Alt sammen

Question 1

Sosialpsykologi definisjon

Answer 1

Det vitenskapelige studiet av effektene til sosiale og kognitive prosesser på individers måte å persipere, påvirke og relatere til andre.

Question 2

Dualistiske modeller av sosial kognisjon og deres forutsetninger

Answer 2

Todelte modeller, to “strategier” for å prosessere informasjon, høy og lavinnsats.
Lav: automatisk, trenger ikke motivasjon eller anstrengelse.
Høy: motivasjon og og kognitiv anstrengelse

E.g. Strack & Deutsch sin reflektiv & impulsiv prosess (RIM) for å forklare sosial atferd. For eksempel genererer det refleksive systemet atferd som er basert på kunnskap gjennom fakta og verdier, og er mye mer krevende å bruke. Det impulsive systemet genererer atferd gjennom assosiative linker og motivasjonelle orientasjoner, og er mye «lettere» å bruke.

Question 3

Implisitt og eksplisitt kognisjon

Answer 3

Eksplisitt: kognisjon vi er klar over, bevisste prosesser. Data kan samles gjennom intervju/spørreskjema da selv-rapportering mulig. Følger et sett med regler, instruksjoner, bruker lang tid og er presis.

Implisitt: ubevisst, kun gjennom indirekte målinger (ikke verbal atferd, responstid: IAT). Går på assosiasjonsnettverkene våre.

Question 4

Definisjon på holdninger, hva gjør de for oss og deres triparte struktur

Answer 4

Holdninger er raske prosesser som hjelper oss å raskt orientere oss selv i miljøet.

Definisjon: En holdning er en samlet evaluering av et tenkt objekt.
- Samlet (flere komponenter - affektiv, kognitiv og atferdsmessig)
- Evaluering (tilskriver grad av favorisering eller disfavorisering til objektet)
- Med tenkt objekt menes alt personen kan diskriminere eller ha i tankene.

Triparte stuktur: Kan deles inn i tre deler som ikke trenger å være konsistente med hverandre, og kan bidra til konflikt (kognitiv dissonans).
1) Affektiv (fra følelsen)
2) Kognitiv (fra kunnskap - hva man tror om noe)
3) Atferdsmessig (hva man faktisk gjør)
E.g. føles jogging kjedelig, men er godt for helse, og man jogger engang i uka - den affektive og kognitive komponenten er i strid.

Question 5

Holdningers effekter på tre nivå

Answer 5

Individuelt nivå: påvirker vår persepsjon, tenking, andre holdninger og atferd. Våre tanker er bestemt av allerede eksisterende holdninger.

Interpersonlig nivå: kunnskap om andres holdninger kan hjelpe oss å predikere andres atferd. Mennesker med like holdninger holder ofte sammen, vi tenderer å ikke samarbeide med personer vi ikke liker.

Samfunnsnivå: bidrar til felles meninger og verdier, politikk og industri.

Question 6

Definisjon på persuation theories, og beskriv ELM & HSM.

Answer 6

Handler om holdningsendring i reaksjon til meldinger om et holdningsobjekt. ELM og HSM er to dual-process persuation modeller.

Elaboration Likelihood Model: to ruter til persuation, den perifære og sentrale.
Heuristic-Systematic Model: to modes of processing, den heuristiske og systematiske.
Felles: en low-effort (bruk av kognitive snarveier) og high-effort (aktivt tenker på the message og argumentene) strategi, og forutsetninger om at motivasjon og evne bestemmer hvilken som vil bli brukt. Begge har to idealiserte ruter til persuation.
Forskjeller: ELM mener at med høyere effort, vil perifær prosessering bli mindre viktig, mens sentral prosessering blir viktigere. HSM mener at med høyere effort, vil begge modes of processing påvirke persuation.

