Ekperimenter Flashcards
Petty, Cacioppo & Goldman counter-attitudional persuation study
De undersøkte studenters holdninger til informasjon om ekstra eksamener som ville bli innført på universitetet.
Manipulasjon av message informasjon (argumenter & context cues) og motivasjonen (for å prosessere grundig eller ikke) og målte holdningene til eksamenene etter dette.
IV:
1) Source expertise (høy: kommisjon på princeton vs lav: videregående klasse - disse fungerte som context cues)
2) Argumentkvalitet (høy: sterke argumenter vs lav: svake argumenter)
3) Personlig involvering (høy: introdusert neste år vs lav: introdusert om 10 år)
DP: Holdning mot ekstraeksamen (negativ til positiv)
Resultat:
1) Mennesker med lav motivasjon ble sterkt påvirket av context cues (ikke argumentene)
2) Høy-motivasjon -> sterkt påvirket av argumentene (ikke context cues)
Studien viser et generelt mønster i persuation studies der “likingen” av en kilde leder til “shortcuts”, og motivasjon til grundig gjennomgang av argumentene.
Lepper, Greene & Nisbett: Overjustification
Ikke-belønning har en sterkere effekt enn faktisk belønning. Eksperimentet er delt i to samlinger.
Samling 1:
IV: Barn lekte med magic markers under tre betingelser 1) Barn ikke fortalt om belønning før lek, og ikke etter lek.
2) Barn ble ikke fortalt om belønning før lek, men ble gitt belønning etter lek
3) Barn ble fortalt om belønning før lek og gitt belønning etter lek
Samling 2:
DP: 1-2 uker senere ble spontan lek med magic markers målt
Resultat: barn som visste om belønningen viste en reduksjon i leketid. Dette illustrerer at belønning av atferd kan ha motsatt effekt.
I lys av self-perception theory: vi drar våre holdninger ut fra vår atferd, kontrollgruppen og gruppen som ikke forventet belønning kan ha tenkt “jeg lekte med denne, så jeg må like det”. Gruppen som forventet belønning kan ha tenkt “jeg lekte med dette for belønning, så det betyr at jeg ikke kan like det så mye”
Festinger & Carlsmith: Insufficient justification
De viste med dette ekspirimentet at å belønne en atferd mindre kan endre holdninger sterkere. Ekspirimentet var laget så kjedelig som mulig, der oppgaven var å snu om på papir i en time. Deretter ble deltageren spurt om hen kunne fortelle en annen potensiell de.tager at det var et veldig interessant ekspiriment.
IV: betaling for misinformaring (20$, 1$, og kontroll som ikke misinformerte eller fikk betaling)
DP: “enjoyability” av eksperiment målt etterpå
Resultat: kontrollgruppen rangerte enjoyability negativt/nøytralt, 20$ negativt/mildt negativt og 1$ positivt.
I lys av self-perception theory:
- 20$ for en høy belønning sa jeg at jeg likte eksperimentet, så jeg kan ikke virkelig ha likt det.
- 1$ for nesten ingen penger sa jeg at jeg likte eksperimentet, så jeg må ha likt det
I lys av kognitiv dissonansteorien: å ha dissonante kognisjoner er ubehagelig, dermed vil vi redusere dette ved å tilføye eller endre kognisjoner. I 1$ vil vi redusere ubehagelig arousal = endring av holdning til eksperiment.
Aronson & Mills: group initiation procedures
Kvinnelige studenter meldte seg frivillig til en “gruppe diskusjon om sex”.
Først måtte de gjøre en “flauhetstest”.
- IV: grad av flauhet (mild, severe og ingen flauhet)
Diskusjonen var en tape recording, laget så kjedelig som mulig.
- DV: evaluering av diskusjonen
Resultat:
Best evaluering i “severe” flauhetsgruppen. I denne måtte deltagerne lese flaue dokumenter før de ble med i gruppen. Denne gruppen opplevde den største dissonansen mellom egen atferd og holdningen mot diskusjonen, her er det størst motivasjon for å redusere dissonans.
Axsom & Cooper: Weight reduction “therapy” (effortjustification & dissonansreduksjon)
Eksempel på dissonansreduksjon, effort justification.
Overvektige personer meldte seg frivillig for en studie på metoder for vektnedgang, de fikk fire en-timers sesjoner med “fake-terapi” (estimere vertikale linjer/helt urelevant til vekt).
IV: konsentrasjon og mental innsats på oppgaver (høy, lav og ingen effort)
DV: kroppsvekstendring (målt over noen år)
Resultat: vektnedgang i high-effort gruppen, men ikke i de andre.
