immunforsvaret Flashcards
Hva er de tre sentrale oppgavene til immunforsvaret?
o Å gjenkjenne mikroorganismer.
o Å fjerne mikroorganismer som har trengt inn i vevet.
o Å huske det første møtet med en mikroorganisme, slik at det går raskere å fjerne den neste gang.
Hvor dannes immunceller, hva er de, og hvordan dannes blodplater, hvite blodceller og røde blodceller?
Immunceller dannes i beinmargen
Alle de hvite blodcellene er immunceller.
Både blodplater, hvite og røde blodceller, blir hele tiden fornyet ved at stamceller i beinmargen deler seg.
o Disse kan få datterceller som utvikler seg til de blodcelletypene kroppen har behov for.
Hva inneholder det medfødte ytre forsvaret?
Hud og slimhinner.
Si noe om hud
Menneskekroppen er dekket av tørr, tett hud.
o Gir god beskyttelse når den er uten rifter, sår og skader.
o Vi har også kjertler som skiller ut talg, som hindrer mikroorganismer i å vokse og trives på huden.
o I tillegg har vi egne mikroorganismer på huden som hindrer fremmede mikroorganismer i å slå seg ned.
Si noe om slimhinner
Alle hule-rommene i kroppen som har en åpning mot omverdenen, er dekket av slimhinner. (Luftveiene, fordøyelseskanalen, de indre kjønnsorganene og urinveiene).
o Dekket av slim som fanger opp mikroorganismer og hindrer dem i å trenge inn i vevet.
o Slimet inneholder stoffer som kan ødelegge cellemembranen hos mange mikroorganismer.
når slår det medfødte indre forsvaret til?
Slår til hvis mikroorganismene kommer inn i kroppen.
o F.eks. gjennom rifter og sår, gjennom luftveiene, eller via andre slimhinner.
Fagocytt
Fagocyttene er hvite blodceller som går til angrep på mange ulike mikroorganismer. (Spisecellene).
o Ved behov kan de flytte seg fra kapillærårene til vevet rundt.
Skiller mikroorganismer fra kroppens egne celler gjennom å binde seg til bestemte molekyler på overflaten av mikroorganismen.
Når de fremmede mikroorganismene oppdages, forsøker de å uskadeliggjøre dem, ved å la cellembranen omslutte bakterien.
o Kalles fagocytose (cellespising).
Kan spise opptil 20 bakterier om gangen.
Spiser også døde kroppsceller, gamle røde blodceller, virusinfiserte celler, og noen kreftceller.
Består av flere ulike celletyper:
o Makrofagene
o Dendrittiske celler
Hvordan reagerer en helt vanlig celle i kroppen på en virusinfeksjon?
o Når en celle blir virusinfesert kan den skille ut interferoner (proteiner), som varsler nabocellene om at det er en virusinfeksjon på gang.
o Disse proteinene påvirker de friske nabocellene og får dem til å endre seg, slik at viruset blir hindret i å formere seg.
Hva er en betennelse?
Betennelse er kroppens reaksjon på skade.
Målet er å reparere skaden best mulig.
Signalstoffer fra skadestedet får fagocytter til å vandre ut fra blodårene og inn i vevet.
Hvis skadestedet blir infisert med mikroorganismer, vil fagocyttene spise dem.
Hvis mange mikroorganismer har kommet inn i vevet, klarer ikke fagocyttene å fjerne alle.
o Da må det tilpassede immunforsvaret overta.
o Det er fagocyttene som aktiverer dette forsvaret.
o Dendrittiske celler er viktig her, de frakter med seg biter av mikroorganismene til nærmeste lymfeknute.
o Der gir de beskjed til immunceller i det tilpassede forsvaret.
Når trer det tilpassede immunforsvaret inn?
Avhengig av det tilpassede immunforsvaret hvis det medfødte ikke klarer å fjerne en mikroorganisme.
Hva er den immunologiske hukomelsen
Hvis man allerede har gjennomgått en infeksjon med den bestemte mikroorganismen, eller blitt vaksinert, vil det tilpassede immunforsvaret være forberedt og klart.
Hvorfor har bare virveldyr et tilpasset immunforsvar?
o Siden de spiser variert, og beveger seg over store områder, noe som gjør dem mer utsatt til forskjellige typer mikroorganismer.
Hva er lymfocyttenes oppgave?
Lymfocyttenes oppgave er å oppdage og gjenkjenne mikroorganismer, fremmede stoffer og virusinfiserte celler, og sette i gang en immunrespons.
Hva er antistoffer?
Y-formede proteiner som lages av B-celler.
Skilles ut av B-cellene og flyter fritt rundt i vevet og blodet.
Det tilpassede immunforsvarets viktigste våpen!
