Energi, Energiomsettning Og Energibehov

Question 1

Hva er definisjonen på energi?

Answer 1

Evnen til å utføre arbeid.

Question 2

Hva utgjør 1 kcal? (Kilokalori)

Answer 2

energimengden som skal til for å øke temperaturen i 1 liter vann med 1 Cº.

Question 3

Hva utgjør 1 joule?

Answer 3

energimengden som overføres når en kraft på 1 newton (N) flytter et legeme 1 meter (J = N x m).

Question 4

Hvor mye energi (kcal) per gram gir disse næringsstoffene?

Proteiner, fett, karbohydrater, kostfiber og alkohol.

Answer 4

Proteiner:4 kcal (17 kJ)
Fett: 9 kcal (38 kJ)
Karbohydrater: 4 kcal (17 kJ)
Kostfiber: 2 kcal (8 kJ)
Alkohol: 7 kcal (29 kJ)

Question 5

Fortell kort om energiomsetningen i kroppen.

Answer 5

Det frigjøres energi når de energigivende næringsstoffene brytes ned. Næringsstoff og O2 -> ATP + vann + CO2.

Question 6

Hva er ATP?

Answer 6

Kroppens energipakker. Leverer den lagrede energien fra mitokondriene til celleaktivitetene som er avhengige av energi.

Question 7

Hva bruker vi energien til?

Answer 7

• Alt arbeid og alle oppbygningsprosesser i organismen trenger energi.
• Til å opprettholde kroppstemperaturen
• til elektrisk energi i hjernen og nervene
• til bevegelsesenergi gjennom musklenes arbeid
• og på ny til kjemisk energi under oppbyggningen av kroppens organiske stoffer

Question 8

Hvilke faktorer avgjør kroppens behov for energi?

Answer 8

Avhenig av hvor mye energi kroppen omsetter. Først og fremst er den viktigste faktoren for dette kroppens størrelse (høyde, vekt og kroppssammensetning) og graden av fysisk aktivitet.

Question 9

Hva er basalstoffskiftet?

Answer 9

Den energimengden som omsettes i kroppen etter 12-18 timers faste og fullstendig fysisk og mental hvile i behagelig romstemperatur.

Question 10

Hvilke faktorer øker energiomsetningen?

Answer 10

Kulde, varme, feber, angst, stress og spising.

Question 11

Hva er det daglige behovet for kcal?

Answer 11

1200-1500 kcal. 33 kcal/kg ønskelig kroppsvekt - når vedkommende er oppegående.

Question 12

Hva kan du si om kroppens naturlige regulering av energibalansen?

Answer 12

Appetitt. Og metthet reguleres i hypotalamus.
I tarm- og magekanalen finnes det reseptorer som bidrar til at flere ulike hormoner påvirker måltidets lengde og energibalansen. Hormoner kan indusere metthetsfølelse (CCK) samt sultfølelse.

Question 13

Hva er anbefalt mengde inntak av de energigivende næringsstoffene?

Answer 13

Karbohydrater
45-60 E%, hvorav under 10 E% skal komme fra sukker
Fett
20-40 E%
Protein
10-20 E%
Kostfiber 25-35 g/døgn

Question 14

Hva er gode kilder til karbohydrater?

Answer 14

sukker, brød, kornprodukter, poteter, ris, pasta.

Question 15

Hvor mange gram energi finner vi i karbohydrater?

Answer 15

4 kcal per g.

Question 16

Hvordan nedbrytes karbohydrater?

Answer 16

Vi spiser glukosepolymerer som stivelse og glykogen. Amylase som er et karbohydrat-nedbrytende enzym finnes i spytt og bukspytt. Nedbrytningen av karbohydrater begynner allerede i munnhulen. Dette er den interluminale fasen hvor amylase bryter ned polysakkaridene til disakkarider som sukrose, laktose, maltose.
I tarmepitelet finnes andre enzymer som bryter ned disakkaridene til monosakkarider ved absorpsjonen; maltase, sukrase, laktase. Monomerene blir transportert inn i tarmepiteletcellene via selektive transportproteiner. Glukose anvender seg av membranpotensialet og utnytter Na+ elektrokjemiske gradient til å fraktes inn.

