Hart, S., & Schwartz. (2008). Fra interaksjon til relasjon.

Question 1

Hva var Bowlbys relasjon til den psykoanalytiske teorien?

Answer 1

Bowlby var utdannet lege og psykoanalytiker. Bowlby hadde som ambisjon at tilknytningteorien skule bli utformet slik at den skulle romme alle de fenomenene Freud hadde gjort oppmerksom på i arbeidet sitt.Han var imidlertidig kritisk til bestemte deler av psykoanalysen som i femtiårene var dominerende i det britiske psykoanalytiske selskapet. Dette hindret samarbeid.

Question 2

Begrepet om tilknytning som utviklingens drivkraft og som en medfødt biologisk funksjon ble til under inspirasjon fra hvilken vitenskapelig fagretning?

Answer 2

Etologien. Dvs. læren om dyrs atferd i sammenheng med deres miljø. Særlig var den østerrikske psykologen og atferdsforskeren Konrad Lorentz’ arbeid med pregning hos dyr (gjess) en inspirasjon.

Question 3

Atferdssystemet opprettholder en indre balanse. Hva kaller vi denne balansen, og hva balanseres?

Answer 3

Homeostase. Det som balanseres er barnets avstand fra omsorgspersonen.

Question 4

Hvordan skiller tilknytningteoriens forståelse av utvikling seg fra psykoanalysens?

Answer 4

Bowlby’s modell for utvikling var inspirert av biologen Waddington (1957), som snakker om utviklingsstier. Med denne forståelsen forkaster Bowlby den psykoanalytiske ideen om en rekke utviklingsfaser som barnet går igjennom.

Question 5

Forklar forskjellen på tilknytning og tilknytningsatferd.

Answer 5

Tilknytning er et atferdssystem, dvs. en sterk disposisjon hos barnet som setter det i stand til å komme nær og være i forbindelse med den personen tilknytningen retter seg mot, og som evner å gi barnet sikkerhet i dets utforsking av omverdenen.
Tilknytningsatferden er derimot en betegnelse på alle de ulike formene for atferd som hjelper barnet med å skape og opprettholde nærhet til omsorgspersonen. Det er gjennom tilknytningsatferd barnet danner indre representasjoner av interaksjonen med tilknytningsfiguren og utvikler en varig, stabil relasjon.

Question 6

Det som grunnleggende kan bringe tilknytningsatferden til avlsutning er …

Answer 6

at tilknytningsfiguren blir tilgjengelig.

Question 7

I begynnelsen er tilknytningsatferden …

Answer 7

uspesifikk.

Question 8

Hva menes med at tilknytningsatferden er uspesifikk?

Answer 8

At atferden gjelder for flere behov.

Question 9

TIlknytningsteorien tar for seg flere tilknytningsrelaterte milepæler innen de første leveårene. Hvilke?

Answer 9

1. Objektpermanens
2. Objektkonstans
3. Målstyrt atferd
4. Målkorrigert partnerskap
5. Sikker base

Question 10

Hva menes med objektpermanens i tilknytningsteorien?

Answer 10

Barnet utvikler objektpermanens et sted midt i første leveår. Det vil si at det kan erfare at en ting eller personer eksisterer selv om den ikke kan ses eller oppleves.

Question 11

Hva menes med objektkonstans i tilknytningsteorien?

Answer 11

Med objektkonstans menes at barnet viser sin tilknytning til en primær omsorgsgiver tydeligere enn til andre mennesker.

Question 12

Hva menes med målstyrt atferd i tilknytningsteorien?

Answer 12

Med målstyrt atferd mener vi barnets evne til å tilpasse atferden sin etter den personen det er knyttet til.

Question 13

Hva menes med målkorrigert partnerskap i tilknytningsteorien?

Answer 13

Målkorrigert partnerskap viser til en atferd hvor barnet og omsorgspersonenes ønsker og intensjoner er koordinerte og de kan samordne sine mål. På dette tidspunktet har barnet utviklet et språk og en forståelse av at andre har sine egne motiver og mål som styrer atferden deres, uavhengig av barnets ønsker.

Question 14

Hva menes med sikker base?

Answer 14

Sikker base tegner en funksjon omsorgspersonen får. Den sikre basen utgjør en plattform som barnet kan gå ut i verden fra, og som det kan vende tilbake til å trygg forvissning om at det vil bli hilst velkommen, få fysisk og emosjonell støtte, bli trøstet hvis det er lei seg, og bli beroliget hvis det er redd.

