Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Blokk 2 (og Litt 1) > Gastro og gastrokir. > Flashcards

Gastro og gastrokir. Flashcards

1
Q

Hva er klassisk symptomer ved IBD og hvordan kan vi skille mellom Chrons og ulcerøs kolitt på bakgrunn av disse?

A

I begge tilfeller vil pas typisk ha - løs, hyppig avføring, magesmerter, anoreksi og vekttap, feber, tenesmer.
Ved Chrons er bildet ofte dominert av smerter (transmural inflammasjon), mens ved ulc. kolitt ses blodig avføring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan kan man vurdere sykdomsaktiviteten ved en IBD?

A

Ulike indekser (CDAI, HBI) ++
Kalprotektin i feces
CRP
Koloskopi
MR tarm (ved mistankeom Chrons i tynntarm)
UL tarm (hos erfarne)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er typisk ekstraintestinale manifestasjoner ved en IBD?

A

Leddsmerter i ett eller flere ledd, øye (uveitt/episkleritt), lever (PCS), hud (erytema nodosum, pyoderma gangrenosum)
+ de er assosiert med MS og myokarditt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan vurderer man alvorlighetsgraden ved en forverring av sykdommen hos en pasient med IBD (Ulcerøs kolitt)?

A

Truelove Witts kriterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke mulige preparater har man å spille på ved behandling av IBD?

A

Aktiv sykdom
og vedlikeholdsbehandling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er mulig bivirkniger av langvarig kortikosteroidbruk?

A

Osteoporose, økt risiko for infeksjon. ødemer, cushing, katarakt/glaukom, diabetes, hjerte/kar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Behandlingsstrategi ved IBD?

A

trinnvismedikamentell behandling:
Aminosalicylater er basisbehandlingen ved ulcerøskolitt, men ikke ved Crohns - remisjonsbehandling er særlig immunmodulerende (imurel, metotrexat) og biologiske midler (TNF-alfa hemmer).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor stor andel av henholdvis ulcerøs kolitt og Crohns pasienter vil kreve kirurgi?

A

Ulcerøs kolitt - 25% - er kurativt.
Crohns - 75% - ikke kurativt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er indikasjoner for kirurgi ved M. Crohns? og hva er et viktig prisinipp ved evt. kirurgi?

A

Tarm-besparende kirurgi!
Indikasjoner er:
Manglende respons/bivirkninger av medisin.
Strikturer/tramobstruksjon
Perforasjon - fistler og abcess.
Inflammasjon
Blødning
Dysplasi/cancer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan forløper typisk klinikken ved Crohns? (Gjennom livet)

A

43% avtagende,
32% Kronisk tilbakevendende
19% Kronisk kontinuerlig
3% økende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Når er det indikasjon for kirurgi ved ulcerøs kolitt?

A

Akutt: ved akutt toksisk kolitt, perforasjon eller blødning
Elektivt ved medikamentsvikt/dårlig toleranse, strikturer, dysplasi/cancerutvikling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er mulige indikasjoner for en ERCP?

A

Gallegangstein med symptomer
Maligne gallegangsstenoser (ca. pancreas, kolangiocarcinom, metastaser med galleveisavklemming)
Benigne gallegangsstenoser (skader, PSC, kronisk pankreatitt)
Akutt pankreatitt
Papille tumores
++

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er en viktig komplikasjon som man må huske på i etterkant av en ERCP?

A

Akutt pankreatitt (ses hos 10%) ellers også blødning, perforasjon, smerter, kolangitt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er mulig årsaker (hovedgrupper med eksempler) til lever og gallegangssykdom

A

Virale (Hep A-E, EBV og CMV)
Toksisk (alkohol, medikamenter ++)
Autoimmune (autoimmun hepatitt, primær biliær cholangitt eller primær skleroserende cholangitt)
Andre: fettleversykdom (MASLD), hemokromatose, Wilsons, alfa-1-antitrypsin, vaskulære eller neoplastiske årsaker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan kan lever/galleveissykdom presentere seg ut i fra akutt/kronisk/lesjoner?

A

Akutt: forhøyede leverprøver, (dager til uker)
Kronisk: forhøyede leverprøver, kronisk hepatitt, cirrhose, fatige, ascites, ikterus, variceblødning, kløe, (år, akutt på kronisk)
Lesjoner: benigne, maligne primær eller metastaser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke blodprøver kan man ta for å se på henholdsvis levercelleskade, gallegangsskape og leverfunksjon?

