ExPhil - Menneskesyn Flashcards
Hva er fri vilje?
Vanligvis tenker vi på fri vilje som at vi har en frihetsbevissthet: i hverdagslige sammenhenger tenker vi ofte at vi har en frihet til å handle slik vi vil, og at vi er i kontroll over våre egne liv. Med utgangspunkt i egen introspeksjon, så virker det som at våre
handlinger er frie. Spørsmålet om alle er for frihet er ikke verdt å diskutere, men det har heller blitt funnet ut at det finnes flere former for frihet, og frihetsbegrepet kan forstås på flere måter. Positiv og negativ frihet, med Immanuel Kant og Isiah Berlin, skiller seg med ulike meninger om hva som ligger bak, og det kan betyr at ikke er for frihet. Negativ frihet innebærer en frihet fra ulike typer hindringer, hvor for eksempel fengsel vil være en slik hindring. Positiv frihet derimot, handler om frihet til å realisere sine valg og muligheter, for eksempel frihet til å velge hvilken studie eller jobb en ønsker. Politiske liberalister og libertarianere er tilhengere av et negativt frihetsbegrep, og de mener at
ufrihet forekommer når man hindres av andre personer i å gjøre det man ønsker. Her kommer spørsmålet om økonomiske og strukturelle forhold som skaper hindringer. De som støtter en ren negativ frihet har vanskelig med å ta høyde for, for eksempel, et barn som er oppvokst i fattigdom, og dermed ikke har de samme mulighetene, nettopp fordi de ikke klarer å identifisere en person som står bak dette. De fleste andre politiske ideologier, slik som sosialisme, mener at positiv frihet også må tas høyde for, da de mener at folks forutsetningen til å leve det gode liv bør sikres. Idealene om positiv og negativ frihet er i konflikt med hverandre: hvor stor reduksjon i folk sin negative frihet er politisk akseptabelt? For å øke mengden positiv frihet, ved å sikre at mennesker har gode liv, trengs det ressurser. Dette skjer ofte i form av skatt, noe som reduserer andre menneskers negative frihet. For å
øke mengden positiv frihet i et samfunn, må det gjøres på bekostning av menneskers negative frihet. Bevarelsen på dette spørsmålet sier noe om hvilken side du havner på den politiske skalaen: venstre side – kan redusere mye negativ frihet for å øke positiv frihet, og motsatte på høyre siden. Et annet poeng er at negativ og positiv frihet inneholder forskjellige syn på hva å leve et godt liv innebærer. Negativ frihet omhandler å være ens egen lykkessmed, og selv
finne ut hva det gode livet innebærer. Positiv frihet har som regel en oppfatning om hva det gode liv for folk flest er, og derfor syntes de at det er gunstig å ta ressurser fra andre for å sikre slike forutsetninger.
Hva går indeterminisme i spørsmålet om fri vilje ut på, og hvilke av de fire perspektivene regnes som versjoner av indeterminisme?
Determinisme sier at alt som skjer i universet er determinert/bestemt av tidligere årsaker og tilstander. Årsaker på tilstander på et tidspunkt er tilstrekkelig for enhver påfølgende hendelse. Pierre Laplace så for seg en skikkelse, «Laplaces demon», med komplett kunnskap om universet ved et bestemt tidspunkt, og om alle årsakslovene, samt ubegrenset evne til å gjøre
beslutninger. Skikkelsen vil da kunne forutsi tilstanden til ethvert objekt, ved ethvert tidspunkt i all fremtid. Det finnes ingen asymmetri mellom fortid og fremtid, hvor begge er fastlagte og uforanderlige. Altså, ifølge determinismen, er fremtiden bestemt og fastlagt på samme måten som fortiden. Man ville gjerne antatt at fortiden er satt, mens fremtiden er åpen, men dette er
noe determinismen ikke hevder. Indeterminisme, derimot, sier at det er ikke slik at alt som skjer i universitet er
determinert/bestemt av tidligere årsaker og tilstander. Årsaker og tilstander på tidspunkt er ikke tilstrekkelig for enhver påfølgende hendelse. Årsakene på tidspunktet kan lede til ulike påfølgende hendelser. Videre hevder synet at det finnes en asymmetri mellom fortid og fremtid: fortiden er fastlagt og uforanderlig, mens fremtiden er åpen, det finnes ulike greiner som går ut fra nåtiden, som representerer mulige årsaker og muligheter for hva som vil skje. Dette er motsetning til determinismen som ville ha hevdet at det bare fantes en gren. Indeterminister har ulike syn på hva som avgjør fremtiden, hvor noen vil hevde fri vilje eller tilfeldigheter, og at en ikke kan si at grener nødvendigvis kommer til å skje, men heller gi en større/mindre sannsynlighet for det. En sier ofte at det finnes fire mulige perspektiver på debatten, om hvorvidt en er determinert. Dette er hard determinisme, libertarianisme, myk determinisme og «den fjerde posisjonen». To av perspektivene regnes som versjoner av indeterminismen, og det er libertarianisme og «den fjerde posisjonen».