Hvis jeg bruker high-processing vil jeg tenke godt gjennom argumentene som presenteres foran meg, før jeg former min holdning til noe. Hvis jeg bruker lav prosesseing vil jeg bruke kognitive snarveier som sparer meg for all tenkingen. Spesielt i tilfeller der jeg blir distrahert, eller det er flere ting som skjer på engang bruker vi lav prosessering (har ikke avaibility), eller når vi ikke er motiverte.

Question 7

Hva er context cues & sterke argumenter

Answer 7

Context cues er informasjon tilgjengelig som vil “spare en tid”, slik at man ikke går inn på argumentene. F.eks. ekspertise på kilde.

Sterke argumenter er gode argumenter som er godt laget.

Svake argumenter trigger disagreeing tanker, men informasjonen i dem krever aktiv tenking for å finne ut om de er dårlige eller ikke.

I lys av Petty, Cacioppo & Goldman sin studie:
Context cues: low expertise vs high expertise. Hvis eksamenene ble anbefalt av eksperter, må de være bra - hvis de er anbefalt av videregående elever, vet de ikke hva de snakker om.

Mennesker med lav motivasjon (personlig relevants, eksamen innført om ett år eller 10 år) ble påvirket sterkt av context cues, men ikke argumenter. Mennesker med høy motivasjon ble påvirket sterkt av argumentene, men ikke context cues.

Question 8

Eksempler på sterke/svake argumenter og støttende/ustøttende cues som kan brukes i en studie.

Answer 8

Sterke argumenter: “Tilstanden flyplassen er i nå er veldig dårlig, og dette har ført til en rekke ulykker med uheldige dødsfall». Svak: «Trude vil ha en flyplass lengere borte da hun blir plaget av bråket hjemme». Cues: «Flyingenører som source», «famile ved flyplassen som source».

Question 9

Hva er cognitive response approach?

Answer 9

En forklaring som mener at høyt motiverte mennesker tenker gjennom argumentene, og genererer egne tanker, og deretter kommer med en bedømmelse.

I high-effort prosessering vil menneskers kognitive responser (selvgenererte tanker) til argumenter determinere deres holdning. Hvis mennesker kommer fram til en holdning på denne måten vil dette lede til sterke holdninger som varer over tid og er resistante mot counter-persuation.

Question 10

Hva er cognitive mediation

Answer 10

Kognitivt medierte holdninger er sterke holdninger!

I høy-effort processing er menneskers kognitive responser (selvgenererte tanker) til argumenter determinerende for deres holdninger. Det er viktig fordi om mennesker går the high effort route og kommer fram til en holdning slik, vil dette lede til sterke holdninger, de varer over tid og er resistente til counter-persuation, de guider informasjonsprosessering og atferd.

For å oppnå en spesifikk holdning må vi trigge de riktige tankene. F.eks. om du avslører at din 10 år gamle sønn røyker en sigarett, bruk sterke argumenter for å slutte (du kan kun bli profesjonell fotballspiller om du slutter), han vil dermed ha agreeing tanker (ja det er det jeg vil bli jeg burde slutte, og hans egne tanker vil lede til en pro-quitting holdning. Eller si «det går bra de fleste topp fotballutøvere røyker», da vil han ha disagrreing thoughts «Hæ nei det er ikke sant, jeg har aldri sett det. Hans disagreeing thought vil lede til pro-quitting beh.

Question 11

Tanke-listing teknikken

Answer 11

Bevis for den tenkte påvirkningen til selvgenererte tanker er veldig indirekte, og kan bli målt gjennom denne teknikken. Går ut på at man skal skrive ned alle tankene som kommer til deg når man leser et budskap - og deretter teller man tanker for, imot og nøytrale tanker som kan brukes for å lage en index av tankefavorisering.

Det typiske resultatet i high-effort prosessering er at menneskers selvgenererte tanker medierer holdningsendring (jo mer positive tanker jo mer positiv holdning). Dette er ikke tilfellet i low-effort prosessering.