A

Levercelleskade - ASAT og ALAT
Gallegangsskade/obstruksjon - ALP, GT og bilirubin
Funksjon: INR, bilirubin, albumin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Man kan skille mellom to typer leverskade pga. inntak av stoffer/legemidler, hva er disse to hovedtypene?

A

Type A - toksisk - dvs. kjente virkninger, men er doseavhengig. F.eks. paracetamol, tetracykliner og vit. A
Type B - Idiosynkratisk - reaksjon på legemiddel i terapeutisk dose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvordan behandles en toksisk dosering av paracet?

A

Mucomyst/N-acetylcystein. Motvirker leverskade ved paracetamolforgiftning ved å øke glutationkonsentrasjonen i levercellene. Metabolitter av paracetamol konjugeres med glutation og utskilles i urinen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hos pasienter med metabolsk syndrom/fedme, bør man tanke på å screene for en type leversykdom, hvilken og hva gjør man?

A

MASLD (metabolic dysfuntion-assosiatest steatotic lever disease) (tidligere NAFLD) - bør sjekke leverprøver og/el UL.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvordan behandles MASLD (fettlever)?

A
  • Oppfølging av kardiovaskulære risikofaktorer
  • OBS risiko for hepatocellulært karsinom
    Beh: LIVSSTIL (diett, fysisk aktivitet og vektreduksjon), medikamenter?
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvorfor kan alfa-1-antitrypsin mangel gi leversykdom?

A

Antitrypisn er en viktig protease hemmer- ved dysfunksjon i denne vil man ha akkumulering av misfoldet protein i hepatocytter som gir et stress på leveren. Kan dannes cirrhose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvem rammer typisk primær biliær cholangitt og hvordan behandles det?

A

Særlig kvinner mellom 30-65 år. De har økt ALP og kolestase (over 6 mnd), positiv AMA + evt. kløe.
Behandles med UDCA. Evt. etterhver levertransplantasjon ved manglende respons

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Når bør man tenke på autoimmunhepaitt (AIH) og hvordan behandles det?

A

Kronisk eller subakutt/akutt forløp.
Forhøyede transaminaser, autoantistoffer og immunoglobuliner.
Viktig med leverbiopsi!
Behandling: Prednisolon (med imurel/axathioprin) skal alltid vurderes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvem rammer typisk primør skleroserende cholangitt og hvordan stilles diagnosen?

A

Typisk mann 20-50 år med kolestase (ALP + GT), asymptomatisk eller asteni +/- kløe. 80% har samtidig IBD.
Diagnosen stilles ved MRCP (perler på en snor)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvorfor er man så interessert i å fange opp pasienter med PSC (primær skleroserende cholangitt)?

A

De har en betydelig økt risiko for kreft - chiolangiocarcinom, galleblærecancer eller kolon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Ved hvilke kliniske prestasjoner bør man tenke 1. øvre og 2.nedre GI-tractus? og hva kan være årsaker til blødning fra GI?

A
  1. Ved øvre ses typisk hematemese eller melena - årsaker er ulcus pepticum, øsofagus varicer, Mallory Weiss lesjoner, “ittene” (øsofagitt, gastritt, duodenitt), tumores.
  2. Nedre GI-blødning kan man også se melena, men vanligst er rektalblødning eller blodstriper. Vanligste årsak er divertikler, men også ca. kolon/rektum + hemorider.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q
  1. Hva er akutt tiltak ved mistanke om øvre GI-blødning?
  2. Hva burde pasienten henvises til?
A
  1. Gi alltid somac 80 mg iv + evt 8 mg/t på infusjon. Særlig ved ustabilpasient.
  2. Ø-hjelp gastroskopi.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvor sitter som regel en nedre GI-blødning?

A

Oftest på høyre side av kolon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvilke (alarm) symptomer gir en “begrunnet” mistanke til å henvise til pakkeforløp for ca. øsofagus/ventrikuli?

A

Begrunnet mistanke ved
Alarmsymptomer (hver for seg eller sammen)
- Svelgebesvær/smerter med mer enn to ukers varighet
- Vedvarende brekninger uten annen forklaring
- Nyoppstått dyspepsi eller refluks (pasienter over 45 år)
- Gastrointestinal blødning
- Nyoppstått oppfylling i abdomen

Ved mindre uttalte symptomer - henvis til spesialist som ledd i “filterfunksjon” - burde uansett utredes men kanskje ikke via pakkeforløp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvilke (alarm) symptomer gir en “begrunnet” mistanke til å henvise til pakkeforløp for ca. coli/rectum?