Har 2 bindingssteder festet til en felles stamme.
o Kan feste seg til molekylene som mikroorganismene har på overflaten. (Antigen).
o Kan utnyttes på 2 måter:
1. Binde seg ett eller to steder på overflaten av den samme mikroorganismen.
2. Binde seg til to adskilte mikroorganismer, samtidig.
Når det er bundet til en mikroorganisme, fungerer antistoffet som en merkelapp, som gir det medfødte immunforsvaret beskjed om å ødelegge mikroorganismen.
Når det er bundet til flere mikroorganismer på en gang, dannes det klumper som uskadeliggjør mikroorganismene.
o Klumpen fjernes ved at fagocytter spiser dem og bryter dem ned.
Hva er antigener?
Molekyler som får B-celler til å danne antistoffer.
Får B-celler til å generere antistoffer.
Omfatter også molekyler som T-celler reagerer på.
En mikroorganisme inneholder mange ulike antigener.
Hva er en antigenreseptor?
Proteiner som er festet til cellemembranen hos noen typer B-celler og hos alle T-celler.
Hver B- og T-celle har sin unike antigenreseptor.
Hver celle har rundt hundre tusen identiske kopier av antigenreseptoren sin festet til celleoverflaten.
B-celler kan skille ut frie antigenreseptorer til vevet og blodet.
o Kalles da antistoffer.
Antigenreseptoren hos T-celler har kun ett bindested for antigen.
Lymfocyttene bruker antigenreseptoren deres for å binde seg til, eller gjenkjenne et bestemt antigen.
Når antigenreseptoren binder seg til antigenet, deler cellen seg.
Hva er B-cellenes viktigste funksjon?
produsere antistoffer som binder seg til antigener.
Forklar “livet” til en B-celle.
- Nye og hvilende B-celler vandrer fra beinmargen via blodet til lymfevevet.
o ” Hvilende” betyr de ikke har møtt antigenet sitt, så de har ikke blitt stimulerte til å skille ut antistoffer enda. - Når B-cellen har bundet seg til et antigen og samtidig får godkjent-signal fra en T-celle, vil den begynne å dele seg.
o Den opprinnelige B-cellen gir opphav til nærmere tusen datterceller. - Etter flere runder med celledeling, vil B-cellene utvikle seg videre til en av to typer B-celler:
Plasmaceller.
B-hukommelsesceller.
Hva er plasmaceller?
-Plasmaceller har ikke antigenreseptorene festet til overflaten, men skiller dem i stedet ut som fritt antistoff.
o Antistoffet mangler den delen av molekylet som antigenreseptoren bruker for å feste seg til cellemembranen.
o Vil ikke bli stimulert til å dele seg pga. dette.
-Har som oppgave å produsere store mengder antistoff som skilles ut til blodet og vevet.
-Sørger for at det stadig produseres litt antistoff som passer godt med mikroorganismene vi tidligere har reagert på etter infeksjon eller vaksine.
Hva er B-hukommelsesceller?
- Har antigenreseptor på overflaten
o Står klare til aksjon neste gang det samme antigenet kommer inn i kroppen. - Da begynner de raskt å dele seg, og utvikle seg til nye plasmaceller.
o Fører til rask respons med stor produksjon av antistoffer.
Hva er de viktigste T-cellene?
Kroppen har flere typer T-celler med ulike funksjoner.
2 av de viktigste er:
o T-hjelpeceller. (Påvirker og stimulerer andre immunceller, f.eks. B-cellene, slik at fremmede antigener fjernes).
o T-drepeceller. (Kan ødelegge celler som er infiserte av virus, og kan ødelegge kreftceller).
Når dannes T-hukommelsesceller?
Danner T-hukommelsesceller etter en immunrespons.
T-celler og antigen
- En T-celle kan ikke gjenkjenne et antigen direkte.
- Kan heller ikke binde seg til frie antigener.
- Er avhengige av at antigenet er bundet til spesialiserte molekyler på celleoverflaten til andre celler.
Hva gjør T-hjelpecellene?
- For at andre immunceller skal reagere, må de få signaler fra T-hjelpecellene.
T celler når de binder antigen til antigenreseptor
- Som B-celler vil både T-hjelpe og drepeceller aktiveres og modnes når antigenreseptoren har bundet seg til det rette antigenet på en antigenpresenterende celle.
o Fører til at T-cellen deler seg flere ganger, slik at vi får mange T-celler som kan reagere på samme antigenet og bidra til å fjerne det fra kroppen.
o Når antigenet er borte, vil T-cellene dø via apoptose.
T-hukommelsesceller
lever lenge og er klare neste gang kroppen møter det aktuelle antigenet.
Hvordan kontrollerer kroppen at T-celler ikke angriper kroppens egne celler
- Lymfocytter som ved en feil har dannet antigenreseptorer som gjenkjenner kroppens egne molekyler, blir fjernet eller holdt unna andre celler.
- Lymfocyttene står under nøye kontroll ute i kroppen av f.eks. dendrittiske celler.