Question 12

Evaluerende betingingslæring

Answer 12

Handler om at man pairer et nøytralt konsept med noe som allerede har en verdi. Forskjellig fra klassisk da repetisjon ikke trengs. Du hører noe en gang og danner en holdning, som er ganske resistant for endring.
E.g. Razan presentere ordtak under gode/dårlige lukter - og miljøet påvirket deres holdninger til ordtaket.
I både insufficient og overjustification er ens fortidsatfed mer viktig for den endelige holdningen enn belønning.

Question 13

Selvpersepsjon teori

Answer 13

Vi drar våre holdninger fra vår atferd.

Kan forklare forsøket med magic markers (overjustification), der forventet belønning for lek viste en reduksjon i leketid. “Jeg blir belønnet for å leke med dette, derfor kan jeg ikke like det så godt”, dreper den indre motivasjonen.

Kan også forklare forsøket med kjedelig oppgave om å snu papir og deretter lyge til potensiell deltager. 20$ gruppen, for en høy belønning sa jeg at jeg likte ekspirimentet, så jeg kan ikke virkelig ha likt det. 1$ gruppen, for nesten ingen penger sa jeg at jeg likte ekspirimentet, så jeg må ha likt det

Question 14

Kognitiv dissonans teori

Answer 14

Våre kognisjoner er enten konstante, dissonante eller urelaterte. Dissonante kognisjoner fører til ubehagelig arousal, og vi er motiverte til å endre dette, vi kan redusere kongitiv dissonans ved å legge til eller endre kognisjoner.

Kan forklare ekspirimentet med insuficient justification (kjedelig oppgave + lyging). Å ha dissonante kognisjoner er ubehagelig, dermed vil vi redusere dette ved å tilføre eller endre kognisjoner. I 1$ er det kjedelige ekspirimentet og at man fortalte en student at det var gøy dissonante, som leder til ubehagelig aktivering, nå er de motiverte til å fikse dette, ved å endre den første tanken til at ekspirimentet er litt interessant.

Kan forskes på gjennom “Induced compliance” er en oppgave som har som mål å lage en state av dissonans (for eksempel skrive en essay mot free speech).

Question 15

Hva er effort justification

Answer 15

Etter mennesker har investert effort i noe, vil de endre deres holdninger for å rettferdiggjøre denne efforten.

Kan forklare post-decisional dissonance reduction: f.eks. du står mellom valget av apple eller samsung, kjøper en apple, og dette gjør at du får en økning i liking for apple, dette skjer etter du har bestemt deg. Samme i politikk, mer sikrere på parti etter man har stemt.

Kan forklare studien til Aronson & Mills om gruppeinitieringsprosesser, der kvinnelige studenter meldte seg frivillig til en “gruppediskusjon om sex”. Kvinnene som inveserte mest innsats, rettferdiggjører denne innsatsen ved å endre sin holdning til at diskusjonen var bra (selv om den var drittkjedelig)

Kan forklare studien til og Axsom & Cooper om vektreduksjons terapi, der overvektige som la inn den største innsatsen i å estimere vertikale linjer viste den største reduksjonen i vekt (selv om “terapien” ikke hadde noe med vekt å gjøre.

Question 16

Tre betingelser for å endre holdninger gjennom kognitiv dissonansteorien

Answer 16

Negative konsekvenser av atferd, personlig ansvar for atferd og ubehagelig arousal attribuert til atferd.

//

Negative konsekvenser av atferd: ens egen atferd som oftest, i festinger & carlsmiths studie (insufficient injustification) var det den andre studenten.

Personlig ansvar for atferden: E.g. Festinger & Carlsmiths studie. «Jeg hadde ikke noe valg» er en god nok forklaring, og leder ikke til endring. For eksempel om man blir betalt veldig mye for å lyge, så klart gjør man det da – men blir man betalt 1$ rettferdiggjøres det ikke.

Ubehagelig arousal, attribuert til arferd. For eksempel Zanna & Coopers studie, der studenter ble spurt om å skrive en essay imot free speech, counter-attitudional essay.
IV:
1) low & high choice (“just do it” eller “you don’t need to, but please do”)
2) Placebopille med fortalt effekt (arousal, no effect, avslappethet)
DP:
1) Holninger mot essay topic (målt etterpå)
Resultater:
- Deltagere i alle low choice betingelser rapporterte «unfavorable attitudes»
- High-choice deltagere som foventet ingen bivirkninger av pillen rapporterte mer positive holdninger (normal dissonanseffekt), de som kunne attribuere dissonans til pillen ble «reddet» fra holdningsendring, de som forventet avslappet effekt opplevde den største dissonanseffekten, ergo mest positive holdninger til essay topic (grunnlag for den største motivasjonen til å endre holdninger).

Question 17

Sosiale normer

Answer 17

Sosiale normer kan defineres som regler og standarder som er forstått av medlemmene i en gruppe, og disse guider og/eller begrenser atferd.

Question 18

Deskriptive og injunktive normer

Answer 18

To typer sosiale normer.
Injunktive: det som er generelt godtatt og ikke av allmennheten, for eksempel at du ikke skal lyge. Denne forskriver og hemmer atferd.
Deskriptive: det som kollektivt blir gjort, for eksempel at mange lyger. Denne informerer hvordan andre dømmer eller oppfører seg.
Ofte inkonsensus mellom disse, e.g. injunktiv norm: ikke lov å røyke her skilt, deskriptiv: flere står og røyker her.

Question 19

Focus theory of normative conduct

Answer 19

Handler om under hvilke omstendigheter normer vil og ikke påvirke atferd. Normer vil ikke påvirke atferd med mindre de er fokal (ligger i fokus) når atferden blir utført. Denne teorien ble testet i 1990 av Cialdini, Reno & Kallgren.

Deltagere fikk mulighet til å forsøple ved å finne en brosjyre på bilens vindu.
IV: Budskapet på brosjyre varierte med fremtredelse av anti-littering norm (“do not litter”, “recycle”, “save energy”, “register to vote” + en uten informasjon).
DV: observert om deltagerne forsøplet eller ikke
Resultat: Jo sterkere “anti-littering” normen var i fokus hos deltagerne, jo mindre forsøpling.

Samme teori ble testet igjen i 2000 av Kallgren, Reno & Cialdini:

Studie 1: Fysiologisk arousal
IV:
1) leste tekstmateriale som relaterte til anti-littering i varierende grad (fire nivå, høy til lav grad + kontroll, e.g. grafitti).
2) fysiologisk aktivering eller ikke (gå opp trapper eller sitte i ro)
DV:
1) Mulighet til å forsøple ved å kaste et tørkepapir i en allerede forsøplet trapp på vei ut av studien.
Prinsippet med arousal er at arousal snevrer oppmerksomheten til den øyeblikkelige situasjonen, her tekstene og dermed normene i dem.
Resultat: Jo sterkere en aktivert norm (fra tekst) var relatert til antiforsøpling, jo mindre forsøpling. Fysiologisk arousal økte atferdseffektene til sosiale normer.

Studie 2: Observering av normen i andres atferd
IV:
1) Deltagere observerte normativ atferd fra en fremmed (fremmed går forbi vs fremmed går forbi OG plukker opp søppel)
2) Alvorlighetsgrad av egen atferd (lav: en løpeseddel, høy: to løpeseddler)
DV: andel littering atferd
Resultat: Studien viser en interaksjonseffekt, hvor forsøpling minsker fra lavt normfokus (person bare går forbi) til høyt normfokus (person går forbi og plukker opp søppel). Denne effekten er sterkere dersom deltagerne blir gitt to løpesedler i stedet for en.
Normfokus ved å observere andres normative atferd øker anti-forsøpling atferd.

Studie 3: Personlig standard (høy til lav) var målt før studien (prediktor)
IV: Oppmerksom fokusering. Eksternt fokus på geometiske figurer, eller internt fokus på en selv
DV: grad av forsøplingsatferd
Resultat: Eksternt fokus hadde ingen påvirkning på forsøplingsatferd. Internt fokus viste at de som hadde høye personlige anti-forsøplingsstandarder forsøplet mindre. Denne studien viser at internt fokus også kan påvirke forsøplingsatferd, i tillegg til eksternt fokus.

Question 20

Definisjon på subjektive erfaringer og eksempel

Answer 20

Subjektive erfaringer handler om indre personlige tilstander folk opplever under informasjonsprosessering. Vi tenderer å bruke dem som ekstern informasjon, e.g. ease of retrieval.

Subjektive erfaringer handler om indre, private tilstander som folk opplever når de prosesserer informasjon. Vi tenderer å bruke våre subjektive erfaringer som ekstern informasjon. Eksempler er «ease of retrieval», «humør» og «mere exposure effect».

Question 21

Kahnemans tilgjengelighetsheuristikk og hvordan ease-of-retrieval effekten er forskjellig fra denne

Answer 21

Forskjell: Ease of retrieval handler om hvor enkelt noe kommer til bevisstheten, mens tilgjengelighetsheuristikken handler om hvor mange eksempler et individ kommer på når presentert med en gitt stimuli. Det som forårsaker effekten i r studien er at man lettere kommer på ting med r som første og ikke tredje bokstav, et høyere antall ord som kommer til sinne handler om tilgjengelighetsheuristikk mens jo lettere det er å finne dem handler om ease of retrieval.

TH: antall, EOR: hvor lett det er å komme på antallene.

Question 22

Diagnosticity

Answer 22

Disgnostisitet/informativeness viser at flyt er viktigere enn antall, fordi den klarer å knytte din opplevelse til situasjonen i forhold til de andre. Dersom man kan attribuere/skylde på noe annet enn seg selv vil man ikke lenger oppleve ease of retrieval.

Høy diagnostisitet: dersom man blir fortalt at musikken vil gjøre oppgaven lett, men man får en vanskelig oppgave har den høy diagnostisitet fordi man må attribuere det TIL SEG SELV at oppgaven er vanskelig - man kan ikke skylde på musikken.

Lav diagnostisitet: skjer når en forventet effekt kommer i samsvar med opplevelsen personen selv har (du forventer at oppgaven er lett, og den er faktisk lett).

Folk kan avstå fra å bruke ease of retrieval som informasjon dersom opplevelsen føles å være ikke-informativ; informasjonen sier ikke noe nytt om deg selv.

E.g. Studien til Schwartz et al
Studie 1: Deltagere rapporterte eksempler på egne atferder relatert til selvsikkerhet.
IV:
1) Innhold på eksempler (selvsikker vs usikker = liste situasjoner der de var usikre eller selvsikre).
2) Antall eksempler (få: 6 vs mange: 12). Pretester viste at 8-9 eksempler var enkle å finne.
DV: Rangerte egen selvsikkerhet
Resultat: Deltagere rangerte dem selv som mer selvsikre etter få eksempler av selvsikre atferder, eller etter mange eksempler på usikre atferder. Opplevd letthet er mer viktig enn den subjektive opplevelsen av å skrive dem ned (dette var lett for meg/dette var vanskelig for meg).

Studie 2 & 3: I disse studiene ble “informasjonen” om hvorfan tidligere deltagere hadde gjort det gitt eller spilt av musikk som ble fortalt at skulle gjøre oppgaven lettere eller vanskeligere.
De la til en mulig attribusjonsfaktor, og viste med dette at det var viktig at personen attribuerte følelsen av letthet til seg selv og ikke situasjonen. Hvis personen kan skylde på noe annet enn seg selv forsvinner ease-of-retrieval effekten.

Question 23

Praktisk eksempel: Hvordan få folk til å bruke munnbind på bussen?

Answer 23

Hvordan få folk til å bruke munnbind på bussen?

Be dem komme på antall grunner (mange) til å ikke ha på munnbind, og antall (få) grunner til å ha på munnbind. Dette gir opplevelse av at de kommer på flere argumenter for (dermed må det være bedre) og at det er lettere å komme på disse. Å svare på argumenter for munnbind føles lettere enn imot.

Dette vil derimot ikke fungere hvis personen attribuerer følelsen av letthet til situasjonen og ikke seg selv. For å unngå dette kan man gi informasjon om at den lette oppgaven skal være vanskelig, og at den vanskelige oppgaven skal være lett. Her er et vanskelig spørsmål – nevn 3 grunner til å bruke munnbind. Her er et lett spørsmål – nevn 10 grunner til å ikke bruke munnbind.

Question 24

Mere exposure effekten, hvordan er denne forskjellig fra tradisjonelle betingingseffekter?

Answer 24

Mere exposure effect handler om at repetert eksponering til en stimuli leder til positiv affekt mot objektet. Objektet blir kun vist, ingen form for forsterkning eller belønning er gitt. Det er et veldig stabilt fenomen, med mye forskning bak.

En mulig forklaring Zajonc gir på fenomenet er at gjentatt eksponering uten negative effekter, kan virke som et «trygghetssignal» for oss. Dermed når vi får det velkjente og noe nytt, «vet vi» allerede at det velkjente er trygt og dermed får dette en positiv valens.

E.g. studien til Bronstein & D’Agostino
IV:
1) Visuelle stimuli (bilder/figurer) ble vist repetetivt i varierende frekvens (0,1,5,10 eller 20 ganger)
2) I en kort eller lengere periode (5ms eller 500 ms - 5ms er fort kort for bevisst persepsjon)
DV:
1) All stimuli ble vist i en samling der gjenkjenning ble målt (gammel - ny)
2) + liking ble målt (liker, liker ikke)
Resultat: økt eksponering førte til mer liking, effekten var enda sterkere om deltagerne ikke kunne se stimulien bevisst (5ms betingelsen). Disse funnene foreslår at kognitive og affektive systemer er uavhengig av hverandre.

Question 25

Den informative og direktive funksjonen til affekt (mood)

Answer 25

Affekt som informativ funksjon: humøret kan påvirke bedømming som en del av informasjonen, vi bruker humør som en informasjonsbit i bedømmelser. F.eks. «Hvor tilfreds er du med livet generelt?» - vi tar utgangspunkt i vårt nåværende humør for å svare.
Affekt som direktiv funksjon: humør kan determinere hvilken informasjon vi vendes mot/prøver å finne. F.eks. «hvor tilfreds er du med livet generelt?» - er vi i dårlig humør prøver vi å forklare det vekk, om dette ikke går bruker vi humør som informasjon for å svare på spm – er vi i et godt humør bruker vi informasjonen til å svare på spørsmålet uten å forklare bort (fleksibel bruk av humør).

Bower & Izen’s gamlere teori om mood-kongruente tanker holder ikke mål og er for statisk, da Schwarz og Clore sine resultater viser at vi kan bruke humør fleksibelt. Mood-kongruent modellen sier at positivt humør leder til positive tanker, og dårlig humør leder til negative tanker – dette er ikke tilfelle.

E.g. Schwarz & Clore sin studie:
Study 1:
Deltagerne ble satt i et godt eller dårlig humør: noen kunne misattribuere deres humør til eksterne årsaker.
IV:
1) Faktisk humør (negativt vs positivt). Deltagerne skrev en tekst om en livshendelse som hadde skjedd og om denne hadde gjort at de følte seg dårlig eller bra. Negativt = dårlig humør, positivt = godt humør.
2) Humørforventning (anspenthet vs oppstemt vs ingen). De ble så fortalt at labratoriet påvirket humøret, anspent = misattribuering av negativt humør til rom mulig, oppstemt = misattribuering av positivt humør mulig) + kontroll
DV:
1) Generell lykke og livstilfredshet målt etterpå med spm
Resultater:
Deltagerne brukte deres nåværende humør til å svare på spørsmål om livstilfredshet generelt. Mennesker i dårlig humør prøvde å forklare vekk deres humør (ved å attribuere til rommet), humøret avgjorde om deltagerne tok i betraktning informasjon om rommet eller igorerte informasjonen.

Study 2:
Her ble deltagerne ringt når de var i godt eller drålig humør, noen kunne misattribuere deres humør til eksterne årsaker.
IV:
1) faktisk humør (negativt vs positivt). Deltagerne ble ringt på en “rainy day” = dårlig humør, eller “sunny day” = positivt humør.
2) priming av ekstern årsak (direkte vs indirekte vs ingen). “Været” ble enten nevnt direkte som en mulig årsak, indireke i forbifarten eller ikke.
DV:
1) Generell lykke og tilfredshet + deres ønske om å endre livet sitt
Resultater:
Samme resultater som i study 1 under andre operasjonaliseringer. Resultatene viser fleksibel bruk av humør, og er dermed ikke i tråd med å eldre teorier om humøreffekter (mood-congruent falsifisert).

Question 26

Definisjon på stereotyper, fordommer og diskriminering

Answer 26

Stereotypes: En kognitiv representasjon eller inntrykk av en sosial gruppe som mennesker former ved å assosiere spesifikke karakteristikker og emosjoner til gruppen.

Fordommer: En positiv eller negativ evaluering av en sosial gruppe og dens medlemmer

Diskriminering: Hvilken som helst positiv eller negativ atferd som er dirigert mot en sosial gruppe og dens medlemmer.

Question 27

Divine’s teoretiske model av stereotyper & fordommer

Answer 27

Hans modell er en todelt prosesseringsmodell for stereotyper og fordommer. Den foreslår at mennesker har to typer kognitive prosesser for å behandle informasjon om sosiale grupper, automatisk og kontrollert.
 Automatisk behandling aktiverer stereotypier ubevisst og umiddelbart som respons på informasjon om sosiale grupper. Disse kan læres fra kulturelle kilder, som media eller familie, og blir aktivert uten bevissthet eller kontroll.
 Kontrollert behandling krever bevisst innsats for å overstyre stereotypier, og kognitive ressurser brukes for å overstyre automatiske stereotyper og danne mer nøyaktige og rettferdige vurderinger.
Modellen antyder at mennesker kan ha forskjellige nivåer av fordommer på grunn av forskjeller i deres evne til å engasjere seg i kontrollert behandling. Personer med høy fordomsgrad har vanskeligere for å overstyre automatisk behandling, men kan jobbe med å være mindre fordomsfulle ved å bevisst hemme stereotypiske tanker og engasjere seg i mer kontrollert behandling. Devines modell understreker betydningen av kontrollert behandling for å redusere fordommer.

E.g. Divine sitt tre-studie program for å empirisk teste hens egen modell
Viser at alle vet kulturens stereotypier, at stereotypier påvirker alle hvis deres aktivering ikke blir lagt merke til, at mennesker bevisst kan overstyre en stereotype med “personal beliefs” hvis de merker aktiveringen. Stereotyper = dårlige vaner, som dårlige vaner krever overkjørelse av automatiske effekter av stereotyper tid, oppmerksomhet og anstrengelse.

Studie 1: Alle vet kulturens stereotyper
1) Kunnskap om stereotype: Fri respons format der deltagere rapporterte innholdet til den kulturelle stereotypen “blacks” (deres kunnskap om den, ikke hva de selv mente).
2) Personlig mening: Fordomsnivå ble målt ved modern racism scale, der de personlige meningene ble målt.
3) Resultat: Ingen forskjell i stereotypikunnskap mellom mennesker med lave og høye fordommer. Stereotypisk innhold hadde mest negative trekk. Ergo, alle vet om kulturens stereotyper.