A

Det er begrunnet mistanke om kreft i tykk- og endetarm hos pasienter over 40 år med ett eller flere av følgende symptomer eller funn:
- Uavklart blødning fra tarmen
- Funn av tumor eller polypp ved ano-/rektoskopi
- Endring av et ellers stabilt avføringsmønster i over fire uker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvilke diagnose bør du tenke på og hvordan utreder du ved:
1. dårlige mage - rumling - jernmangel og alltid trett
2- Dårlig mage + rumling, men variabelt
3. Akutt oppkast/anafylaksi etter måltid

A
  1. Cøliaki - spør om pas sier gluten. Be om IgA-TG2 /IgA-DHP- hvis positiv = gastroskopi m/biopsi (hos voksne)
  2. IBS - men ta likevel IgA-TG2.
  3. Matvareallergi - IgE test og tenk anafylaksi.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvilke kriterier brukes ved “diagnostisering” av IBS?

A

ROMA kriteriene:
– Magesmerter minst 4 dager/måned som har vart i to måneder
og i tillegg (minst en av tre)
* Relatert til defekasjon
* Relatert til endring av avføringshyppighet
* Relatert til endring av avføringskonsistens
– Smertene skal ikke alene skyldes forstoppelse
– Smertene skal ikke skyldes andre medisinske tilstander

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva er de tre kriteriene for å sette en akutt pankreatitt diagnose? Hvor mange skal være oppfylt

A

2 av 3 kriterier:
1. Sterke epigastrie smerter
2. Amylase/lipase 3 x øvre referanse
3. Forstørret pancreas

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva er vanligste årsaker til akutt pankreatitt?

A

Gallesten og alkohol
Andre er virus (EBV, CMV), røyking, overvekt, medisiner, tumor og autoimmune.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva er patofysiologien ved akutt pankreatitt?

A
  1. Skade/insult som gir
  2. Aktivering av trypsin inne i pancreas og fører til skade (nekrose/apoptose), inflammasjon + cytokiner og skade på omkringliggende vev.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvordan graderes en akutt pankreatitt? og hvordan behandles det?

A

Behandles egentlig bare med obervasjon og symptomatisk behandling på sykehus. Væske og analgetika. ERCP ved obstruksjon.

37
Q

Hva er definisjonen av kronisk pankreatitt?

A

Residiverende/kronisk inflammasjon i ekoskrine pankreas som fører til fibrose og etter hvert kjertelsvikt i både ekso-og endokrin funksjon. Minst ett av følgende kriterier og ingen annen sannsynlig diagnose:
Residiverende smerteanfall med økning i amylase/lipase > 1 gang årlig, og radiologi forenlig med pancreassykdom
Forkalkninger i pancreas
Histologisk bekreftelse av kronisk pankreatitt
Tydelige forandringer i pancreasgangmorfologi
Reduserte pancreasfunksjonstester og malabsorpsjon

38
Q

Mulig årsaker til kronisk pancreatitt?

A

TIGAR-O

39
Q

Hvordan kan man utrede for kronisk pankreatitt?

A

Gullstandard: CT pancreas
UL kan påvise forkalkninger, cyster
evt også MER og EUS (endoskopisk UL)
ERCP for også intervensjon.

40
Q

Hva er symptomer/klinike bildet hos en pasient med kronisk pankreatitt?

A
  1. Magesmerter er kardinalsymptomet:
    - Epigastriesmerter m/ utstråling til rygg
    - Bedre å lene seg forover
    - Smerter 15-30 minutter postprandialt
  2. Vekttap
  3. Steatore (når 90% av kjertelen er tapt)
  4. Malabsorbsjon (eksokrin svikt)
    Diabetes (endokrin svikt)
    Komplikasjoner
41
Q

Hvordan behandles en kronisk pancreatitt?

A
  1. Smertelindre - ofte problemer med opioider
  2. Enzymsubstitusjon.
  3. Alkoholavhold + røykestopp
  4. Behandling av komplikasjoner.
42
Q

Hva er alarmsymptomer ved intermitterende magesmerter?

A

Feber
Vekttap
Dårlig matlyst
Symptomer om natten
Anemi
Blødning fra endetarmen eller urinveier
Palpabel abdominal tumor
Diare
Ikterus
Høy alder
Mannlig kjønn

43
Q

Hva er vanlige organiske årsaker som kan gi intermitterende magesmerter?

