ExPhil - Kritisk tenking Flashcards
Hva er kunnskap?
En fakta er noe som er sant, enten om noen vet det er sant eller ikke. En mening på den andre siden, er bare en tro noen har, uavhengig om denne troen er sann eller usann, bevist eller ikke. En tro som både er sann og begrunnet er kunnskap. Altså, kunnskap er når du vet at noe er sant, og du har gode grunner til å tro på det.
Hvordan kan kunnskap begrunnes?
Vi sier ofte at det finnes fem måter å begrunne en tro: definisjon, persepsjon, vitne, autoritet og resonering. Noen ganger er vi begrunnet til å tro noe på grunn av at det er sant ved definisjon. Dette blir kallet begrunnelse ved definisjon. Dette kan være at vi er begrunnet til å tro at alle trekanter har tre sider, fordi ordet trekant innebærer en form med tre sider og tre vinkler. Andre ganger er vi begrunnet til å tro noe fordi vi har sett at det er sant med våre egne øyne, hørt det, følte, luktet det, eller smakt det selv. Dette blir kallet begrunnelse ved persepsjon, fordi det avhenger av vår direkte persepsjon av måten ting er. Det er slik vi vet alt mulig, slik som at det finnes andre i rommet du er i, at det snør ute. Kanskje jeg kan være avhengig av andre som forteller meg hva de persiperte, og dette blir kallet begrunnelse ved vitnesbyrd, fordi det avhenger av at andre mennesker vitner om hva de har persipert, slik som et vitne i en rettssak. Noen ganger lærer vi ting fra andre som vet hva de snakker om, selv om de ikke har persipert det selv. Dette blir kallet begrunnelse ved autoritet (ikke autoritær), fordi det avhenger av noen som kan snakke med autoritet ved et bestemt tema. Her menes det ikke at de er autoritære personer, for eksempel en rektor eller politiet, men vare at de vet mye om
temaet de snakker om, slik at vi typisk kan tro på det de sier om det. De fleste av våre troer
kan sannsynligvis bli begrunnet på denne måten, slik som at når vi lærer noe på skolen, tror vi på det læreren sier. Kilden til autoriteten må være vel-informert på en bestemt tematikk, og ikke være partisk. Videre, er en av de mest viktige måtene å begrunne en tro på å gi overbevisende grunner for det. Dette kan bli kallet for begrunnelse ved resonering. Når vi ikke kan avhenge av definisjoner, persepsjon, vitner, eller eksperter, trenger vi å se på grunner
for og imot en tro. Her må en lære seg å gi og spørre om grunner når det er passende, og lære å skille mellom god og dårlig resonering.
Hva er et argument/resonnement?
En rekke av resonering blir kallet et argument. Hvert argument er skapt av minst to uttalelser, to setninger som kan være sanne eller falske. Noen av uttalelsene i et argument er ment til å telle som grunner til å tro at en at en av de andre uttalelsene er sanne. Uttalelsene som er ment til å telle som grunner blir kallet for premisser. Uttalelsene som premissene begrunner for blir kallet konklusjon. Når en skal analysere argumenter er det to teknikker som kan hjelpe. Den første er å se etter indikator ord, som er bestemte ord eller uttrykk som skriveren bruker for å introdusere premisser eller konklusjoner. Noen ord, som «fordi» og «ettersom» signaliserer ofte at du leser eller hører et premiss. Andre ord som «dermed» og «så», signaliserer ofte at du leser eller hører en konklusjon. Noen argumenter inneholder ikke noen indikerende ord, og her må du bruke en annen tilnærming. Du kan prøve å finne ut hva forfatterens poeng er, altså spør deg seg om hva avsenderen prøver å begrunne eller overbevise deg om. Dette er konklusjonen. Deretter, spør deg selv om hvilke grunner avsenderen gir deg til å begrunne denne konklusjonen, og disse vil da være avsenderens premisser. Denne teknikken kan bli brukt i alle argumenter, om det inneholder indikerende ord eller ikke
Hva er et underforstått premiss (hidden premise)?
Et underforstått premiss er et premiss som du antar for at argumentet skal være troverdig, ofte fordi det er trengt for at noen av de andre premissene skal være relevante til konklusjonen. Ofte ser man at underforståtte premisser er typisk er det man kaller for allmennkunnskap, men det kan være noe skummelt å basere seg på underforståtte premisser, ettersom det ikke alltid er tydelig, og ikke plent er en selvfølge for alle.
