Ekskresjon og osmoregulering hos dyr

Question 1

Hva kaller vi de nitrogenholdige avfallsstoffene vi får etter nedbryting av proteiner?

Answer 1

Vi kaller dem ekskresjonsprodukter.

Question 2

Hvilke tre nitrogenforbindelser kan man finne i utskillingen hos dyr?

Answer 2

Det kan være enten ammoniakk, urinsyre eller urinstoff.

Question 3

Ammoniakk er svært giftig. Hvilke dyr skiller ut dette stoffet og hvorfor blir de ikke skadet av det?

Answer 3

Det skilles kun ut av dyr som lever i vann, for eksempel fisk. I vann blir ammoniakken tynnet ut som reduserer giftigheten.

Question 4

Hva er urinsyre og hvilke dyr danner dette stoffet?

Answer 4

En nitrogenforbindelse som er tungt løselig i vann og blir skilt ut som en hvit eller gul tyktflytende krem, ofte sammen med avføring. Fugler, krypdyr og insekter danner urinsyre.

Question 5

Hva er urinstoff og hvilke dyr danner dette stoffet?

Answer 5

En nitrogenforbindelse som blir skilt ut i en fortynnet form oppløst i urinen. Pattedyr danner dette stoffet.

Question 6

Hvorfor er det ofte en nær kobling mellom sirkulasjonssystemet og ekskresjonssystemet?

Answer 6

Blodet tar opp avfallsstoffene etter forbrenning i cellene på sin runde rundt i kroppen og leverer dem til ekskresjonsorganene.

Question 7

Hva er ekskresjon?

Answer 7

Ekskresjon er utskilling av nitrogenholdig avfall.

Question 8

Hvordan styres osmoseregulering hos primitive dyr?

Answer 8

Via aktiv transport ut og inn av cellen(e). For eksempel ved eksocytose hos amøber.

Question 9

Hvordan styres osmosereguleringen hos avanserte dyr med nyrer?

Answer 9

Via hormonsystemet og nervesystemet.

Question 10

Hos amøber i ferskvann strømmer det vann inn i cellen hele tiden, mens hos protister i saltvann gjør det ikke det. Hvorfor?

Answer 10

Amøbene inneholder en høyere ion konsentrasjon enn det vannet gjør, så på grunn av osmose vil vann hele tiden strømme inn i cellen. Protister som lever i saltvann derimot har en omtrent lik saltkonsentrasjon inni cellen som utenfor. Derfor strømmer det ikke så mye vann inn i cellen.

Question 11

Hvordan foregår ekskresjon hos nesledyr som glassmaneter?

Answer 11

Det skjer gjennom hele overflaten ved eksocytose.

Question 12

Hvordan foregår ekskresjon hos flatmarker?

Answer 12

Det meste av ekskresjonen skjer direkte gjennom huden ved osmose. Men de har også protonefridier som regnes som primitive nyrer. Protonefridier er to sterkt forgreinede kanaler som går langs flatmarken, en på hver side. Noen sidegreininger har åpning mot utsiden. Andre ender i en utposning med flammecelle. Flammecellen tar opp vann og noe av avfallsstoffene i vevet. Så fraktes de ut i kanalen og ut gjennom åpningene til utsiden.

Question 13

Utviklingsmessig var leddmarkene de første dyrene som hadde magesekk. Hva er fordelen med å ha en magesekk?

Answer 13

Det gir den fordelen at man kan spise i perioder og så fordøye etter hvert. Da trenger man ikke spise like ofte.

Question 14

Forklar ekskresjonssystemet hos leddmark.

Answer 14

Leddmark har et ekskresjonsorgan som kalles metanefridier, en annen form for primitive nyrer. Det er små utposninger som går fra innsiden av kroppen, gjennom et samlerør og ut av kroppen. De ligger nær tarmen og sirkulasjonssystemet og plukker opp ekskresjonsprodukter fra vevsvæsken. De fleste leddmark har to metanefridier i hvert ledd.

Question 15

Hvordan forgår ekskresjon hos krepsdyr?

Answer 15

Reker har avfallskjertler, en form for omfattende nefridier. Avfallet tømmes ut av en åpning på hodet. Nitrogenholdig avfall diffunderer fra blodet og vevsvæsken over til avfallskjertlene. Avfallene fraktes så gjennom et rør til en blære som har en liten åpning mot utsiden. Hos krepsdyr i ferskvann er disse også viktig for osmosereguleringen. Mye ammoniakk skilles også ut gjennom gjellene.

Question 16

Hvordan forgår ekskresjon hos insekter?

Answer 16

Insekter har malpighiske rør. Det er forgreinede, rørformede ekskresjonsorganer festet til tarmen. Rørene ligger nær mange blodårer. Avfallsstoffene diffunderer fra blodårene over til de malpighiske rørene, som frakter avfallet ut i tarmen og ut av kroppen. I tarmen blir det reabsorbert vann fra urinsyren.

Question 17

Hvordan forgår ekskresjon hos fisk?

Answer 17

De har to nyrer som vi kaller blodranda. De leder urin gjennom to korte urinledere og ut gjennom en åpning bak tarmåpningen. Fisker har ikke urinblære. I tillegg har de ekskresjon gjennom gjeller og hud.

Question 18

Forklar osmosereguleringen hos ferskvannsfisk.

Answer 18

Siden saltkonsentrasjonen heletiden er større inni fisken en utenfor strømmer vann hele tiden inn gjennom gjellene ved osmose, mens salter lekker ut. Derfor drikker fisken lite eller ingenting og skiller ut mye fortynnet urin. Salter tas opp gjennom gjellene ved aktiv transport for å erstatte det som går tapt. De har godt utviklede nyrer.

Question 19

Forklar osmosereguleringen hos saltvannsfisker.

Answer 19

Saltkonsentrasjonen er større utenfor fisken enn inni fisken, så vann lekker hele tiden ut av fisken. Det setter fisken i fare for å tørke ut. Fisken drikker derfor mye vann, men får da samtidig også mye salt i seg. Saltet blir tatt opp i blodet og fraktet til gjellene hvor det skilles ut ved aktiv transport. Noe salt skilles også ut gjennom avføringen. Nyrene er dårlig utviklet og har lite betydning.

Question 20

Virveldyr som amfibier og pattedyr har ganske like ekskresjonssystemer. Beskriv oppbygningen.

Answer 20

To nyrer, to urinledere og en urinblære. (og urinrør)

Question 21

De fleste virveldyr har veldig like ekskresjonssystemer men krypdyr skiller seg litt ut. Hvorfor?

Answer 21

De har ikke urinblære. Urinen fraktes i stedet til tarmen.

Question 22

Hvorfor suger ikke nyrene opp like mye væske hos alle virveldyr?

Answer 22

Mengden væske som blir sugd opp er en tilpasning til om dyret har et tørt eller vått levested, og om det våte levestedet er ferskvann eller saltvann.

Question 23

Forklar hvordan urinen hos fugler og krypdyr er tilpasset dem.

Answer 23

Urinen er tyktflytende og kremliknende siden de drikker lite og må derfor spare på utskillingen av vann.

Question 24

Hvordan er ørkenrotters ekskresjonssystem tilpasset det tørre klimaet de normalt lever i?

Answer 24

De har en svært lang nyrekanal, slik at mye vann van bli reabsorbert.

Question 25

Hvordan er ekskresjon hos beveren tilpasset sitt vandige levested?

Answer 25

Nyrekanalene er svært korte, veldig lite vann reabsorberes og det skilles ut store mengder fortynnet urin.