Eldre Og Ernæring Flashcards

1
Q

Hva er vanlige helseproblemer hos eldre?

A

Hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes mellitus type 2, kreftsykdommer, osteoporose, demens, overvekt, nedsatt appetitt, fordøyelsesproblemer og underernæring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Når er det nødvendig med kostholdsomleggning hos eldre? Hva blir da utgangspunktet?

A

Når det har oppstått et helseproblem eller kan oppstå et helseproblem om man ikke omlegger kosten. Utgangspunktet er da pasientens ressurser og tidligere kosthold.
Ellers er det viktig å legge vekt på et sunt og godt kosthold for eldre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke sårbarheter finner man blant den eldre gruppen som kan påvirke ernæringen?

A

Eldre har ikke den samme spisereguleringen som yngre og legger derfor lettere på seg.
Fysiske vanskeligheter (handle og tilberede mat); aktivitetsnivået blir gjerne lavere med økende alder
Aleneboende eldre med mental svikt er en ernæringsmessig sårbar gruppe Demens kan føre til at mange eldre har begrenset evne til å ta hensiktsmessige valg når det gjelder sitt eget matinntak.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er det viktig å gjennomføre når pasienter skal legges inn på institusjon/sykehjem eller ved innskrivelse i helsetjenesten?

A

Det skal vurderes for ernæringsmessig risiko og deretter månedlig eller etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

Sykepleieren må utrede om matlyst, antall måltider ila en dag, hvilken mat, hva og hvor mye drikke, og om vedkommende har gått ned i vekt siste ukene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke forandringer skjer med kroppen gjennom den naturlige aldringen?

A

Reduksjon i muskelmasse- den viktigste årsaken til at basalstoffskiftet og derfor energibehovet avtar med alderen.
Fra 40-årsalder avtar beintettheten.
Reduksjon i høyde med 1 cm per tiår mellom 40-70 år.
Reduksjon i vekt av indre organer (lever og nyre).
Reduksjon i væske (ekstravcellulær spesielt).
Reduksjon i maksimalt oksygenopptak.
Lukte- og smakssans blir dårligere.
Endringer i fordøyelsesystemet; svelgproblemer, tap av tenner og/eller dårlig tilpasset tannprotese kan føre til problemer med tygging. Mange eldre han også problemer med karies (tannråte). Betennelse og soppinfeksjon i tannkjøttet. Munntørrhet. Lavt væskeinntak fordi tørstefølelse endres med årene.
Tarmens evne til å absorbere næringsstoffer blir dårligere med økende alder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er anbefalt KMI for eldre over 65 år?

A

24-29 kg/m2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Når er du undervektig som eldre?

A

Hos eldre kan en KMI lavere en 22 kg/m2 være et tegn på underernæring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er energibehovet til eldre?

A

25 kcal / kg kroppsvekt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvorfor har eldre mindre energibehov enn yngre?

A

Mindre muskelmasse: reduksjon -> basalstoffskiftet avtar

Antall aktive metabolske celler avtar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er de konkrete ernæringsmessige behovene til de eldre?

A
  • Helsedirektoratet har de samme anbefalingene til de eldre som de yngre når det gjelder de energigivende næringsstoffene fett (10-20%), karbohydrater (50-60%), og proteiner (10-20%) samt inntak av kostfiber lik 25-35 g/døgn.
  • Vitaminer og mineraler per energienhet bør økes i forhold til yngre, fordi behovet for disse er like stor men energibehovet totalt sett synker.
  • Tilskudd på D-vitamin øker med alderen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva skjer med opptaket av B6 og B12 med alderen?

A

Eldre kan ha problemer med å få i seg nok B6. Samtidig reduseres absorpsjonen og evnen til å nyttiggjøre seg av B6 med alderen.
Eldre skiller ut mindre intrinsik faktor noe som reduserer opptaket av vitamin B12.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva med behovet for jern? Blir det dekket hos eldre?

