Immunsystemet Flashcards

1
Q

Hva består det uspesifikke ytre immunforsvaret av?

A

Huden og slimhinnene våre. Slimhinner finner vi i luftveiene, fordøyelseskanalen, de indre kjønnsorganene og urinveiene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva består det uspesifikke indre immunforsvaret av?

A

En type hvite blodceller kalt fagocytter og noen proteiner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva består det spesifikke indre immunforsvaret av?

A

En type hvite blodceller kalt lymfocytter. Vi har B-lymfocytter og T-lymfocytter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er mikroorganismer?

A

Organismer som er så små at vi bare kan se dem i mikroskop.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Nevn noen eksempler på mikroorganismer.

A

Virus, bakterier og arker. Mange protister og noen sopper og parasitter regnes også som mikroorganismer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva vil det si at vi er blitt immune?

A

Det har blitt dannet hukommelsesceller for en spesifikk type antigen. Neste gang kroppen settes ut for patogener med samme antigen, vil immunresponsen starte mye raskere, ofte raskt nok til at vi ikke blir syke. Vi er derfor «immune».

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan beskytter huden vår oss mot mikroorganismer?

A

Huden er flerlaget og som regel tørr, mens de fleste mikroorgansimer trives best i fuktig miljø.
Svette og talg som skilles ut av huden inneholder enzymet lysozym som ødelegger bakteriers cellevegg.
Hudens ph verdi er litt sur som er et annet element som gjør at bakterier ikke trives der.
Det skalles også død hud av stadig som gjør at de bakteriene som klarer å feste seg faller av med den døde huden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan er magesekken beskyttet mot infeksjoner?

A

Magesekken skiller ut slim og magesyre som dreper mikroorganismer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilken pH har magesyre?

A

Magesyrens pH er 1,5. Det er veldig surt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan kan magesyren påvirke bedervet mat du har spist?

A

Bedervet mat har mer bakterier og andre mikroorganismer enn vanlig. Magesyren kan drepe noen av dem men kanskje ikke alle. Da kan man bli matforgiftet og få diare og oppkast.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan virker slimet som dekker slimhinnene i halsen?

A

Slimet fanger mikroorganismer og inneholder enzymer som ødelegger celleveggen hos mange mikroorganismer. Blant annet enzymet lysozym. Slimet beskytter også mot tørke.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan finner fagocytter mikroorganismene og hvordan dreper de dem?

A

Kjemokiner kan lede fagocytter til et infeksjonssted. Mikroorganismer har molekyler i overflaten som menneskeceller ikke har. Fagocytter gjenkjenner inntrengere ved å binde seg til disse molekylene. Fagocyttene tar også opp bakteriegifter som skilles ut av bakteriene, og uskadeliggjør dem. Fagocytter dreper mikroorganismer ved fagocytose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Det finnes mange typer fagocytter. Nevn noen av hovedtypene.

A

Makrofager, dendrittiske celler, nøytrofile granulocytter (nøytrofiler), monocytter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er interferoner?

A

Interferoner er proteiner som er en del av det uspesifikke indre immunforsvaret. Virusinfiserte celler skiller ut interferoner. Interferonene får nabocellene til å danne antivirale proteiner. Disse proteinene hindrer viruset i å formere seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er histaminer og hvordan virker de? Hvilke celler frigjør histamin?

A

Histamin er en kjemisk forbindelse som kan få porer i kapillærårene til å åpne seg. Det gjør også at blodårer utvider seg, slik at det kan få en større blodgjennomstrømming, og kan få noen glatte muskler til å trekke seg sammen. Histamin blir frigjort av mastceller og basofile granulocytter når et område i kroppen blir infisert av en mikroorganisme. Histamin forårsaker også allergiske reaksjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er kjemokiner, og hvordan virker de?

A

Kjemokiner er små proteiner som skilles ut av celler på et infeksjonssted. De leder fagocyttene til infeksjonstedet.

17
Q

Hvilken oppgave har lymfocyttene?

A

Oppgavene varierer ut i fra hva slags type lymfocytt, men i enkle trekk så identifiserer de fremmende mikroorganismer, starter en immunrespons og bidrar til langvarig immunitet.

18
Q

Hvor dannes lymfocyttene, og hvor modnes de?

A

Hos voksne individer dannes både T- og B-lymfocytter i beinmargen. B-lymfocyttene modnes i beinmargen. T-lymfocyttene modnes i brisselen.

Ekstra: Hos fostre dannes B-lymfocytter i leveren.

19
Q

Hva er antigener?

A

Antigener er store molekyler i overflaten hos mikroorganismer. Hver mikroorganisme kan ha mange ulike antigener.

20
Q

Hva er en antigenreseptor?

A

Et protein som er bundet til cellemembranen hos lymfocytter. Hver reseptor kan kun binde seg til en type antigen. Når et antigen bindes til en antigenreseptor aktiveres lymfocytten, som setter i gang en immunprosses.

21
Q

Hva er antistoffer?

A

Antistoffer er antigenreseptorene hos B-lymfocyttene. De kan være festet til overflaten, eller flyte fritt rundt i kroppen. I motsettning til T-lymfocytters antigenreseptor, kan B-lymfocyttenes antigenreseptor(antistoff) bindes til to identiske antigen i stedet for bare ett.

22
Q

Hvilken funksjon har antistoff som flyter fritt i kroppen?

