Feilkilder ved koagulasjonsanalyser

Question 1

Hvilke preanalytiske faktorer er viktige å ta hensyn til?

Answer 1

• Unngå trombocyttaktivering - sekresjon
  ○ En ønsker å måle koagulasjonen i kroppen uten at koagulasjonsreaksjon har gått, for da vil vi få feil svar ved koagulasjonstiden
• Nok kalsium i analyseprosessen
  Må ha kalsium for at analysen skal gå, så må ha nok kalsium

Question 2

Hvilke preanalytiske faktorer er viktig å tenke på ved prøvetakning?

Answer 2

Type rør
- ikke bruk serum (koagulasjonen har allerede skjedd)
- ikke glassrør, bruk plastikk

Volum
- citrat!!!
- Citrat binder kalsium i blodet, og ved for lite blod vil citrat være i overskudd. I koagulasjonsanalysene er det ofte tilsatt kalsium i reagenset. Kan gi falsk forlenget koagulasjonstid.
- Ved Høy EVF (mange RBC i blodet) får overskudd av citrat

Butterfly
- Kasteglass, så en får rett volum i citratglasset.

Rør-rekkefølge
- viktig å ikke kontamineres av koagulasjonsaktivator eller heparin (hemmer trombin) fra andre glass

Problemer med punksjon
- koagulasjonen settes igang av punksjonen og bruker opp faktorene.

Blanding
- ikke rist, slipper ut membrankomponenter som setter igang koagulasjonen
- dårlig blandet, vi får koagulasjon i glasset

Stase
- klemmer cellene, økt konsentrasjon av WVF og fibrinogen, setter i gang koagulasjonen

Question 3

Viktige feilkilder under prøvebehandling, sentrifugering

Answer 3

• Vi måler koagulasjonsfaktorer i plasma. Må sentrifugere prøven for å skille mellom rødeblodceller og plasma.
  
  • Ikke vilkårlig hvordan en sentrifugerer, må gjøre det på en slik måte at prøvemateriale blir best mulig.
  • Vil ha minst mulig blodplater, fordi dem er en av de som starter koaguleringen.
  • Sentrifugerer slik at vi får et platefattig plasma. Da har vi en grense på at det skal være mindre enn 10 x 109 plater/L. Normalt har vi et platetall på 150-300 x 109. Blodplatene er de cellene som er minst så da krever det mer å sentrifugere, da de ikke er så tunge. Kan ikke sentrifugere for hardt heller for det påvirker blodcellene.
    Vanlig sentrifugering for koagulasjonsanalyser er 1500 G 10-15 min romtemperatur.

Question 4

Viktige feilkilder under prøvebehandling, observasjon før analyse

Answer 4

• Hvordan ser plasma ut etter sentrifugering?
  
  • Klart og gjennomsiktig, hemolyse, (blakket) lipemi, finrintråder kan påvirke analysene.
  • Hemolyse, kan en få ved vanskelig blodprøvetaking, og dermed aktivering av plater og hele koagulasjonssystemet. Det påvirker da også koagulasjonsanalysen.
  • Blakket, du ser ikke gjennom prøven. Kan da være lipemi, det vil påvirke analysemetodene som leser av optisk. Mens mekaniske analyser ikke vil være påvirket i like stor grad.
  • Fibrintråder, da har det allerede begynt å koagulere, så da vil vi få feil resultat. Da noen av koagulasjonsfaktorene allerede blitt brukt opp. Må ha ny prøve.
  • Icterus, egenfargen til plasmaet er ekstra gult. Kan komme av økt bilirubin i plasma, ved nedsatt leverfunksjon eks. Mange koagulasjonsfaktorer produseres i lever, så det kan påvirke. Vil dette påvirke resultatet.
  • Mange av analyseinstrumentene i dag måler hemolyse, lipemi og icterus ved alle prøver. Kommer så fram til en serum index, også er det en nedre grense for om de klarer å korrigere for det. Men om den er over må vi ha en ny prøve.

Question 5

Viktige feilkilder under prøvebehandling, oppbevaring/holdbarhet

Answer 5

• Koagulasjonsfaktorene er ikke holdbar så lenge. Vil stå i pakningsvedlegg til analysene eller i prosedyren vil det stå hvor lenge de er holdbare og hvor fort de må sentrifugeres.
  
  • Generelt skal slike prøver ikke oppbevares kjølig, de skal oppbevares i romtemperatur.
  • Eks. Faktor 7 aktiveres ved 1-6 grader (kjøleskapstemperatur)
  • Dette er ulikt fra faktor til faktor
  • Ved D-dimer og du har sentrifugert citratplasma er det bare holdbart i 8 timer i romtemperatur. Mens ved nedfrysing -20 er det holdbart i en måned.