Question 17

Hva er kostfiber samlebetegnelse for?

Answer 17

Det er en samlebetegnelse for stoffer som ikke blir brutt ned av enzymene i tynntarmen, og som derfor passerer ufordøyde til tykktarmen.

Question 18

Hvilke to kategorier kan vi dele kostfiber inn i?

Answer 18

Løselige kostfiber: som løses opp i tykktarmen til korte fettsyrer, brytes ned av tykktarmsbakterier, som cellene kan bruke som energi.

Ikke løselig kostfiber: løses ikke opp i tykktarmen heller.

Question 19

Hva slags kostfiber er gunstig for fordøyelsen og hvorfor?

Answer 19

Kostfiber kan sammenliknes med svamper fordi de suger til seg vann slik at absorpsjonen av vann i tarmen reduseres. Den vannbindenide evnen til fiberkomponentene er av stor betydning fordi tarminnholdet blir mykere og får større volum. Det medfører raskere tarmpassasje og nedsatt trykk i tarmen. Det beveger seg også jevnere og passe takt gjennom fordøyelseskanalen.

Kostfiber som ikke brytes ned av tarmfloraen ser ut til å ha størst effekt på avføringsvolumet. Kostfiber som brytes ned gir grunnlag for gass og flatusdannelse.

Question 20

Hva er fettsyrer/ lipider en samlebetegnelse på?

Answer 20

Kjemiske forbindelser med ulik kjemisk struktur og som er uløselig i vann.

Question 21

Hvilke tre hovedgrupper kan fettstoffene deles inn i?

Answer 21

Enkle lipider (triglyserider og fettsyrer)
Sammensatte lipider (fosfolipider og glykolipider)
Steroler (kolesterol, gallesalter, vitamin D og kjønnshormoner)

Question 22

Hvordan brytes fett ned?

Answer 22

Fett brytes hovedsakelig ned i tynntarmen ved hjelp av gallesalter og lipase. Gallesalter emulgerer fettet til mindre fettdråper slik at lipase- enzymet fra bukspyttet får større virkningsoverflate. Når fettet er spaltet, transporteres det fra tarmncellene som kylomikroner til kroppens celler via lymfesystemet og vena portae til blodbanen, lever og vev. Fett lagres i fettvev som triglyserider.

Question 23

Hvordan transporteres fett i kroppen.

Answer 23

Fett er nesten uløselig i vann, men levercellene pakker triglyseridene og andre fettstoffer inn i en vannløselig proteinkappe, slik at de kan transporteres i blodet. Alt fett som transporteres i blodet er derfor bundet med protein, kolesterol og fosfolipider= lipoproteiner.

Question 24

Hvilke hovedgrupper deles lipoproteiner inn i?

Answer 24

Kylomikroner
VLDL- dannes i lever. Frakter fett til kroppens celler for lagring. Mye mettet fett i kosten -> økt utskillelse av kolesterol
LDL- Dannes etterhvert LDL i blodplasmaet. Frakter kolesterol til perifere celler. I cellen frigjøres så kolesterolet. Her kan det enten brukes eller transporteres tilbake til leveren via HDL
HDL- det gunstige lipoproteinet som frakter overskuddskolesterol fra perifert vev og blodårer for videre nedbrytning i leveren.

Question 25

Hva er proteiners monomerer?

Answer 25

Aminosyrer.

Question 26

Hva er proteiners funksjon for kroppen?

Answer 26

Det trengs proteiner til oppbygging og vedlikehold av alle kroppens celler. Mesteparten av kroppsproteinene virker som byggesteiner, for eks. i muskler, sener, beinmarg, hår og negler.
Enzymer er proteiner.
Proteiner fungerer også som transportmiddel i blodet for andre næringsstoffer f.eks. for fett, vitamin E, tiamin og jern

Question 27

Hva er det daglige anbefalte behovet for proteiner og hva er dette ift barn?

