Kap. 4 Sosialisering

Question 1

Hva er sosialisering?

Answer 1

Sosialisering er å vokse opp og ta til seg samfunnets kultur - verdier, normer, skikker og tradisjoner.

Verdi = det den enkelte eller samfunnet ønsker å beskytte (for eksempel demokrati)

Norm = uskreven regel (si takk for maten)

Skikker og tradisjoner = spesielt tydelige i merkedager og høytider.

Question 2

Hva tar barn opp i seg i en sosialiseringsprosess?

Answer 2

Barn tar opp i seg sin families væremåte, synspunkter, verdier, normer og tradisjoner (Barn fra familier med ulik økonomi vil ha ulike erfaringer og ulike verdier).

De tar også opp i seg disse fra naboer, ansatte + barn i barnehage og skole. (Ulik påvirkning i nabostrøk med tette sosiale bånd vs et sted der ingen kjenner hverandre)

Question 3

Hvordan foregår sosialiseringen?

Answer 3

Den foregår i primærsosialisering og sekundærsosialisering.

Primær = Foreldre, søsken og noen få voksne i barnehagen. De som barnet har tettest kontakt med fra de er født. Barn som opplever omsorg, godt stell og jevn døgnrytme tar med seg disse verdiene videre.

Sekundær = kommer i andre rekke og bygger på den primære sosialiseringen. Kommer fra for eksempel besteforeldre, naboer, bekjente, de i barnehagen som barnet ikke forholder seg nært til.

NB! Hvem som inngår i sosialiseringen varierer gjennom oppveksten. I ungomstiden er kanskje jevnaldrende spesielt viktig.

Question 4

Hva er imitasjon?

Answer 4

Å herme etter handlinger som barnet kan se. Det er slik barnet lærer fra sine omsorgspersoner.

Question 5

Hva er identifikasjon?

Answer 5

Identifikasjon er å ta til seg en annens synspunkter, verdier og normer og praktisere dem. For eksempel vil barna vaske hendene etter do-besøk når foreldrene er på badet med dem.

Question 6

Hva betyr det at en norm er internalisert?

Answer 6

Det er når barnet har gjort foreldrenes normer og verdier til sine egne. Da vasker de for eksempel hendene selv uten at foreldrene er til stede.

Question 7

På hvilken måte kan kulturforskjeller påvirke sosialiseringsprosessen?

Answer 7

Ulike kulturer har ulike verdier, eller verdiene praktiseres på ulikt vis. Et eksempel er måten man oppdrar barn på og hva som er målet for oppdragelsen (selvstendighet og valgfrihet er viktig i Norge)

Question 8

Hva kan barn lære ved å være aktive i for eksempel fotball, fekting, kor og speider?

Answer 8

De kan lære ulike ferdigheter, normer og verdier knyttet til oppvekst, barndom, oppdragelse, kommunikasjon og samspill (som sosial kompetanse).

De får utvikle sine evner og talenter.

Ulike arenaer representerer mangfold og muligheter. Avgjørende at barna møter voksne som ser dem og lytter til dem.

Question 9

Hvilke problemer kan oppstå når samfunnet tilbyr barn og unge så mange oppvekstarenaer?

Answer 9

Det kan bli forvirrende for barna dersom arenaene representerer ulike sett av verdier. Da kan barna havne i krysspress. Dette kan bli krevende for barna og gjøre sosialiseringsprosessen uklar. (sosialisering handler om å lære samfunnets verdier, men det er ikke lett dersom de presenteres for ulike og uforenlige verdier)

Question 10

Hva forsøker den økologiske tankemodellen (Bronfenbrenner) å synliggjøre?

Answer 10

Den ønsker å synliggjøre hvordan de ulike delene av sosialiseringsprosessen henger sammen.

Bronfenbrenner ser dette på 4 ulike nivå:

1. Mikro
2. Meso
3. Ekso
4. Makro

Question 11

Hva handler mikronivået og eksonivået om?

Answer 11

1. Mikro = de arenaene som påvirker barnet direkte (hjem, barnehage, skole)
2. Eksonivået = Miljø som barn sjelden er på selv, men som påvirker barnet indirekte (foreldrenes arbeidsplass)

Question 12

Hva handler mesonivået og makronivået om?

Answer 12

2. Meso = betyr mellom, handler om konsekvensene av samspill mellom aktører fra barns ulike mikronivå (samarbeid hjem-barnehage, samarbeid fotballtrening-foreldre)
3. Makro = Handler om verdier forankret i (det norske) samfunnet. Ulike norske tradisjoner, livssyn og politikk. (For eksempel vektlegging av barns medvirkning i barnehager og skoler)

Question 13

På hvilken måte kan barn i søskenflokken påvirke hverandre i sosialiseringsprosessen?

