Attitudes Flashcards

1
Q

Holdninger/attitudes sitt generelle formål, hva gjør de for oss?

A

Holdninger er raske prosesser som hjelper oss å rask orientere oss selv i miljøet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er holdninger/attitudes sin formelle definisjon?

A

En holdning kan definers som en oppsummert evaluering av et tenkt objekt. Med tenkt objekt menes alt som personen kan diskriminere eller ha i tankene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Holdninger/attitudes sun tredelte struktur

A

Man kan bryter holdninger ned i tre deler, disse delene trenger ikke være konsistente med hverandre, og kan bidra til konflikt (kognitiv dissonans). Består av tre komponenter: affektiv (fra følelsen), kognitiv (fra kunnskap – hva man tror om noe) og atferdsmessig (hva man faktisk gjør). For eksempel føles jogging kjedelig, men er godt for helsa, og man jogger en gang i uken – den affektive og kognitive komponenten er i strid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Holdninger/attitudes sine effekter på tre nivå: individuel/interpers(mellomenneskelig)/samfunnsnivå

A

På individuelt nivå påvirker våre egne holdninger vår persepsjon, tenking, andre holdninger og atferd. Våre tanker er bestemt av våre allerede eksisterende holdninger.

På mellommenneskelig/interpersonlig nivå kan kunnskap om andres holdninger hjelpe oss å predikere deres atferd. Mennesker med like holdninger er en veldig god prediktor på vennskap. Målte holdninger på starten av semesteret kan predikere hvem som kommer til å bli venner senere i semesteret. Vi tenderer å ikke samarbeide med personer vi ikke liker.

På samfunnsnivå påvirker holdninger felles meninger og verdier, politikk og industri.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Definisjonen på “persuasion theories” (overbevisningsteorier)

A

Persuasion theories handler om holdningsendring i reaksjon til meldinger om et holdningsobjekt. ELM og HSM er to persuasion models, begge er dual-process models.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Fult navn på ELM og HSM, deres prosseseringstiler og hva de har til felles

A

Elaboration Likelihood Model & Heuristic-Systematic Model.
ELM processing styles: two routes to persuation, the peripheral route and central route.
HSM processing styles: two modes of processing, the heuristic route and the systematic route.

De har til felles at begge har en “low-effort” og en “high-effort” strategi + forutsetningen om at motivasjon og tilgjengelighet bestemmer hvilken rute som blir brukt. Low-effort vil si at du bruker kognitive snarveier, mens high-effort vil si at du aktivt tenker på meldingen og dens argumenter.

Hvis jeg bruker high-processing vil jeg tenke godt gjennom argumentene som presenteres foran meg, før jeg former min holdning til noe. Hvis jeg bruker lav prosessering vil jeg bruke kognitive snarveier som sparer meg for all tenkingen. Spesielt i tilfeller der jeg blir distrahert, eller det er flere ting som skjer på engang bruker vi lav prosessering (har ikke avaibility), eller når vi ikke er motiverte.

En stor forskjell mellom HSM og ELM er at ELM mener at med høyere effort, vil perifær prosessering bli mindre viktig - men sentral prosessering mer viktig. HSM mener at under høyere nivå av effort vil begge “modes of prosessing” påvirke persuasion.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er cues, og hva er sterke og svake argumenter?

A

Kontekst cues er informasjon tilgjengelig som vil “spare en tid” ved å gjøre det “unødvendig” å tenkte aktivt over argumentene.
Sterke argumenter er gode argumenter som er godt laget, mens svake argumenter trigger uforenelige tanker - dårlige argumenter som ikke vil overbevise noen (kun hvis man ser nærmere på dem).

For eksempel: i studien til Petty, Cacioppo & Goldman ble “low-expertise” og “high-expertise” brukt som context cues. Hvis eksamenene ble anbefalt av eksperter, må de være bra - men hvis eksamenene er anbefalt av videregående elever, vet de ikke hva de snakker om. Her ble mennesker med lav motivasjon ble påvirket sterkt av context cues, men ikke argumentene i seg selv. Mennesker med høy motivasjon var påvirket sterkt av argumentene, men ikke av kontekst cues. Når det er en avgjørelse som kan påvirke deg personlig, får du mer motivasjon for å bruke “high-effort” og faktisk lese argumentene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

The exam may perhaps give you a made-up persuation topic such as “Tromsø needs an additional airport” and ask you to invent spontaneously 1-2 examples each for strong arguments, weak arguments, suppoertive cues, and unsuppoerting cues, that could be used in a persuation study.

