Hemostase Flashcards

1
Q

Analyseprinsippet for AT3

A

Plasma inkuberes med trombin i overskudd, og i nærvær av heparin.

Antitrombinet i plasma danner kompleks med trombin og heparin. Overskuddet (rest) av trombin vil reagere med substrat, og pNA (paranitroanilin) vil frigjøres. (substratet er et peptid festet til kromoforen pNA).

Absorbansen av fritt pNA måles ved 405 nm, og er omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av antitrombin i plasma.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Analyseprinsippet for APTT

A

I reagenset finnes alle nødvendige faktorer for klot-dannelse, men unntak av de faktorene det måles på. Reagenset inneholder en aktivator i form av silica og en standardisert mengde cephalin (erstatning for trombocytter), samt buffer og stabilisator. Når plasma og reagens blandes aktiveres koagulasjonsfaktorer i plasma. Koageldannelsen registreres av instrumentet ved reduksjon av kulens pendelbevegelse i kyvetten. Dersom plasma inneholder en normal mengde og aktivitet av faktorene 8,9,11,12,10,5 ,2 og fibrinogen. Vil koagulasjonstiden være normal. Lav aktivitet v disse faktorene vil gi forlenget koagulasjonstid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Analyseprinsippet for D-dimer

A

Latexpartikler dekket med monoklonale antistoff mot D-dimer inkuberes med plasma. D-dimer i plasmaet vil binde seg til antistoffet på latexpartiklene og gi kryssbinding og agglutinasjon. Dette øker turbiditeten i løsningen. Graden av turbiditetsøkningen i prøven avleses fotometrisk i instrumentet og er proporsjonal med mengden D-dimer i plasma.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Analyseprinsippet for fibrinogen på Start Max

A

Fibrinogen i plasma omdannes til uløselig fibrin ved tilsetning av enzymet trombin. Prøven koagulerer, og dette registreres ved reduksjon av kulens pendlerbevegelse i prøvekyvetten. Koagulasjonstiden for prøven kan dirkete brukes å bestemme fibrinogenkonsentrasjonen ved avlesning på kalibreringskurven. Kort koagulasjonstid betyr høy fibrinkonsentrasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Analyseprinsipp for PT-INR på STA Satelite

A

Reagenset inneholder nødvendige faktorer (tromboplastin, V og fibrinogen) for å gi normal koagulasjon såfremt faktorene 2, 7 og 10 er til stede i prøven i tilstrekkelig mengder. Nedsatt funksjon eller mangel på faktorene 2, 7 og 10 i prøven gir forlenget koagulasjonstid. Når prøve blandes med reagens starter koagulasjonskaskaden. Tiden det tar før prøven koagulerer registreres i instrumentet. Koagulasjonstid omregnes til INR ved hjelp av kalibreringsverdier som er lagt inn i instrumentet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Analyseprinsippe for PT-INR på Start MAX

A

Reagenset inneholder nødvendige faktorer (tromboplasmin, V og fibrinogen) for å gi normal koagulasjon så fremt faktorene 2,7 og 10 er tilstede i prøven i tilstrekkelig mengde. Nedsatt funksjon eller mangel på faktor 2, 7 og 10 i prøven gir forlenget koagulasjonstid. Når prøve blandes med reagens starter koagulasjonskaskaden. Tiden det tar før prøven koagulerer registreres i instrumentet. Koagulasjonstiden omgjøres til INR-verdi ved en kalibreringskurve for Start Max. PT utgis med enheten INR (Internasjonal Normalisert Ratio)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Analyseprinsipp for PT-INR i vannbad

A

Reagenset inneholder nødvendige faktorer (tromboplasmin, V og fibrinogen) for å gi normal koagulasjon så fremt faktorene 2,7 og 10 er tilstede i prøven i tilstrekkelig mengde. Nedsatt funksjon eller mangel på faktor 2, 7 og 10 i prøven gir forlenget koagulasjonstid. Når prøve blandes med reagens starter koagulasjonskaskaden. Tiden det tar før prøven koagulerer registreres visuelt. Koagulasjonstiden omgjøres til INR-verdi ved hjelp av en kalibreringskurve for manuell metode. PT utgis med enheten INR (Internasjonal Normalisert Ratio)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Klot registreringen på PT-INR ved STA Satelite, Start MAX og i vannbad

