Eksamensspørmål

Question 1

1. Hva er “situasjon versus person”-debatten? Drøft debatten ut ifra en eller flere personlighetsteorier.

Answer 1

a. Er det hovedsakelig person eller situasjon som påvirker atferd
b. Trekkteori
i. Personlighet er drivkraft bak atferd
ii. Ekstroversjon er sosial og utadvent i mange situasjone ruavhengig av kontekst
c. Kognitivt
i. Begge deler spiller en rolle
ii. Genesidig påvirkning mellom personlighet, atferd og miljø
iii. Påvirkes av vår tolkning av situasjonen (eks krevende eller utfordring)

Question 2

2. Ta utgangspunkt i teorier fra to ulike domener fra pensumboken, og redegjør for hvordan de beskriver hvordan personlighet utvikles og hva personlighet består av.

Answer 2

a. Kogntive domenet
i. Mentale prosseser påvirker personlighet
ii. Individuelle forskjeller i tenkning påvirker atfred
iii. Utvikling
1. Kognitive skjemaer
2. Læring og erfaring
iv. Består av
1. Kogntive prosesser
2. Selvregulering
b. Biologisk domene
i. Genetiske, nevrokjemiske faktorer påvirker personlighet
ii. Utvikling
1. Genetikk
2. Nevrokjemi
iii. Består av
1. Hjernefunksjon
2. Fysiologiske responser

Question 3

3. Hva er faktoranalyse, og forklar hvordan denne metoden har gitt opphav til femfaktormodellen sammenliknet med mer teoretiske tilnærminger til utvikling av personlighetsmodeller? Drøft ulempene av å grunne personlighetsmodeller i faktoranalyse?

Answer 3

a. Faktoranalyse
i. Statistisk analyse som brukes til å identifisere underliggende faktorer i et stett variabler
ii. Reduserer gradvis til det mer underliggende
iii. Eksplorerende og kondirmerende
b. FFM
i. Datainnsamling, eskplorerende, reduksjon til fem faktorer
c. Teoretiske tilnærminger
i. Eks psykodynamisk eller humanistisk
ii. Empirisk vs. Teoretisk
iii. Obejktivitet (faktoranalyse mer objektivt)
d. Ulemper med faktornalayse
i. Forenkling av komplekse menneskelige egenskaper
ii. Avhening av datautvalget
iii. Teoretirsk grunnlag og innsikt i underliggende mekansimer
iv. Kulturell bias – hvordan spørsmål forståas og besvares

Question 4

4. Redegjør for femfaktormodellen og hvordan du ville målt de fem trekkene som inngår her. Diskuter styrker og svakheter ved målemetoden du har valgt.

Answer 4

a. Fem trekk med skåre som er tilnærmet normalt fordelt
b. Mål med standardisert test for eksempel NEO-IP eller IPIP.
c. Svakheter
i. Tidkrevende
ii. Selvrapporteringsbias
iii. Kultur
iv. Begrenset innsikt
d. Styrker
i. Standardisert
ii. Validert og reliabilitet
iii. Effektivt

Question 5

5. Drøft hvordan trekk fra femfaktormodellen kan relateres til konseptet mestringstro (self-efficacy).

Answer 5

a. Individets tro på egen evne til å utføre handlinger som er nødvendige for å nå spesifikke mål
b. Åpenhet for erfaring
i. Kreativitet, nysgjerrige og åpen for nye ideer bidrar til høy mestringstro
ii. Utforsker mer og nye løsninger
c. Planmessighet
i. Høy mestringstro fordi man er flink til å sette seg mål, lage planer og følge dem
d. Ekstroversjon
i. Høyt nivå av sosial interaksjon og positiv energi
ii. Tar initiativ
iii. Høy tro på egen evne til å påvirke situasjoner
e. Omgjengelighet
i. Ikke direkte tilknyttet
ii. Sosialt støttenettverk
f. Nevrotisisme
i. Lav mestringstro
ii. Oppleve stress og tvile på egne evner
iii. Fokuserer på negative utfall
g. Forskning
i. Høy C lav N viktig for høy mestringstro
ii. E og O også korrelert
iii. A mer indirekte gjennom sosial støtte

Question 6

6. Forklar personlighetstrekket nevrotisisme ut ifra et psykodynamisk og et biologisk/fysiologisk perspektiv. Drøft deretter likheter og forskjeller mellom disse perspektivene.