A

Anbefalt 9g/ dag. Jern korrelerer med det totale energiinntaket. For eldre som spiser lite kan det derfor være vanskelig å dekke jernbehovet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan oppstår kalsium og sink mangelen som oftest hos eldre?

A

Grunnet vanndrivende og disse stoffene forsvinner gjennom urinen, eller misbruk av avføringsmiddel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan er som oftes væskeinntaket hos eldre?

A

Redusert. Vanninntaket bør ligge på mellom 1,5 og 2,5 L/døgn (30 ml/kg/døgn) avhengig av kroppsstørrelse, aktivitet og temperatur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er kravet til næringstetthet hos eldre?

A

Større hos eldre enn hos yngre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Nevn helsefordeler med aktivitet hos eldre.

A

Bedre appetitt
Øker energibehovet
Styrker muskler og beinbygning

17
Q

Hva er anbefalt aktivitetsmengde for eldre?

A

150 min/uke- moderat intensitet
Eller
75 minutter/uke- høy intensitet

18
Q

Hva er viktig å huske på ved måltider på institusjoner?

A
  • At det ikke skal gå for lenge mellom måltidene
  • Høy næringstetthet/næringsverdi- mineraler og vitaminer
  • Tilbudet skal være i tråd med pasientens/beboernes kultur og matønsker
  • «Å hjelpe eldre med mat og drikke er et av sykepleierens ansvarområder, og sykepleieren har ansvar for å opprettholde en god atmosfære og et helsefremmende miljø.»
  • at måltidsmønsteret ikke bør avvike for mye fra den eldres tidligere vaner.
  • sykepleier
  • sykepleier må informere pasienten om serveringssystemer og måltidstidspunkter
  • buffe servering og servering i egne spiserom kan være med på å øke trivselen.
  • Appetitten øker når man han mulighet til å servere seg selv, smøre maten og velge pålegg på bordet selv (dog ivaretakelsen av hygienen ved slik servering er krevende).
19
Q

Når er det spesielt viktig å dokumentere pasientens ernæring?

A

Når pasienten har redusert apetitt og nedsatt matinntak.
Sykepleieren har ansvar for å dokumentere pasientens næringsinntak. Bør inneholde: Spiste alt? Ba om påfyll? Konkret hva som er blitt spist ila dagen

20
Q

Hva defineres underernæring som?

A

En situasjon der mangel på energi, protein og eller andre næringsstoffer som forårsaker målbar ugunstig effekt på kroppssammensetning og funksjon, samt klinisk resultat.

21
Q

Hva defineres som et meget lavt energiinntak for en vanlig person?

A

Lavere enn 1500 kcal.

22
Q

Hva er den viktigste årsaken til underernæring og vekttap?

A

Sykdom

23
Q

Hvilke pasienter er utsatt for underernæring?

A

Aleneboende eldre, eldre som er lite aktive, pasienter og alle som spiser lite, deprimerte, demente (glemmer å spise), alkohol- stoff- og medikamentmisbrukere, kronisk syke, kreftpasienter, pasienter med traume, store sår og fistler, pasienter med diaré, personer med dårlig tyggefunksjon eller dårlig tannstatus, pasienter med soppinfeksjon i munnen, pasienter med vekttap på 5-10 % de siste 5-6 månedene

24
Q

Hva er noen konsekvenser av dårlig ernæringsstatus?

A

Økt falltendens, redusert bevegelighet, depresjon, apati, nedsatt immunforsvar og forsinket sårtilheling
Flere postoperative komplikasjoner, langsom mobilisering, økt liggetid, økt bruk av ressurser
Underernæring ledsages av svakhet, sløvhet, anemi, svekket immunsystem. Det oppstår raskt infeksjoner, eldre blir ofte for svake til å gå og sitte, trykksår vedsengeleie, tap av muskelmasse
Svekket varmeregulering og nedsatt kroppstemperatur.
Kardial kakeksi (reduksjon av minuttvolum og hjertefrekvens og utvikling av hjertesvikt).
Redusert motorisk kapasitet i tarmen, sliten, økt søvnbehov.
Psykologisk effekt: apatisk og deprimert.

25
Q

Hva skjer ved mangel på vann, energigivende næringsstoffer (spesielt protein), vitamin A, C, B 1 , B 2 , sink, selen, fosfat, kalium, magnesium, kobber og mangan?

A

Alle disse er stoffer som er viktige i sårtilhelingsprosessen og en reduksjon leder til langsommere og dårligere tilhelingsprosess. Samt vil det lettere kunne oppstå trykksår, sprekker i huden og negleforandringer.

26
Q

Konsekvens av lite vitamin D?

A

Redusert bentetthet.

27
Q

Hva kan være mulige årsaker til dårlig ernæringsstatus?

A

Feber, infeksjoner, skader og ondartede svulster og etter operasjoner er behovet økt.
Nedsatt matinntak - årsak til dette kan være mange: fysiske, psykiske og praktiske.
Appetittmangel kan være psykisk og fysisk betinget. Dårlig appetitt og redusert matinntak under lange sykdomsperioder kan lett føre til underernæring.
Tenner, munn, svelg og mage- og tarmfunksjonen.
Religiøst og kulturelt betinget.
Spesialkost/kostregimer = ensidig kost?

28
Q

Hvilke metoder kan brukes for å vurdere ernæringsstatusen?

A

— Kostanamnese /kostintervju

  • Hjelpemiddel: gi oversikt over daglig kosthold og matvaner.
  • Data om: spisevaner, appetitt, tannstatus, tannprotese, tyggeevne, munnhulens og tannkjøttets tilstand, soppinfeksjoner i munnhulen, belegg på tungen, svelgfunksjon, matmengde, antall måltider, måltidenes tidspunkt, spesielle ønsker, spesialkost og matintoleranse.
  • Sykdom eller medisinsk behandling.
  • Miljø rundt måltidene.

— Kliniske og antropometriske undersøkelser- antropometri omfatter alle målinger som kan gi tallmessige uttrykk på kvantitative (målbare) forhold i kroppen. Vekt, høyde, BMI, endringer, omkretser.
Labprøver: Kreatin, serum-protein, hemoglobin og serum-ferritin, vitaminer og mineraler, erytrocyttvolumfraksjon, kolesterol.i

29
Q

Sykepleietiltak ved dårlig ernæringsstatus?

A

Når underernæring er et aktuelt eller potensielt problem, har pasienten behov for energi- og næringstett kost. Mat og drikke må inneholde de næringsstoffene som pasienten har behov for.
-Skaffer nøyaktig oversikt over pasientens ernæringsproblemer og Påser at disse er ajourført
-Registrerer og beregner matinntaket
•  Energi- og næringstett kost
•  Mangel på appetitt
-Tilbyr ønskekost
-Tilrettelegger for tilpasset kost (individuell ernæringsplan)
•  Tenner og tannproteser
•  Svelgproblemer
-Serverer små og hyppige måltider
-Sørger for fleksible spisetider
-Påser at pasienten ikke spiser alene når det ikke er hensiktsmessig eller personen ikke ønsker det
-Sørger for ro og god tid til å spise
-Justerer og kontrollerer maten jevnlig
-Vurderer matens temperatur
-Følger vektutviklingen ved å måle jevnlig
-Påser at nødvendige blodprøver blir tatt og vurdert og følger opp prøvesvar
-Motiverer til økt aktivitet
Man bør også ha ernæringstrappen i minnet:
Første trinn: Underliggende faktorer (symptomlindring, medisinsk behandling)
Andre trinn: Måltidsmiljø
Tredje trinn: Mattilbud
Fjerde: Beriking og mellommåltider
Femte: Næringsdrikker
Sjette: Sondeernæring
Sjuende: Intravenøs ernæring