Hva er hard determinisme og argumentene som støtter posisjonen?
Hard determinisme mener at alt som skjer i universet er determinert/bestemt av tidligere
årsaker og tilstander, og at menneskelig frihet er derfor en illusjon. Innad hos de som er harde determinister finnes det ulike syn på hvilke årsaker som bestemmer og kontrollerer menneskelig handling. Noen hevder at det er Gud, altså et teologisk perspektiv hvor Gud er ansvarlig, mens andre hevder at det er gener, nervesignaler, miljøet en befinner seg i, fysiske partikler og deres bevegelse. Disse ulike synene på hva som bestemmer og kontrollerer menneskelig handling gir opphav til ulike argumenter for hard determinisme. Det finnes flere argumenter både for og imot hard determinisme. Argumenter for er blant
annet at vår vitenskapelige forståelse av verden bygger seg ofte på en antagelse om at enhver hendelse har en tilstrekkelig årsaksforklaring. Siden vi stadig ved hjelp av vitenskapen klarer å predikere og forklare mer av vår menneskelig atferd, så gir det støtte til ideen om at menneskelig handling har årsaksforklaringer som ikke inkluderer referanse til den frie viljen. I tillegg ser man at tankeeksperiment med Laplaces demon også støtter hard determinisme. Grunner imot hard determinisme er blant annet at introspeksjon virker å gi støtte til tanken om
at våre handlinger er frie. Hard determinisme virker ikke å åpne opp for at moralsk ansvar er mulig, og per dags dato er vi ikke i nærheten av å kunne predikere eller forklare all menneskelig atferd. Kvantefysikken er probabilistisk, og ikke deterministisk, altså at
partikkelen har en viss sannsynlighet for å ende opp her, og en viss sannsynlighet for å ende opp her. En kan altså ikke determinere fremtiden, men bare gi en sannsynlighet.
Hva er forskjellen mellom libertarianisme og myk determinisme
Libertarianisme, inkompatilisme, hevder at mennesket ikke er determinert, men fritt, siden det finnes aktørkausalitet. Mennesker som støtter dette synet mener at vi bør forstå menneskelig handling ut fra grunner, i stedet for årsaker. Hvis noen spør deg hvorfor du gjorde slik, er det vanlig å gi grunner: «jeg gikk på forelesning fordi jeg syntes tematikken var interessant», i stedet for «jeg gikk på forelesning fordi nervesystemet mitt bestemte det», som hadde vært en
spesiell ting å si. Jean-Paul Sartre, som var en veldig radikal tilegner av dette synet, hevdet at mennesket har en absolutt frihet, og at dets handlinger styres verken av dets natur eller av ytre årsaker. Mennesket er karakterisert av faktisitet og transcendens: faktisitet handler om hvordan mennesker faktisk er, mens transcendens handler om at man alltid kan overskride faktisiteten. Grunner for libertarianisme er at den tar høyde for den hverdagslige tanken om at våre handlinger er frie, og at den anerkjenner at mennesker kan holdes moralsk ansvarlige. Grunner imot libertarianisme er at det er like mange handlinger vi ikke kan gjennomføre,
uansett hvor mye man ønsker det, altså all faktisitet kan ikke transcendens, og dette taler hvertfall mot Sartre sitt syn på libertarianisme (for eksempel at man vil løfte 400 kilo markløft). Schopenhauer sier at min frihetsbevissthet er bare en manglende bevissthet om de årsakene som i realiteten bestemmer min atferd – ja vi har en grunnleggende oppfatning om at
vi er fire, men det reflekterer en manglende innsikt i de faktorene som egentlig bestemmer hvordan man handler/hvilke valg man tar. Mye nyere forskning støtter Schopenhauer sitt syn, blant annet psykologisk forskning fra et evolusjonært synspunkt: hvorfor vi har utviklet denne evnen. De som trodde at de hadde kontroll over sitt eget liv hadde større sjans for å overleve, derfor har vi denne frihetsbevisstheten, men det er mer en illusorisk oppfatning av en evolusjonærende prosess.