Answer 6

a. Nevrotisisme – angst, depresjon, negative tanker
b. Psykodynamisk
i. Resultat av indre konflikter og ubevisste prosesser, eks undertrykt sinne eller ubalanse i id, ego og superego
c. Biologisk/fysiologisk perspektiv
i. Genetiske faktorer, nevrokjemiske prosesser
ii. Arvelig komponent
iii. Høyere aktivitet i amygdala, fryktrespons
iv. Ubalanse i serotonin og dopamin
d. Likheter
i. Indre prosesser
ii. Tidligere erfaringer
e. Ulikheter
i. Årsaksforklaring, ubevisste konflikter eller genetiske faktorer
ii. Behandlingsmetoder, samtaleterapi vs. nevrotransmittere
iii. Fokusområde, kvalitativt vs. kvantitativ

Question 7

7. Hva er målene med personlighetspsykologi? Gi eksempler på hvordan personlighetspsykologer arbeider (anvendt) og forsker for å nå de målene.

Answer 7

a. Hoved mål
i. Beskrive, forklare, måle, predikere atferd, anvende kunnskap
b. Anvendt arbeid
i. Klinisk
ii. Arbeidspsykologi / rekrutering
iii. Helse og helseatferd
c. Forskning
i. Genetiske studier
ii. Longitudinelle studier
iii. Kulturelle studier

Question 8

8. Beskriv hvordan femfaktormodellen kan forstås fra et evolusjonspsykologisk perspektiv.

Answer 8

a. Personlighetstrekk er adaptive og gunstige i forskjellige tider / situasjoner
b. Fordeler og ulemper med hvert trekk og viktig i balanse
c. Åpenhet for erfaring
i. Kreativitet
ii. Uorganisert / psykotisk tenkning
d. Ekstroversjon
i. Økt sosial status, seksual partnerne og tilgang på ressurser
ii. Risiko for ulykke, sykdom og sosial konflikt
e. Nevrotisisme
i. Overvåkenhet til trusler
ii. Stressrelatert sykdom og relasjoner
f. Planmessighet
i. Planmessig i utførelsen av oppgaver
ii. Rigid vanskelig å tilpasse omstendighetene
g. Omgjengelighet
i. Samarbeidsvillig
ii. Utnytter ikke personlig vinning fult ut

Question 9

9. Hva er livshistorieteori, og hvordan kan dette være en relevant tilnærming i personlighetspsykologien?

Answer 9

a. Begrenset med tid og energi skaper forskjellige strategier tilpasset dette
i. Eks flue som kun lever et døgn vs. Hval som lever flere hundre
b. Mennesker
i. Sosioseksualitet
c. Ytre miljø og fysiologiske forskjeller
d. Kan endres gjennom livet
e. Personlighetspsykologi
i. Forståelse av trekk
1. trekk kan være tilpasning til miljøet
ii. Individuelle forskjeller i personlighet
f. Forskning
i. Barndom og personlighet
ii. Kultur og personlighet

Question 10

10. Beskriv hvordan atferdsgenetiske metoder kan brukes i personlighetsforskning

Answer 10

a. Tvillingstudier
b. Adopsjonsstudier
c. Familie- og slektsstudier
d. Bruk
i. Arvbarhet
ii. Gen-miljø interaksjon
iii. Identifikasjon av spesifikke gener / sekvenser

Question 11

11. Hva er hovedfunnene til atferdsgenetiske studier av personlighet?

Answer 11

a. 40-60% arvbarhet av trekk til FFM
b. Ikke-delt miljø
i. Unike opplevelser som ikke deles av familiemedlemmer har størst innflytelse
c. Delt miljø
i. Begrenset innflytelse
d. Interaksjon mellom gener og miljø
i. Interaksjon
1. mer E mer i situasjoner som forsterker E
2. Foreldre gir gener og miljø
3. barn med mye E blir gitt mye E av mennesker rundt

Question 12

12. Personlighetstrekk støttes av nevrokjemiske funn og hjerneavbildningsfunn. Beskriv disse funnene for både nevrotisisme og ekstroversjon, hver for seg.

Answer 12

a. Nevrotisisme
i. Nevrokjemisk
1. Lavere nivå av serotonin (regulering av humør og angst)
2. Noradrenalin – økt nivå, stressrespons
ii. Hjerneavbilding
1. Amygdala
a. Økt aktivitet i del som er ansvarlig for frykt og emosjonelle reaksjoner
2. Prefrontal cortex
a. Redusert aktivitet, regulering av følelser og beslutningstaking
b. Ekstroversjon
i. Nevrokjemisk
1. Dopamin – høyere, motivasjon
2. Endorfiner – økt- smertestillende og humørforsterkere
ii. Hjerneavbilding
1. Orbitofrontal cortex – økt aktivitet – belønning og sosial atferd
2. Anterior cingualte cortex – økt – emosjonell regulering og sosial interaksjon

Question 13

13. Beskriv sentrale begrep og teorier i det biopsykologiske domenet for personlighetspsykologi. Drøft hvilken relevans det biopsykologiske perspektivet har for forståelse av personlighet.

