FYS241 Flashcards
A, Z, N
A(øverst) = nukleountall/mssetall = N+P
Z(nederst) = atomtall = P
N = nøytrontall
nuklider, isotoper, isobarer og isotoner
Nuklider = atomslag med et bestemt antall nøytroner og protoner
Isotoper = nuklider ed likt antall protoner (oppfører seg kjemisk lit, men ulik kjernefysikk)
Isobarer = nuklider med samme massetall, A = N+P
Isotoner = nuklider av samme nøytrontall, men ulik Z
Pot.energi
U = 1/(4∏Éo) *(q1q2)/r12
Radius kjerne
r = r0A^(1/3), r0 = 1,2*10^-15
Bindingsenergi
Eb = [ZMh + NMn - M(Z,A)]c^2
Kjernemodeller
- væskedårpemodellen = observerte bindingsenergier, formel blir gitt
- Skallmodellen =
Alfa-, beta- og gammapartikkel
Alfa = 4,2-He kjerner (bøyes oppover i mag.falt)
beta = Elektron eller positron (bøyes nedover i mag.felt)
Gamma = Høyenergiske fotoner
Desintegrasjon, N
N = N0e^(-lambda*t)
lambda = desintegrasjonskonstant = sannsynlighet for desintegrasjon
Halvveringstid
N(T1/2) = No/2
T1/2 = ln(2)/lambda
N(T) = No/2^n
Midlere levetid, tau
Tau = 1/lambda
Aktivitet, A/R
R = lambdaN(t)
= lambdaNoe^(-lambdat)
= R0e^(-lambdat), R0 = lambda*N0
[Bq]
Spesifikk aktivitet
Lambda*N/M, M = mass
[Bq/kg]
Desintegrasjonsenergi, Q for alfa
Energien som frigjøres i løpet av desintegrasjonen, fordeles likt mellomdatternukliden og K.E. til partikkelen.
A minker med 4, Z minker med 2, N minker med 2
alfa: Q = (Mx -My -Malfa)*c^2
- Diskrete verdier for alfa-partikkelens kinetiske energi)
- For Q mindre en null: desintegrasjon skjer ikke spontant
Beta minus og beta pluss desintegrasjon
For mange protoner eller nøytroner
A er uendret, Z øker eller minker med 1
Beta-minus: nøytronoverskudd
(A,Z X ) > (A, Z+1 Y) + (0,-1 e-) + (0,0 Ṽ)
prosessen: (1,0 n) > (1,1 p) + (0,-1 e-) + (0,0 Ṽ) nøytron blir proton
Beta-pluss: protonoverskudd
(A,Z X) > (A,Z-1 Y) + (0,1 e+) + (0,0 v)
prosessen: (1,1 p) > (1,0 n) + (0,1 e+) + (0,0 v) proton blir til nøytron
Ṽ = antinøytrino, v= nøytrino, e+ = positron, e- = elektron
Desintegrasjonsenergi, Q for beta
Q(beta + ) = [Mx - My - 2me]c^2
Q(beta -) = [Mx - My]c^2
Dersom Q > 0: prosessen mulig
kin.energi til beta-patrikkelen er kontinuerlig fordelt , Kmax = Q, mens gjennomsnittelig beta-energi = Q/3
Elektroninnfanging
Konkurrere med beta+ desintegrasjon (protonoverskudd). Kjernen skjer et elektron fra innerste skall, Qec = [Mx-My]c^2
I prosessen utgis røntgenstråling når videre elektroner hopper innover for å fylle skallene, denne er karakteristisk for grunnstoffet.
Radioaktiv datering
Måler mengden C-14. Dannes i atmosfæren og er i alle levende organismer.
Forholdet mellom C-12 og C-14 er tilnærmet konstant ≈ 1,3*10^12.
R = R0e^ - lambda*t
t = 1/lambda * ln(R0/R)
= (T1/2)/ln(2) * ln (R0/R)
Gamma-stråling
Datterkjerne eksistert etter desintegrasjon, gamma utsendes og kjernen faller til et lavere energinivå
Fotonenergi = hf
(A,Z X*) > (A,Z Y) + gamma
Desintegrasjonsskjema
Retningen forteller noe om hvordan atomnummeret endres. Mot høyre = øker eller ikke nedres, venstre = minker
Alfa : tegnes mot venstre (minker)
Beta + : tegnes mot venstre (minker)
Beta - : tegnes mot høyre (øker)
gamma: tegnes mot høyre (ingen endring)
Tunnelering
Gjør det mulig for en alfa-partikkel å komme ut av kjernen til tross for at den ikke har nok energi til å overvinne coulomb-barrieren
Større sannsynlighet ved høyere energi, og kortere halveringstid for foredrekjernen
Elektronkonvertering
Istedenfor å sende ut et gammafoton kan kjernen sparke ut et elektron fra atomet for å kvitte seg med overskuddsenergi.
