Immunhematologiske tester

Question 1

Når utføres ABO typing?

Answer 1

Når blodgivere registreres, og hver gang de gir blod. Når pasienter skal motta blod. Gravide, og foster til RhD negative mødre.

Question 2

Hva er prinsippet bak ABO-typing?

Answer 2

Hemagglutinasjon med kjent antistoff og ukjent antigen, og motsatt. Ved forward typing bruker man kjent antistoff og ukjent antigen på RBC. Reverse typing benytter seg av kjent antigen på kjente A og B celler, og ukjent antistoff i pasientens plasma. Dersom antistoff og antigen reagerer, oppstår det agglutinasjon.

Question 3

Hvilke begrensninger finnes ved ABO-typing?

Answer 3

Det kan oppstå agglutinasjon ved revers typing selv om pasienten har blodtypeantigen A, fordi typing skjer ved bruk av A1 erytrocytter. Dersom pasienten har en annen variant av A-antigenet, vil den kunne danne antistoff mot A1, som vil reagere med de kjente A1-erytrocyttene. Andre irregulære antistoffer og pengeruller kan også påvirke resultatene i revers typing.

Question 4

Hvilke kontroller brukes ved ABO-typing?

Answer 4

ACD-blod fra kjente, typede blodgivere, type A, B og O. I tillegg fungerer revers typing som en kontroll på forward typing.

Question 5

Når gjøres vanlig RhD-typing?

Answer 5

Som regel samtidig som ABO-typing.

Question 6

Hva er prinsippet bak RhD-typing?

Answer 6

Hemagglutinasjon med kjent anti-D og ukjent antigen.

Question 7

Hva er antigen-fenotyping?

Answer 7

Man undersøker om de røde blodcellene har de ulike Rh-antigenene og kell.

Question 8

Når utføres fenotyping?

Answer 8

Når blodgivere gir blod. Fenotyper også pasienter med hematologiske sykdommer som trenger transfusjonsbehandling over lengre tid. Brukes også som kontroll for å sjekke at pasienten ikke har dannet antistoffer mot seg selv.

Question 9

Hvilke kontroller brukes til fenotyping?

Answer 9

Kjente positive og negative celler.

Question 10

Når gjøres variant D typing?

Answer 10

Dersom man får negativt resultat på vanlig RhD typing, for å sørge for at erytrocyttene ikke har svak D eller variant D man ikke oppdager.

Question 11

Hva er indirekte antiglobulinteknikk (IAT)?

Answer 11

Teknikk hvor man først tilsetter antistoffer som binder seg til antigenene på erytrocyttene. Tilsetter deretter coombs reagens/AHG (anti humant globulin). Dette er et antistoff som binder seg til humant antistoff, inkludert det som skal ha bundet seg til erytrocyttene. Positiv reaksjon indikeres med agglutinasjon.

Question 12

Hvorfor bruker man IAT ved variant D typing?

Answer 12

For å sjekke om anti-D har bundet seg til erytrocyttene, eller om det ikke har gjort det. Inkuberer før man tilsetter AHG i blandingen. Positiv test betyr at det er variant D på erytrocyttene, dannes agglutinasjon.

Question 13

Hvordan kontrollerer man et negativt resultat på variant D typing?

Answer 13

Man tilsetter sensibiliserte erytrocytter. Det skal da oppstå agglutinasjon, fordi de sensibiliserte erytrocyttene skal binde seg til det frie antistoffet. Oppstår det ikke agglutinasjon, må testen gjøres på nytt.

Question 14

Hva er sensibiliserte erytrocytter?

Answer 14

Erytrocytter dekket med antistoff.

Question 15

Hva er irregulære antistoffer?

Answer 15

Antistoffer som ikke har blitt dannet naturlig. Dannes via immuniseringsreaksjoner.

Question 16

Hvordan gjennomføres en antistoffscreening?

Answer 16

Pasientens plasma/serum testes mot tre ulike screeningceller. Disse screeningcellene er erytrocytter med kjent antigenstruktur, som til sammen skal dekke et bredt antigenpanel for å være sikker på at de mest klinisk vanlige irregulære antistoffene kan bli detektert.

Question 17

Hva skjer dersom antistoffscreeningen er negativ? Eller positiv?

Answer 17

Ved negativ screening holder det å gjøre dataforlik når det skal velges ut blodprodukter til pasienten. Ved positiv screening går man videre med antistoffidentifisering og utvidet forlik. Eventuelt titrering ved graviditet.

Question 18

Hvordan gjennomføres en antistoffidentifisering?

Answer 18

Man bruker et utvidet panel av erytrocytter, og sjekker pasientens serum/plasma mot dette. Spesielle kombinasjoner av antigener på panelcellene gjør det mulig å identifisere spesifikt hvilke(t) antistoff som er til stede i serum/plasma. Resultatet sammenlignes med et antigram, som er en tabell med de ulike kombinasjonene.

Question 19

Hvilke begrensninger finnes ved antistoffscreening?

Answer 19

Hvis cellene er heterozygote, kan det hende antistoffene ikke binder seg til antigenene. Man kan få falsk negativ. Noen antistoffer svekkes over tid, for eksempel anti-Kidd som kan reaktiveres.
Falsk positiv: pengerulldannelse

Question 20

Hvilke kontroller brukes ved antistoffscreening/identifisering?

Answer 20

Serum/plasma med kjent irregulært antistoff. Ved identifisering kjører man en autokontroll, hvor man lar pasientens serum/plasma reagere med egne celler. Gjør også en fenotyping for å sjekke om pasienten har de antigenene, og om den har dannet antistoff mot seg selv.

Question 21

Hvordan foregår en antistofftitrering?

Answer 21

RBC med blodtype O, med antigen som korresponderer med det identifiserte antistoffet, tilsettes i brønner. Fortynner pasientens plasma, lager ulike fortynninger (tofolds fortynningstekmikk). Tilsetter pasientens serum/plasma i brønnene, og ser hvor lav konsentrasjon av RBC antistoffene reagerer med.

Question 22

Når gjennomføres en antistofftitrering?

Answer 22

Hovedsakelig når det er påvist alloantistoff under svangerskap, for å se hvor mye antistoff moren har i sitt serum.

Question 23

Hvordan utføres et forlik?

Answer 23

Ved å blande pasientens serum/plasma med giverens blod, for å avdekke om det kan skje en agglutinasjonsreaksjon mellom de før pasienten får transfundert blod.

Question 24

Hva er enkelt forlik?

Answer 24

Enkelt påviser eventuelle IgM-antistoffer i pasientens serum/plasma. Reaksjonen skjer ved romtemperatur.

Question 25

Hvilken funksjon har de proteolytiske enzymene papain, ficin og bromelin?

Answer 25

De fjerner negativt ladede sialinsyrer på antigenene.

Question 26

Hvilken funksjon har bromelin innen immunhematologi?

Answer 26

Bromelin spalter bort deler av antigenene MNS og Duffy. Dette reduserer zetapotensialet og øker Rhesus, Kidd, og Lewis antigenenenes evne til å binde antistoff.