Kap 3 psykologihistorie Flashcards
Hvilke strid fantes på Munken Occams tid? Hvilke parter og hvilke syn var innblandet og hva “endte” det i?
Occams strid var mellom realister og nomanister. Det endte i Occams racor, som tilsier at man ikke skal innføre flere premisser enn nødvendig.
Hva menes med britisk vs “kontinental” tradisjon?
Britisk tradisjon var i my større grad empirisk, mens både Frankrike og Tyskland var mye mer Rasjonalistisk. Den britiske assosiasjonismen inneholdt viktige personer som Hobbes, Locke, Bain, Mill, Hume
Den kontinentale tradisjonen inneholdt viktige personer som Codilac og Herbert
Hvilke hovedargument hadde Hobbes mot fakultetspsykologien?
Hovedargumentet til Hobbes mot fakultetsopsykologien var at, som Occams sa; at man ikke skulle innføre flere premisser enn nødvendig, ved fakultetspsykologien mente han at det ikke trengte å eksistere en sjel.
Hva mente Locke om sansene, og hvilke tanker hadde han om assosiasjon? Hva mente Aristoteles om assosiasjon.
Aristoteles mente at det eksisterte assosiasjoner ved likhet, nærhet i tid og kontrast(ulikhet som han kalte det)
Sansene gir opphav til all kunnskap. Han slang seg med på hva Hobbes foreslo.
Hvilke nye psykologiske grunnsetninger kom med empirismen, og hvilke psykologiske teorier kan sies å følge disse?
Alt læres ved sanser
Hva mente Berkeley, og hva hvilke cues var han kjent for å få med i psykologien?
Sansene lærer av assosiasjoner. Konvergens
Hva mente Hume videre om assosiasjon ved tid? Hvilke nytt ord for sjelsevner var det han lagde? Hva delte han Lockes sanser og refleksjon opp i?
Hume delte assosiasjon ved tid opp i simultan og suksessiv assosiasjon.
Hva regnes Hartley ofte som? Hva viktig gjorde han ved oppdelingen av sjelelivet. Hva mente han om hvordan vi inntar sanseintrykk?
Hartley regnes som assosiasjonismens far, han har en teori om at når vi opplever sanseinntrykk vibrerer nervene.
Hvilke retning er James Mill kjent for, og hva mente han om empirismen?
Hvilke retning er John Stuart Mill kjent for, og hva mente han om empirismen?
Mental kjemi, om forestillingsevnen; ting som blandes sammen vil ikke alltid bli helt likt.
Hva var det Bain gjorde seg kjent for?
Første psykologiske tidskrift, Mind 1879.
Hva retning fulgte Condillac, og hva dette han bevissthet i? Og hvilke eksempel brukte han for å forklare det?
Condillac kritiserte fakultetspsykologien, han mente at kun en sans kunne gi opphav til alle høyere funksjoner. Som lukten av rose for en statue. Bestemmer om den liker den eller ikke: følelsesliv. Gjenkjenner den: Hukommelse.
Forklar Herbarts teori om forestillingsevnen.
Appersepsjon, og appersepsjon masser. Eksplisitt persepsjon. Det som eksplisitt persiperes er i samme … som det dominante innholdet i appersepsjon massen
Hva er assosiasjonslovene?
(A -> B)Assosiasjon ved kogiuitet
Simultan og suksessiv assosiasjon
(A -> 1)Assosiasjon ved likhet
(A -> Å)Assosiasjon ved kontrast
Hva mente assosiasjonismen om sansing og persepsjon?
Sansing og persepsjon er lært av assosiasjoner
Hva mente assosiasjonismen om tenkning og hukommelse?
Gjenkalling styres av assosiasjonslovene, hukommelsen bygger på en rekke sekundære prinsipper framført av Brown: Varighet, Nylighet, Hyppighet, Livfullhet, Særpreg
Tankene våre lagrer sanseinntrykk som kopier, disse kan koples til ord
Hva mente assosiasjonismen om Følelser og emosjoner?
Vi assosiaserer følelser med ting. Kjærlighet og hat assosieres med objekter og lyst og begjær med handling.
Hva menes med hedonistisk motivasjonsteori?
Vi søker behag og fjerner smerte.
Nåtidshedonisme, Fortidshedonisme, Fremtidshedonisme
Hvorfor ble psykologi beskrevet som studie av bevissthet?
Bevisstheten har tatt over for begrepet sjel. Dette fordi det er til en viss grad målbart, distinkteres fra filosofien og bli en del av naturvitenskapen.
Hva er rasjonalisme, empirisme og elemeterisme?
Rasjonalisme er en filosofisk tanke om at all kunnskap stammer fra medfødte prinsipper, som er tilgjengelig ved fornuften. Empirisme står ved at all kunnskap har rot i følelsene våres. Elementerisme prøver å forklare alt ut ifra å bryte ting ned i mindre simplere deler.