A

Sterke argumenter: “Tilstanden flyplassen er i nå er veldig dårlig, og dette har ført til en rekke ulykker med uheldige dødsfall».
Svake argumenter: «Trude vil ha en flyplass lengere borte da hun blir plaget av bråket hjemme».
Cues: «Flyingenører som source», «famile ved flyplassen som source».

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er “cognitive response approach”? (kognitiv responstilnærming)

A

En forklaring som sier at høyt motiverte personer tenker gjennom argumentene, og genererer egne tanker, for så å komme med en bedømmelse. I high-effort prosessering vil personers kognitive responser (selvgenererte tanker) til argumenter determinere deres holdning. Hvis mennesker bruker high-effort og kommer fram til en holdning på denne måten, vil det lede til sterke holdninger som varer over tid, de motstår “counterpersuation” og de guider informasjonsprosessering og atferd. Dette er egentlig målet til de fleste holdningsintervensjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er “cognitive mediation” (kognitiv megling)

A

I høy-effort processing er menneskers kognitive responser (selvgenererte tanker) til argumenter determinerende for deres holdninger. Det er viktig fordi om mennesker går the high effort route og kommer fram til en holdning slik, vil dette lede til sterke holdninger, de varer over tid og er resistente til counter-persuation, de guider informasjonsprosessering og atferd. Kognitivt medierte holdninger er sterke holdninger! For å oppnå en spesifikk holdning må vi trigge de riktige tankene.

F.eks. om du avslører at din 10 år gamle sønn røyker en sigarett, bruk sterke argumenter for å slutte (du kan kun bli profesjonell fotballspiller om du slutter), han vil dermed ha agreeing tanker (ja det er det jeg vil bli jeg burde slutte, og hans egne tanker vil lede til en pro-quitting holdning. Eller si «det går bra de fleste topp fotballutøvere røyker», da vil han ha disagrreing thoughts «Hæ nei det er ikke sant, jeg har aldri sett det. Hans disagreeing thought vil lede til pro-quitting beh.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan fungerer “thought-listing technique”? (tankelisteteknikken)

A

Evidensen for den antatte rollen til selvgenererte tanker er veldig indirekte, men kan bli målt gjennom “though-listing” task. Da spør man deltageren om å skrive ned alle tanker som “come to mind” når de leser en melding - også teller man tankene som er for, mot eller nøytrale. Deretter kan man lage en index. I high-effort prosessering er deltageres tanker og holdning på “samme side” - mer positive tanker, jo positivere holdning. Dette er ikke det samme i low effort prosessering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Beskriv Petty, Cacioppo & Goldman sin studie om persuasion

A

Deltagerne var studenter, og studen var om ekstra eksamener som skal bli innført på universitetet. De manipulerte message informasjonen (argumentene og kontekst cues), deltagernes motivasjon (prosessere grundig eller ikke) og målte deretter holdningene mot de nye eksamenene.
3 IV: Kildeekspertise (lav vs høy - videregående elever står for beslutning, eller kommisjon på anerkjent universitet). Fungerte som kontekst cues. Argumentkvalitet (lav vs høy): e.g. “en venn av forfatteren tok en slik eksamen og har nå en god jobb” vs “med eksamenene, vil gjennomsnittslønna etter universitetet være høyere”. Personlig involvering (lav vs høy): halvparten av studentene fikk info om at eksamenene ville bli introdusert etter 10 år (ikke relevant for dem), den andre halvdelen fikk beskjed om neste år. Motivasjon høy eller lav.
1 DV: holdninger mot ekstra eksamen (negative vs positive).
Resultat: Deltagere med lav motivasjon ble sterkt påvirket av kontekst cues, men ikke av argumentene. Deltagere med høy motivasjon ble påvirket sterkt av argumentene, men ikke av kontekst cues.
Denne studien viser et generelt mønster i persuasion studier der mennesker bruker “likingen” av en kilde (e.g. good guy or bad guy som presenterer argumenter). Fysisk attraksjon har en effekt, presentering av hva majoriteten tenker. Shortcuts har en survival mekanisme, hvis du ikke har tid til å prosessere grundig kommer de til gode.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er evaluerende betingingslæring? (evaluative conditioning). Kom med studier som eksempel.

A

Nøytral stimuli parres med noe som har negativ eller positiv verdi. Pairing skjer gjennom kontiguitet (nærhet i tid og rom) mellom et nøytralt konsept og et konsept som allerede har en verdi (positiv eller negativ). Evaluerende betingingslæring er forskjellig fra klassisk betinging, da repetisjon ikke trengs. Det er nok å vite at “mari var utro” til å mislike personen. Du hører noe en gang og danner en holdning, som er ganske resistant til endring.

Staas & Staas pairet nederlansk med positiv og svensk med negativ, og dette påvirket videre pairing.
Berko & Knu brukte samme metode noen år senere, men med navn. Etter pairing var individene invitert til en diskusjon med andre (som hadde navnene ed og george), og så måtte de evaluere hvem de hadde diskutert med. Det viste seg at første del av studien (negativ/positiv pairing) hadde en effekt på evalueringen.
Razan viste noe lignene, det ordtak ble presentert til deltagere under gode/dårlige lukter - miljøet påvirket deres holdninger til ordtaket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva går selvpersepsjons teorien ut på?

A

Vi drar våre holdninger fra vår atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva går kognitiv dissonans teorien ut på?

A

Våre kognisjoner er enten konstante, dissonante eller urelaterte. Dissonante kognisjoner fører til en ubehagelig arousal, og vi er motiverte til å endre dette. Vi kan redusere dissonansen ved å legge til eller endre kognisjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er “induced compliance”?

A

En oppgave som har som mål å lage en state av dissonans (for eksempel å skrive et essay mot free speech)

17
Q

Hva er effort justification?

A

Etter mennesker har investert innsats i noe, vil de endre deres holdninger for å rettferdiggjøre denne innsatsen. For eksempel “foot-in-the-door” eller “post-decitional-dissonance-reduction” (apple vs samsung/stemme på politisk parti).
Studien til Aronson & Mills + Axson & Cooper er eksempler.

18
Q

Tre nødvendige betingelser for å endre holdninger gjennom kognitiv dissonans

A
  1. Negative konsekvenser av atferd: end egen atferd som oftest, i festinger og carlsmiths studie var det den andre studenten.
  2. Personlig ansvar for atferden: “Jeg hadde ikke noe valg” er en god nok forklaring, og leder ikke til endring. For eksempel om man blir betalt veldig mye for å lyge, så klart lyger man da - men 1$ rettferdiggjør det ikke.
  3. Ubehagelig arousal attribuert til atferd: f.eks. Zanna & Coopers studie er studenter var spurt om de kunne skrive en essay (counter attitudinal: imot free speech på campus). IV 1: lav/høy valgfrihet - halvparten ble tvunget til å skrive den mens den andre halvdelen ble bare bedt om å gjøre det (you dont need to, but please do / just do it). IV 2: placebopille me ingen effekt - men de ble fortalt at bivirkningen kunne være “arousal”, “ingenting” eller “avslappethet”. DV: holdninger mot essay topic (målt etter).
    Resultat: Deltagerne som ble “tvunget” til å skrive essay rapporterte “mot-holninger” til oppgaven, mens deltagere som hadde i større grad et valg og forventet ingen bivirkninger av pillen rapporterte mer positive holdninger til oppgaven (normal dissonanseeffekt - ikke deres personlige mening før essay, men de må redusere ubehaget somehow). Deltagere som hadde et valg og kunne attribuere “arousal” til pillen ble reddet fra en holdningsendring - de kunne skylde på pillen. Deltagere som hadde et valg og forventet en avslappende effekt av pillen viste den største dissonanseffekten. Disse vil fortelle dem selv at de ble tvunget til å skrive teksten, men de kan ikke det, og de kan heller ikke forklare arousal av pillen, fordi den skulle være beroligende - dette gir grunnlag for den største motivasjonen til å endre holdninger.
19
Q

Forklar Lepper, Greene & Nisbett sin studie om “overjustification”

A

Ikke-belønning har en sterkere effekt enn faktisk belønning.
Eksperimentet er delt i to samlinger.

Samling 1: barn lekte med magic markers under tre betingelser. G1: ble ikke fortalt om belønning før lek og ikke gikk belønning etter lek. G2: ble ikke fortalt om belønning før lek, men ble gitt belønning etter lek. G3: ble fortalt om belønning før lek og gitt belønning etter lek.

Samling 2: 1-2 uker senere, spontan lek med magic markers ble målt.
Resultat: barn som visste om belønningen viste en en reduksjon i leketid her. Dette illustrerer at belønning av atferd kan ha motsatt effekt.

I lys av self-perception theory: vi drar våre holdninger ut av vår atferd, kontrollgruppen og gruppen som ikke forventet belønning kan ha tenkt “jeg lekte med dette, så jeg må like det”. Gruppen som forventet belønning kan ha tenkt “jeg lekte med dette for belønning, så det betyr at jeg ikke kan like det så mye”.
Altså: å fortelle barn at de får belønning for å gjøre skolearbeid kan være en dårlig ide, eller forelesning med obligatorisk oppmøte - kan undermindere indre motivasjon.

20
Q

Forklar Festinger & Carlsmith sin studie på “insuffiecient justification”

A

De viste med dette at å belønne en atferd mindre kan endre holdninger sterkere.
Eksperimentet var laget så kjedelig som mulig, der oppgaven var å snu om på papir i en time. Deretter ble deltageren spurt om hen kunne fortelle en annen potensiell deltager at det var et veldig interessant eksperiment.
IV1: en gruppe betalt 20$ for å misinformere, en annen 1$ for å misinformere og en ingenting (misinformerte heller ikke - kontroll)
DP: “enjoyability” målt etterpå av nøytral person.
Resultater: kontrollgruppen rangerte “enjoyability” negativt/nøytralt, 20$ nøytralt/mildt negativt og 1$ positiv.

Resultat i lys av self-perception theory: 20$ for en høy belønning sa jeg at jeg likte eksperimentet, så jeg kan ikke virkelig ha likt det. 1$ for nesten ingen penger sa jeg at jeg likte eksperimentet, så jeg må ha likt det.

Resultat i lys av kognitiv dissonansteorien: å ha dissonante kognisjoner er ubehagelig, dermed vil vi redusere dette ved å tilføye eller endre kognisjoner. I 1$: vil redusere ubehagelig arousal - endring av holdning til eksperimentet er eneste utvei.

21
Q

Forklar Aronson & Mills gruppe-initieringsprosedyrer (group initiation procedures) - kvinnediskusjon om sex

A

Kvinnelige studenter meldte seg frivillig til en “gruppediskusjon om sex”. “Diskusjonen” var et lydopptak, laget så kjedelig som mulig. Først måtte de gjøre en flauhetstest. IV: grad av flauhet (mild, mye, ingen). DV: evalueringen av diskusjonen og diskusjonsgruppen. Resultat: best evaluering i “mye” flauhetbetingelsen. I denne måtte deltagerne lese flaue dokumenter før de ble med i gruppen - dermed oppfattet de gruppen som signifikant mer attraktiv enn de som kun gikk gjennom litt flauhet. Når de som har gjennomgått mye flauhet finner ut at diskusjonen er kjedelig, har de allerede gjort noe flaut og “investert”, dermed vil de endre holdningen sin fra kjedelig diskusjon som bra diskusjon - forhindre dissonans.

22
Q

Forklar Axsom & Cooper sin “vektreduksjonsterapi” - effort justification

A

Eksempel på dissonansreduksjon: effort justification (innsatsrettferdiggjøring).
Overvektige personer meldte seg frivillig for en studie på metoder for vektnedgang, de fikk fire en-times sesjoner med “fake-terapi” (estimere vartikalitet av linjer - helt urelevant for vekt). IV: konsentrasjon og mental innsats (tre nivå: høy effort, low effort og ingen effort). DV: kroppsvektsendring (målt over noen år). Resultat: vektnedgang i high-effort gruppen, men ikke i de andre.

Resultatene kan forklares av effort justification, etter mennesker har investert innsats i noe, vil de endre deres holdninger (og eller atferd) for å rettferdiggjøre innsatsen. Når high-effort gruppen møter på matfritselser senere i livet - har de allerede investert i “high-effort therapy work” - de vil ikke at det skal være forgjeves - så de endres deres holdning og atferd i forhold til fristende mat.