Humanisme Flashcards
Hvordan kan man definere humanisme?
Livsholdning: vil verne, utvikle og vise omsorg for mennesket. (religiøse/ikke-religiøse - alle?)
Livssyn: vanskelig å skille, men: det særegent menneskelige stilles i sentrum (skiller seg fra naturalismen: mennesket som del av naturen)
Idéhistorisk strømning: antikkens Hellas, menneskets verdihet, dyder, fornuft
Hva er et livssyn?
En virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdisyn (etikk). Spørsmål som: finnes det en åndelig, transcendent virkelighet? Skjebnen? Er døden slutten på alt?
Sammenlignet med religion: vil også ha svar på spørsmålene, men “svaret” er Gud.
Hvilke to typer humanisme pleier man å operere med?
Religiøs humanisme: åndelig virkelighetsoppfatning
Sekulær humanisme: Human-Etisk forbund, ikke åndelig virkelighetsoppfatning
Hvordan er menneskesynet i humanismen?
Mennesket er utgangspunkt for forståelsen av verden –> antroposentrisk. Individet: skal ikke underordnes en bestemt stat, religiøs organisasjon, eller noe som går på bekostning av mennesket.
Tre sentrale momenter.
Det myndige mennesket: egen herre, selvstendig og autonomt vesen. Fornuften som eneste autoritet.
Det gode mennesket: den som vet det rette, vil gjøre det rette (Sokrates!!), optimistisk menneskesyn (ikke arvesynd).
Mennesket er et åndsvesen: skiller seg fra annet naturliv, står over naturen. Egenskaper som skiller oss fra dyrene: bevissthet –> analysere og forstå sin egen situasjon i lys av fortiden.
Fortell om etikken i humanismen.
Ingen normgivende substans utover mennesket - etikken er forankret i oss.
Gjensidighetsprinsippet: en skal forholde seg til andre slik en vil at andre skal forholde seg til deg. (den gylne regel)
Menneskeverdet: verdien skal ikke vurderes ut fra nytteverdien (kjønn, hudfarge, religion, etnisitet, alder, helse, intelligens) - alle er like mye verdt.
Mennskerettighetene.
Konsekvensetikk: riktig/galt i situasjonen - hva vil gi det beste utfallet for flest mulig?
På hvilken måte er kristendommen og jødedommen lik humanismen?
Likheter mellom religion og humanisme generelt: har en virkelighetsoppfatning, menneskesyn og etikk.
Mennesket er skapt i Guds bilde –> likeverd uansett hva.
Hviledagen (5. mosebok) - menneskerettighetene: 1 fridag i løpet av uka.
Jødedommens lover: Jesus sa at de ikke var viktige for å vise sin kjærlighet til Gud –> altså ikke en normgivende makt over dette.
Den gylne regel (gjensidighetsprinsippet, et av de sentrale punktene i humanismens etikk).
Jesus hang med lavstatusgrupper, også de “urene” - den barmhjertige samaritan.
Fortell om humanismens tidlige opphav.
Antikken, renessansen, opplysningstid. Erasmus: danning, fri vilje. Decartes: “jeg tenker, altså er jeg”. Voltaire (opplysningstiden): “jeg er helt uenig i det du sier, men vil forsvare til døden din rett til å si det” - ytringsfrihet. Kant: moralens autonomi - moralloven er uavhengig av et religiøst system, den gjelder for alle uansett kultur eller religion.
Hva er det som skiller “allmenn humanisme” fra de som kaller seg humanister?
“Allmenn humanisme” handler mer om en holdning –> en vil verne om, utvikle og vise omsorg for mennesker, likeverd.
Humanister: Human-Etisk forbund, mennesket i sentrum - ikke underordnet noen guddommelig eller normgivende kraft (bortsett fra fornuften).
Hva er the virtuvian man?
e
Hva er naturalismen?
Skiller seg fra humanismen pga. menneskesynet: mennesket er en del av naturen, og underlagt naturlovene slik som alt annet. Ingen fri vilje, men styrt av arv og miljø.
Virkelighetsoppfatning: naturen.
Menneskesyn: mennesket er natur, ikke hevet over naturen (på samme nivå som dyr)
Etikk: siden mennesket ikke tar reelle valg, er det meningsløst å snakke om moralsk ansvar.
Hva er livsynshumanisme?
Human-Etisk forbund (1956): største organisasjon, 85.000 medlemmer, 16% av konfirmantkullet.
Virkelighetsoppfatning: menneskelig fornuft, ikke guddommelig åpenbaring. Naturalistisk.
Menneskesyn: optimistisk, sterk tiltro til menneskets fornuft og evne til å ta fri valg.
Etikk: gjensidighetsprinsippet, vi vet hva som er rett/galt (sokrates), konsekvensetikk, menneskeverd!
Fortell om livssynsdebatten i Norge de siste 150 årene.
Fra 1800-tallet: kristen enhetskultur –> lagde skille mellom de som var innenfor/utenfor.
1870-tallet: fremskrittstro, naturalisme (Darwin), bibelkritikk. Ibsens “Et dukkehjem”: Nora er først og fremst et menneske, ikke hustru og mor. 1889: konfirmasjon er ikke lenger målet for skolegangen,
Tidlig 1900-tallet: arbeiderbevegelsen vokste frem som en opposisjon til kirken. Marxisme (religion er opium for folket). Religion er fortsatt viktig, men mange tok avstand fra kirkens dogmer (lære).
1930-tallet: Arnulf Øverland (kristendommen - den tiende landeplage)
Etter 2. verdenskrig: ordet “humanetikk”, borgerlig konfirmasjon. 1956: Human-Etisk forbund ble dannet.
Fortell om KRLE-faget frem til 1997.
1739, allmueskolen: kirke og skole - to sider av samme sak, kristen konfirmasjon som mål for opplæringen.
1800-tallet, folkeskolen: opplysningsideer (her kommer humanismen inn!), moderne, fritak fra kristendomsundervisning ved annen religionstilhørighet.
1969, grunnskoleloven: kristendomskunnskap var et vanlig skolefag. Parallellmodellen: alternativ livssynsorientering på 70/80-tallet.
Hva skjedde i 1997?
VIKTIG! Fra kristendom til KRL: (het først kristendomsfag MED religions- og livssynsorientering) Avgjørende skille i fagets historie - religionshistorisk orientering fremfor teologisk, kunnskapsbasert fremfor forkynnende, og alle religioner og livssyn skulle ansees som “like sanne”.
Kritikk: faget møtte stor motstand fra minoriteter, lærere og lærerutdannere fordi faget kunne involvere elevene i religiøs praksis, formålsparagrafen var kristen og kristendommen ble favorisert.
Fortell om navnet til KRLE-faget og diskusjonene rundt.
1997: KRL, delvis fritaksordning fra det forkynnende i faget –> mye motstand.
Fritaksordningen funka dårlig –> foreldre fra 7 familier gikk til sak for fullt fritak (til FN, senere Menneskerettighetsdomstolen)
2004: FNs menneskerettighetskomité endret navnet til Kristendoms-, religions- og livsynnskunnskap.
2005: koblingene til den kristne formålsparagrafen tas bort, og fritaksreglene presiseres.
2007: Norge dømmes i menneskerettighetsdomstolen –> RLE
2015: K-en er tilbake pga. Ernas samarbeid med KrF