Answer 27

• friske voksne 1,1 g/kg

- barn har større behov enn voksne

Question 28

Hvordan skjer fordøyelse av proteiner i kroppen?

Answer 28

Proteinene begynner å brytes ned i magesekken av pepsin som er det aktive enzymet til preenzymet pepsinogen. pga den sure magesyren.
Den delvis spaltede maten passerer pylorus og ut i duodenum. Enzymrikt (proteaser som trypsinogen) bukspytt skilles ut i duodenum fordi utskillelsen reguleres av mengden kostproteiner i duodenum. Bukspyttet inneholder base HCO3- som nøytraliserer den sure cymusen. Polypeptider blir brutt ned til di og tripeptider, samt aminosyrer. Aktive transportsystemer transporterer aminosyrene og di og tripeptider inn i tarmcellene og videre transporteres mesteparten videre ut i blodet.

Question 29

Hvor forbrennes alkohol?

Answer 29

I lever.

Question 30

Hvor mange E% bør alkoholinntak ikke overstige?

Answer 30

5

Question 31

Effekter av alkohol?

Answer 31

Alkohol forbrennes før andre næringsstoffer. Energioverskuddet dannes til fett. Dette kan blant annet føre til nedsatt produksjon av albumin og transferrin, øke dannelsen av laktat som gi metabolsk acidose og øke triglyseridkonsentrasjonen i blodet. I tillegg kan alkohol virke hypoglykemisk og forsterke effekten av insulin.
Spesielt rødvin inneholder antioksidanter.

Question 32

Hva er frie radikaler?

Answer 32

Frie radikaler og andre reaktive oksygen- og nitrogenforbindelser dannes som et resultat av naturlig metabolisme. En del av et molekyl får et ekstra, uparret elektron.

Question 33

Hva er farlig med frie radikaler?

Answer 33

Frie radikaler kan angripe de fleste av kroppens molekyler. En av de vanligste skadevirkningene oppstår når frie radikaler angriper umettede fettsyrer i cellemembranen. Fettsyrenes dobbeltbindinger kan da brytes og reagere med oksygen. Mest alvorlig er det når de reaktive forbindelsene reagerer med arvestoffet vårt, DNA. Da dannes det mutasjoner, et sentralt trinn i utviklingen av kreft.

Question 34

Hva er antioksidanter?

Answer 34

Antioksidanter er substanser som kan motvirke eller begrense de potensielle skadelige virkningene av reaktive oksygenforbindelser og dempe oksidativt stress, og omfatter en mengde stoffer som finnes naturlig mat og drikke, særlig i bær, frukt og grønnsaker.

Question 35

Hva er kostholdsrådene og eventuell behandling for pasienter med diabetes metilitus?

Answer 35

Type 2 diabetikere kan ofte få gode resultater ved å legge om kostholds og mosjonsvanene sine.
Type 1 diabetikere må lære å justere mat og insulin i forhold til hverandre.
Målet er å lære diabetikeren hvor mye insulin kroppen trenger til ulik mengde mat og aktivitet. Man tilpasser insulin etter maten, ikke omvendt.
Det er likevel viktig at diabetikere både av type 1&2 følger myndighetenes kostveiledning om sunn normalkost.
Spesielt viktig er det å unngå overvekt og spise hjertevennlig siden hjertesykdom er en av de vanligste dødsårsakene blant diabetikere.
Det er viktig med kontinuerlig oppfølging når det gjelder matvaner, ,måltidsrytme og vekt.

Question 36

Hva er kostholdsprinsippene ved diabetesbehandling?

