FYS241 Flashcards
A, Z, N
A(øverst) = nukleountall/mssetall = N+P
Z(nederst) = atomtall = P
N = nøytrontall
nuklider, isotoper, isobarer og isotoner
Nuklider = atomslag med et bestemt antall nøytroner og protoner
Isotoper = nuklider ed likt antall protoner (oppfører seg kjemisk lit, men ulik kjernefysikk)
Isobarer = nuklider med samme massetall, A = N+P
Isotoner = nuklider av samme nøytrontall, men ulik Z
Pot.energi
U = 1/(4∏Éo) *(q1q2)/r12
Radius kjerne
r = r0A^(1/3), r0 = 1,2*10^-15
Bindingsenergi
Eb = [ZMh + NMn - M(Z,A)]c^2
Kjernemodeller
- væskedårpemodellen = observerte bindingsenergier, formel blir gitt
- Skallmodellen =
Alfa-, beta- og gammapartikkel
Alfa = 4,2-He kjerner (bøyes oppover i mag.falt)
beta = Elektron eller positron (bøyes nedover i mag.felt)
Gamma = Høyenergiske fotoner
Desintegrasjon, N
N = N0e^(-lambda*t)
lambda = desintegrasjonskonstant = sannsynlighet for desintegrasjon
Halvveringstid
N(T1/2) = No/2
T1/2 = ln(2)/lambda
N(T) = No/2^n
Midlere levetid, tau
Tau = 1/lambda
Aktivitet, A/R
R = lambdaN(t)
= lambdaNoe^(-lambdat)
= R0e^(-lambdat), R0 = lambda*N0
[Bq]
Spesifikk aktivitet
Lambda*N/M, M = mass
[Bq/kg]
Desintegrasjonsenergi, Q for alfa
Energien som frigjøres i løpet av desintegrasjonen, fordeles likt mellomdatternukliden og K.E. til partikkelen.
A minker med 4, Z minker med 2, N minker med 2
alfa: Q = (Mx -My -Malfa)*c^2
- Diskrete verdier for alfa-partikkelens kinetiske energi)
- For Q mindre en null: desintegrasjon skjer ikke spontant
Beta minus og beta pluss desintegrasjon
For mange protoner eller nøytroner
A er uendret, Z øker eller minker med 1
Beta-minus: nøytronoverskudd
(A,Z X ) > (A, Z+1 Y) + (0,-1 e-) + (0,0 Ṽ)
prosessen: (1,0 n) > (1,1 p) + (0,-1 e-) + (0,0 Ṽ) nøytron blir proton
Beta-pluss: protonoverskudd
(A,Z X) > (A,Z-1 Y) + (0,1 e+) + (0,0 v)
prosessen: (1,1 p) > (1,0 n) + (0,1 e+) + (0,0 v) proton blir til nøytron
Ṽ = antinøytrino, v= nøytrino, e+ = positron, e- = elektron
Desintegrasjonsenergi, Q for beta
Q(beta + ) = [Mx - My - 2me]c^2
Q(beta -) = [Mx - My]c^2
Dersom Q > 0: prosessen mulig
kin.energi til beta-patrikkelen er kontinuerlig fordelt , Kmax = Q, mens gjennomsnittelig beta-energi = Q/3
Elektroninnfanging
Konkurrere med beta+ desintegrasjon (protonoverskudd). Kjernen skjer et elektron fra innerste skall, Qec = [Mx-My]c^2
I prosessen utgis røntgenstråling når videre elektroner hopper innover for å fylle skallene, denne er karakteristisk for grunnstoffet.
Radioaktiv datering
Måler mengden C-14. Dannes i atmosfæren og er i alle levende organismer.
Forholdet mellom C-12 og C-14 er tilnærmet konstant ≈ 1,3*10^12.
R = R0e^ - lambda*t
t = 1/lambda * ln(R0/R)
= (T1/2)/ln(2) * ln (R0/R)
Gamma-stråling
Datterkjerne eksistert etter desintegrasjon, gamma utsendes og kjernen faller til et lavere energinivå
Fotonenergi = hf
(A,Z X*) > (A,Z Y) + gamma
Desintegrasjonsskjema
Retningen forteller noe om hvordan atomnummeret endres. Mot høyre = øker eller ikke nedres, venstre = minker
Alfa : tegnes mot venstre (minker)
Beta + : tegnes mot venstre (minker)
Beta - : tegnes mot høyre (øker)
gamma: tegnes mot høyre (ingen endring)
Tunnelering
Gjør det mulig for en alfa-partikkel å komme ut av kjernen til tross for at den ikke har nok energi til å overvinne coulomb-barrieren
Større sannsynlighet ved høyere energi, og kortere halveringstid for foredrekjernen
Elektronkonvertering
Istedenfor å sende ut et gammafoton kan kjernen sparke ut et elektron fra atomet for å kvitte seg med overskuddsenergi.
Etterlater hull, når hullet fylles utsendes fotoner med karakteristisk røntgenstråling.
- Sendes oftest fra K eller L-skallet.
Konverteringskoeffisienten = sannsynligheten for elektronkonvertering, alfa = Ne/Ngamma.
Større sannsynlighet for tyngre kjerner og lave eksitasjonsnivåer.
Reaksjonsenergier, Q (eksoterm og endoretm)
eksoterm for Q > 0. Tap an masse og frigitt energi.
Endoterm for Q < 0. Øker i masse og krever energi
Bevaringslover for kjedereaksjoner
- energi bevart
- bev.mengde bevart
- Ladningstallet bevart
- Massetallet er bevart
Virkningstverrsnitt
I motsetning til q-verdi som sier noe om reaksjonen er energetisk mulig, sier virkningstverrsnittet noe om sannsynligheten for reaksjonen
avhenger av:
- type target(kjerne)
- type og energi til innkommende partikkel
For stort virkningsverrnitt = stor sannsynlighet
Fisjon
Tung kjerne spaltes i to lettere, omtrent like store kjerner med frigjøring av energi.
nøytroner emitteres også i prosessen, kan føre til kjedereaksjon
Nøytronindusert fisjon
Utnytter nøytroner siden er er uten ladning.