Glasiasjonsterskel, firngrense og likevektslinje

Question 1

Kva er glasiasjonstersekelen?

Answer 1

Det er den kritiske høgda over havet der brear kan eksistere. Det blir definert som middelverdien mellomd en høgaste topografisk egna toppen uten bre og den lavaste toppen med bre (toppmodellen).

Question 2

Kva er firngrensa?

Answer 2

Det blir definert som grensa der ein ser firn på den eine sida og is på den andre sida. Ved ablasjonssesongen sin slutt.

Question 3

Kva er firn?

Answer 3

Firn er snø som har overlevd sommaren.

Question 4

Kva er snøgrensa?

Answer 4

Det er den synlige grensa mellom is og snø ved akkumulasjonssessongen sin slutt.

Question 5

Korleis er relasjonen mellom firngrensa og likevektslinja på tempererte brear?

Answer 5

På tempererte brear samanfell oftast firngrensa med likevektslinja. Dette kan kanskje forklarst med at likevektslinja er der det er meir ablasjon. akkumulasjon.

Question 6

Kva er likevektslinja?

Answer 6

Det er den sona på breen der det er like mykje akkumulasjon som ablasjon.

Question 7

Kva er det som styrer kvar vi har likevektslinje på brear?

Answer 7

Det er i hovedsak klimatiske forhold som spelar inn her, og då spesiellt forholdet mellom sommartemperatur og nedbør i vinterperioden.

Question 8

Kva forskjellige typer likevektslinjer har vi ?

Answer 8

Den temporære likevektslinja, den årlige likevektslinja og den klimatiske likevektslinja.

Question 9

Kva fortel den temporære likevektslinja oss om?

Answer 9

Dette er den til ein kvar tid gjeldande linja. Den begynn lavt tidlig på sommaren og kryp oppver etterkvart som ablasjonen aukar.

Question 10

Kva kallar vi likevektslinja vi har i overgangen til vinterperiode?

Answer 10

Dette er den årlige likevektslinja.

Question 11

Korleis finn vi den klimatiske likevektslinja?

Answer 11

Dette er den gjennomsnittelige årlige likevektslinja over ein periode på 30 år.

Question 12

Kva skiller marine brear (eks ålfotbreen) og brear i jotunheimen (innlandsbrear(.

Answer 12

Marine brear har høg akkumulasjon på vinteren og høg avsmelting på sommaren. Brear i Jotunheimen har mindre vinternedbør, men klarar seg godt på grunn av at det er kaldare om sommaren og derfor mindre ablasjon.

Question 13

Kva lokale faktorar er viktige for å bestemme likevektslinja?

Answer 13

Det er mellom anna vindransport av snø og skref frå omkringliggande dalsider. om akkumulasjonsområdet på breen ligg i le eller loside i forhold til en dominerande vindretninga kan også ha noko å seie.

Question 14

Kva metodar kan ein bruke for å komme fram til likevektslinja?

Answer 14

Utrekning av middelhøgda, THAR metoden, Kuhles metode, AAR metoden, metode for bruk av sidemorenemålingar, og bruk av målingar av innsjøsedimenter.

Question 15

Finne likevektslinja med bruk av middelhøgda:

Answer 15

L = høgaste + lavaste punt på breen (m o.h)/2

Question 16

Finne likevektslinja med bruk av THAR metoden

Answer 16

Forholdstalet mellom det høgaste og det lavaste punktet på breen (toe to headwall altitude ratio)
Likevektslinja = lavaste punkt på breen (m o.h) + vertikal høgde x forholdstalet

Question 17

Kuhles metode

Answer 17

Tek omsyn til topografiske forhold: 
Likevektslinja = L(m) - FED x Vertikal høgde/100
Der L(M) = (høgaste topp i nedslagsfeltet (m o.h) - brefronten si høgde (m o.h)) / 2 + brefronten sin høgde.

Question 18

AAR metoden (accumulation area ratio)

Answer 18

Det viser seg å være nokelunde fast forhold mellom breens akkumulasjonsområde og totalt areal på breen.

Question 19

Korleis rekne ut likevektslinja ved bruk av sidemorener ?

Answer 19

Sidemorener blir kun avsatt under likevektslinja. På grunn av at breens strømningslinjer går innover, over likevektslinja og utover under likevektslinja (fig).