Eksamen NTNU H08 Flashcards
Hvilke 3 teoretikere forbindes med sentrale utviklingstrekk i det moderne samfunnet?
1) Habermas
2) Giddens
3) Beck
Hvilken samfunnsutvikling beskrev Habermas?
Kolonisering av livsverdenden
Hvilken samfunnsutvikling beskrev Giddens?
Farene ved moderniteten
Hvilken samfunnsutvikling beskrev Beck?
Den økte
risikoen i dagens samfunn
Hva menes med kolonisering av livsverdenen?
Habermas omtaler ”livsverdenen” som det daglige samspillet mellom mennesker, med hovedvekt på
betydningen av kommunikasjon og meningsutveksling. Rasjonell argumentasjon og rom for ”den
opplyste samtale” er viktige kvaliteter i denne sammenhengen. Koloniseringen innebærer at de
viktige institusjonene i samfunn (systemet) rasjonaliseres (på kapitalismens og teknologiens
premisser), blir mer komplekse, øker sin makt, og gradvis tar styringen over livsverdenen. En viktig
følge av dette er at mulighetene for fri kommunikasjon og meningsdanning reduseres, og dermed
reduseres også forutsetningene for deltakelse i samfunnet og for demokratiet.
Habermas regnes som tilhørende den kritiske skolen i sosiologien, og var i utgangspunktet tilknyttet
Frankfurterskolen, men skilte sener lag med dem.
Hva menes med farene ved moderniteten?
Giddens skriver om ”the juggernaut of modernity”, og peker på at moderniteten (det moderne
samfunnet med sin teknologiske og økonomiske utvikling) ruller frem med uimotståelig kraft. Denne
utviklingen er imidlertid ikke kontrollert eller planlagt, og den innebærer derfor en betydelig risiko
for at ting kan gå galt, med ødeleggende konsekvenser, for eksempel ved teknologisk svikt. Et
eksempel kan være kjernekraftulykken i Tsjernobyl.
Med ”distansiering” mener Giddens at modernitetens produkter kan være geografisk og tidsmessig
langt borte, men likevel utgjøre farer. Et eksempel er en atomdrevet ubåt, som kan skyte opp
langtrekkende raketter med kjernefysiske våpen.
Hvilke 4 fareforhold peker Giddens på?
Giddens peker spesifikt på fire forhold som kan medføre risiko:
Juggernaut og faren for
å tape kontrollen:
1) Juggernaut kan være feilkonstruert eller ha
svakheter. Eks: Challenger
2) De som opererer juggernauts kan gjøre feil. Eks: Tsjernobyl
3) Konsekvensene av modifikasjoner, utvidelser
eller nye prosesser og produkter kan være
uforutsigbare. Eks: Thalidomid
4) Forsøk på kontroll kan føre til forandringer,
som igjen kan ha negative konsekvenser. Eks: inflasjon – styringsrenter – økonomisk
aktivitet
Hva menes med risikosamfunnet?
Ulrich Beck skriver om risikosamfunnet, der hovedpunktene i resonnementet er at det moderne
samfunnet er utsatt for betydelig risiko, særlig som konsekvens av den industrielle og teknologiske
utviklingen. Det som er nytt i forhold til tidligere tider, er at risikoene er menneskeskapt og fremstår
som en paradoksal konsekvens av økt kunnskap, mens tidligere tiders risiko primært var knyttet til
naturens luner og mangel på kunnskap eller teknologi til å beskytte seg. Hovedpoengene fremgår av
disse resonnementene:
Risikosamfunnet
` Risiko = produktet av potensielle negative
konsekvenser og sannsynlighet
` Risikoen i det moderne samfunnet som
menneskeskapt fenomen, mens risiko i førindustriell
tid primært var naturskapt
` Det moderne samfunnet er et risikosamfunn, i
hovedsak som følge av den industrielle
utviklingen og massekonsumet
` Radioaktivitet, forgiftning, sykdommer, økologiske
ødeleggelser
` Irreversible skadevirkninger
` Sosiale konsekvenser
` Økonomiske konsekvenser
` Internasjonale motsetninger og konflikter
` Risikoen som produseres kan være global, dvs ikke
bare knyttet til det stedet eller den bedriften der
den oppstår
` Boomerang-effekten
` Risikoparadokset: de nye risikoene skyldes ikke
mangel på kunnskap. Tvert om kan de sees som
konsekvenser av kunnskap, fordi utnyttingen av
kunnskap også skaper sårbarhet
` Komplekse systemer
` Teknologisk avhengighet
Hva er sammenhengen mellom Giddens og Becks syn på samfunnsutviklingen?
