FYS140

Question 1

Hvilke tre arbeidsgrupper har IPCC?

Answer 1

gruppe 1: Hva skjer? Hvorfor skjer det? Hva er arbeidsrommet?

gruppe 2: Hvordan påvirkes natur og samfunn? Hvordan kan vi tilpasse oss?

gruppe 3: Hvor kommer utslippene fra og hva kan vi gjøre for å begrense dem?

Question 2

Hva er de fire klimasonene?

Answer 2

Tropene, subtropene, mildere breddegarder og polområdene

Question 3

Hvor mange bor i områder som er sårbare for klimaendringer?

Answer 3

3,3 - 3,6 millioner

Question 4

Hva er fordelingen av atmosfæren?

Answer 4

Troposfæren: 0-10/15 km. All vær. Blir kaldere oppover. 75% av atmosfærens masse finnes her. Pga temp. forskjell dannes det skyer og vind.

Stratosfæren: 10/15- 50 km. Ozonlaget. Blir varere oppover.

På grunn av tettere lag av CO2 flyttes trosgfæren stadig lengre oppover siden varmestrålingen mellom lagene dempes.

Question 5

Luftstrømmer (Hadley)

Answer 5

Skyldes innstråling fra sola + corioliseffekten som gir et spesielt sirkulasjonsmønster. Også årsaken til klimasonene våre.
0-30: Hadleycellen
30-60- mid-latitudecelle
60- polcelle

Question 6

ITCZ

Answer 6

Område rundt ekvator. Endres med sesongen. Der den nordlige og sørlige halvkule møtes. Varmt vann og høy temperatur = mye kraftig nedbør og uvær. Den siden som ikke er i sesongen har tørke.
Global oppvarming = langvarig tørke eller nedbør

Question 7

Jetstrømmer

Answer 7

Øverst i troposfæren, laveste stratosfæren. Store trykk og temp.forskjeller = sterk vind. Holder seg mye mellom polene og mindre breddegrader. Ved global oppvarming blir temp. forskjellene mindre og jetstrømmene ikke så kraftige = lengre perioder med samme vær.

Question 8

Havnet

Answer 8

0-500m: høy temp.økning.
0-700m: temp. synker nedover. Holdes stabilt etter det.
Høy varmekapasitet- krever mye energi for oppvarming.
- Oksygennivået synker
- Havet blir mer surt (oppløst CO2)
- Endring i havstrømmer pga mindre temp.forskjeller.

Question 9

ENSO

Answer 9

La nina: oppvarming i Stillehavet. Regn i Asia og Amerika.

El nino: oppvarming av områdene i Amerika og Asia. Nedbør i stillehavet.

Question 10

Blocking/atmosfærisk blokkering

Answer 10

Høytrykk holder seg lenge over et område. Lavtrykk beveger seg rund. Hetevarme. Kan skyles svake jetstrømmer.

Question 11

Atmosfæriske elver

Answer 11

Små elver med fuktig luft som fraktes rundt i atmosfæren. 5 stk på hver halvkule.

Question 12

Monsuner

Answer 12

områder der 70% av nedbørsmengden kommer i løpet av 5 mnd. Grunnet geografi, jetstrømmer, sterke kontraster på temp over land og hav og ITCZ.

Question 13

Tyfoner

Answer 13

Vamt havvann fordamper, møte kald luft. Vegg med lavtrykk dannes rundt. Når trykket i søyler avtar forsterkes vinden.
Global oppvarming: beveger seg mer nordover og nedbøren er mer kraftig.

Question 14

Proxy-data

Answer 14

Data/målinger som indikerer hvordan klimaet var før. Årringer, is fra isbreer, sedimenter

Question 15

PETM

Answer 15

forrige varmeperiode, varte 200 000 år. mellom 5-8 graders oppvarming.

Question 16

Observerte klimaendringer

Answer 16

atmosfæren: luftstrømmer og sirkulasjon, temperaturøkning, vanndamp

Is: permafrost, isbreer, snødekke,

Land: artesendringer, vekstsesonger, ekstremvær og sesongvendringer

Hav: havnivået stiger, mindre oksygen, surer hav, mer salt, havstrømmer

Question 17

Sortlegemestråling/backbody

Answer 17

varmestråling fra et objekt til omgivelsene og motsatt til de oppnår likevekt.
formel: Effekt per areal/bølgelengde.

