige sansereseptorer reagerer på ulike stimuli.
o Hver enkel sansecelle kan kun reagere på en type stimuli. - En påvirkning av sansereseptoren setter i gang en nerveimpuls som ledes fra den sensoriske nervecellen via andre nerveceller, til storhjernebarken.