FYS140 Flashcards

1
Q

Hvilke tre arbeidsgrupper har IPCC?

A

gruppe 1: Hva skjer? Hvorfor skjer det? Hva er arbeidsrommet?

gruppe 2: Hvordan påvirkes natur og samfunn? Hvordan kan vi tilpasse oss?

gruppe 3: Hvor kommer utslippene fra og hva kan vi gjøre for å begrense dem?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er de fire klimasonene?

A

Tropene, subtropene, mildere breddegarder og polområdene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor mange bor i områder som er sårbare for klimaendringer?

A

3,3 - 3,6 millioner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er fordelingen av atmosfæren?

A

Troposfæren: 0-10/15 km. All vær. Blir kaldere oppover. 75% av atmosfærens masse finnes her. Pga temp. forskjell dannes det skyer og vind.

Stratosfæren: 10/15- 50 km. Ozonlaget. Blir varere oppover.

På grunn av tettere lag av CO2 flyttes trosgfæren stadig lengre oppover siden varmestrålingen mellom lagene dempes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Luftstrømmer (Hadley)

A

Skyldes innstråling fra sola + corioliseffekten som gir et spesielt sirkulasjonsmønster. Også årsaken til klimasonene våre.
0-30: Hadleycellen
30-60- mid-latitudecelle
60- polcelle

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

ITCZ

A

Område rundt ekvator. Endres med sesongen. Der den nordlige og sørlige halvkule møtes. Varmt vann og høy temperatur = mye kraftig nedbør og uvær. Den siden som ikke er i sesongen har tørke.
Global oppvarming = langvarig tørke eller nedbør

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Jetstrømmer

A

Øverst i troposfæren, laveste stratosfæren. Store trykk og temp.forskjeller = sterk vind. Holder seg mye mellom polene og mindre breddegrader. Ved global oppvarming blir temp. forskjellene mindre og jetstrømmene ikke så kraftige = lengre perioder med samme vær.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Havnet

A

0-500m: høy temp.økning.
0-700m: temp. synker nedover. Holdes stabilt etter det.
Høy varmekapasitet- krever mye energi for oppvarming.
- Oksygennivået synker
- Havet blir mer surt (oppløst CO2)
- Endring i havstrømmer pga mindre temp.forskjeller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

ENSO

A

La nina: oppvarming i Stillehavet. Regn i Asia og Amerika.

El nino: oppvarming av områdene i Amerika og Asia. Nedbør i stillehavet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Blocking/atmosfærisk blokkering

A

Høytrykk holder seg lenge over et område. Lavtrykk beveger seg rund. Hetevarme. Kan skyles svake jetstrømmer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Atmosfæriske elver

A

Små elver med fuktig luft som fraktes rundt i atmosfæren. 5 stk på hver halvkule.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Monsuner

A

områder der 70% av nedbørsmengden kommer i løpet av 5 mnd. Grunnet geografi, jetstrømmer, sterke kontraster på temp over land og hav og ITCZ.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Tyfoner

A

Vamt havvann fordamper, møte kald luft. Vegg med lavtrykk dannes rundt. Når trykket i søyler avtar forsterkes vinden.
Global oppvarming: beveger seg mer nordover og nedbøren er mer kraftig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Proxy-data

A

Data/målinger som indikerer hvordan klimaet var før. Årringer, is fra isbreer, sedimenter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

PETM

A

forrige varmeperiode, varte 200 000 år. mellom 5-8 graders oppvarming.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Observerte klimaendringer

A

atmosfæren: luftstrømmer og sirkulasjon, temperaturøkning, vanndamp

Is: permafrost, isbreer, snødekke,

Land: artesendringer, vekstsesonger, ekstremvær og sesongvendringer

Hav: havnivået stiger, mindre oksygen, surer hav, mer salt, havstrømmer

17
Q

Sortlegemestråling/backbody

A

varmestråling fra et objekt til omgivelsene og motsatt til de oppnår likevekt.
formel: Effekt per areal/bølgelengde.