A

Vannbad:
Klot-registreringen skjer visuelt, ved at personen som utfører testen registrerer når det har blitt dannet en klot.
Start MAX:
Klot-registreringen skjer av instrumentet, den registrerer når kulen slutter å bevege seg.
STA-satellite:
Klot-registreringen skjer av instrumentet, den registrerer når kulen slutter å bevege seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Klinisk relevans D-dimer

A

D-dimer
Mistanke om tromboemboliske tilstander som eks. dyp vene trombose (DVT), lungeemboli, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Klinisk relevans AT3

A

AT3:
Mistanke om medfødt antitrombinmangel, ved dannelse av tromber som ikke har en “naturlig” årsak.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Klinisk relevans APTT

A

APTT:
Kontroll av behandling med intravenøs heparin. Utredning av DIC og blødningstilstander

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Klinisk relevans fibrinogen

A

Fibrinogen:
Blødnings tilstander uten kjent årsak. Mistanke om intravaskulær koagulasjon og andre tilstander med økt forbruk av fibrinogen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Klinisk relevans APC-resistens

A

APC-resistens:
Mistanke om faktor 5 Leiden som årsak til medfødt trombofili: Venøs trombose før 50 års-alder, tilbakevendende venøse tromboser, eller med uvanlig lokasjon, økt hyppighet av tromboser i slekten dersom resultatet får behandlingsmessige konsekvenser for pasienten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Klinisk relevans PT-INR

A

PT-INR:
Kontroll av antikoagulasjonsbehandling med vitamin K-antagonister (Marevan, Warfarin). Utredning av blødningstilstander. Kan eventuelt benyttes som markør på levercellefunksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Analyseprinsipp, beregninger og klinisk relevans for APC-resistens.

A

Ved måling av APTT vil tilsetning av aktivert protein normalt forlenge koagulasjonstiden. Hos pasienter med APC-resistens vil koagulasjonstiden ikke forlenges i samme grad som i et normalplasma. Det gjøres APTT-målinger av pasientens citratplasma med og uten tilsetning av APC. Ratioen mellom disse to målingene beregnes. Ratioen normaliseres mot APC-ratioen til et normalplasma. Testen er positiv (pasienten er APC-resistent) dersom APC-ratioen er lavere enn referanseområdet.

Klinisk relevans:
Kan gjøres både diagnostisk og prediktivt. Venøs trombose før 40 års alder, residiverende venøse tromboser eller venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon er indikasjoner på diagnostikk test. Prediktiv testing er omdiskutert, men kan gjøres hvis det er økt hyppighet av venøse tromboser blant personer under 40 år i slekta.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Klinisk relevans for Faktor V Leiden gentest.

A

Mistanke om faktor5 Leiden som årsak til medfødt trombofili: Venøs trombose før 50 års-alder, residiverende venøse tromboser, venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon, økt hyppighet av venøse tromboser i slekten dersom resultatet får behandlingsmessige konsekvenser for pasienten.

17
Q

Klinisk relevans for Protein C

A

Protein C inaktiverer faktor 5 og 8.

18
Q

Klinisk relevans for Protein S

A

Protein S er kofaktor for PC (protein C) og TFPI (tissue faktor signalvei inhibitor). Uten protein S vil ikke protein C kunne gjøre jobben sin, det oppstår trombose.

19
Q

De viktigste mekanismene til primær hemostase

A

Skade på blodkar- eksponerer kollagen
1. kontraksjon blodkar
2. VWF fester seg til kollagen og overflaten til ikke aktiverte plater (GP1b)
3. Plater aktiveres -> endrer form (disk til piggformet med filopodier) -> Gp2b/3a eksponeres (reseptor for fibrinogen) -> sekresjon trombin, VWF, fibrinogen faktor 5 og 10 = øker hastigheten på koagulasjonen.
4. Aggregering av plater
-> Gp2a/3b reseptor for fibrinogen (binder og danner et nettverk)
-> Trombin omdanner fibrinogen til fibrin
Danner ikke en solid plugg må forsterkes av sekundær hemostase

20
Q

De viktigste mekanismene til sekundær hemostase

A

For å forsterke blodpluggen, så den klarer stå i mot presset fra blodtrykket i åra. Må blodpluggen forsterkes av kaskadereaksjoner av enzymer. Som ender i aktivering av trombin fra protrombin. Trombin aktiverer fibrinogen (et løselig plasmaprotein) til fibrin. Fibrin danner et nett rundt blodpluggen for å stabilisere og styrke proppen

21
Q

koaguasjonskaskaden - indre system

A

Består av mange forskjellige koagulasjonsfaktorer som aktiverer hverandre i en kjedereaksjon (kaskade). Fra Faktor 12 til Faktor 11, som aktiverer Faktor 9 som sammen med Faktor 8 aktiverer Faktor 10.

22
Q

koagulasjonskaskaden- ytre system

A

Det er skaden i karveggen som er med på å sette i gang denne kaskaden.
Det er denne veien som får mest av koagulasjonen i gang. Når endotelet skader seg vil blodet eksponeres for nye proteiner i tillegg vil endotelcellene også kunne slippe ut proteiner. Proteiner som Tissue Faktor (TF).
Begynner med eksponerte molekyler i karveggen, som TF (Faktor 3) som danner et kompleks med Faktor 7 som aktiverer Faktor 7, som aktiverer Faktor 10.
Faktor 10 er der indre og ytre system møtes.

23
Q

koagulasjonskaskaden- felles system

A

Faktor 10 har en avgjørende rolle i koagulasjonskaskaden. Faktor 10 sammen med Faktor 5 aktiverer Protrombin til trombin (Faktor 2). Et molekyl med Faktor 10 kan katalysere formeringen av tusen molekyler av trombin.
Trombin fører til videre aktivering av blodplater og aktiverer fibrinogen til fibrin (Faktor 1). Fibrin igjen danner fibrintråder som er med på stabilisere og styrke blodproppen.
Trombin sin aktiveringen av blodplater fører til at det indre systemet settes i gang. Så Trombin aktiverer Faktor 5,7,8,11,13.

24
Q

Faktor 13

A

Binder fibrintrådene sammen av kryssbindinger

25
Q

Hvilke faktorer blir aktivert av trombin

A

Faktor 5,7,8,11,13.

26
Q

Fibrinolyse

A

Løser opp platepluggen på en sikker måte slik at avfallsstoffer blir behandlet på en god måte.
Blodplugger må fjernes når blødningen har stoppet og såret er helet. Blodplater har cellulær opprinnelse og autolytiske (selvoppløselig) mekanismer. Fibrinpluggen blir nedbrutt av enzymet plasmin, som blir aktivert og kontrollert i likhet med trombin, av en separat gruppe av aktivatorer og inhibitorer.

27
Q

Hvordan reguleres koagulasjonskaskaden
?

A

Reguleres ved Negativt feedback av trombin.
Trombin vil også aktivere plasmin fra plasminogen. Og plasmin vil bryte opp fibrinnettverket som en reguleringsmekanisme.
Trombin stimulerer også produksjonen av anti-trombin, som vil senke antall trombin som blir aktivert fra protrombin. Den vil også hindre aktiveringen av Faktor 10

Regulering:
Antitrombin
- Inaktiverer Faktor 10 og Trombin (Faktor 2)
- Binder seg et molekyl og inhiberer ved å ta molekylet ut av kaskaden.