Hva skjer ved en infeksjon?
- Det medfødte immunforsvaret vil både forsøke å bekjempe mikroorganismen, og gi beskjed til det tilpassede immunforsvaret om å reagere.
- De T og B-cellene som har antigenreseptorer som binder seg til mikroorganismens antigener, vil bli stimulert til å dele seg.
- Når det er nok T- og B-celler, vil den aktuelle mikroorganismen bli fjernet. (Da avsluttes immunresponsen).
Forsvar mot bakterier
- En dendrittisk celle tar opp en bakterie ved fagocytose, bryter ned antigenene i bakterien i biter, og presenterer anti-genet for T-hjelpecellen.
- T-hjelpecellen skiller ut stoffer som aktiverer B- og T-celler som har antigenreseptorer mot det samme antigenet.
- Det vil gi antistoffproduksjon, og det utvikles immunceller som reagerer på det fremmede antigenet.
- I lymfeknuten vil antigenreseptorene i B-cellenes cellemembran binde seg til antigener fra bakterien.
o Bare noen få B-celler har antigenreseptorer som gjenkjenner antigener som finnes på akkurat denne bakterietypen.
o Disse B-cellene vil ta opp antigenet ved endocytose, og presentere det for T-hjelpeceller på samme måte som de dendrittiske cellene.
o T-hjelpeceller som allerede er blitt aktivert av de dendrittiske cellene, vil gjenkjenne det samme antigenet på nytt på disse B-cellene.
o Hver T-hjelpecelle skiller deretter ut signalstoffer som virker på de antigenpresenterende B-cellene.
o Signalstoffene får B-cellene til å dele seg flere ganger.
o En del av disse B-cellene blir til plasmaceller, som lager mye antistoff mot bakterien.
o Antistoffene som blir lagd, binder seg til bakteriene og klumper mange bakterier sammen.
o Det hindrer bakteriene i å skade kroppens egne celler.
o Antistoffene kan sette i gang en serie med kjemiske reaksjoner som gjør at bakterienes cellemembran blir ødelagt. (Da dør bakteriene).
Hvordan beskjemper immunforsvaret virus
Før:
- Når et virus kommer inn i kroppen, er det avhengig av å gå inn i cellene for å kunne formere seg.
- B-cellenes antistoffer kan gjenkjenne frie virus i blod og vevsvæsker.
o Antistoffet kan binde seg til viruset og hindre det i å infisere celler.
Etter:
- Straks et virus har gått inn og infisert en celle i kroppen, er det utilgjengelig for antistoffene.
- Virusinfiserte celler produserer flere virus.
- Den eneste sikre måten for å stoppe det raskt, er å ofre de virusinfiserte cellene, altså drepe dem.
o Virusinfiserte celler sender ut interferoner, som gir beskjed til omgivelsene om at de er infisert.
- Makrofager, og dendrittiske celler går til aksjon.
o De fjerner infiserte celler og varsler det tilpassede immunforsvaret.
o I tillegg til T-hjelpeceller som hjelper B-celler med å lage antistoffer mot viruset, vil T-drepeceller drepe virusinfiserte celler.
Hva er aktiv immunitet?
- Når du får en vaksine, blir immunforsvaret stimulert til å danne antistoffer.
o Det dannes T-drepeceller, og hukommelsesceller- både B- og T, og du blir immun mot mikroorganismen. (Aktiv immunitet).
Hva er passiv immunitet?
- Antistoffene finnes iblant annet i blodet, i den delen som kalles serum.
o Dette er den klare, gulaktige væsken som flyter på toppen av koagulert (størknet) blod.
o Ved hjelp av serum er det mulig å overføre antistoffer fra en person med aktiv immunitet, til en person som ikke er immun. (Passiv immunitet).
Hva er flokkimmunitet?
- Når de fleste i en befolkning er vaksinert mot en sykdom, blir det få personer igjen som smitten kan spre seg til.
Hvordan lage vaksine
- Når man skal lage en vaksine, bruker man mikroorganismen som gir sykdommen, som utgangspunkt.
o Mikroorganismen i vaksinen er svekket, død, eller delt opp. - Vaksinen inneholder antistoffer som bare finnes i den aktuelle bakteriearten eller virustypen.
Hva skjer når du blir smittet av en mikroorganisme du er immun mot?
- Hvis du blir smittet av en mikroorganisme som du er immun mot, vil immunforsvaret bekjempe mikroorganismen så raskt at du nok ikke merker noe.
Hva er hensikten med en vaksine?
En vaksine er som en «jukseinfeksjon», som forbereder immunforsvaret på at det kan komme en virkelig infeksjon på et senere tidspunkt.
Hensikten med en vaksine er å få immunforsvaret til å lage B- og T-hukommelsesceller mot en sykdom som kroppen ikke har hatt, men kan få.