Myk determinisme hevdet at mennesket både er determinert og fritt, og regnes som en
kompatibilistisk posisjon, altså hvor determinisme og indeterminisme er kompatible med hverandre. Myk determinisme anvender mye av de samme argumentene som hard determinisme, for å vise at menneskelige handlinger er bestemt av tidligere tilstander. Men, det som er spesielt med denne posisjonen, er at vi kunne handlet annerledes dersom vi hadde
ønsket det, og derfor er vi frie. Her kommer det er spørsmål om hvordan vi kan si dette når alt er determinert? En handling er fri så lenge ingenting hindrer aktøren i å handle slik en ønsker, selv om både handlingen og ønsket er determinert. Frihet er å ikke utsettes for tvang, for eksempel. Det handler ikke om å løsrive seg fra naturen, men å handle ut fra sine egne ønsker og preferanser. David Hume sa: «jeg er fri til å handle slik som jeg vil, men ønskene og
preferansene mine er ikke opp til meg». Dette virker veldig bra, fordi en får både determinisme og fri vilje, men det åpner opp for noen problemer. Dette indikerer på at dyr
også kan handle fritt, men betyr det at de kan holdes moralsk ansvarlige? Et mulig svar her vil være nei, fordi ansvar er avhengig av refleksjon, kritisk og rasjonelt, og selvbevissthet. Den myke determinismens styrke er at den tar høyde for både frihetsbevisstheten og tanken om at
alle handlinger har en årsaksforklaring. Et problem er derimot at myk determinisme kan være kontraintuivit og problematisk. For
eksempel: dersom den eneste grunnen til at jeg holder fartsgrensen er fordi jeg ikke ønsker å få fartsbot, så vil jeg ta være ufri, siden jeg ikke får handle ut fra mine egne ønsker og preferanser. Dette virker kontraintuitivt (kanskje det å handle ut fra sine ønsker ikke nødvendig for frihet). Altså, kan tilsi at det å handle ut fra ønskene og preferansene ikke er nødvendig for frihet. Dersom noen manipulerer ønskene og preferansene mine, ved elektriske
apparater for eksempel (kidnappet av vitenskapsmann), så vil jeg da handle fritt siden jeg handler ut fra det jeg ønsker. Men intuitiv så virker ikke slik manipulasjon forenlig med frihet, kanskje det å kunne handle ut fra sine ønsker ikke er tilstrekkelig for frihet. Altså, krever frihet mer enn å bare handle ut fra sine egne ønsker? Det kan se ut til at det finnes en diskontinuitet mellom det å handle ut fra sine ønsker, og det å handle fritt. Oppsummert, sier myk determinisme at frihet er å handle ut fra sine ønsker uten hindringer. Noen bevis tilsier at det finnes diskontinuitet, og derfor er frihetsbevisstheten til myk determinisme problematisk. Altså, forskjellen mellom libertarianisme og myk determinisme, er at den først nevnte hevder at vi ikke er determinerte men frie, mens myk determinisme hevder at vi er determinerte og
frie.
Hva er Aristoteles kriterier for at en handling skal kunne sies å være frivillig?
Frihet er viktig fordi det er en forutsetning for moralsk ansvar. Når en skal tildele skyld eller
ros, har personen har moralsk ansvar, fordi personen har tatt frivillige beslutninger. En kan kun holdes ansvarlig for handlinger som er gjort med fri vilje. Aristoteles har to kriterier for at en handling skal være frivillig: handlingen må kunne kontrolleres av aktøren, og aktøren må kunne være klar over hva hun/han gjør. Begge betingelsene virker å være nødvendig for fri handling. Dersom disse to kravene ikke er tilfredsstilt, kan en ikke holdes moralsk ansvarlig for handlingene. At betingelse to er nødvendig kan illustreres ved for eksempel å reflektere
over hvordan en gammel dame angriper barnebarnet sitt fordi hun er demet, og dermed ikke kan sies å handle frivillig. Å være klar over hva man gjør er derfor en nødvendig betingelse for frivillig handling. At betingelse en er nødvendig, kan illustreres ved å reflektere over tilfeller hvor man ikke har kontroll over egne handlinger, slik som det ble diskutert rundt med Charles Whitman som hadde svulst i amygdala, hjernesenter som regulerer emosjoner og atferd, blant annet knyttet til aggressivitet.