Det er en fordel om besvarelsen ser Giddens og Beck i sammenheng, en kan også plassere alle tre (også Habermas)
teoretikerne i en nyere, kritisk sosiologisk tradisjon.
Hva er strukturfunksjonalistisk teori?
Strukturfunksjonalismen er en viktig retning innenfor sosiologisk teori. Dette er også en teori
som er modifisert og kritisert, blant annet av Robert K. Merton og Ralf Dahrendorf.
Gjør først rede for hovedresonnementene i strukturfunksjonalistisk (funksjonalistisk) teori.
Gjør deretter rede for alternative perspektiver og sentrale innvendinger mot denne måten å
forstå samfunnet på.
Systemorientering: det
strukturfunksjonalistiske paradigmet
Nivåorientering Forutsetninger om samfunnet Forutsetninger om individet Grunnleggende spørsmål
` Makronivå
` En integrert helhet, der de enkelte delene ivaretar
nødvendige funksjoner
` Et system som søker mot likevekt og stabilitet
` Forholdet mellom samfunnsmedlemmene i hovedsak
preget av enighet om sentrale spørsmål
` Individets atferd formes av samfunnet, gjennom
sosialisering, tilordning av roller
og sosial kontroll
` Hva er de viktigste elementene i samfunnet?
` Hvilke funksjoner ivaretar elementene for helheten?
` Hvordan foregår integreringen av delene til en helhet?
Struktur-funksjonalisme
strukturer (generelle ordninger, faste mønstre)
funksjoner = konsekvenser av strukturelle
ordninger som er nødvendige eller
hensiktsmessige for samfunnet
”societal functionalism”: teorier om hvordan
samfunnet fungerer som en integrert helhet
Institusjoner, funksjoner, sammenhenger, virkemåter
Hva er strukturfunksjonalistisk lagdeling?
Det kan være relevant å trekke inn strukturfunksjonalistisk lagdelingsteori som eksempel:
Strukturfunksjonalistisk
lagdelingsteori
Lagdeling – samfunnsmessig nødvendig
ordning
Mest belønninger (penger, prestisje) til de
viktigste (og tyngste/mest byrdefulle)
posisjonene sørger for konkurranse, der de
dyktigste vinner frem
Sikrer at de mest kvalifiserte rekrutteres til de
viktigste posisjonene i samfunnet
Kritikk
Empirisk ikke verifisert teori
Manglende sammenheng mellom ”objektiv
samfunnsnytte” og fordeling av belønninger
Teori som legitimerer eksisterende fordeling
Hva kritiserte Merton ved strukturfunksjonalistisk lagdelingsteori?
Robert K. Merton
”Theories of the middle-range”: teorier med ”begrenset
rekkevidde”
Kritikken av struktur-funksjonalismen, at den er
abstrakt og teoretisk, og ikke er underbygget gjennom
empirisk forskning.
Merton fremhever særlig tre grunnleggende
antakelser som problematiske:
Postulatet om samfunnets funksjonelle enhet – dvs at
alle ordninger er funksjonelle både for samfunnet og
individene
Dette gjelder kanskje for små samfunn, men ikke
nødvendigvis for store
Postulatet om den universelle funksjonalismen - dvs at
alle etablerte ordninger er nyttige
Dette stemmer ikke med erfaringene, noen
ordninger kan gi negative virkninger
Postulatet om uerstatteligehet - dvs at de eksisterende
ordningene er de mest hensiktsmessige
Det kan finnes strukturelle og funksjonelle
alternativer
(Hva kritiserte Dahrendorf ved strukturfunksjonalistisk lagteori?)