Resultatene kan forklares i lys av effort justification teorien, etter mennesker har investert innsats i noe, vil de endre deres holdninger (og eller atferd) for å rettferdiggjøre innsatsen.
Cialdini, Reno & Kallgren: forsøpling, salience av normen
Deltagere fikk mulighet til å forsøple ved å finne en brosjyre på bilens vindu.
IV: Budskapet på brosjyre varierte med fremtredelse av anti-littering norm (“do not litter”, “recycle”, “save energy”, “register to vote” + en uten informasjon).
DV: observert om deltagerne forsøplet eller ikke
Resultat: Jo sterkere “anti-littering” normen var i fokus hos deltagerne, jo mindre forsøpling.
Kallgren, Reno & Cialdini: samme teori testet, men med forskjellige operasjonaliseringer (3 studier)
Studie 1: Fysiologisk arousal
IV:
1) leste tekstmateriale som relaterte til anti-littering i varierende grad (fire nivå, høy til lav grad + kontroll, e.g. grafitti).
2) fysiologisk aktivering eller ikke (gå opp trapper eller sitte i ro)
DV:
1) Mulighet til å forsøple ved å kaste et tørkepapir i en allerede forsøplet trapp på vei ut av studien.
Prinsippet med arousal er at arousal snevrer oppmerksomheten til den øyeblikkelige situasjonen, her tekstene og dermed normene i dem.
Resultat: Jo sterkere en aktivert norm (fra tekst) var relatert til antiforsøpling, jo mindre forsøpling. Fysiologisk arousal økte atferdseffektene til sosiale normer.
Studie 2: Observering av normen i andres atferd
IV:
1) Deltagere observerte normativ atferd fra en fremmed (fremmed går forbi vs fremmed går forbi OG plukker opp søppel)
2) Alvorlighetsgrad av egen atferd (lav: en løpeseddel, høy: to løpeseddler)
DV: andel littering atferd
Resultat: Studien viser en interaksjonseffekt, hvor forsøpling minsker fra lavt normfokus (person bare går forbi) til høyt normfokus (person går forbi og plukker opp søppel). Denne effekten er sterkere dersom deltagerne blir gitt to løpesedler i stedet for en.
Normfokus ved å observere andres normative atferd øker anti-forsøpling atferd.
Studie 3: Personlig standard (høy til lav)
IV: Oppmerksom fokusering. Eksternt fokus på geometiske figurer, eller internt fokus på en selv
DV: grad av forsøplingsatferd
Resultat: Eksternt fokus hadde ingen påvirkning på forsøplingsatferd. Internt fokus viste at de som hadde høye personlige anti-forsøplingsstandarder forsøplet mindre. Denne studien viser at internt fokus også kan påvirke forsøplingsatferd, i tillegg til eksternt fokus.
Schwarz et al: ease-of-retrieval
Studie 1: Deltagere rapporterte eksempler på egne atferder relatert til selvsikkerhet.
IV:
1) Innhold på eksempler (selvsikker vs usikker = liste situasjoner der de var usikre eller selvsikre).
2) Antall eksempler (få: 6 vs mange: 12). Pretester viste at 8-9 eksempler var enkle å finne.
DV: Rangerte egen selvsikkerhet
Resultat: Deltagere rangerte dem selv som mer selvsikre etter få eksempler av selvsikre atferder, eller etter mange eksempler på usikre atferder. Opplevd letthet er mer viktig enn den subjektive opplevelsen av å skrive dem ned (dette var lett for meg/dette var vanskelig for meg).
Studie 2 & 3: I disse studiene ble “informasjonen” om hvorfan tidligere deltagere hadde gjort det gitt eller spilt av musikk som ble fortalt at skulle gjøre oppgaven lettere eller vanskeligere.
De la til en mulig attribusjonsfaktor, og viste med dette at det var viktig at personen attribuerte følelsen av letthet til seg selv og ikke situasjonen. Hvis personen kan skylde på noe annet enn seg selv forsvinner ease-of-retrieval effekten.
Lav diagnostisitet: bruker ikke ease of retrieval som informasjon
Høy diagnostisitet: informasjonen ikke i tråd med opplevelse -> attribuerer opplevelsen til meg selv
Bronstein & D’Agostino, study 2 (mere exposure)
IV:
1) Visuelle stimuli (bilder/figurer) ble vist repetetivt i varierende frekvens (0,1,5,10 eller 20 ganger)
2) I en kort eller lengere periode (5ms eller 500 ms - 5ms er fort kort for bevisst persepsjon)
DV:
1) All stimuli ble vist i en samling der gjenkjenning ble målt (gammel - ny)
2) + liking ble målt (liker, liker ikke)
Resultat: økt eksponering førte til mer liking, effekten var enda sterkere om deltagerne ikke kunne se stimulien bevisst (5ms betingelsen). Disse funnene foreslår at kognitive og affektive systemer er uavhengig av hverandre.