Hva er to argumenter for at vi mennesker har fri vilje, og to argumenter mot
Det finnes grovt sett to typer hovedargumenter for en libertarianistisk posisjon, altså for at mennesker har fri vilje. Den ene typen argument tar utgangspunkt i moralsk ansvarlighet og hevder at siden vi er eller må betrakte oss selv som moralsk ansvarlige, så må vi forutsette
frihet i sterk forstand. Den andre typen argumenter går ut på å appellere til vår opplevelse av oss selv som frie. Når vi står overfor en valgsituasjon der vi må velge mellom flere alternativer, opplever vi fremtiden som åpen. Riktignok kan noen av alternativene fremstå som mer attraktive enn andre på bakgrunn av våre tidligere erfaringer, men det er ingenting
som tvinger oss til å velge den ene eller den andre muligheten, og utfallet oppleves derfor som ubestemt. En kan ta et eksempel ved at man står i en korsvei hvor det går flere mulige stier, og hvor det ikke er bestemt hvilken vei vi skal velge. Når vi står i korsveien, fremstår de forskjellige alternativene som like mulige for oss, og vi tenker oss gjerne at det valget vi tar,
vil virke sammen med andre faktorer og føre til at den ene eller den andre hendelsesrekken påbegynnes. Vi følger oss ganske enkelt frie. Denne frihetsopplevelsen er ikke bare noe vi kan oppleve i dramatiske valgsituasjoner, men også i det helt dagligdagse. Determinismen baserer seg på tanken om at alt som skjer er et resultat av et sett med årsaker som er tilstrekkelige for å frembringe hendelsen. Prinsippet om årsak og virkning, er noe vi forutsetter i empiriske vitenskaper som et nyttig prinsipp. Troen på at ingen hendelser finner sted uten tilstrekkelige årsaker, ansporer oss til å lete etter årsaker og regelmessige sammenhenger som kan forklare de hendelsene og fenomenene vi studerer, uten at vitenskapene derfor holder en universell determinisme for å være sann. Også på felter som har mennesket som studieobjekt, psykologi og sosiologi for eksempel, søker vi å finne årsakssammenhenger og mønstre som kan forklare og predikere menneskelig atferd. Enhver kausalrelasjon er imidlertid ikke deterministisk. På de fleste områder i humanvitenskapene operer vi med grader av sannsynlighet snarere enn strenge årsak-virking-forhold. Menneskelig atferd kan ofte være forutsigbar, men det betyr imidlertid ikke at den er determinert, og i en studie av menneskelig atferd kan vi også ta høyde for at folk handler ut fra grunner og ikke
årsaker. Atferd kan nemlig også forklares og til dels også forutsies ved at man finner det som fra aktørens perspektiv vil være gode grunner for å handle på den ene eller andre måten.
Hva er «problemet om forholdet mellom kropp og sinn»?
Sinnet er en samlebetegnelse for mentale tilstander og prosesser, og kan for eksempel være bevissthet, tenkning, emosjon, persepsjon og fantasi. Problemet med forholdet mellom kropp og sinn er at vi vet at det finnes et forhold mellom våre hjerner og våre sinn, men det er mye vi enda ikke vet om hvordan denne fungerer. Det er et forhold mellom hjernen og sinnet, og de kan påvirke hverandre, for eksempel når ne kutter seg i fingen, vil det bli sendt nervesignaler som gjør at vi føler smerte. Sinnet ser også ut til å påvirke kroppen på samme måten, dersom man føler frykt for eksempel, øker pusten.
Grunnlaget for problemet er at vi har mentale egenskaper som påvirker ulikt. Vi skiller
mellom bevissthet og representasjon. Bevissthet, slik som smerte og glede, føles på en viss måte. Representasjon, er enkelt de mentale tilstander vi klarer å representere objekter i verden, altså at vi sanser et tre, og at vi har mentale representasjoner for tre. Dette er kjernen for problemet: hvordan er det at du har nevrale tråder i hjernen som sender beskjeder for at det så oppstår følelser, noe som virker vanskelig og mystisk å forklare når det gjelder hvordan nevrale systemer skal gi oppgav til subjektive følelser. Det har blitt utviklet flere teorier som gir ulike svar på forholdet mellom kropp og sinn, hvor
dualismen blant annet er sentral.
Hva sier Leibniz om forholdet mellom kropp og sinn?
Mange sinnstilstander involverer bevissthet og representasjon, men hvilken rolle har
sinnstilstander med disse egenskapene i den fysiske verden? Dualismen hevder at
sinnstilstander, som involverer bevissthet og representasjon, ikke er fysiske tilstander. René Descartes sier blant annet siden det er mulig å tvile på kroppens eksistens, men ikke på sinnets eksistens, må disse være adskilte, noe som ikke er et gyldig argument. Argumenter mot dualismen involverer at dersom dualismen stemmer, så kan ikke
sinnstilstander fungere som årsaker, ikke uten å være overflødige, siden alle kroppslige
tilstander har en fysisk årsak. Gottfried Liebniz aksepterer argumentet, men mener likevel at dualismen stemmer, siden gud har etablert en harmoni mellom kropp og sinn som gjør at det ser ut som om de påvirker hverandre.