Hva er en delkonklusjon?
En delkonklusjon er en uttalelse i en fler-dels argument som opptrer som både et argument og en konklusjon. Her blir det, slik som i argumentet med Harry Potter, først listet opp noen premisser som fører til en delkonklusjon, i dette tilfellet at personen på toget må være en professor på skolen. Ut fra denne delkonklusjonen kommer det flere premisser, og hovedkonklusjonen kommer etterpå, om at han måtte være den nye professoren i forsvar mot mørk magi, ettersom dette var den eneste ledige stillingen
Hva betyr det at et premiss er holdbart?
Et sterkt argument krever premisser som er holdbare og relevante til argumentets konklusjon, og sterke nok til å støtte den konklusjonen. Et holdbart premiss er et premiss som argumenteres publikum er begrunnet til å tro på – altså, et som det er akseptabelt/troverdig for publikummet å tro på. Vi kan si at et premiss er holdbart dersom mottakeren er begrunnet til å tro på det ifølge en av de fem måtene en kan begrunne kunnskap på. Vi kan også anse et premiss som holdbart dersom det er allmennkunnskap. Konsekvent, kan vi se på et premiss som uholdbart dersom en av de fem metodene og allmennkunnskap, lett kan vise at premisset er falskt. Legg merke til at holdbarhet angår bare premisser, og ikke til konklusjoner eller argumentet som en helhet. Spørsmålet om et premiss er holdbart er om premisset er et godt utgangspunkt for argumentet for et bestemt publikum. Et premiss sin holdbarhet er noe vanskelig av to grunner. Den første grunnen er at det at
premisset er holdbart er noe forskjellig fra at det er sant. Et premiss kan være sant selv om
mottakeren ikke har gode grunner til å tro på det. Når det kommer til holdbarhet er ikke
spørsmålet bare om premisset er sant, men om avsenderes publikum er begrunnet til å tro det. For eksempel, er ikke alt allmennkunnskap for bestemte grupper mennesker. Dersom du forteller at jordens atmosfære består av 80 prosent nitrogen, ville ikke 10 åringer hatt en god grunn til å tro dette med mindre du ga dem en god grunn til å tro på premisset. En annen grunn til at holdbarhet er et vanskelig konsept er at selv om holdbarheten er relativ til et bestemt publikum, er det ikke subjektivt. Det samme premisset kan være holdbart for en person, men ikke for en annen, men det er ikke fordi den første personen tror det og den andre
ikke. Personer får ikke bestemme om et premiss er holdbart for dem, i stedet avhenger det av om de er eller ikke faktisk begrunnet til å tro på det.
Hva betyr det at et premiss er relevant?
Et premiss er relevant til konklusjonen når premisset gir noen grunn til å tenke at
konklusjonen er sann, enten om et premiss gjør det alene eller i kombinasjon med andre
premisser. Et premiss er irrelevant dersom det ikke gir noen grunn til å tenke at konklusjonen er sann, selv om den er kombinert med andre premisser. Noen ganger blander man ideen om å ha en god grunn til å tro på noe med ideen om å ha en god grunn til å ønske at noe er sant. Når du prøver å finne ut hvor sterkt et argument er vil du ignorere alle irrelevante premisser. Et
sterkt argument gir deg gode grunner til å tro på konklusjonen. Irrelevante premisser gir deg ingen grunn til å tro på argumentet – så de gjør ikke argumentet noe sterkere, og du kan bare fjerne dem. Noen ganger trenger du å vite litt om et tema av et argument for å avgjøre om premisset er relevant til argumentets konkusjon. Og her kommer ofte prinsippet med underforståtte premisser, hvor det ligger uskrevet kunnskap som underbygger at premisset er relevant for konklusjonen. Selv om et argument er holdbart, kan relevante premisser fortsatt være svake dersom de premissene ikke er sterke nok til å støtte konklusjonen.
Hva kjennetegner et godt/sterkt argument?
Et arguments styrke, om det er sterkt eller svakt, er basert på en samlet vurdering av
premissenes holdbarhet og relevans. Et premiss er relevant bare hvis det gir en viss støtte til konklusjonen, enten alene eller i kombinasjon med andre premisser. Et holdbart premiss er begrunnet på en slik måte at et bestemt publikum har grunn til å akseptere det. Det varierer med hva som er holdbart for hver person, noe kan være holdbart for deg, men ikke for andre.