Protein C
Endotelet har reseptorer som kalles TM (trombinmodulin), etter at trombin binder seg til denne reseptoren aktiverer den protein C. Som er bundet til endotel celle protein C (PC) reseptor (EPCR). Ved mye trombin vil trombin feste seg til TM og aktivere PC til APC. Og sammen med protein S som binder seg til vil APC stabiliseres. APC-protein S komplekset fordøyer og inaktiverer faktor 5 og 8

28
Q

Virkningsmekanismen av antikoagulasjonsbehandling med vitamin-K antagonister

A

Bremser koagulasjonen ved å hemme vitamin K avhengige faktorer.
Vitamin-K antagonister motvirker vitamin K, og vil da hemme koagulasjonsfaktorer som er avhengig av vitamin K. Faktor 2, 7, 9 og 10 er avhengig av vitamin K. Protein C og protein S er også avhengig av vitamin K.
Virkningsmekanisme: blokkerer leverens syntese av faktorene 2, 7,9 og 10. Blodets konsentrasjon av disse komponentene nedsettes og koagulasjonen hemmes.

29
Q

Symptomer og de viktigste årsaker til blødningstendens.

A

Symptomer:
Epistakse (neseblødning), blødning fra tannkjøtt/ gummer, blåmerker, purpura (purpurfargende flekker i huden), petekkier (punktformede, små blødninger i hud/slimhinner), unormal kraftig menstruasjonsblødning, blødning i ledd, blødning i muskler, kronisk anemi.

Viktigste årsaker:
Karsykdommer, Von Willebrand sykdom, trombocyttdefekter, koagulasjonsforstyrrelser.

30
Q

Trombose (+DVT) og de viktigste risikofaktorer

A

Trombose:
Dannelse av koagel intravaskulært som består av blodplater, fibrin og erytrocytter.
- Klumper som tetter blodårer.

Vi har både arterielle og venøse tromber.

Arteriell trombe skjer ved interaksjon mellom skadd endotel og blodplater. Hjerteinfarkt og hjerneslag kan skylles tromber eller emboli.
Risikofaktorer:
- arteriosklerose
- diabetes
- overvekt, ( alt som får blodet til så strømme saktere).

Venøs trombe skjer ofte i dype vener i ben eller bekken (DVT), langsom blodstrøm gjør en mer disponibel for slike tromber.
Viktige risikofaktorer er:
- sengeleie
- traume
- flyturer.
Kan få trombe i overflatevevene (tromboflebitt) som er blodpropp og betennelse i overfladiske vener. Tilstanden er selvbegrensende.

Risikofaktorer:
Ervervede: aktiv kreftsykdom, graviditet, overvekt, antifosfolipidsyndrom (antistoff mot lipider)

Medfødt: Mangel på antitrombin 3 (AT3) og protein C og protein S.

31
Q

Symptomer Lungemboli

A

Lungemboli:
Sting smerter ved respirasjon. Kan ligne på smerter ved ribbeinsbrudd, om den ligger overfladisk. Skyldes betennelse i pleura. Pasienten klarer ikke anstrenge seg, men en blir ikke andpusten for det rekker man ikke. Kan også ha ingen symptomer

32
Q

Symptomer ved DVT

A

DVT:
Hoven legg om den sitter i leggen også smerte i leggen ved passiv fleksjon av fotbladet. De klassiske 5 inflammasjonstegnene: rødt, varm, smerte, hevelse og nedsatt funksjon.

33
Q

Årsaker til arvelig trombofili og gjøre rede for analyser for utredning av tilstanden

A

Medfødt: Mangel på antitrombin 3 (AT3) (leiden mutasjon) og protein C og protein S.

Analyser:
Antitrombin (AT3), Protein C og S, faktor 5 Leiden.

34
Q

Beregning av PT-INR

A
35
Q

Hva er normaltid på PT- INR?

A

Koagulasjonstiden i normalplasma, en beregnet verdi.

36
Q

ISI verdi

A

Stigningstallet (a) i ligninga til kalibereringskurven.