Question 18

Solkonstanten

Answer 18

S = 1360 W/m^2

Question 19

Drivhuseffekten

Answer 19

Energi inn- energi ut

Question 20

Karbonkretsløpet

Answer 20

Rask del: land og hav
Treig del: steiner og sedimenter

Question 21

Strålingspådriv og klimapådriv/forcing

Answer 21

Strålingspådriv: endring i energi inn- energi ut

Klimapådriv: faktorer som påvirker til mer global oppvarming. Negative eller positive.
Negative- Aerosoler
Positive- Mer CO2

Question 22

Tilbakekoblinger/feedbacks

Answer 22

faktorer som forsterker klimapådrivet. Enten negative eller positive.
negative: albedo
positive: vanndamp

Question 23

Klimafølsomhet

Answer 23

Hvor mye temperaturen vil øke ved dobling av CO2

Question 24

Raske og treige klimaendringer

Answer 24

treig- temperaturøkning i havet
rask- mer drivhusgasser, mer skyer pga

Question 25

KAYA

Answer 25

I = P * BNP/P * J/BNP * CO2/J
I = utslipp, P = populasjon, BNP/P = penger per person, J/ BNP= energiforbruk per BNP, CO2/J = CO2-utslipp per energiforbruk

Question 26

Klimarisiko

Answer 26

1. Hazards/farer: Fysiske endringer som kan skje.
2. Exposure/eksponering. Hvor vi endringene skje? Hvem blir berørt?
3. vurnerbihlity/sårbarhet. Ressurser og økonomi

Question 27

Forandring

Answer 27

Årsak * virkning
Årsak: klimamålinger og forskning, klimamodeller
Virkning: Klimascenarioer. kjente sammenhenger

Question 28

IAM

Answer 28

blanding av klima- og økonomimodeller. Hvordan påvirker feltene hverandre?

Question 29

SSP

Answer 29

SSP1: Fornybarhet.
Vi endes gradvis mot et mer bærekraftig samfunn. Mer økonomisk vekst i u-land, mindre gap mellom i- og u-land. Populasjonsveksten senkes og verden blir mer fornybare.

SSP2: Middelvei.
Vi fortsetter med en sosial, økonomisk og teknologisk vei lik den historiske.

SSP3: Regional rivalisering.
Rike blir rikere, fattige blir fattigere –> økende konflikter. Stigende nasjonalisme. Lav befolkningsvekst i rike and, høy i u-land. Høyt energiforbruk, men liten teknologisk utvikling = mye fossilt brensel.

SSP4: Ulikhet.
Verden er delt. Mer teknologi og utvikling av energiteknologi fører til lavere drivhusgassutslipp.

SSP5: Fossilt brensel-utvikling.
Fokus på utjevning av ulikheter og bedring av verdens levekår og økonomi, men ved bruk av fossilt brensel. Viktigere med økonomisk vekst enn miljøvennlighet.

Question 30

IPCC

Answer 30

Ønsket samling av forskning fra hele verden. 195 medlemsland.

byrået: 4 ledere + 2 ledere fra arbeidsgruppene
Arbeidsgruppene: 2 leder+ 7 underledere
Forfattere/rettskrivere og andre bidragende

Question 31

Viktige årstall

Answer 31

1992- FNsklimapanel
1997- Kyoto (utslipp må kuttes)
2009- København (2 grader)
2015- Paris (1,5)
2022 (COP 27) . Egypt (betale tilbake, tilpasning, loss and damage)

Question 32

Karbonbudsjett

Answer 32

40Gt utslipp i året. nedgang på 5-7% utslipp pr år for å klare 1.5.

Question 33

Netto-null

Answer 33

fjerne like mye CO2 som vi slipper ut. Krever ny teknologi.

Question 34

Politiske bestemmelser

Answer 34

Karbonskatt, kvotemarked, cap-and-trade og offsets

Question 35

Bærekraftmålene

Answer 35

Vedtatt i 2015- skal vare til til 2030.
17 hovedmål, 165 delmål.

Question 36

Modeller for bærekraft

Answer 36

Beskrivende- hvor er vi?
Normative- hvor vil vi?

smultringmodellen:
-indre grenser (mat, vann, jobb, bo)
- ytre grenser (aerosoler, endring i land)

Tredelingsmodellen (bærekraft i sentrum) :
- sosiale
-økonomiske
- Miljømessige

Bærekraftrommet (tallfester og sammenlikner):
- miljø
- rettferdighet
- behov

Question 37

Indikatorer til bærekraftmål

Answer 37

FN:
- 23 indikatorer
- Publiserer rapport for alle land

indikatorer:
- ikke for mange
-enkle
-tilpasset sted og tid
- troverdig innsamling

Question 38

5 steg for tilpasning

Answer 38

1- awareness
2- assessment
3- planning
4- implementation
5- monitoring and evaluation

Question 39

3 typer tilpasning

Answer 39

1- strukturell: bygninger og infrastruktur
2 - sosial (utdanning, informasjon og oppførsel)
3 - institusjonell tilpasning (lover, regler og forskning)