A

De kan funke som en merkelapp for fagocytter som gjør de enklere å finne samtidig som de kan klumpe sammen inntrengerne. De kan også bindes til frie antigener som bakteriegifter eller biter av virus eller bakterier. Når de fester seg til et virus kan det gjøre det vanskelig for viruset å trenge inn i celler. Hos noen bakterier setter antistoffet i gang en kjemisk reaksjon som ødelegger celleveggen eller cellemembranen deres.

23
Q

Hva skjer når en B-lymfocytt gjenkjenner et antigen?

A

B-lymfocytten vil begynne å dele seg. De nye cellene vil utvikle seg og dele seg videre. De vil utvikles til plasmaceller og B-hukommelsesceller.

24
Q

Hva er en plasmacelle?

A

En type B-lymfocytt som skiller ut store mengder antistoffer.

25
Q

Hva er hukommelsesceller?

A

Når lymfocyttene gjennkjenner et nytt antigen, blir det blant annet produsert mange hukommelsesceller med lik antigenreseptor. Disse kan være i kroppen lenge, og gjør at immunresponsen settes i gang raskere hvis kroppen settes ut for samme type inntrenger igjen.

26
Q

Hva regnes som B-lymfocyttenes viktigste funksjon?

A

Produksjonen av antistoffer som gjenkjenner antigener.

27
Q

Hva skjer når en T-lymfocytt blir presentert et nytt antigen?

A

T-lymfocytter kan ikke gjenkjenne antigener direkte, og får de derfor presentert av andre celler. Hvis antigenet blir presentert til en T-drepecelle vil den drepe celler som har det antigenet festet i overflaten. Hvis antigenet blir presentert for en T-hjelpecelle, vil hjelpecellen skille ut cytokiner som påvirker og aktiverer andre celler i immunforsvaret.

28
Q

Når er produksjonen av T-lymfocytter størst og hvorfor?

A

Produksjonen av T-lymfocytter er størst før puberteten, som en respons på at vi da stadig settes ut for fremmede antigener.

29
Q

Hva er MHC? Og hva er dets funksjon?

A

MHC er store protein molekyler som finnes i de fleste cellene hos alle virveldyr. MHC brukes til å presentere antigener for T-lymfocytter. Det finnes to klasser. MHC klasse 1 finnes i alle celler i kroppen med kjerne, unntatt noen lymfocytter. MHC klasse 2 finnes kun i noen celletyper. Blant annet B-lymfocytter, makrofager og dendrittiske celler. Spesielt dendrittiske celler spiller en viktig rolle i å presentere antigener for T-lymfocyttene.

30
Q

Hvilke tre typer T-lymfocytter har vi?

A

T-hjelpecelle, T-drepecelle og T-hukommelsescelle.

31
Q

Hva er en viktig forskjell i rollen til B-lymfocytter og T-drepeceller i bekjempelse av inntrengere.

A

B-lymfocytter forsvarer oss i hovedsak mot bakterier og frie virus som ikke har infisert en celle i kroppen, mens T-drepeceller forsvarer oss mot virus som har infisert celler, og noen typer kreftceller.

32
Q

Hvorfor angriper ikke immunforsvaret kroppens egne celler?

A

Lymfocytter som gjenkjenner og angriper kroppens egne celler blir fjernet tidlig i lymfocyttutviklingen.

33
Q

Hvor mange ulike lymfocytter finnes det i et menneske til hver tid?

A

Minst 100 millioner ulike lymfocytter.

34
Q

Hvorfor tar spesifikke immunresponser lenger tid enn uspesifikke?

A

Først må riktig type lymfocytter aktiveres. Dette i seg selv tar også tid. Deretter må de begynne å dele seg og modne seg(utvikle evnen til å danne antigenreseptor). Først når tilstrekkelig mange modne lymfocytter er produsert kan patogenet bli fjernet. Denne prosessen tar litt tid. Men til gjengjeld er det spesifikke immunforsvaret mer effektivt.

35
Q

Hvordan kan det spesifikke immunforsvaret bekjempe bakterier?

A

Hvis bakterien møter på en B-lymfocytt med riktig antistoff begynner B-cellen å dele seg og danne plasma og hukommelsesceller. De vil også presentere antigenet med et MHC klasse 2 molekyl for T-lymfocyttene som aktiverer dem også. T-hjelpecellene vil skille ut cytokiner som får flere B-lymfocytter til å dele og utvikle seg. Slik blir det masse antistoffer i kroppen. Antistoffene binder seg til bakteriene og klumper mange bakterier sammen og stimulerer makrofagene til å spise dem. Antistoffene kan også ødelegge celleveggen eller cellemembranen hos noen bakterier som dreper bakterien.

36
Q

Hvordan kan det spesifikke immunforsvaret bekjempe virus?

A

Antistoff kan binde seg til frie virus som ikke har infisert en celle enda og nøytralisere viruset og forhindre at det infiserer celler. Men viruset blir utilgjengelig for antistoffer når de har infisert en celle. Da trenger vi T-drepercellene. Virusinfiserte celler lager antigener ut i fra informasjon i virusets arvestoff og presenterer dem på celleoverflater med et MHC klasse 1 molekyl. Når en T-drepecelle med riktig antigenreseptor gjengjenner antigenet vil den skille ut stoffer som utløser apoptose (celledød). Virusantigenet kan også bli presentert av fagocytter som har blitt infisert eller spist døde celler med virus. De kan også presenteres for T-hjelpeceller som aktiverer andre lymfocytter, blant annet T-drepercellene.