Konfliktteoretisk kritikk av funksjonalismen Endring Funksjonalismen ser samfunnet som statisk og i likevekt Konfliktteorien fremhever at samfunnet kan være i endring Orden og stabilitet Funksjonalismen ser samfunnet som preget av integrasjon og orden Konfliktteorien fremhever motsetninger og konflikter Sammenheng Funksjonalismen ser samfunnet som ordnet på grunnlag av verdier, normer og felles oppfatninger Konfliktteorien forklarer orden som uttrykk for makt Ralf Dahrendorf Samfunnet har to sider: konflikt og konsensus. Begge sider er nødvendige og må gjøres til gjenstand for forskning.
Hva er Mertons funksjonsbegrep?
Merton’s funksjonsbegrep Funksjon: observerbare konsekvenser av ordninger som bidrar til et systems tilpasning Dysfunksjon: ordninger som bidrar negativt til et systems tilpasningsevne Manifeste funksjoner: intenderte virkninger Latente funksjoner: ikkeintenderte, positive konsekvenser
Hva er en sosial institusjon?
Sosial institusjon: varige løsninger som ivaretar viktige samfunnsmessige oppgaver
` Fast, kjent og forutsigbar måte å ivareta oppgaver på
` Klarlagt ansvar for oppgaveutøvelsen
Hvilken teoretiker forbindes med sosiale institusjoner?
Parsons
Hvordan er sosiale institusjoners oppbygning?
De viktige sosiale institusjonene i samfunnet utgjøres av klynger av
` materiell infrastruktur
` sosiale strukturer/organisasjon
` kulturelle føringer
` interaksjonsmønstre omkring bestemte samfunnsoppgaver
Hva er Parsons AGIL-skjema?
AGIL‐skjemaet: fire funksjonelle imperativer = oppgaver som alle systemer må utvikle
ordninger for å ivareta dersom de skal overleve
Hva står bokstavene i AGIL-skjemaet for?
Adaption
Goal attainment
Integration
Latency
Hva betyr de ulike delene i AGIL-skjemaet?
Adaptation = tilpasning til omgivelsene. I samfunnet: økonomien/produksjons‐ og
fordelingssystemene (militærvesenet er også relevant her)
Goal attainment = utforming av målsettinger; system for å prioritere og fatte beslutninger. I
samfunnet: styringssystemet/politikken
Integration = håndtering av forholdet mellom systemets elementer; etablere balanse, få til
intern tilpasning, unngå destruktive konflikter. I samfunnet: jus/lovforvaltning, uformell
sosial kontroll, uformelle fellesskap
Latency – pattern maintenance
Opprettholde mønster; atferdsmotivasjon, kultur, belønningssystemer,
samfunnsstabilitet. I samfunnet: religion, familie, utdanning
Hvorfor kaller Parsons 5 institusjoner for grunnleggende?
Fordi de finnes i alle samfunn
Hva er de 5 grunnleggende sosiale institusjonene?
De fem grunnleggende institusjonene; styringssystemet, økonomien, religionen, utdanning, familie.
Hva er sentrale utviklingstrekk/endringer de siste tiårene innen utdanning?
Utdanning: ` Utvidelse av alminnelig skolegang (7 – 9 – 13 år) ` Høyskoler og universiteter ` Fra eliteinstitusjoner til masseutdanning ` Kvinnenes inntog ` Kvantitativt ` faglig ` Internasjonalisering ` Studentmobilitet ` Gradssystem ` Karaktersystem
Hva er sentrale utviklingstrekk/endringer de siste tiårene innen religion?
Religion:
` Den norske kirken
` Stor andel medlemmer (ca 86 %)
` Stor oppslutning om de sentrale passasjeritualene (dåp ca 80%), konfirmasjon (ca
68%), ekteskap (ca 55 %), gravferd (ca 93 %)
` Relativt få aktive kirkegjengere og religiøst engasjerte
` Lav deltakelse i valg til menighetsråd og lignende (2‐3%)
` Sekularisering
` Redusert kirkelig innflytelse, politisk og økonomisk
` Redusert moralsk autoritet
` Seksualitet, homofili, abort, alkoholtilgang
` Svakere oppslutning om sentrale religiøse dogmer
Hva er sentrale utviklingstrekk/endringer de siste tiårene innen familie?
Familie: ` Nye familieformer ` Samboerskap ` Økende antall fødsler utenfor ekteskap ` Homofile partnerskap ` Funksjonsendringer ` Fra produksjonsenhet med tydelig arbeidsdeling, til konsumenhet med flytende arbeidsdeling – likestilling? ` Redusert økonomisk og juridisk betydning for enkeltindivider ` Kvinners økonomiske uavhengighet ` Utbygging av offentlige omsorgstjenester ` Offentlige støtteordninger Overgangsstønad etc ` Familieoppløsning – skilsmissehyppighet (nesten 50 %) ` Synkende og endret fertilitetsmønster ` Færre barn pr kvinne (ca 1,8) ` reproduksjonstall 2,1 ` Eldre mødre (+ 5 år 1960‐2008) ` En større andel av kvinner enn menn blir foreldre (ca 90 vs 75%) ` Fedrenes rolle ` rolleforståelse ` omsorgsansvar ` tidsbruk ` fedrepermisjoner
Hva er sentrale utviklingstrekk/endringer de siste tiårene innen økonomien?
Her er endringene svært omfattende, men omtalen bør i alle fall ha med utviklingen i sysselsettingen
(forholdet mellom primær, sekundær og tertiærnæringer), og betydningen av den teknologiske
utviklingen (fra arbeidsintensiv til kapitalintensiv virksomhet). Andre relevante tema er fordisme‐
postfordisme, informasjons‐ og kunnskapsøkonomien, betydningen av IT, globalisering og
kapitalismens utvikling
Hva er sentrale utviklingstrekk/endringer de siste tiårene innen styringssystemet?
Dette kan beskrives på forskjellig vis, men det kan være aktuelt å ta med hovedtrekk ved den
moderne staten: demokratisk og med mandat fra befolkningen.
8
Viktige utviklingstrekk:
• betydningen av innflytelseskanalene, særlig den økt betydningen av den korporative kanalen
og medienes rolle.
• den reduserte politiske deltakelsen (partimedlemsskap og aktiv politisk medvirkning)
• veksten i offentlig sektor (tallmessig og mht virkefelt og ambisjoner)
• innflytelsen fra ”New public management” med nye styringsformer og prinsipper hentet fra
privat virksomhet
• bedre balanse mellom kvinners og menns tilgang til politiske verv
Hvordan er språk et generelt kulturfenomen?
t ulike språk kan ha ulikt
vokabular og at språket sier mye om den sosiale virkeligheten og hvordan mennesker
forholder seg til denne.
Hva er Bernsteins kodeteori?
begrenset og utvidet kode og betydningen av dette, særlig i
skolesammenheng.
Hva slags kapital er språk?
Språk som viktig del av kulturell kapital, og betydningen av kulturell kapital for
skoleprestasjoner og yrkeskarriere.
Hvordan er språk indikator på kulturell ulikhet og sosial klasse/lagdelingsposisjon?
?
Hva menes med at språk har modellmakt?
språkets betydning for makt og innflytelse
Hva er tillit og hvorfor er det viktig?
Tillit innebærer vilje til å ta risiko i forhold til andre. Vi har tillit når vi stoler på andre, og derfor
ikke trenger å kontrollere deres atferd. Tillit har dermed med sårbarhet å gjøre. Vi kan ha tillit til
individer, men også til institusjoner og systemer. Tillit kan beskrives på ulike måter; direkte‐
indirekte, relasjonell‐kognitiv.
På individnivået er tillit avgjørende for å få til effektiv samhandling. Tillit er også viktig i forhold til
sosial kapital på meso‐ og makronivå.