A

Vanligst: Gallesten, GERD, gastritt.
Tenk også på IBD og cøliaki.
Kronisk pankreatitt
OBS mesentriell iskemi - tenk på dette ved samtidig komorbitet som angina eller klaudiatio.

44
Q

Hva er typiske 3 symptomer ved mesenteriell iskemi? og hvilken radiologisk us brukes for å diagnostisere dette?

A
  1. Vekttap
  2. Postprandiale (etter måltid) smerter 1-3 timer etter inntak, som gir
  3. Måltidsvegring.

CT angio.

45
Q

Hos denne pasienten mistenker du at det er en IBS, da LAB var normal og anamnesen også avdekker mye kaffe, mageplager etter mye frukt og grønt. Hvilke røde flagg bør utelukkes?

A
46
Q

Hva er noen generelle råd til en pasient med IBS?

A
  1. Livsstil - stressreduserende tiltak + øke fysisk aktivitet
  2. Ernæring - regelmessig måltider, øke væskeinntak, mindre kaffe, alkohol og kullsyreholdig drikke, ikke sukkerfrie pastiller + tyggegummi, ikke for mye grove kornprodukter.
  3. FODMAP? med reintroduksjon
47
Q

Han har hatt en vektreduksjon på 13% siste 6 måneder. Er han i risiko for reernæringssyndrom?

A

Ja, han er i grenseland mellom moderat og alvorlig underernæring.

48
Q

Hva er mulige årsaker til underæring ved IBD?

A
  • Cytokin-indusert anoreksi ved aktiv sykdom
  • Proteintapende tarm
  • Malabsorpsjon
  • Økt energiforbruk i hvile.
49
Q

Hvilke kostråd vil du gi en pasient med IBD som er i rolig fase?

A

Funker for noen:
- Lett fordøyeligkost
- Konsistenstilpasset kost
- Lav FODMAP-kost

50
Q

Hvem har risiko for reernæringssyndrom? og hva gir du i tillegg til ernæringsbehandling?

A
  1. Lavrisiko: BMI<18.5, vekttap >5% siste 3 mnd, lite eller ingen >5 døgn
  2. Høy risiko: BMI <16, vekttap >5% siste 1 mnd eller >10% siste 3 mnd. Matinntak: lite eller ingen siste 10 dager

Kan gi:
- 250 mg tiamin + multivitamin tab. x1 i 5 dager.

51
Q

Hvordan kan man lett estimere dagsbehovet for kcal, protein og væske til en mann på 81 kg?

A

Energibehov: 30 kcal/kg = 2400
Protein: 1.2 g/kg = 100 g
Væske: 30 ml/kg = 2400 ml.

52
Q

Hvilke lab tas for å undersøke ernæringsstatus?

A
  • Elektrolytter
  • Folat og Vit.B12
  • Jernstatus
  • Albumin
53
Q

Hvilke typer cancer er aktuelle ved en kolorektal cancer?

A

Adenokarsinom er vanligst, plateepitelkarsinom og mer sjelden nevroendokrine tumores

54
Q

Hvilke typer cancer er aktuelle ved en kolorektal cancer?

A

Adenokarsinom er vanligst, plateepitelkarsinom og mer sjelden nevroendokrine tumores

55
Q

Du henviser en pasient med mistanke om kolorektal cancer til pakkeforløp på bakgrunn av endring i avføring (løsere) og observert blod i avføring. Hva vil du forklare at pasienten han skal gjennomgå av utredning?

A

Lab, Rektal eksplorasjon, koloskopi (av hele colon) med biopsi, ved mistanke om tumor - CT TAB og MR bekken

56
Q

Hvor stor andel av befolkningen i Norge har overvekt/fedme?

A

1/4 - økende tendens

57
Q

Hvilke følgetilstander vil kraftig overvekt/fedme kunne medføre?
Hva er det vanligste pasientene klager over?

A

Diabetes mellitus typ 2
Dyslipidemi/kolesterolemi
Hypertensjon
Kardiovaskulær sykdom
Men også søvnapne, dyspepsi, depresjon

En stor andel har leddplager.

58
Q

For å sette diagnosen metabolsk syndom skal 2 av 5 kriterier være oppfylt. Hva er de 5 kriteriene?

A

Økt midjeomkrets
Høye triglyserider
Lav HDL
Hypertensjon
Høyt fastende blodglukose

59
Q

Hva er indikasjon for fedmekirurgi?

A

Sykelig overvekt - dvs. BMI >35 + en følgetilstand eller BMI>40

60
Q

Hva er de to vanligste metodene for fedmekirurgi?