Question 15

Hva er indre arbeidsmodeller?

Answer 15

Arbeidsmodellen er en hypotetisk konstruksjon som betegner barnets mentale representasjon av andre og seg selv, og som setter det i stand til å gjøre seg antagelser, forutsi hendelser og planlegge atferden sin.

Question 16

Hva menes med en multippel eller usammenhengende arbeidsmodell?

Answer 16

Hvis det er motstrid i det barnet selv opplever og det som formidles utenfra, kan det føre til at barnet utvikler to forskjellige arbeidsmodeller som er innbyrdes uforenlige, og til at minner som knytter seg til en av arbeidsmodellene utelukkes fra bevisstheten og blir ubevisste.

Question 17

Hva menes med defensiv eksklusjon?

Answer 17

Med defensiv eksklusjon menes at minner i en usammenhengende /multippel arbeidsmodell utelukkes fra bevisstheten. Som regel er det en selvbiografiske, og ikke den semantiske hukommelsen, som utelukkes. Bowlby foreslo at dette var en mulig kilde til utviklingsforstyrrelse.

Question 18

Bowlby beskrev et fenomen han kalte frakobling. Kort: hva er dette?

Answer 18

Frakobling betegner en tilstand der det er fravær av tilknytningsatferd.

Question 19

Ved frakobling. Er det ikke behov for tilknytningsatferd?

Answer 19

Jo. Frakobling betyr at de signalene som vanligvis utløser tilknytningsatferd svikter. Barnet føler på et behov for tilknytning, men igangsetter ikke den nødvendige tilknytningsatferden.

Question 20

Bowlby forklarte frakobling. Hvordan?

Answer 20

Frakoblingen innebærer en defensiv utelukking av bestemte informasjoner som knytter seg til tilknytningssystemet og -atferden; den utgjør kjernen i forsvarsmekanismene og beskytter individet mot å kjenne psykisk smerte, konflikt eller forvirring. Deaktivering av tilknytningssystemet innebærer at barnet gir opp å få oppfylt sine behov og som en konsekvens lar seg avlede og blir opptatt av andre aktiviteter.

Question 21

Ainsworths arbeid med fremmesituasjonen gav henne grunnlag for å identifisere tre forskjellige reaksjonsmønstre hos barnet. Hvilke?

Answer 21

A. Engstelig-unngående (unnvikende) tilknytning.
B. Trygg tilknytning.
C. Engstelig-motstrebende (ambivalent) tilknytning.

Question 22

I fremmedsituasjonen, hvordan vil du forvente at et barn med en engstelig-unngående (unnvikende) tilknytning vil forholde seg?

Answer 22

Barn i denne kategorien viste bare få åpenlyse tegn på tristhet når moren gikk, og de ignorerte henne når hun kom tilbake, særlig etter det andre fraværet. Ofte viste barna observatøren mer vennlighet enn moren fikk. Barna var anspente og hemmede i sin lek.

Question 23

I fremmedsituasjonen, hvordan vil du forvente at et barn med en trygg tilknytning vil forholde seg?

Answer 23

Barna virket tilfredse, lekte aktivt og søkte kontakt når moren vendte tilbake. Noen av dem ble lei seg mens moren var borte, men lot seg trøste og gjenopptok leken når hun kom tilbake.

Question 24

I fremmedsituasjonen, hvordan vil du forvente at et barn med en engstelig-motstrebende (ambivalent) tilknytning vil forholde seg?

Answer 24

Når moren gikk, ble barna i denne gruppen svært lei seg, og de var vanskelige å berolige og trøste når hun kom tilbake. Barna var kontaktsøkende og samtidig aggressive og motstrebende i sin kontakt, svingende mellom forsøk på kontakt og sinne. Leken deres var hemmet, og de var ofte passive; forsøk på å få dem til å leke ble møtt med sinne.

Question 25

Beskriv det trygge tilknytningsmønsteret.

Answer 25

Den trygge tillknytningen kjennetegnes av at barnet kan gjøre bruk av forelderen som en trygg base, det vil si søke hjelp og finne trøst når det trenger det. I tilegg viser det trygt tilknyttede barnet fleksibilitet, innføling og robusthet overfor stress og tap. Dette tilknytningsmønsteret understøttes av at moren/foreldrene står til disposisjon når det trengs, og at de er mottakelige for barnets signaler og reagerer kjærlig når barnet søker trøst og beskyttelse.

Question 26

Beskriv det utrygge ambivalente tilknytningsmønsteret.