Answer 36

-Måltidsfordeling: Spis små hyppige og regelmessige måltider.
—4-6 måltider ink. Mellommåltider
—3-4 timer mellom hvert måltid
-Spis rikelig med grove kornprodukter og rotgrønnsaker
—Dette øker kostfiberinntaket, som er bra for kolesterol, vekt og fordøyelse
—Å tenke lav glykemisk belastning kan være et hjelpemiddel for type 2 diabetikere
-Innta moderat med fett
—Bytt ut endel mettet fett med umettet fett
—Reduser evt mengden
-Spis lite sukker
-Spis to posisjoner frukt om dagen eller ta et glass juice eller en frukt
—Disse bør legges til slutten av et måltid og ikke spises på egenhånd da det påvirker blodsukkeret.
-Vann er beste tørstedrikk!!
-Reduser eller moderer inntaket av salt.
-Bruk tallerkenmodellen til middag
—1/2 tallerken med salat
—1/4 proteinrik mat
—1/4 karbohydratrik mat
-Begrens om nødvendig det totale energiinntaket (gjelder ved overvekt)
-Lettprodukter er ikke nødvendigvis magre eller sukkerfrie!!

Question 37

Hvilke andre tiltak i forhold til diabeteskontroll er viktig?

Answer 37

Redusere symptomer, og motarbeide senkomplikasjoner.

Kost, fysisk aktivitet og medikamenter.

Question 38

Hvilke kostholdstiltak er viktige i forhold til pasienter med hjerte og karsykdommer?

Answer 38

Det er klar sammenheng mellom hjerte-og karsykdommer og kolesterolnivået i blodet. Høyere kolesterolnivå -> høyere risiko for hjerteinfarkt.
Mengden og typen fett spiller en vesentlig rolle:
-mettet fett og transfett er ikke bra
-flerumettet fett (omega 6 og 3-fettsyrer) reduserer kolesterolnivået.
-oljesyre, som det finnes mye av i olivenolje er ut til å ha en mild kolesterolsenkende effekt.
Filtrer og pulver-kaffe har mindre kolesteroløkende effekt fordi fettstoffene i kaffen ikke slipper gjennom filteret.
Det beste tiltaket for å senke kolesterolnivået i blodet er ved å øke inntaket av kostfiber, frukt, bær og grønnsaker, trene mer og stumpe røyken.

Question 39

Hvilken faktor disponerer spesielt mye for å utvikle arteriosklerose i hjerte og hjerne?

Answer 39

Forhøyet blodtrykk.

Question 40

Hva er faktorene som disponerer for utvikling av arteriosklerose?

Answer 40

• overvekt
• grad av saltinntak (økt saltinntak øker både plasmavolumet og BT)
• fettsyremønster i kosten
• grad av fysisk aktivitet

Question 41

Hvilket blodtrykkssenkende ernæringstiltak anbefales?

Answer 41

DASH-dietten. Kostendringer som innebar høyt inntak av frukt og grønt og en reduksjon i inntaket av rødt kjøtt, hadde like god blodtrykkssenkende effekt som blodtrykkssenkende medikamenter og hadde bedre effekt enn saltreduksjon alene. Konklusjonen var: lavt inntak av natrium og høyt inntak av kalium.

Question 42

Fordeler med magrere kosthold?

Answer 42

• Reduserer risikoen for arteriosklerotiske avleiringer i blodårene
• Inneholder ofte viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler og sporstoffer
• Gir mindre energi og det blir lettere å holde vekten nede eller gå ned i vekt

Question 43

Noen konkrete kostholdsråd til pasienter med hjerte-karsykdommer?

Answer 43

• Mer kornvarer: fiberrik mat. -> Virker kolesterolsenkende på folk med høyt blodtrykk
• Fiberrik mat er mer mettende og motvirker overvekt. Unødvendige kilo er til ekstra belastning for hjertet. Derfor ekstra viktig for pasienter med angina pectoris, høyt BT, tendens til hjertesvikt eller hjerteinfarkt.
• Mer frukt, bær og grønnsaker: fem om dagen!
• Nøtter og mandler reduserer totalkolesterolnivået i blodet
• All fisk, men særlig fet fisk med mye omega 3 fettsyrer har en forebyggende og behandlende effekt på hjerte og karsykdommer
• Mindre salt er spesielt viktig ved høyt BT og ved hjertesvikt
• mindre mettet fett, mer umettet.
• Filterkaffe fremfor kokekaffe og espresso
• Alkohol: overvektige og personer med høyt BT bør være varsomme med alkoholinntaket.