A

Gastric bypass - anastomose forbi ventrikkelen - øsofagus kobles på tynntarm
Gastric sleeve - Reseksjon av ventrikkelen vertikalt = blir mindre

61
Q

Hvor stor vekt reduksjon kan man forvente etter fedmekirurgi?

A

Ca 30% reduksjon i vekt. Dvs ca redusjon på 16 mtp BMI’

62
Q

Med unntak av selve vektreduksjonen, hva er mulige helsegevinster etter en fedmeoperasjon?

A

Redusert risiko for hjerteinfarkt kardiovaskulær relatert død.
Bedring DM2
Bedring av hypertensjon
Bedre fettprofil ved lab.
Bedring av søvnapne for de fleste.
+ økt livskvalitet og fysisk aktivitet.

63
Q

Hva er mulige komplikasjoner etter gjennomført fedmekirurgi?

A

Intern herniering - tarm setter seg fast i anastomosen
Gallesten
1 av 10 får generelle magesmerter. Andre er også fatigue og anemi/mangeltilstander.

64
Q

Hva er gode indikasjoner for cholecystektomi? og hva er en av de mest alvorlig/fryktede komplikasjonene ved denne type kirurgi?

A

Indikasjoner vil være hyppige gallestensanfall, anfall og tidligere cholecystitt eller anfall og tidligere pankreatitt.

Grunnen til at man ikke bare gjør det etter et førstegangsanfall er pga risiko ved operasjon. Mest fryktet er at man skade choleducus.

65
Q

Hva er mulige differensial diagnoser ved en appendicitt?

A

Divertikulitt i en slyngete sigmoideum, ileus i nedre del, polypose, gynekologiske tilstander (cysteruptur, ex.u, ovarie torsjon)

Hos barn: invaginasjon, Meckels divertikkel

66
Q

Hos pasienter som er fedmeopererte og kommen inn med akutte magesmerter må man alltid tenke på en tilstand,
1. Hvilken?
2. Hvordan vil du finne ut av det?
3. Ved hvilken type operasjon forekommer denne?

A
  1. Man må alltid tenke på at det kan være intern herniering.
  2. Kanskje CT, men ved sterk klinisk mistanke er det egentlig kun å åpne opp som vil funke. Spør en mer erfaren kollega.
  3. Stort sett kun ved gastric bypas
67
Q

Hva er akutt kolangitt og hvordan vil du forvent at pasienten er klinisk/biokjemisk?

A

Bakteriell infeksjon i galleganger (ascenderende) pga okklusjon (sten, stenoser/tett stent)

Pasienten vil ha feber/kulderystelser, ikterus
+ forhøyede infeksjonparametere, forhøyede leverprøver

68
Q

Du får inn en pasient med feber, ikterus og akutte smerter i abdomen. Hvilken tilstand mistenker du, hvilke radiologiske undersøkelser vil du rekvirere og hva vil du forvente å se?

A

Mistenker akutt kolangitt.

Radiologi - UL lever/galle/pancreas eller CT abdomen/mekken, evt. MRCP ved mistanke om gallestein.
Kan vise galledilatasjon og evt. synelig årsak (stein, stenose eller stent)

69
Q

Hva er diagnosekriteriene for akutt kolangitt? (tips ett: A+B+C)

A
70
Q

Hva er behandlingen ved akutt kolangitt?

A

AB - obs sepsis (først blodkultur)

Drenasje av galleganger med ERCP. Alvorlig kolangitt - Øhjelp. Moderat/mild - inne 48 timer

71
Q

Hva er fryktede komplikasjoner hvis en cholecystitt står for lenge?

A

Gangren/puss i veggen av galleblæren, abscessdannelse, perforasjon i av galleblæren.

72
Q

Hvilken bildediagnostikk vil du henvise til først ved mistanke om akutt cholecystitt?

A

UL lever/galle/pancreas er førstevalg, alternativt CT abdomen/bekken ved dårlig pasient/usikker diagnose.

Supplerende med MCRP ved mistanke om konkrement i d. choledocus (forhøyet bilirubin og/eller gallegangsdilatasjon)

73
Q

Hva er anbefalt behandling ved akutt cholecystitt? og hva vil du finne ut av for å komme nærmere riktig behandlingsalternativ for din pasient?