Answer 26

Det utrygge ambivalente tilknytningsmønsteret omtales også som en engstelig klamrende mønsteret, hvor barnet er anspent, kronisk usikkert og engstelig for atskillelse og konstant søker nærhet, uten at dette tilfredsstiller barnet og gir det trygghet. Barnet oppfører seg som om tilknytningssystemet er kronisk aktivert, og er i hele sin atferd orientert mot tilknytningen og omsorgsfiguren, uten at det finner ro eller kan gjøre bruk av tilknytningen som utgangspunkt for sin undersøkelse av omverdenen. Barnet blir lett overveldet av sine egne følelser og viser mye sinne, samtidig som det klynger seg til den voksne. Det har en begrenset fornemmelse av andre og har vanskelig for å gjøre relevant bruk av omsorgspersonen. Dette tilknytningsmønsteret oppstår i samspill hvor moren/foreldrene står ustabilt til disposisjon for barnet; i noen situasjoner er de tilgjengelige og imøtekommende overfor barnet, i andre er de utenfor rekkevidde. I tillegg nevnes det at mønsteret kan forekomme i familier hvor det har vært fysisk atskillelse, for eksempel i form av anbringelse i institusjon eller sykehusinnleggelse, eller hvor foreldrene bruker trusler om å forlate barnet som oppdragelsesmiddel.

Question 27

Beskriv det utrygge unnvikelde tilknytningsmønsteret.

Answer 27

Det utrygge unnvikende tilknytningsmønsteret kjennetegnes av at barnet unngår nærhet og prøver å være følelsesmessig selvforsynende uten å søke emosjonell kontakt med foreldrene eller andre. Dette mønsteret kjennetegnes av at barnet lærer å deaktivere tilknytningssystemet som forsvar mot å bli avvist. Det unnlater å søke relevant trøst mv. når det blir utrygt eller redd, og unnlater å vise egne behov, men orienterer seg mot noe annet enn tilknytningen ved å være opptatt av leketøy eller andre ting. Barn med denne formen for tilknytning har bare liten fornemmelse av eller tilgang til egne og andres følelser, de søker ikke hjelp hos omsorgspersonen og er sårbare for stress. Bowlby sier at barn med dette tilknytningsmønsteret kan utvikle “det falske selvet” som Winnicott snakker om. Mønsteret utfolder seg i familier med foreldre som er avvisende eller ikke står emosjonelt til disposisjon for barnet, for eksempel på grunn av psykisk sykdom eller egne emosjonelle problemer.

Question 28

Senere forskning har gitt grunnlag for å identifisere et fjerde tilknytningsmønster. Hvilket?

Answer 28

Desorganisert tilknytning.

Question 29

Hva skiller det desorganiserte tilknytningsmønsteret fra de andre tre?

Answer 29

Dette mønsteret skiller seg fra de andre tre ved at barnet så å si ikke har et mønster. Det utvikler ikke stabile atferdsfromer, men utviser motstridende eller uforståelig atferd.

Question 30

Hva slags atferd hos tilknytningspersonene kan gjøre tilknytningen desorganisert?

Answer 30

Når tilknytningsfigurens atferd er uforutsigbar og iblant også skremmende. Da blir barnets tilknytning uorganisert med fravær av stabile indre arbeidsmodeller.

Question 31

Hvilket tilknytningsmønster er normalt?

Answer 31

Det trygge tilknytningsmønsteret utgjør mellom 55% og 65% av alle barn.

Question 32

Omtrent hvor stor andel av barn har en unnvikende tilknytning?

Answer 32

20-30%

Question 33

Omtrent hvor stor andel av barn har en ambivalent tilknytning?

Answer 33

5-15%

Question 34

Omtrent hvor stor andel av barn har en desorganisert tilknytning?

Answer 34

15-25%

Question 35

Hva slags tidlig forskning ble gjort på sammenhengen mellom barns og foreldres tilknytningsatferd?

Answer 35

Mary Main og hennes medarbeidere jobbet med AAI (Adult Attachment Interview) som forsøker å måle voksnes erfaringer med tilknytning i egen oppvekst. De så på sammenhengen mellom mødres skåre på AAI og barna deres’ tilknytning til dem.

Question 36

Mains undersøkelse gav grunnlag for å skjelne mellom fire former for organisering av erfaringen med tilknytning. Hvilke?

Answer 36

1. Autonomt tilknyttede.
2. Avvisende tilknyttet
3. Overveldet tilknyttet
4. Desorganisert og uforløst tilknyttet.

Question 37

Mains undersøkelse gav grunnlag for å skjelne mellom fire former for organisering av erfaringen med tilknytning. Hva kjennetegnet mødre som var autonomt tilknyttet?

Answer 37

Preget av å kunne snakke ubesværet om bardommen og at det var en forbindelse mellom de konkrete hendelsene og den mer generelle forståelsen og vurderingen av oppveksten. Sammenheng mellom deres overveielser over oppveksten og deres forståelse av seg selv som voksne.

Question 38

Mains undersøkelse gav grunnlag for å skjelne mellom fire former for organisering av erfaringen med tilknytning.

Answer 38

De hadde vanskelig for å huske erfaringer med tilknytning, likesom de ikke tilla slike erfaringer betydning, og de var tilbøyelige til å idealisere foreldrene uten å være i stand til å underbygge denne oppfatningen med konkrete episoder eller detaljer.

Question 39

Mains undersøkelse gav grunnlag for å skjelne mellom fire former for organisering av erfaringen med tilknytning.

Answer 39

De beskrev ofte et komplisert og forvirret forhold til tilknytningspersonen, hvor det var vanskelig for tilhøreren å holde rede på hva som var nåtid og hva som var fortid, og relasjonen til foreldrene var også ofte uavklart. Beterningene var også preget av høy intensitet i følelser, ofte med sinne og overdreven opptatthet av skuffelser eller forurettelse.

Question 40

Mains undersøkelse gav grunnlag for å skjelne mellom fire former for organisering av erfaringen med tilknytning.

Answer 40

I disse beskrivelsene inngikk tap og overgrep, uten at erfarinegne var bearbeidet eller integrert i personens beretning om esg selv; i tilegg forekom det benektelser, manglende sammenheng i tid og rom og en tendens til å henge fast ved konkrete detaljer som noe karakteristisk i beskrivelsen.

Question 41

Det har blitt funnet sammehenger mellom mors kategori på AAT og barna deres’ tilknytningskategori. Dersom mødre har en overveldet stil, hva er det størst sjans for at barna deres har?

Answer 41

Trygg! Base rate, man. Men som gruppe, er det høyere andel av overveldede mødre som har ambivalente barn enn i normalpopulasjonen.

Question 42

Det har blitt funnet sammehenger mellom mors kategori på AAT og barna deres’ tilknytningskategori. Dersom mødre har en avvisende stil, hva er det størst sjans for at barna deres har?

Answer 42

Trygg! Base rate, man. Men som gruppe, er det høyere andel av avvisende mødre som har unnvikende barn enn i normalpopulasjonen.

Question 43

Det har blitt funnet sammehenger mellom mors kategori på AAT og barna deres’ tilknytningskategori. Dersom mødre har en autonom stil, hva er det størst sjans for at barna deres har?

Answer 43

Trygg! Base rate, man. Men som gruppe, er det høyere andel av autonome mødre som har trygge barn enn i normalpopulasjonen.

Question 44

Det har blitt funnet sammehenger mellom mors kategori på AAT og barna deres’ tilknytningskategori. Dersom mødre har en uforløst/desorientert stil, hva er det størst sjans for at barna deres har?

Answer 44

Trygg! Base rate, man. Men som gruppe, er det høyere andel av uforløst/desorienterte mødre som har desorganiserte barn enn i normalpopulasjonen.

Question 45

Daniel Stern anerkjennes i dag som en av dem som har bygd bro mellom X og Y.

Answer 45

Daniel Stern anerkjennes i dag som en av dem som har bygd bro mellom psykoanalysens dynamiske forståelse av den tidlige barndomsutviklingen og moderne empirisk spedbarnsforskning.

Question 46

Sterns best kjente teoretiske verk er …

Answer 46

Spedbarnets interpersonlige verden, som primært handler om den prosessen hvor sosiale og kulturelle sammenhenger former menneskers atferd, indre verden og relasjoner til andre.

Question 47

Den medfødte kapasiteten til grunnleggende arousal-og affektregulering betegnes som …

Answer 47

autoregulering.

Question 48

Hva er autoregulering?

Answer 48

Den medfødte kapasiteten til grunnleggende arousal-og affektregulering.

Question 49

Stern er interessert i den amerikanske psykologen John Watson og den ungarske psykologen Gyorgy Gergelys forskning. Hva fant Watson og Geregely ut?

Answer 49

Watson og Gergely fant at spedbarn har medfødte evner til å analysere og måle i hvilken grad andres atferd nøyaktig svarer til deres egen.