Etterlater hull, når hullet fylles utsendes fotoner med karakteristisk røntgenstråling.
- Sendes oftest fra K eller L-skallet.
Konverteringskoeffisienten = sannsynligheten for elektronkonvertering, alfa = Ne/Ngamma.
Større sannsynlighet for tyngre kjerner og lave eksitasjonsnivåer.
Reaksjonsenergier, Q (eksoterm og endoretm)
eksoterm for Q > 0. Tap an masse og frigitt energi.
Endoterm for Q < 0. Øker i masse og krever energi
Bevaringslover for kjedereaksjoner
- energi bevart
- bev.mengde bevart
- Ladningstallet bevart
- Massetallet er bevart
Virkningstverrsnitt
I motsetning til q-verdi som sier noe om reaksjonen er energetisk mulig, sier virkningstverrsnittet noe om sannsynligheten for reaksjonen
avhenger av:
- type target(kjerne)
- type og energi til innkommende partikkel
Stort virkningsverrnitt = stor sannsynlighet
For fisjon:
𝜎T(total) = 𝜎s(spredning) + 𝜎c(nøytroninnfanging + 𝜎f(fisjon)
absorpsjonstverrnitt = 𝜎a = 𝜎c + 𝜎f
Fisjon
Tung kjerne spaltes i to lettere, omtrent like store kjerner med frigjøring av energi.
nøytroner emitteres også i prosessen, kan føre til kjedereaksjon
Former for fisjon
1) Nøytronindusert fisjon:
Utnytter nøytroner siden er er uten ladning. Innhenting av termisk nøytron gir opphav til ustabil kjerne som spaltes i to lettere datterkjerner. To former, termisk og rask fisjon:
Termisk (langsom): brukes i vanlige kraftverk, snappes opp av U-235.
Raske: snappes opp av U-238, blir et fissilt biprodukt.
2) spontan fisjon:
Visse tunge kjerner kan fisjonere spontant. Store frastøtningskrefter fra protonene, ikke sterke nok Coulombkrefter for å holde igjen. Deles i to datterkjernler, samt utsendelse av nøytroner.
3) Indusert fisjon med andre produkter (protoner, alfapartikler etc.):
skjer i en partikkelakselerator. Høy intensitetsstråle utsendes i en subkritisk fisjonsreaktor.
Væskedråpemodellen
Teoretisk modell for hvordan og hvorfor fisjon skjer. Sammenlikner kjernene med en dråpe vann. Når en kjerne blir tilført energi fra nøytroner blir kjernen deformert og oscillerer. Den eksiterte kjernen blir avlang og frastøtende kraft mellom protonene øker deformasjonen. Kjernen deles i to produkter og sender ut nøytroner.
Fisjonstunnellering
Når en atomkjerne får tilført nøytroner, kan den bli ustabil og begynne å deformeres. For at kjernen skal brytes opp i to deler, må den overvinne en energibarriere. Tunnellering gjør det mulig for atomkjernen og deles, selv uten nok energi til å overvinne barrieren.
Klassisiering an nøytroner
Termiske nøytroner: 0,02-0,05eV. I termisk likevekt med omgivelsene. KE(midlere) = 3/2KbT ≈ 0,04eV.
Sakte nøytroner: <10eV
Hurtige nøytroner: > 0,5eV
Vekselvirkning av nøytroner
1) spredning:
støt (elastiske eller uelastiske)
a + X -> Y + b dersom a=b og X=Y
elastiske: KE lik, nøytronet gir fra seg energi til kjernen den treffer. Skjer mye ved bruk av moderator, der brukes materialer med lav atommasse siden KE blir overført.
uelastiske: noe av den KE brukes for å eksistere kjernen til atomet den kolliderer med. Dette gir Eksitasjon og utsendelse av gamma-stråler.