Answer 13

a. Genetikk og arvbarhet
i. Tvillingstudier, adopsjonsstudier
b. Nevrokjemi
i. Nevrotransmittere
c. Hjernefunksjon og struktur
i. Hjerneavbilding og hjernestruktur
1. Økt aktivitet i noen områder
2. Økt størrelse i noen områder
d. Relevans i personlighet
i. Integrasjon av biologi og psykologi
ii. Forståelse av individuelle forskjeller
iii. Utvikling av intervensjoner
iv. Forebygging og tidlig intervensjon

Question 14

14. Beskriv trekkene nevrotisisme og ekstroversjon fra femfaktormodellen. Gjør rede for hvordan lav skåre på ekstroversjon ikke er det samme som høy skåre på nevrotisisme.

Answer 14

a. Nevrotisisme
i. Ofte engstelig, nervøs, usikker, bekymrer seg mye, humørsvinginer
ii. Følelsesmessig stabil, rolig og avslappet
b. Ekstroversjon
i. Sosiale , energiske, optimistiske
ii. Introverte, reserverte, stille, rolige omgivelser
c. Sammenligning
i. Emosjonell stabilitet, kan være emosjonelt stabil og introvert
ii. Sosial preferanse, kan være introvert og nervøs, angst trenger ikke være sosiale situasjoner
iii. Energinivå

Question 15

16. Drøft hvorfor selvrapportmetoder ikke er tilstrekkelig for kartlegging av personlighet ifølge psykodynamisk teori.

Answer 15

a. Ubevisste prosesser – vi har ikke tilgang til eget indre
b. Forsvarsmekanismer – vi beskytter oss selv mot ubehagelige følelser
c. Selvbedrag – presenterer seg selv slik en ønsker å bli sett
d. Alternative metoder
i. Prospektive tester
ii. Dybdeintervjuer
iii. Observasjon

Question 16

17. Gjør rede for Walter Mischels CAPS-teori og drøft hvordan stabilitet og endring i personlighet kommer til uttrykk i denne teorien.

Answer 16

a. Kognitive og affektivere prosesser påvirker atferd i ulike situasjoner
b. Innkoding, forventninger og tro, affekter, mål og verdier, kompetanser og planer for selvregulering
c. Personlighet
i. Stabilitet
1. Konsistente mønster for reaksjon i spesifikke situasjoner
a. Atferds signaturer
ii. Endring
1. nye og forskjellige situasjoner
2. Utvikling av ferdigheter og strategier
d. Stabilitet vs. Endring
i. Dynamisk modell

Question 17

18. Gjør rede for Becks skjemateori og drøft likheter og ulikheter mellom denne teorien og psykodynamisk teori.

Answer 17

a. Individ danner mening ut ifra ytre miljø
b. Kognitive skjema og leveregler, dannes fra erfaring i miljøet rundt
c. Kognitive skjema, automatiske tanker og kognitive forvrengninger
d. Psykodynamisk
i. Ubeviste prosesser, barndomserfaringer, indre konflikt
e. Likheter
i. Fokus på indre prosesser
ii. Betydning av tidligere erfaringer
f. Ulikheter
i. Bevist vs. Ubevist
ii. Terapeutisk tilnærming (kort og strukturert vs. Lang og ustrukturert)
iii. Mål/fokus, tanker eller indre ubeviste

Question 18

22. Ta utgangspunkt i femfaktormodellen, og beskriv forholdet trekkene nevrotisisme, ekstroversjon og planmessighet har til somatisk helse. Drøft til slutt hvordan man kan bruke denne kunnskapen til å forebygge, og bedre behandle somatiske helseplager.

Answer 18

a. Nevrotisisme
i. Høyt nivå korrelert med dårligere somatisk helse
ii. Rapporter helseplager som kodepine, mageproblemer og kroniske smerter
iii. Skuldes økt stressrespons og dårligere mestringsstrategier
iv. Selvrapportering og egen oppfattelse, ikke samme korrelasjonen når man ser på objektive mål
b. Ekstroversjon
i. Generelt bedre somatisk helse
ii. Mer aktive, sosiale nettverk og grad av positive følelser
c. Planmessighet
i. Mer disiplinert og bedre helsevaner som kosthold, trening og medisinsk oppfølging
ii. Unngår også risikoatferd
d. Forebygging
i. Stressmestring
ii. Sosiale støttenettverk
iii. Fremmevane

Question 19

23. Gjør rede for forklaringsmodellene: den etiologiske modellen, den patoplastiske modellen og spektrum modellen, og gi eksempler på hvordan forskjellige personlighetstrekk kan påvirke psykisk helse, sett ut ifra de forskjellige modellene og nytten av disse til å forklare forholdet mellom personlighet og psykisk helse.

Answer 19

a. Etiologiske modellen
i. Årsaker til psykiske lidelser og personlighetstrekk kan være en sårbarhetsfaktor for utvikling
ii. Personlighetstrekk er predisponerende faktor
iii. Eksempel
1. Nevrotisisme øker risiko for å utvikle angst og depresjon
b. Patoplastiske modellen
i. Skiller mellom personlighetstrekk og psykiske lidelser
ii. Personlighetstrekk påvirker uttrykket og forløpet
iii. Eksempel
1. Lav ekstroversjon kan påvirke hvordan depresjon manifesterer seg, trekke seg tilbake og isolere seg
c. Spektrummodellen
i. Personlighetstrekk og psykiske lidelser er et kontinuum ikke separate kategorier, ekstreme nivåer av personlighetstrekk kan gli over i psykopatologi
ii. Eksempel
1. Planmessighet kan gli over i tvangspreget personlighetsforstyrrelse og problemer i dagliglivet
d. Nytte
i. Etiologiske modellen
1. identifisere risikofaktorer
ii. Patopalsitke
1. innsikt i hvordan personlighetstrekk påvirke utrykk for lidelser
iii. Spektrummodellen
1. Nyansert forståelse
2. Reduserer stigma om psykiske lidelser

Question 20

24. Gjør kort rede for Selyes og Lazarus’ stressmodeller, og drøft hvordan forskjeller i personlighetstrekk kan forklare forskjeller i stressmestring og -responser.

Answer 20

a. Selyes / 3-stadier modellen
i. Alarmstadiet – stresseren oppstår
ii. Vedlikeholds stadiet – vi står i mot
iii. Utmattelsesstadiet – utmattet
iv. Vi kan kun holde unna så mye stress før vi blir utmattes
b. Lazarus
i. Primærvudering
1. Trussel mot vårt mål vi med konsekvenser
ii. Sekundærvurdering
1. ikke nok ressurser til å takle det
c. Åpenhet for erfaring
i. Mer fleksible og kreativ tilnærming til stress, finner nye løsninger
d. Planmessighet
i. Bedre organisert og håndterer stress gjennom struktur og planlegging
e. Ekstroversjon
i. Søker sosialstøtte, mer optimistiske, sterkere sosialt nettverk
f. Omgjengelighet
i. Samarbeidsvillige, støttende
g. Nevrotisisme
i. Høyere nivåer av angst og usikkerhet, forverre stressresponser

Question 21

25. Gjør rede for sentrale funn fra longitudinelle og prospektive resiliensstudier.

Answer 21

a. Stabilitet og endring i resiliens
i. Resiliens er relativt stabilt
1. Kan endres som respons på livserfaringer
ii. Personlighetstrekk
1. Optimisme, planmessighet og emosjonell stabilitet er predikterer for resiliens
iii. Sosial støtte
1. viktig for resiliens
iv. Biologiske faktorer
1. genetikk, nevrobiologiske mekanismer
b. Anvendelse av kunnskap
i. Innervasjon for å styrke
ii. Støttende miljøer
iii. Tidlig intervensjon

Question 22

26. Beskriv sammenhengen mellom DSM kluster A, B og C personlighetslidelser og normale personlighetstrekk.

Answer 22

a. DSM kluster gruppering av personlighetsforstyrrelser
b. GPF – generell personlighetsfaktor lav N høy alt annet
c. Generelt mindre sårbar mot personlighetsforstyrrelser
d. Likheter
i. Kan forklares med FMM
ii. Ekstreme ender av spekteret i disse trekkene
e. Ofte for eksempel høy N lav A

Question 23

27. Hva er personlighetsforstyrrelser, og hva kjennetegner de? Drøft hvorvidt personlighetsforstyrrelser kan forklares ut ifra femfaktormodellen, og redegjør for tre typer personlighetsforstyrrelser ut ifra femfaktormodellen.