Schwarz & Clore (mood)
Study 1:
Deltagerne ble satt i et godt eller dårlig humør: noen kunne misattribuere deres humør til eksterne årsaker.
IV:
1) Faktisk humør (negativt vs positivt). Deltagerne skrev en tekst om en livshendelse som hadde skjedd og om denne hadde gjort at de følte seg dårlig eller bra. Negativt = dårlig humør, positivt = godt humør.
2) Humørforventning (anspenthet vs oppstemt vs ingen). De ble så fortalt at labratoriet påvirket humøret, anspent = misattribuering av negativt humør til rom mulig, oppstemt = misattribuering av positivt humør mulig) + kontroll
DV:
1) Generell lykke og livstilfredshet målt etterpå med spm
Resultater:
Deltagerne brukte deres nåværende humør til å svare på spørsmål om livstilfredshet generelt. Mennesker i dårlig humør prøvde å forklare vekk deres humør (ved å attribuere til rommet), humøret avgjorde om deltagerne tok i betraktning informasjon om rommet eller igorerte informasjonen.
Study 2:
Her ble deltagerne ringt når de var i godt eller drålig humør, noen kunne misattribuere deres humør til eksterne årsaker.
IV:
1) faktisk humør (negativt vs positivt). Deltagerne ble ringt på en “rainy day” = dårlig humør, eller “sunny day” = positivt humør.
2) priming av ekstern årsak (direkte vs indirekte vs ingen). “Været” ble enten nevnt direkte som en mulig årsak, indireke i forbifarten eller ikke.
DV:
1) Generell lykke og tilfredshet + deres ønske om å endre livet sitt
Resultater:
Samme resultater som i study 1 under andre operasjonaliseringer. Resultatene viser fleksibel bruk av humør, og er dermed ikke i tråd med å eldre teorier om humøreffekter (mood-congruent falsifisert).
Divine’s three-study program
Viser at alle vet kulturens stereotypier, at stereotypier påvirker alle hvis deres aktivering ikke blir lagt merke til, at mennesker bevisst kan overstyre en stereotype med “personal beliefs” hvis de merker aktiveringen. Stereotyper = dårlige vaner, som dårlige vaner krever overkjørelse av automatiske effekter av stereotyper tid, oppmerksomhet og anstrengelse.
Studie 1: Alle vet kulturens stereotyper
1) Kunnskap om stereotype: Fri respons format der deltagere rapporterte innholdet til den kulturelle stereotypen “blacks” (deres kunnskap om den, ikke hva de selv mente).
2) Personlig mening: Fordomsnivå ble målt ved modern racism scale, der de personlige meningene ble målt.
3) Resultat: Ingen forskjell i stereotypikunnskap mellom mennesker med lave og høye fordommer. Stereotypisk innhold hadde mest negative trekk. Ergo, alle vet om kulturens stereotyper.
Studie 2: Ubevisst aktivering påvirker mennesker med høye/lave fordommer
IV:
1) Priming ubevisst med “black” stereotype (lav vs høy) - deretter lese en kort historie som beskrev en person som handlet uklart/tvetydig
2) Personlige fordommer
DV: karakteristikkrating av personen (blant annet fiendentlighet)
Resultater: Etter priming av “black” var target person rangert mer fiendentlig (uavhengig av personlige fordommer). Ergo, ubevisst aktivering påvirker både mennesker med høye/lave fordommer.
Studie 3: Mennesker kan overstyre stereotyper hvis de er bevisst aktiveringen
IV:
1) listing av “alternative merkelapper” som e kjente for blacks (tydelig stereotypiaktivering)
2) listing av egne tanker om blacks (måling av kognitivt innholdm hva de har in mind)
3) modern rasism scale (personal beliefs)
Resultat: Lave (men ikke høye) fordomsfulle deltagere sensurerte deres egne automatiske tanker, og byttet dem ut med “personal beliefs”. Mennesker kan bevisst overstyre stereotyper med “personal beliefs” hvis de merker aktiveringen.
Greenwald, McGhee & Schwartz, study 3 (IAT)
IV:
1) eksplisitt måling (semantisk differanse mellom svarte og hvite)
2) følelsestermometer (kaldt til varmt)
3) IAT test
Resultat: Semantisk differanse viste ingen preferanse for en av de to gruppene. Følelsestermometeret viste en preferanse for hvite over svarte. IAT testen viste den samme, men dobbelt så sterk. Ergo, forskjell i eksplisitte og implisitte holdninger.