A
  1. Konservativ med observasjon u/AB hvis immunkompetent, lite symptomer og lett/moderat leukocytose/CRP + temp <38.5 ELLER AB - hvis:
    A) lite plager tidligere/førstegangskolecystitt
    B) Anamnese >5-7 døgn
    C) Høy alder/alvorlig komorbiditet
  2. “Komplisert cholecystitt”/andre gangs cholecystitt/gallestenssykdom: Laparoskopis cholecystektomi
74
Q

Hvor sitter som regel divertikulitter?

A

Venstre side

75
Q

Hva er fryktede komplikasjoner til en divertikulitt?

A

Perforasjon, abscess, fistulering og/eller obstruksjon

76
Q

Hvordan behandles i utgangspunktet en ukomplisert divertikulitt? og ved indikasjon for kirurgi, hva gjøres?

A

Ved beskjeden klinikk - IKKE AB
Ved påvirket AT, høy feber, peritonitt, sepsis eller påvist abscess - Ampicillin iv 2 g x 4, + Gentamicin iv 6 mg/kg x 1, + Metronidazol iv 1,5 g x 1 ladningsdose etterfulgt av Metronidazol iv 1 g x 1

Operasjonsindikasjon - diffus peritonitt, fri luft, sterke lokal symptomer uten respons på konservativ/perkutan behandling.
Laparoskopisk

77
Q
  1. Hva er vanligste klinikk/symptomer ved ileus
  2. Hva er viktig å spørre om i anamnesen?
A
  1. Takvise smerter, kvalme, bekreninger (etterhvert oppkast), manglende luftavgang/avføring, økende distensjon av abdomen, hypovolemi/dehydrering
  2. Tidligere abdominal kir, tidligere ileus, hernier, stråling, IBD,
78
Q

Ved mistanke om ileus, hvilken radiologisk undersøkelse ville du henvist til?

A

CT-abdomen.
Ved fredelig klinikk og tidligere subileus med spontanbedring kan pas observeres.

79
Q

Hva er mulige umiddelbare tiltak ved ileus?

A

Nasogastrisk sonde (for å avlaste ventrikkel), væskeresuscitering og smertelindring.

80
Q
  1. Skal pasienter ha antibiotika før operasjon for en akutt appendicitt? 2. I såfall hvilken?
A
  1. Antibiotika til alle voksne, ikke-gravide og ikke-cave pencillin
  2. Doksycyklin 400 mg + metronidaxol 1g iv. før knivstart. Evt ved gangrenøs/perforert: tazocin
81
Q

Hvilke type smertestillende skal man være forsiktig med å gi til en pasient med akutt cholecystitt? Hva er den anbefalte smertelindringen?

A

Morfin, kan gi økt smerte.
Bør gi diklofenak 75 mg im

82
Q

Hvilket skåringskjema kan brukes til å si noe om alvorligheten av en akutt pankreatitt?

A

Glascow-Imrie-skår - >3 postive ila første 48 timer tyder på alvorlig forløp.

83
Q

Hva er mulige komplikasjoner ved levercirrhose med portal HT?

A

Ascites, øsofagus varicer, andre shunter forbi lever
Hepatisk encefalopati
Hepatocellulær cancer

84
Q
  1. Hvordan kan du behandles en pasient med ascites?
  2. Hva er en mulig komplikasjon til ascites?
A
  1. Saltholdig mat, væskerestriksjon, diuretika,
    Ved uttalt ascites - tapping + albumin iv. (8 g/L ascites) eller TIPS (lage shunt)
  2. Spontan bakteriell peritonitt etter tapping
85
Q

Hvordan kan man behandle øsofagusvaricer? (medikamenter + intervensjon)

A

Redusere trykk i portavene: Kan gi beta-blokker og somatostatin, evt vasopressinanaloger (glypressin)

Endoskopisk terapi med strikkligering

86
Q

Hva mener man spiller en viktig rolle i patogenesen av hepatisk encefalopati?

A

NH3 (ammoniak) -dannes av mikrober i colon som kommer seg over i blodbanen.

87
Q

Hva er viktig ved behandling av hepatisk encefalopati?

A
  1. Beh. utløsende faktor som infeksjon, GI-blødning, elektrolyttforstyrrelse, dehydrering, obstipasjon, medikamenter (opiater, benzo)
  2. Redusere produksjon/absorpsjon av toksiner i tarm - laktulose, AB (rifaksimin)
88
Q

Hva skal man gi ved mistanke om paracetamol intox?

A

N-acetylcystein (Mucumyst) - øker glutationkonsentrasjon i lever som konjungerer paracetamol.

89
Q
A

Blokk 2 (og Litt 1) (5 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions