Kap 2 Psykologihistorie Flashcards
Hva var de klassiske skildringene i fakultetspsykologien?
Platon delte sjelen inn i en rytter, sort og hvit hest. Den sorte hesten er begjæret og er vill, mens den hvite hesten er mot og vilje. Rytteren er fornuften og styrer vognen.
Aristoteles fordelte ulike mentale evner på kognitive funksjoner og dynamiske funksjoner. Disse hadde høyere og lavere. Av de kognitive funksjonene var intellektet(høy) og sansene(lave), og de dynamiske funksjonene; vilje(høy) og lyster(lav).
Hvilke ulike fakulteter i erkjennelsens trinnstige, og hva kjennetegner disse?
Med Aristoteles som utgangspunkt begynte man å fordele sjelen i fakulteter og sette de i et hieraki:
Tankeevner:
Intellektet
Intellektet deles i to: Den passive intellektet kan skrive på tavlen. Den aktive intellektet gir evnen til å tenke abstrakte tanker. Sette sammen og skille ideer, og se sammenhenger og ulikheter
Dømmekraften
Dømmekrafter en er vurderingsevnen. Dette sammen ed fornuften, noe ikke dyr har som handler på medfødte instinkter
Indre Sanser:
Hukommelsen
Hukommelsen fungerer som en vokstavle og lagrer det man lærer
Fantasievnen
Fantasievnen kan deles i to, den gjengivende og den skapende. Den skapende kombinerer og skiller sanseinntrykk og skaper nye ting med det
Fellessansen
Fellessansen samler og koordinerer sanseinntrykkene
Fellessansen har en primær og sekundær del, den primære ble beskrevet som de grunnleggende sanseinntrykkene som størrelselser og omriss. Den sekundære er de inntrykkene som varierer, og sansenes ståpunkt i variasjonen(kan gi illusjoner).
Ytre Sanser:
Visuell, olfaktorisk, auditiv, smakssansen, følesansen.
Teorier for sansene:
Partikkelteorien, atomer treffer sanseorganet og aktiverer de.
Mediumteorien, et medium som luft fører med seg det som tas opp.
Kort om de dynamiske funksjonene
De dynamiske funksjonene består av viljen, og affekter og pasjoner. Det er en rekke ulike teorier knyttet til de dynamiske funksjonene. Prinsippet for de dynamiske funksjonene er energi og retning.
Dynamiske funksjoner knyttet til erkjennelse: Fornufts drifter; rettferdighet, visdom, mot og måtehold. Fakultets lysteori; hukommelsen gledes av å huske.
Pasjoner og affeksjoner. Følelser var generelt anset som irrasjonelle. De ble sagt at de malte de kognitive funksjonene. Stoikerne anså at følelsene hadde en kognitiv side i at det fortalte noe om hva som var godt og vondt. De forsøkte å lage et system ut av følelsene, hvor de fordelte dem på
Retning Grunnform Presens Fremtid
Mot det gode Kjærlighet Glede, nytelse Begjær, håp
Bort fra det onde Hat Sorg, ulyst Frykt
Mot det onde Hat Vrede Mot.
Aqustin skilte pasjoner, som var utslag på begjær. Og affeksjoner, som var viljekraft.
Spinoza fordelte dem på tre: Smerte, lyst, begjær.
Dynamikk for aktivitet:
Vilje, Augustin delte vilje i to: Vilje som i å sette igang noe og vilje i å velge mellom ting. En teori var å sammenligne følelser og vilje som vind og et skip, for mye kunne senke skipet. En kalte følelsene for “the best servant, but the worst masters”.
Begjær
Impulser
Tilbøylighet
Fritt valg - noe kun mennesker hadde, og ikke dyr f.eks ikke et esel
Hvilke kritikk rettes mot tidligere fakultetspsykologi?
At det kun kunne konstanteres og ikke kunne observeres. Mye er også sirkulært.
Hvilke nye inddelinger kommer i den nye fakultetspsykologi?
Den nye fakultetspsykologien kom med en fakultetsdelinger. Kant delte i tre sjelsevner: Innbilingskraft, ibiling og appersepsjon.
Reid delte i 50 fakulteter
Teten fordelte det på tre: Følelsene - Forstanden - Viljen
Hva er frenologi og forgjengerne dens? Hva ble den kritisert for?
De fire temperamentene: Blod, slim, gul og svart galle. Blandingsforholdet bestemte personligheten. Fysiognomikk, utseende særpreg sa noe om personligheten din. Ofte sammenlignet med dyr. Eks reveansikt-slu. Galls kraniologi, han så at enkelte med som var gode innen enkelte ting hadde spesielle hodfasonger. Utifra dette skapte han kraniologien hvor han beste personlighetstrekk basert på kraniet. Spurzheim, videreutviklet dette med 35 ulike fakulteter til frenologien. Dette fikk kritikk fordi hjernen vokser ikke i områder med mye kunnskap. Hjernen bestemmer ikke formen på kraniet og hjernen er ikke delt opp i områder på den måten.
Hvorfor ble viljebegrepet ut av psykologien?
Vilje begrepet er blitt erstattet med motivasjonsbegrepet.
Hvordan forestilte man seg at persepsjonsprosessen foregikk?
Redegjør for klassiske teorier for hukommelse, hvilke hukommelses teknikker eksisterer?
Drøft forholdet mellom høyere og lavere sjelsfunksjoner