Answer 23

a. Vedvarende mønstre av tanker, følelser og atferd som avvikere fra kulturelle normer og forventing som fører til problemer i personlige og sosiale funksjoner
b. GPF – generell personlighetsfaktorer, høy alt unntatt N , lav GPF mer utsatt for personlighets forstyrrelse
c. Schizotyp
i. Sosial og mellommenneskelig avstand
ii. Kognitive perseptuelle forvrengninger
iii. Ekstrentrisk atferd
iv. Lav E, A, Høy N
d. Antisosial
i. Ignorering og krenkelse av andres rettigheter
ii. Utnyttelse av andre og impulsivitet
iii. Lav A, C høy E
e. Tvangspreget
i. Preget av tvang og orden
ii. Perfeksjonisme og kontroll
iii. Høy C, N, lav O

Question 24

28. Det finnes mange ulike måter å teste personlighet på. Gjør rede for to av disse måtene å undersøke personlighet på, samt hvilke styrker og svakheter disse metodene har.

Answer 24

a. Selvrapporteringstester (NEO-PI, IPIP)
i. Styrker
1. Innsikt i eget selv
2. Enkel administrasjon
3. Kostnadseffektivt
ii. Svakheter
1. Selvrapporterings bias
2. Kulturell bias – tolkning av spørsmål
3. Reliabilitet – humør eller situasjon kan endres
b. Prospektive tester
i. Individets tolkning av tvetydige stimuli
ii. Styrker
1. Dypere innsikt
2. Mindre påvirkning av sosial ønskelighet
iii. Svakheter
1. Tolkning er subjektivt
2. Lav reliabilitet og validitet
3. Tidkrevende

Question 25

29. Redegjør for hvordan personlighetstesting kan benyttes i personellrekruttering- og seleksjonsprosesser. Diskuter deretter aktuelle fallgruver og etiske problemstillinger knyttet til bruk av personlighetstesting til dette formålet.

Answer 25

a. Nytte
i. Identifisering av passende kandidater
ii. Forutse jobbprestasjon eks. planmessighet
iii. Reduksjon av turnover – få folk som passer godt
b. Fall gruver
i. Validitet og reliabilitet
ii. Diskriminering – favorisering av kulturelle eller sosiale grupper
iii. Personvern – sensitiv informasjon
iv. Misbruk av testresultater

Question 26

30. Diskuter påstanden «Personlige egenskaper er den viktigste faktoren for om noen er en god leder eller ikke». Bruk teori om konkrete trekk og eksempler fra forskning til å underbygge argumentasjonen din.

Answer 26

a. FFM
b. Ekstroversjon – mer effektiv fordi de er sosiale, energiske og gode til å kommunisere, tar initiativ og inspirer
c. Planmessighet – mer organiserte, pålitelige og målrettede
d. Åpenhet for erfaring – mer innovative og tilpasningsdyktige
e. Omgjengelighet – bygge gode relasjoner og skape positivt arbeidsmiljø
f. Lav Nevrotisisme – mer følelsesmessigstabile, i stand til å håndtere stress
g. Motargumenter
i. Situasjonelle faktorer
ii. Lærte ferdigheter
iii. Kulturelle forskjeller
h. Forskning
i. Høy E, C lav N mer effektive
ii. META studier viser E og C sterkest prediktor for ledersuksess

Question 27

31. Beskriv begrepet hardførhet, og hvorfor dette begrepet er relevant innen operativ psykologi fra et personlighetspsykologisk perspektiv.

Answer 27

a. Forskjeller i håndtering av belastninger og stres
b. Operativ psykologi
i. Forutsi hvordan folk reagerer på stressende og potensielt traumatiske situasjoner
c. Personlighetspsykologi
i. Beskyttelsesfaktor mot stress og traume
ii. Resiliens – nært knyttet
iii. FFM – høy C lav N
d. Prediktivt
e. Seleksjon og trening av personell i krevende yrker

Question 28

32. Redegjør for begrepet psykopati, og dets diagnostikk. Drøft så forholdet mellom psykopati og fremtidig voldelig atferd

Answer 28

a. Personlighetsforstyrrelse
b. Mønstre av mangel på empati, impulsivitet, grandios selvfølelse, antisosiale atferder
c. Diagnostikk, DSM, trekk, observasjon av andre, tilstede fra barndommen
d. Psykopati og voldelig atferd
i. Mangel på empati
ii. Impulsivitet
iii. Antisosial atferd