18
Q

Solkonstanten

A

S = 1360 W/m^2

19
Q

Drivhuseffekten

A

Energi inn- energi ut

20
Q

Karbonkretsløpet

A

Rask del: land og hav
Treig del: steiner og sedimenter

21
Q

Strålingspådriv og klimapådriv/forcing

A

Strålingspådriv: endring i energi inn- energi ut

Klimapådriv: faktorer som påvirker til mer global oppvarming. Negative eller positive.
Negative- Aerosoler
Positive- Mer CO2

22
Q

Tilbakekoblinger/feedbacks

A

faktorer som forsterker klimapådrivet. Enten negative eller positive.
negative: albedo
positive: vanndamp

23
Q

Klimafølsomhet

A

Hvor mye temperaturen vil øke ved dobling av CO2

24
Q

Raske og treige klimaendringer

A

treig- temperaturøkning i havet
rask- mer drivhusgasser, mer skyer pga

25
KAYA
 I = P * BNP/P * J/BNP * CO2/J I = utslipp, P = populasjon,  BNP/P = penger per person, J/ BNP= energiforbruk per BNP, CO2/J = CO2-utslipp per energiforbruk
26
Klimarisiko
1. Hazards/farer: Fysiske endringer som kan skje. 2. Exposure/eksponering. Hvor vi endringene skje? Hvem blir berørt? 3. vurnerbihlity/sårbarhet. Ressurser og økonomi
27
Forandring
Årsak * virkning Årsak: klimamålinger og forskning, klimamodeller Virkning: Klimascenarioer. kjente sammenhenger
28
IAM
blanding av klima- og økonomimodeller. Hvordan påvirker feltene hverandre?
29
SSP
SSP1: Fornybarhet. Vi endes gradvis mot et mer bærekraftig samfunn. Mer økonomisk vekst i u-land, mindre gap mellom i- og u-land. Populasjonsveksten senkes og verden blir mer fornybare. SSP2: Middelvei. Vi fortsetter med en sosial, økonomisk og teknologisk vei lik den historiske. SSP3: Regional rivalisering. Rike blir rikere, fattige blir fattigere --> økende konflikter. Stigende nasjonalisme. Lav befolkningsvekst i rike and, høy i u-land. Høyt energiforbruk, men liten teknologisk utvikling = mye fossilt brensel. SSP4: Ulikhet. Verden er delt. Mer teknologi og utvikling av energiteknologi fører til lavere drivhusgassutslipp. SSP5: Fossilt brensel-utvikling. Fokus på utjevning av ulikheter og bedring av verdens levekår og økonomi, men ved bruk av fossilt brensel. Viktigere med økonomisk vekst enn miljøvennlighet.
30
IPCC
Ønsket samling av forskning fra hele verden. 195 medlemsland. byrået: 4 ledere + 2 ledere fra arbeidsgruppene Arbeidsgruppene: 2 leder+ 7 underledere Forfattere/rettskrivere og andre bidragende
31
Viktige årstall
1992- FNsklimapanel 1997- Kyoto (utslipp må kuttes) 2009- København (2 grader) 2015- Paris (1,5) 2022 (COP 27) . Egypt (betale tilbake, tilpasning, loss and damage)
32
Karbonbudsjett
40Gt utslipp i året. nedgang på 5-7% utslipp pr år for å klare 1.5.
33
Netto-null
fjerne like mye CO2 som vi slipper ut. Krever ny teknologi.
34
Politiske bestemmelser
Karbonskatt, kvotemarked, cap-and-trade og offsets
35
Bærekraftmålene
Vedtatt i 2015- skal vare til til 2030. 17 hovedmål, 165 delmål.
36
Modeller for bærekraft
Beskrivende- hvor er vi? Normative- hvor vil vi? smultringmodellen: -indre grenser (mat, vann, jobb, bo) - ytre grenser (aerosoler, endring i land) Tredelingsmodellen (bærekraft i sentrum) : - sosiale -økonomiske - Miljømessige Bærekraftrommet (tallfester og sammenlikner): - miljø - rettferdighet - behov
37
Indikatorer til bærekraftmål
FN: - 23 indikatorer - Publiserer rapport for alle land indikatorer: - ikke for mange -enkle -tilpasset sted og tid - troverdig innsamling
38
5 steg for tilpasning
1- awareness 2- assessment 3- planning 4- implementation 5- monitoring and evaluation
39
3 typer tilpasning
1- strukturell: bygninger og infrastruktur 2 - sosial (utdanning, informasjon og oppførsel) 3 - institusjonell tilpasning (lover, regler og forskning)