Hva er forskjellen mellom dualisme, idealisme og materialisme
Dualismen sier at i universet finnes det to uavhengige tilstander: det kroppslige og det
mentale, som er fundamentale og avhengige av hverandre. George Berkleys idealisme sier at sinnstilstander er det eneste som eksisterer, og at fysiske objekter egentlig bare er ideer. Her har det kommet noe kritikk som sier at når man ikke lenger erfarer noe, ifølge idealismen, slik som at man ikke lenger ser datamaskinen sin på kontoret sitt, vil den ikke lenger finnes. Han svarer på kritikken med at dataen finnes fortsatt når man går ut, fordi den finnes fortsatt i guds syn. Videre har vi materialismen, som hevder at alt som eksisterer er fysisk/materielt. Altså, når vi snakker om teorien om det bevisste skiller vi mellom dualisme og monisme.
Dualismen hevder at det finnes to adskilte deler, mens monisme hevder at det bare finnes en ting. Innenfor monisme har vi idealisme, som hevder at det er bare ideene som eksisterer, og materialisme som hevder at det kun er materieller som eksisterer. De fleste filosofer i dag er tilhengere av materialismen, med dualismen på andre plass, og andre retninger på tredje plass.
Hva er Reids innvending mot Locke sitt syn på selvet?
Selvet angår betingelser for personlig identitet. John Locke hevdet at ens personlige identitet forandres ikke så lenge man husker sitt tidligere selv, altså at man er den samme personen som man var for fem år siden, til tross for fysiske og mentale forandringer, så lenge man husker sin tidligere selv. Thomas Reid kom med kritikk til dette synet, og hevdet at dersom rekken av minner er brutt, så kan man huske ungdomsårene uten å huske barneårene, selv om man som ungdom husket barneårene. Dette vil ifølge Locke innebære at man er identisk med den man var som ungdom, at man som ungdom er identisk med den man var som barn, men at
man ikke nå er identisk med den man var som barn, dette ville vært mulig. Et mer konkret eksempel på hvorfor Lockes teori ikke kan stemme: når man er 20 år husker
en gjerne seg selv fra en var 15 år, men ikke som et lite barn. Når en var 15 år husket en seg selv som et lite barn, og derfor henger 20 år gamle meg og lite barn sammen. Dette gir lite mening, og stemmer derfor ikke.
Hva er en innvendig mot Hume sin mening om at tanker er mentale bilder?
Hume mente at mentale tilstander kunne deles inn i to deler: sanseerfaringer, som det dannes kopier av i sinnet, og ideer. Tenkningen innebærer å hente frem disse kopiene eller kombinere dem sammen. Et eksempel på dette kan være at man blir spurt om å se for seg en rosa elefant. Ingen har sett en rosa elefant før, men man kan hente inn kopier fra sinnet om fargen rosa og dyret elefant, og kombinere dem sammen. Tanker er alltid assosiert med mentale bilder, ifølge
Hume. Kritikk rettet mot Hume sitt syn er spørsmålet om mer abstrakte tanker, slik som
tanken om ærlighet eller at demokrati er en stabil styreform. Tanker er også ofte mye mindre detaljrike enn bilder, hvor Dennet mener at man ikke kan telle stripene til en tiger som man bare forestiller seg. Er tanker det samme som språk? Finnes det et universelt mentalspråk?Noe som kan være interessant å nevne her er at empirisk forskning har vist at det er store
individuelle forskjeller i hvorvidt våre tanker er assosiert med mentale bilder, slik som Hume hevder, eller ikke. Denne typen diskusjon handler ikke om enten eller, men det finnes forskning som viser til mer individuelle forskjeller i tendens, altså at noen tenker oftere i mentale bilder enn andre. Kjønn
- Hva er tilbakekoblingseffeter?
- Hva er ifølge Haslanger forskjellen mellom biologisk og sosialt kjønn
- Hva mener Simone de Beauvoir når hun sier at «man fødes ikke som kvinne, man blir
det»?
- Hva mener Haslanger når hun sier at et begrepsrammeverk kan være inadekvat uten å være feilaktig?
- Hva er det «vanlige synet» på begreper?