Oftest mange støt før nøytroner er i likevekt med omgivelsene.
2) Absorpsjon:
Nøytroner fanges inn av kjernen = kjernereaksjoner. Sannsynligheten for innfanging avhenger av materialet og energien til nøytronene. Større sannsynlighet for for nøytroner med lavere energi, de bruker mer tid nær kjernen.
Nøytroninnfanging og fisjon av termiske nøytroner er to konkurrerende prosesser. Sannsynligheten for nøytroninnfanging er av U-238 er høy i resonansområdet
Grunnleggende reaktordesign
- Brenselelementer av naturlig/anriket uran
- Moderator, bremser nøytronene ved elastiske støt: fast stoff (grafitt) eller væske (vanlig vann, tungtvann)
- Kontrollstaver: absorberer nøytroner
- Betong rundt som reduserer alfa- og gammastråling
Logaritmisk energidekrement
gjennomsnittsverdien av reduksjonen i logaritmen av energien i et støt
ζ(A) = [ln (E/E´], [] = gjennomsnittlig, E´= nøytronenergi etter støt
For høye verdier er tapt energi per støt stor. Bra for moderatorer, men må også se på 𝜎a = absohpsjonstverrsnitt for å avgjøre om det er en god moderator eller ikke.
nøytron multiplikasjonsfaktor, k
k = antall nøytroner dannet i generasjon(n+1)/antall nøytroner dannet i forrige generasjon
N(t) = No*e^(k-1)t/to, antall fisjoner øker eksponentielt
kritisk: k=1. Kjedereaksjonen opprettholdes
underkritisk: k < 1: Kjedereksjonen stopper.
Overkritisk: k > 1: antall nøytroner øker
4-faktor formelen
nøytronmulitplikasjonsfaktor, k = 𝜂 * ε * p * f
Viktige brgrep for å kunne forklare k:
1) reaktivitet, 𝜌 = (k-1)/k
2) anrikelsesandel, x = n(U-235)/(n(U-235) + n(U-238)
3) y = forhold mellom moderator og brensel = nM/nf
4) Σs = makroskopisk spredningstverrsnitt for moderator g brensel
- reproduksjonfaktor, 𝜂 = antall raske nøytroner dannet av termisk fisjon/antall termiske nøytroner absorbert i brensel = (x𝜎f(U-235)/ (x𝜎a(U-235) + (1-x)*𝜎a(U-238). Hvor
- hurtig fisjonsfaktor, ε = antall raske nøytroner dannet av all fisjon/antall raske nøytrener dannet av termisk fisjon
- Resonanspassasjefaktor, p = sannsynlighet for at innfanging ikke skal skje under nedbremsingen = antall nøytroner som bremses ned til termiske/antall nøytroner som starter nedbremsingen. Empirisk modell:
p = e^(-2,73/ζ * (n(U-238/Σs)^0.514) - termisk nyttefaktor, f = antall termiske nøytroner absorbert av brenselet/antall nøytroner som absorberes reaktoren = Σa(F)/ (Σa(F) + Σa(M) + …)
M = moderator
F = fuel
reaktorforgiftning
Noen nuklider i kjedereaksjonen har høyt nøytroninnfangingstverrsnitt, kan avtar termisk nyttefaktor f, minker nøytronmultiplikasjonsfaktoren k, da må kontrollstaver tas ut (kompenserer for ca 5%) og reaktoren slås ofte av. Selv etter dette tar det lang tid før reaktoren kan starte opp igjen (ca. 40h) pga halveringstid til nuklidene.
Temperaturkoeffisient og dacay heat
Negativ temperaturkoeffisient ∂𝜌/∂T < 0 for reaktiviteten, 𝜌
- reaktiviteten avtar med med økende temperatur: reaktor stabil mot økte temperaturer
- dannes luftbobler i kjølemediet/moderatoren
- vann fordamper, moderatoreffekten avtar og resonanspassasjefaktoren p avtar(høyere sannsynlighet for nøytroninnfanging)
- Resonanslinjene for nøytroninnfangingen blir bredere
Positiv temperaturkoeffisient:
- tungtvann eller grafikk som moderator
- kjølevann som fordamper påvirker ikke moderatoren
- fordampning reduserer nøytroninnfangingen
- Termisk nyttefaktor f øker, reaktiviteten 𝜌 øker = fisjon øker
- Chernobyl
decay heat:
etter en rektor er slått av vil aktiviteten fortsette en stund på grunn av desintegrasjon av fisjonsplroduktene. Dette utgir my varme, så tar lang tid før reaktoren er nedkjølt.
- Fukushima
Typer reaktorer
- PWR – Trykkvannsreaktor (Pressurized Water Reactor)
Mest brukte reaktortype i verden. Bruker vanlig vann som kjøle- og moderator. Vannet holdes under høyt trykk, så det ikke koker. Primærkretsen overfører varme til en sekundærkrets som driver en dampturbin. Trygg og stabil, men krever avanserte trykksystemer. - BWR – Kokvannsreaktor (Boiling Water Reactor)
Vannet koker direkte i reaktorkjernen og driver turbinen med damp. Enklere design enn PWR, men turbinen eksponeres for lav radioaktivitet. Effektiv, men ikke like vanlig som PWR.
GR – Avansert Gasskjølt Reaktor (Advanced Gas-cooled Reactor)
Utviklet i Storbritannia.
Bruker karbondioksid som kjølemiddel og grafitt som moderator. Høy driftstemperatur gir god termisk effektivitet. Bruker anriket uran som brensel. Dyrere enn vannkjølte reaktorer.
Hurtig brider – (Fast Breeder Reactor) Bruker hurtige nøytroner og har ikke moderator. Kan produsere mer kjernefysisk brensel enn den bruker, ved å omdanne f.eks. uran-238 til plutonium-239. Effektiv utnyttelse av brensel. Bruker ofte flytende metall som kjølemiddel (f.eks. natrium).
Tekniske og sikkerhetsmessige utfordringer.
ADS – Akseleratordrevet system (Accelerator Driven System)
Eksperimentell teknologi.
En partikkelakselerator genererer nøytroner som driver kjernereaksjoner i subkritisk materiale. Kan potensielt brukes til avfallsbehandling eller thoriumreaktorer.
Tryggere fordi reaksjonen stopper uten akseleratoren.
Fortsatt på forskningsstadiet.
Fusjon
To kjerner kommer å nærme hverandre at de holdes sammen av kjernekrefter og danner en ny kjerne.
Det frigjør energi fordi massen til sluttproduktet er lavere. Energien frigitt blir til KE av sluttproduktene.
Kjernekreftene er gitt ved: Z1Z1e^2/ 4piÊ0 *r, r= avstand mellom kjerner
Fordeler: lett tilgjengelig med lette kjerner, og mindre radioaktivt avfall med kort halveringstid.
Utfordring: Krever temperaturer opp mot 100 millioner grader
Gamow fordelingen
dPgamow = PT*dPb = sannsynlighet for fusjon.
PT = sannsynlighet tunnelering dPb = sannsynlighet for at partikkelen har nok energi til å bryte Coulombbarrieren pga høy nok energi. Energien er gitt av Baltzmanns faktoren
d-t reaksjon
- høyt reaksjonstverrsnitt
- høy energitetthet
- Q = 17,59 MeV (ca 4 x fisjon med uran)
- ca 14 MeV til nøytroner og 3,5 Mev til alfa
reaksjonsrate
fusjonsreaksjoner per tid og volumenhet:
R = (nf * 𝜎f * v) * nd
nf = antall t-partikler
𝜎f = fusjonstverrsnitt
v = fart d-partikkel
nd = antall d-partikler
𝜎f = 𝜎f(v), må bruke gjennomsnitt,<> = gjennomsnitt:
R = nd * nt * <v* 𝜎f>
<> = gjennomsnitt
krav til termonukleære fusjonsreaksjoner og mål på hvor godt rektoren fungerer
Krav:
- Høy temperatur ≈ 10^8K
- Plasma ionetetthet, n
- Plasma innesperringstid, 𝜏e
= i plasmaet er elektroner, protoner etc. løsrevet. Denne tiden omhandler hvor lenge plasmaet holdes stabilt uten å miste energi
mål:
- Break-even: frigjort energi balanserer energi tilført for å opprettholde plasmaet
- antennelse: energien produsert er stor nok til å holde plasmaet selv (selvgående)
energi tilført plasmaet fra alfa:
P𝛼 = (n^2 / 4) * <𝜎f * v>* E𝛼
E𝛼 *= 3,5Mev
effekttap fra bremsestråling:
Pr = Cbn^2(KbT)^1/2
n = elektrontetthet
Cb = konstant = 5,3510^-37
energitap fra bremsestråling:
Pc = Eplasma, tot / 𝜏e = (3nKb*T)= 𝜏e
antenningstemperatur
temperaturen når generert energi er større enn energitap. Krysningspunktet mellom Pgen og Plost
fusjonskriterier
Lawson:
n𝜏e >= 12KbT / <𝜎f * v > * E𝛼
trippelproduktet:
nT𝜏e >= 12KbT^2 / <𝜎f * v > * E𝛼
Innesperring
magnetisk innesperring:
Bruker strøm i spole rundt torusen som gir magnetfelt i midten av torusen. Magnetfelt på trusens overflate gir indusert strøm langs midten av torusen. Kombinasjonen av disse gir et magnetfelt som hindrer at partiklene treffer veggene i torusen og stikker av.
Eksempler: Tokamak reaktor: tilleggsoppvarming av radiobølger og høy-energiske atomer.
treghetsinnesperring:
brensel av små D-T-pellets som treffes av flere laserstråler samtidig, dette får overflaten til å fordampe. Gir økt trykk, tetthet og temperatur, når temperaturen blir lik antennelsestemperaturen skjer fusjon som ekspanderer plasmaet. Smeltet litium gir mer fangelse av nøytroner.
eksempel:
fusjonreaktor:
fordeler- lav kostnad, ingen ulykker.
ulemper- mangel på litium, begrenset mengde helium
Doserate
= levert dose per tid
d/dt(DT) = AERf/m [Gy/s]
A= aktivitet fra kilden (Bq)
ER = strålingsens energi (J)
AER = Energiraten fra kilden (J/s)
f = brøkdel energi deponert i vev med masse m
f≈1: alfa og beta
f≈0,5: gamma
f<1: høyenergisk beta pga bremsestråling
- overlevelsen avtar med økt dose
Dødelige doser
LD = tethal dose = dødelig helkroppsbestråling
LD50 = helkroppsndosen som dreper 50 prosent av arten
biologisk og effektiv halveringstid
biologisk halveringstid: tiden som medgår før halvparten av isotopen er skilt av det biologiske systemet
effektiv halveringstid: tar hensyn til den biologiske og den fysiske halveringstiden: 1/Te = 1/T(1/2) + 1/Tb
LET
LET = linear energy transfer
= avsatt energitetthet langs banen til den ladete partikkelen
Høy LET: tunge partikler(nøytroner) ved lave til moderate energier. Gir komplekse ødeleggelser på DNA
Lav LET: elektroner, fotoner: gamma- og røtgenstråling.
Strålekilder i Norge
kosmisk stråling: 0,4 mSv
intern stråling: 0,4mSv
(kalium, kalsium etc.)
ekstern stråling: 0,3mSv
(jord og berggrunn, gamma)
Radon: 2-3mSv
(høye verdier i norden)
Medisinsk bruk: 1,1mSv
fly: 0.007mSv per time
totalt: 3-5mSv per år
Dose-effektkurve
store doser = signifikant effekt (død, akutte skader)
mellomstore doser = liten økt risiko for kreft
dosen avtar > effekt avtar, men ingen vet for små doser. Finnes ulike modeller for å tilnærme effekten av små doser, disse er gitt ved dose-effekt-kurven.
LNT-modellen = lineær modell brukes i Norge og mange andre land, men antagelsen er ikke helt i samsvar med den biologiske virkeligheten.
Terskelverdi: minimum stråledosen som må til få å oppnå en målbar negativ effekt på kroppen.
biologiske effekter av stråling
Direkte effekter:
effekten oppstår i det molekylet bestråles. Somatisk: hos individet som har fått dosen. Arvelig: skjer celler som gir generell info til senere generasjoner
indirekte effekter:
Strålingen absorberes i annet molekyl og det dannes reaktive produkter som angriper molekylet der effekten oppstår.
Strålefølsomheten er høyere i vannløsninger pga indirekte effekter fra vannraikaler
akutt strålingssyke
initialsymptomer (opptil 48t): matthet, svetting, kvalme, rask puls, diare
latensperioden (48h-3uker):
pasient ok, men blodig og slimete avføring. Hudskader og hårtap vanlig.
Krisen (3uker- 12 uker):
feber, kvalme, brekninger, blødninger, infeksjoner
absorbert dose,D
D = energien absorbert/masse [J/kg] = [Gy]
dødelig dose = 5Gy
Ekvivalent dose, H
H = ωR*D, [J/Kg] = [Sv] (samme som Gy, men Sv sier at den er vektet)
ωR= vekstfaktor for stråledose (ωR=1 for gamma og beta, ωR= 20 for alfa)
Effektiv dose, E
E = WT * ωR*D, [Sv]
WT = vevsfaktor. eks: lunge = 1,2
for helkroppsbestråling: WT = 1
Kollektiv dose, Dk
Dk = summen av alle individuelle doser til en befolkning [man Sv]
aproksimasjon, Dk = Ḏk * N
N = antall i gruppen
Ḏk = gjennomsnittsdose i gruppen
vinkler og akser for atmosfæren
positiv u: bevegelse fra vest til øst
negativ u: bevegelse fra øst til vest
φ = breddegrad
λ = lengdegrad
z = høyde over havet
meridianer = nord-sør-linjene
positiv: øst for 0 grader
negativ: vest for 0 grader
ekvator, breddegrad = 0 grader.
Nord-hemisfæren = 0-90 grader nord
Sør-hemisfæren = 0-90 grader sør
sonal vind= langs breddegrader
meridional vind = langs lengdegrader
azimuth, 𝛼 = vinkel med klokka fra nord
Senitvinkel, ζ = vinkel fra nadir til sol
Nadir = rett opp
elevasjonsvinkel, Ψ = vinkel horisontal til sol
UTC = Coordinated Universal Time
vindretning og fart
vindhastighet = sqrt(v^2 + u^2)
vinkel = 90 - tan^ -1(v/u) + 𝝰0
𝝰0 = 180 for negativ u, 0 for positiv u
sammenheng trykk og høyde
∆p/∆z = -𝝆g
p(z) = 𝝆0gH(1-z/H) = p0(1-z/H)
geopotensiell meter
|g| = |g0|*R0^2/(R0+z)^2
H = R0z/(R0+z)
z= R0H/(R0-H)
spesifikk fuktighet, q
q = masse vanndamp / masse luft = mv/(mv + ml)
relativ fuktighet, RH
RH = vanndampens partialtrykk, e / vanndampens metningstrykk
RH er IKKE et mål på hvor mye vanndamp som er i lufta, men på hvor nære lufta er for å bli mettet
RH = e/e* = r/r* = 𝝆/𝝆*
absolutt fuktighet, 𝝆
𝝆 = masse vanndamp / volum luft = mv/V
e = 𝝆 * Rv * T (fordi forhold e/P er konstant)
T=temp, Rv = gasskonstant (461 J/kg*K) for vann
virtuell temperatur
fuktig luft med temperatur T oppfører seg annerledes enn tørr luft med virtuell temperatur Tv.
Tv > T fordi vanndamp har mindre tetthet enn tørr luft
P = 𝝆 * Tv* Rluft
hyposometrisk ligning
forhold mellom lufttrykk og tykkelsen av et atmosfærelag så lenge konstant virtuell temperatur og gravitasjon (eller geopotensiell meter)
p2 = p1e^ ((|g|/TTv) * (z1-z2)
h = z1-z2 = (R*Tv/g ) * ln (p2/p1)
formel følbar varme/entalpi
qin = Cp∆T + 1/𝝆 * ∆p
for hydrostatisk likevekt: 1/𝝆 *∆p = - |g|∆z
for adiabatisk:
qin = 0:
Cp∆T = -|g|∆z
termodynamiske prosesser
isobar: samme trykk
isokor: samme volum
isoterm: samme temperatur
adiabatisk: volumendring uten tempeturendring
metningstrykk, e* og Clausius–Clapeyron-likningen
likevekt mellom kondensasjon og evaporasjon i atmosfæren, avhenger KUN av temperatur
metningskurven til is er litt lavere enn for vann
Clausius–Clapeyron-likningen:
es = eo*e^(L/Rv *(1/To - 1/T))
es= metningstrykket
På en kravet overflate har hvert molekyl mindre sjanse til å bindes med nærliggende molekyler
duggpunktstemperatur, TD
TD = temperaturen luften må avkjøles til (ved konstant trykk) for at vanndamp skal kondensere til vann eller
blandingsforhold, r
r = masse vanndamp/masse tørr luft = mv/ml