Et holdbart premiss skal være godt begrunnet: et holdbart premiss uttrykker kunnskap. Hvor sterkt et argument behøver å være for å tilfredsstille kriterier varierer fra kontekst til kontekst. En må spørre seg selv hvor mye bevis en trenger i dette tilfellet før det er passende for deg å akseptere konklusjonen. Altså, for å vurdere om et argument er sterkt trenger du tre punkter:
1. forsikre deg om at alle premissene er holdbare: kast bort de som ikke er det, men
dersom argumentet er om noe viktig bør en bruke noe tid på å se om en kan gjøre de
holdbare ved å finne mer støtte til dem
2. forsikre deg om at alle premissene er relevante til konklusjonen: kast bort de som ikke er det, men bare etter du har vurdert mulige underforståtte premisser som kan gjøre dem relevante
3. spør deg selv om det holdbare, relevante premissene er kollektivt sterke nok til å støtte
konklusjonen. Dersom, er argumentet sterkt og du burde akseptere konklusjonen. Om
ikke, er ikke argumentet sterkt, og det gir deg ikke en overbevisende grunn til å tro på
konklusjonen.
Hva er forskjellen mellom deskriptive og normative utsagn?
Deskriptive argumenter sier noe om hvordan ting er, var eller ville vært under spesielle
forhold. Normative argumenter er argumenter om hvordan noe bør være, altså hva som er bra eller dårlig, og om hvordan ting burde være eller hvem som burde gjøre det. Deskriptive utsagn er beskrivende og sanne eller usanne. Det kan være «folk snyter på skatten», «dette er uberørt natur», «i Norge er selvbestemt abort tillatt», eller «alle barna er inne». Normative utsagn sier noe om hva som burde være tilfellet. Det kan være «folk burde ikke snyte på skatten», «uberørt natur bør forbli uberørt», «selvbestemt abort burde ikke være
tillatt», eller «alle barn må være inne». I et deskriptivt argument er konklusjonen et deskriptivt utsagn, mens i et normativt argument er konklusjonen et normativt utsagn. Både sterke deskriptive og sterke normative argumenter krever relevante og holdbare premisser, ingen forskjell her. Det er omdiskutert i etikken om normative utsagn kan være sanne eller usanne. De kan imidlertid begrunnes på ulike måter, slik som utilitaristisk, pliktetisk eller dygdsetisk.
Argumenter er sterke eller svake. De er ikke sanne eller usanne. Bare deskriptive premisser, påstander og oppfatninger kan være sanne eller usanne.
Hva kjennetegner disse feilslutningene: stråmann, post hoc-feilslutning, ad hominem,
overgeneralisering og skråplanargument
- Stråmann: gjengi et synspunkt eller argument på en så forkjært måte at det blir lett å gjendrive. For eksempel: «ateister mener at alt er tillatt, fordi det finnes jo ingen Gud. Men ateister vil jo ikke tillate meg å drepe dem! ateismen er derfor totalt meningsløs». Husk å legge godviljen til når du tolker og gjengir argumenter.
- Post hoc-feilslutning: navn for argumenter som illegitimt drar slutninger om at en ting
forårsaket en annen, enkelt fordi den andre tingen kom etter den første. Det kommer
av «etter dette derfor på grunn av dette». - Ad hominem/personangrep. folk svarer ofte på et argument ved å kritisere personen
som argumenterer, i stedet for å kritisere selve argumentet, en slik respons blir kallet
for et ad hominem argument, som omhandler personangrep. Selv om kritikken av en person er berettiget, er noens personlige feiler sjeldent relevant til styrken på argumentene deres; dersom noe er feil med selve argumentet, bør vi være i stand til å poengtere det uten å angripe personen som ga det. - Overgeneralisering: vi trekker en slutning om alle eller alltid basert på noen få tilfeller.
Kan dette være grunnlag for fordommer? For eksempel: jeg mislyktes i å nå mitt mål.
Jeg kommer derfor aldri til å nå mine mål. - Skråplansargument: hvis vi tillater handling A, så vil dette lede til uakseptable
konsekvenser for B, C, A er derfor ikke akseptabelt. For eksempel: godtar vi abort
frem til 18. uke, så blir det neste steget 20. uke og senere kanskje 8. måned!
