FYS140 Flashcards
Hvilke tre arbeidsgrupper har IPCC?
gruppe 1: Hva skjer? Hvorfor skjer det? Hva er arbeidsrommet?
gruppe 2: Hvordan påvirkes natur og samfunn? Hvordan kan vi tilpasse oss?
gruppe 3: Hvor kommer utslippene fra og hva kan vi gjøre for å begrense dem?
Hva er de fire klimasonene?
Tropene, subtropene, mildere breddegarder og polområdene
Hvor mange bor i områder som er sårbare for klimaendringer?
3,3 - 3,6 millioner
Hva er fordelingen av atmosfæren?
Troposfæren: 0-10/15 km. All vær. Blir kaldere oppover. 75% av atmosfærens masse finnes her. Pga temp. forskjell dannes det skyer og vind.
Stratosfæren: 10/15- 50 km. Ozonlaget. Blir varere oppover.
På grunn av tettere lag av CO2 flyttes trosgfæren stadig lengre oppover siden varmestrålingen mellom lagene dempes.
Luftstrømmer (Hadley)
Skyldes innstråling fra sola + corioliseffekten som gir et spesielt sirkulasjonsmønster. Også årsaken til klimasonene våre.
0-30: Hadleycellen
30-60- mid-latitudecelle
60- polcelle
ITCZ
Område rundt ekvator. Endres med sesongen. Der den nordlige og sørlige halvkule møtes. Varmt vann og høy temperatur = mye kraftig nedbør og uvær. Den siden som ikke er i sesongen har tørke.
Global oppvarming = langvarig tørke eller nedbør
Jetstrømmer
Øverst i troposfæren, laveste stratosfæren. Store trykk og temp.forskjeller = sterk vind. Holder seg mye mellom polene og mindre breddegrader. Ved global oppvarming blir temp. forskjellene mindre og jetstrømmene ikke så kraftige = lengre perioder med samme vær.
Havnet
0-500m: høy temp.økning.
0-700m: temp. synker nedover. Holdes stabilt etter det.
Høy varmekapasitet- krever mye energi for oppvarming.
- Oksygennivået synker
- Havet blir mer surt (oppløst CO2)
- Endring i havstrømmer pga mindre temp.forskjeller.
ENSO
La nina: oppvarming i Stillehavet. Regn i Asia og Amerika.
El nino: oppvarming av områdene i Amerika og Asia. Nedbør i stillehavet.
Blocking/atmosfærisk blokkering
Høytrykk holder seg lenge over et område. Lavtrykk beveger seg rund. Hetevarme. Kan skyles svake jetstrømmer.
Atmosfæriske elver
Små elver med fuktig luft som fraktes rundt i atmosfæren. 5 stk på hver halvkule.
Monsuner
områder der 70% av nedbørsmengden kommer i løpet av 5 mnd. Grunnet geografi, jetstrømmer, sterke kontraster på temp over land og hav og ITCZ.
Tyfoner
Vamt havvann fordamper, møte kald luft. Vegg med lavtrykk dannes rundt. Når trykket i søyler avtar forsterkes vinden.
Global oppvarming: beveger seg mer nordover og nedbøren er mer kraftig.
Proxy-data
Data/målinger som indikerer hvordan klimaet var før. Årringer, is fra isbreer, sedimenter
PETM
forrige varmeperiode, varte 200 000 år. mellom 5-8 graders oppvarming.
Observerte klimaendringer
atmosfæren: luftstrømmer og sirkulasjon, temperaturøkning, vanndamp
Is: permafrost, isbreer, snødekke,
Land: artesendringer, vekstsesonger, ekstremvær og sesongvendringer
Hav: havnivået stiger, mindre oksygen, surer hav, mer salt, havstrømmer
Sortlegemestråling/backbody
varmestråling fra et objekt til omgivelsene og motsatt til de oppnår likevekt.
formel: Effekt per areal/bølgelengde.
Solkonstanten
S = 1360 W/m^2
Drivhuseffekten
Energi inn- energi ut
Karbonkretsløpet
Rask del: land og hav
Treig del: steiner og sedimenter
Strålingspådriv og klimapådriv/forcing
Strålingspådriv: endring i energi inn- energi ut
Klimapådriv: faktorer som påvirker til mer global oppvarming. Negative eller positive.
