Forklar måten språk er meningsfullt produsert og forstått gjennom ulike uttrykksformer (skriving/lesing og prating/lytting)

Question 1

Hva er slutninger, og hvorfor må vi trekke slike?

Answer 1

Prosessen der leseren skaper informasjon, slik som hva teksten betyr, som ikke er eksplisitt uttrykt i teksten.

Dette må vi gjøre for å skape en en sammenhengende og forståelig historie.

Noen slutninger skjer nesten automatisk, mens andre involverer trening og må læres.

Question 2

Hva er koherens? Og hvordan kan man oppnå det?

Answer 2

Slutningens rolle er å skape forbindelser mellom deler av en historie, og en viktig egenskap ved enhver fortelling er koherens.

Koherens er representasjonen av en tekst eller historie i en lesers sinn, slik at informasjon i en del av teksten eller historien er relatert til informasjon i en annen del.

Koherens kan skapes ved ulike typer slutninger.

Question 3

3 typer slutninger

Answer 3

Anaforisk slutning

Instrument-inferens

Årsaksslutning

Question 4

Anaforisk slutning

Answer 4

Slutninger som kobler et objekt eller en person i en setning, til et objekt eller en person i en annen setning.

Eksempel: “John, den berømte skiløperen, vant konkurransen. Han har nå vunnet de tre siste rennene han har deltatt på”.

Question 5

Instrument inferens

Answer 5

Konklusjoner om verktøy eller metoder.

For eksempel, når vi leser setningen “William Shakespeare skrev Hamlet mens han satt ved skrivebordet sitt,” slutter vi fra det vi vet om tiden Shakespeare levde at han sannsynligvis brukte en fjærpenn, og ikke en bærbar datamaskin..

Question 6

Årsaksslutning

Answer 6

Konklusjoner om at hendelser som beskrives i setninger var forårsaket av hendelser som skjedde i en tidligere setning.

For eksempel når vi leser setningene: “Sharon tok en aspirin. Hodepinen hennes gikk bort.” Vi trekker en kausal slutning om at inntak av aspirin førte til at hodepinen forsvant

Question 7

Situasjonsmodellen

Answer 7

Denne tilnærmingen foreslår at den mentale representasjonen som mennesker danner når de leser en historie, ikke består av informasjon om fraser, setninger eller avsnitt – men i stedet, en representasjon av situasjonen i form av personer, objekter, steder og hendelser som beskrives i historien. Dette inkluderer også egenskaper ved objektet, slik som hvordan det brukes og hva det gjør.

Question 8

Den fonemiske restaureringseffekten

Answer 8

Når et fonem i et ord oppfattes selv om det er skjult av en støy, for eksempel hoste.

Til tross for avbrytelsen, fyller hjernen din sømløst inn de manglende fonemene for å oppfatte ordet som om det var fullstendig.

Vi har denne evnen fordi hjernen vår bruker kontekstuell informasjon til å tolke og fylle inn manglende sensorisk informasjon, og fordi den lager forutsigelser om innkommende informasjon basert på tidligere erfaringer og forventinger.

Den fonemiske restaureringseffekten viser at våre perseptuelle systemer er tilpasningsdyktige og kan kompensere for manglende eller degradert sensorisk informasjon for å opprettholde forståelse.

Question 9

Talesegmentering

Answer 9

Evnen til å oppfatte enkeltord i samtaler hvor det ikke er pauser mellom ordene i lydsignalet kalles talesegmentering.

Talesegmentering avhenger av kunnskap om språket - at vi har evnen til å skille mellom ulike ord.

Kunnskapen om hvilken lyder som følger hverandre i et ord, og at noen lyder er mer sannsynlig atskilt med mellomrom mellom to ord, har også betydning for segmenteringen.