Answer 13

Både søsken og fravær av søsken påvirker sosialiseringen. Det er forskjell på å være enebarn, eldst, yngst, etc.
Også om du har stesøsken, halv-søsken, etc vil dette påvirke relasjonene mellom søsknene.

Alt etter posisjon i søskenflokken vil et barn ha ulik rolle, ansvarsoppgaver, ulike praktiske oppgaver (passe yngre søsken), ulik oppmersomhet fra omsorgsgivere (har foreldrene mange barn, god/dårlig økonomi, sjalusi mellom stesøsken, etc.)

Question 14

Hvilke konsekvenser har likestilling mellom kjønnene hatt for barns oppvekst?

Answer 14

Like mange kvinner som menn tar høyere utdanning - dette påvirker jobbmønsteret. De fleste barn vokser opp med utearbeidende foreldre og går i barnehage og SFO.

Allikevel er barn i dag mer sammen med foreldrene sine enn før.

Question 15

På hvilken måte kan barnehagen være en viktig sosialiseringsfaktor i barnets utvikling?

Answer 15

Barnehagen utgjør en bevisst og planlagt påvirkning av barnets utvikling.
Barnehagen er en del av primærsosialiseringen. Barnet lærer om seg selv i møte med de ansatte i barnehagen og miljøet de skaper. Det barnet lærer om seg selv vil det huske og ta med seg videre i livet.

Question 16

På hvilken måte kan SFO være en viktig sosialiseringsfaktor i barnets utvikling?

Answer 16

Skolen følger nasjonal læreplan, bygget på kristne og humanistiske verdier. Hvert enkelt barn skal få støtte til å utvikle faglig og sosial kompetanse.

SFO er ikke pedagogisk, men der møter barna hverandre i lek og aktivitet. De skaffer seg erfaring som medlemmer i fellesskapet. De ser hva de selv har av ferdigheter og egenskaper.

Hvordan de ansatte møter barnet spiller an avgjørende rolle for barnets oppfatning av seg selv og dets videre faglige og sosiale utvikling.

Question 17

Hvordan er dagens familier, sammenlignet med tidligere?

Answer 17

Familien er den viktigste av alle sosialiseringsarenaene! Det er her barnet knytter følelsesmessige bånd og utvikler tillit, selvstendighet og selvfølelse.

For 100 år siden bodde man gjerne i storfamilier (barn, foreldre, tanter og onkler, besteforeldre). Rundt 1950 ble det vanligere å bo i kjernefamilien (barn, foreldre). I dag er enefamilier vanlig, også har mange nyetablerte familier (stesøsken, halv-søsken). Barn må forholde seg til foreldres samlivsbrudd. Dette kan bety flytting og to sett med leke-kamerater.

Fordelen er at barn får et stort utvalg av voksne som kan påvirke det. Familien er nå blitt et følelsesfellesskap. De er ikke lenger like avhengig av økonomi, noe vi ser igjen i økning i skilsmissestatistikken. Større likestilling mellom menn og kvinner; flere kvinner i arbeider.

Question 18

Hvorfor har straff en begrenset effekt?

Answer 18

Straff virker bare så lenge den som utfører straffen er tilstede.

Barn ser verden “nedenfra”. Utfordringen til det å lykkes i livet kan være skremmende. Straff bidrar ikke til å fremme barns selvfølelse.

Barn må i dag lære å forholde seg til et mangfold av muligheter, de må læres opp til å gjøre gode valg. Straff viser hva som var feil valg, men det hjelper ikke barna til å lære å velge riktig.

Question 19

Hva betyr holdninger for oppdragelsen?

Answer 19

Jesper Juul skrev boken “Fra lydighet til ansvarlighet”. Budskapet hans er: Barn og unge må oppdras til ansvarlighet i et samfunn som består av mange valg. De må lære å ta hensyn til seg selv og til menneskene rundt dem.

Oppdragelse i dag handler om forhandlinger og kompromisser. Foreldre og viktige andre er rollemodeller for barna, de lærer av deres holdninger. Barna trenger tydelige modeller.

Holdningsstyrt oppdragelse handler om at barn får lære hvilke valgmuligheter de har, og hva som er konsekvensene ved de ulike mulighetene. Når de forstår konsekvensene styrkes viljen til å velge det gode alternativet.

Barn må forstå at valgene deres ikke kun påvirker dem selv, men også de andre i fellesskapet. De må få tid til å tenke gjennom valgene sine.

Konsekvens er det som en handling naturlig fører til. Barn som kommer hjem for sent om kvelden blir trøtte dagen etterpå. Samtidig blir foreldrene bekymret for barna, noe som ikke føles godt for dem.
Straff er noe annet. Straff er en reaksjon som oppdrageren lager. Et eksempel er barn som ikke kommer hjem til avtalt tid får husarrest.