Negative- Aerosoler
Positive- Mer CO2
Tilbakekoblinger/feedbacks
faktorer som forsterker klimapådrivet. Enten negative eller positive.
negative: albedo
positive: vanndamp
Klimafølsomhet
Hvor mye temperaturen vil øke ved dobling av CO2
Raske og treige klimaendringer
treig- temperaturøkning i havet
rask- mer drivhusgasser, mer skyer pga
KAYA
I = P * BNP/P * J/BNP * CO2/J
I = utslipp, P = populasjon, BNP/P = penger per person, J/ BNP= energiforbruk per BNP, CO2/J = CO2-utslipp per energiforbruk
Klimarisiko
- Hazards/farer: Fysiske endringer som kan skje.
- Exposure/eksponering. Hvor vi endringene skje? Hvem blir berørt?
- vurnerbihlity/sårbarhet. Ressurser og økonomi
Forandring
Årsak * virkning
Årsak: klimamålinger og forskning, klimamodeller
Virkning: Klimascenarioer. kjente sammenhenger
IAM
blanding av klima- og økonomimodeller. Hvordan påvirker feltene hverandre?
SSP
SSP1: Fornybarhet.
Vi endes gradvis mot et mer bærekraftig samfunn. Mer økonomisk vekst i u-land, mindre gap mellom i- og u-land. Populasjonsveksten senkes og verden blir mer fornybare.
SSP2: Middelvei.
Vi fortsetter med en sosial, økonomisk og teknologisk vei lik den historiske.
SSP3: Regional rivalisering.
Rike blir rikere, fattige blir fattigere –> økende konflikter. Stigende nasjonalisme. Lav befolkningsvekst i rike and, høy i u-land. Høyt energiforbruk, men liten teknologisk utvikling = mye fossilt brensel.
SSP4: Ulikhet.
Verden er delt. Mer teknologi og utvikling av energiteknologi fører til lavere drivhusgassutslipp.
SSP5: Fossilt brensel-utvikling.
Fokus på utjevning av ulikheter og bedring av verdens levekår og økonomi, men ved bruk av fossilt brensel. Viktigere med økonomisk vekst enn miljøvennlighet.
IPCC
Ønsket samling av forskning fra hele verden. 195 medlemsland.
byrået: 4 ledere + 2 ledere fra arbeidsgruppene
Arbeidsgruppene: 2 leder+ 7 underledere
Forfattere/rettskrivere og andre bidragende
Viktige årstall
1992- FNsklimapanel
1997- Kyoto (utslipp må kuttes)
2009- København (2 grader)
2015- Paris (1,5)
2022 (COP 27) . Egypt (betale tilbake, tilpasning, loss and damage)
Karbonbudsjett
40Gt utslipp i året. nedgang på 5-7% utslipp pr år for å klare 1.5.
Netto-null
fjerne like mye CO2 som vi slipper ut. Krever ny teknologi.
Politiske bestemmelser
Karbonskatt, kvotemarked, cap-and-trade og offsets
Bærekraftmålene
Vedtatt i 2015- skal vare til til 2030.
17 hovedmål, 165 delmål.
Modeller for bærekraft
Beskrivende- hvor er vi?
Normative- hvor vil vi?
smultringmodellen:
-indre grenser (mat, vann, jobb, bo)
- ytre grenser (aerosoler, endring i land)
Tredelingsmodellen (bærekraft i sentrum) :
- sosiale
-økonomiske
- Miljømessige
Bærekraftrommet (tallfester og sammenlikner):
- miljø
- rettferdighet
- behov
Indikatorer til bærekraftmål
FN:
- 23 indikatorer
- Publiserer rapport for alle land
indikatorer:
- ikke for mange
-enkle
-tilpasset sted og tid
- troverdig innsamling
5 steg for tilpasning
1- awareness
2- assessment
3- planning
4- implementation
5- monitoring and evaluation
3 typer tilpasning
1- strukturell: bygninger og infrastruktur
2 - sosial (utdanning, informasjon og oppførsel)
3 - institusjonell tilpasning (lover, regler og forskning)