Kritikk:
Differanse i kjentskap kombinert med forventning om å foretrekke kjente stimuli kan forklare resultatene.
Bendl, Markman & Messner mener Greenwald sin studie møter kriteriet om at det foreligger fordommer og dermed en IAT effekt, men ikke det andre kriteriet som går ut på at IAT effekten forekommer fra fordommer (og ikke noe annet).
Mackie, Devos & Smith (fremtredelse av gruppemedlemskap, den relative styrken på inngruppen vs utgruppen, intergruppe emosjoner & handlingstendenser mot utgruppen)
Fremtredelse av gruppemedlemskap: Skapte en intergruppekontekst ved å beskrive to gjensidige eksklusive alternativer på et kontroversielt sosialt problem. F.eks. i studie 1 & 3: “Burde bruk av ulovelige rusmidler bli straffet hardt?”. Dette ledet til persepsjon av to grupper med motstridende verdier. Deretter ble deltagerne spurt om å tilskrive seg en av gruppene.
Relativ styrke på gruppene: I studie 1 ble den oppfattede styrken på gruppen målt. Den ble manipulert i studie 2 & 3: medlemmene ble presentert med 19 “nyhetsartikler” - der 16 favoriserte et standpunkt og kun 3 favoriserte det andre. Dette ledet til framtredelsen av gruppestyrken.
Intergruppe emosjoner: dette ble målt ved 4-items skalaer, “til hvilken grad får den andre gruppen til å føle deg __”. I studie 1 måles sinne, i studie 2 måls redsel, i studie 3 måles utelukkelse/hemming (e.g. avsmak, forakt).
Handlingstendenser: Dette ble målt med 3-item skalaer, “til hvilken grad gjør utgruppe medlemmer at du vil ___”. I studie 1 og 3 måles “unngåelse” (e.g. unngå dem, holde de på avstand) , i studie 2 måles “retning mot” (e.g. konfrontere dem, argumentere med dem, angripe dem)
Etter at medlemmene har dannet en persepsjon om gruppene og konflikten, og identifisert seg med en av gruppene, og den relative styrken av gruppene er målt/manipulert ble intergruppe emosjoner og handlingstendenser målt.
Alle studiene viste at jo sterkere gruppe -> jo mer sinne, og jo mer sinne -> jo mer offensiv handlingstendens. Studie 3 viste også at utelukkelse/hemmings emosjoenr ble predikert av gruppestyrke i samme direksjon som sinne.
Ergo, ved å vite en persons situasjonstolkning kan man predikere dens resulterende emosjon, og ved å vite emosjonen kan man predikere handlingstendensen.
Siebler (realistic conflict theory)
Realistic conflict theory (Siebler, 2014) hevder at intergruppekonfliker ofte skyldes konkurrerende interesser og begrensede ressurser, og at samarbeid kan oppnås dersom gruppene opplever at det er til gjensidig nytte. Han argumenterer for at «Sherif’s summer camp study» kan forstås gjennom denne teorien. Ved å tvinge gruppene til å samarbeide, fikk de mulighet til å oppleve positive sider ved hverandres kultur og identitet, og dette førte til økt aksept og samarbeid mellom gruppene.
Sherif’s summer camp studie undersøkte hvordan konflikt og samarbeid mellom grupper kan påvirke holdninger og atferd. I studien ble to grupper med gutter satt opp mot hverandre i en rekke konkurranser og aktiviteter, noe som førte til konflikt og fordommer mellom gruppene. Senere ble gruppene tvunget til å samarbeide for å løse en felles utfordring, noe som førte til en reduksjon i konflikten og økt samarbeid mellom gruppene.
Pettigrew & Tropp´s three main results (contact theory)
Kontaktteorien går ut på at kontakt mellom medlemmer av forskjellige grupper kan føre til økt gjensidig forståelse, positiv holdning og reduksjon av fordommer og diskrimiering.
De tre hovedresultatene deres er:
1. Mer intergruppe kontakt er assosiert med mindre fordommer
2. Effekten kan generaliseres forbi den umiddelbare kontakten (til andre situasjoner, til utgruppemedlemmer, til utgruppen som en helhet, og andre utgrupper)
3. «Optimale betingelser» øker effekten, men er ikke nødvendige for at effekten oppstår.
De fire optimale betingelsene: lik status på gruppene, samarbeid mot felles mål, sosial og institusjonell støtte og personlig kontakt (bekjentskapspotensiale).
