Eksamen UiO H17 (1001SOS) [ubesvart]

Question 1

Hva er sosial mobilitet?

Answer 1

[Det forventes at det redegjøres for hva sosial mobilitet er, og aller helst bør både utdanning og sysselsetting nevnes.]

Question 2

Hvilke faktorer bestemmer grad av sosial mobilitet?

Answer 2

[I hvilken grad barn ender opp i samme sosiale posisjon som foreldre er hovedelementet. Klasseteorier er relevant, men her primært som mål på om barna går «opp eller ned» i forhold til foreldres posisjon. Det spørres ikke om redegjørelse for ulike klasseskjemaer, men det kan være et pluss hvis det er fattet i korthet.]

Question 3

Drøft i hvilken grad det kan tenkes å være like eller forskjellige mekanismer for sosial mobilitet for minoritetsgrupper og majoritetsbefolkningen.

Answer 3

[Det er ikke definert hva som menes med minoritetsgrupper her, men det er nærliggende å tenke innvandrerbakgrunn, men andre minoriteter kan for så vidt godt tenkes. Spørsmålet er om sosial mobilitet for minoriteter er ikke direkte dekket i pensum, men det er flere tekster som kan brukes i en slik diskusjon. Det kreves altså en aktiv kobling mellom ulike deler av pensum og de må trekke slutninger selv. Det betyr ikke at løs synsing er ok. De bør vurdere de generelle mekanismene som gjelder alle (som er dekket i pensum), og trekke inn pensum som omhandler bl.a. diskriminering. Konklusjonen er ikke helt opplagt, men gode argumenter fundert i pensum skal premieres uavhengig av konklusjon.]

Question 4

Gjør rede for sentrale trekk ved de skandinaviske velferdsstatene. Trekk inn begrepet “sosialdemokratisk velferdsregime”.

Answer 4

[Det forventes at studentene nevner viktige kjennetegn ved de skandinaviske velferdsstatene (for eksempel universelle ordninger, arbeidslinje, tjenesteorientering osv.). Relevante pensumtekster er bl.a. Kautto, Giddens & Sutton, van der Wehl og Brochmann. Forelesningen om velferdsstat har vektlagt trekk ved den norske velferdsstaten, og det er i orden om redegjørelsen særlig vektlegger den norske velferdsstaten. Begrepet “sosialdemokratisk velferdsregimet” defineres i Giddens & Sutton og er vektlagt i forelesning, så det forventes en spesifikk definisjon. Også mulig å trekke inn begrepet “nordisk modell” eller “skandinavisk modell” (vektlagt i forelesning og behandlet i flere kapitler i Det norske samfunn). ]

Question 5

Tåler velferdsstater høy innvandring? Diskuter noen ulike sider av dette spørsmålet.

Answer 5

[Drøftingsspørsmålet tar utgangspunkt i Brochmann og Brochmann vektlegger utfordringer for de skandinaviske velferdsstatene og det sosialdemokratiske velferdsregimet, men oppgaveteksten åpner for å trekke inn konsekvenser av innvandring for ulike typer av velferdsstater (liberale, konservative). Relevant å differensiere mellom ulike typer av innvandring (arbeid, flyktninger, familie). I tillegg til Brochmann er Castles & Schierup en pensumtekst som direkte behandler drøftingsspørsmålet. Diskusjonen kan organiseres på ulike måter, men naturlig å komme inn på spørsmål om både økonomisk bærekraft (kan velferdsstaten finansieres?) og kulturell bærekraft/tillit/oppslutning/solidaritet (konflikter mellom minoritetskulturer og velferdsstatens verdier, oppslutning om å omfordele i et flerkulturelt samfunn? osv.). Alt etter vinkling på diskusjonen kan det trekkes linjer til andre deler av pensum for eksempel velferdsstat og kjønnslikestilling (Ellingsæter) og artikler om innvandreres sosiale mobilitet (Skeie Hermansen osv.).]