Studie 2: Ubevisst aktivering påvirker mennesker med høye/lave fordommer
IV:
1) Priming ubevisst med “black” stereotype (lav vs høy) - deretter lese en kort historie som beskrev en person som handlet uklart/tvetydig
2) Personlige fordommer
DV: karakteristikkrating av personen (blant annet fiendentlighet)
Resultater: Etter priming av “black” var target person rangert mer fiendentlig (uavhengig av personlige fordommer). Ergo, ubevisst aktivering påvirker både mennesker med høye/lave fordommer.

Studie 3: Mennesker kan overstyre stereotyper hvis de er bevisst aktiveringen
IV:
1) listing av “alternative merkelapper” som e kjente for blacks (tydelig stereotypiaktivering)
2) listing av egne tanker om blacks (måling av kognitivt innholdm hva de har in mind)
3) modern rasism scale (personal beliefs)
Resultat: Lave (men ikke høye) fordomsfulle deltagere sensurerte deres egne automatiske tanker, og byttet dem ut med “personal beliefs”. Mennesker kan bevisst overstyre stereotyper med “personal beliefs” hvis de merker aktiveringen.

Question 28

De spesialiserte definisjonene på implisitte holdninger/stereotyper/fordommer

Answer 28

Implisitte (holdninger/stereotypier/fordommer) er (holdninger/stereotypier/fordommer) som reflekterer introspektivt uidentifiserte (eller unøyaktig definerte) spor på fortidserfaringer.
For eksempel kan vi ikke like noe, uten å vite hvorfor eller huske feil grunn til hvorfor.

Question 29

Hvordan fungerer Greenwald’s implisitte assosiasjonstest (IAT) og kritikk

Answer 29

IAT prøver å måle forskjeller i styrke på assosiasjoner som ligger utenfor menneskers bevissthet. Den brukes for å måle ubevisste holdninger og assosiasjoner til bestemte grupper eller emner. Deltagerne i testen blir bedt om å kategorisere ord, bilder eller lyder til bestemte grupper, for eksempel «svart» eller «hvit», samt ord eller bilder relatert til positive eller negative følelser. Testen måler reaksjonstiden til deltagerne, og kan avdekke eventuelle implisitte fordommer eller assosiasjoner som kan påvirke atferd og beslutninger.

E.g. Greenwald, McGhee & Schwartz sitt studie:
IV:
1) eksplisitt måling (semantisk differanse mellom svarte og hvite)
2) følelsestermometer (kaldt til varmt)
3) IAT test
Resultat: Semantisk differanse viste ingen preferanse for en av de to gruppene. Følelsestermometeret viste en preferanse for hvite over svarte. IAT testen viste den samme, men dobbelt så sterk. Ergo, forskjell i eksplisitte og implisitte holdninger.

Kritikk:
Differanse i kjentskap kombinert med forventning om å foretrekke kjente stimuli kan forklare resultatene.
Bendl, Markman & Messner mener Greenwald sin studie møter kriteriet om at det foreligger fordommer og dermed en IAT effekt, men ikke det andre kriteriet som går ut på at IAT effekten forekommer fra fordommer (og ikke noe annet).

Arked & Tetlock: De foreslår tre alternative tolkninger av IAT effekter.
1: IAT effekten kan indikere at vi vet om en steriotypi, men trenger ikke bety at vi nødvendigvis er enig i denne.
2: Negative følelser trenger ikke være «dislike», for eksempel kan mange hvite studenter i usa føle skyldfølelse (negativ følelse) mot svarte på bakgrunn av slavehistorien.
3: en IAT effekt kan muligens reflektere rasjonell negativitet. Kort oppsummert: IAT effekten kan indikere kunnskap om en stereotype, fordomsfrie negative følelser (f.eks. skyld) eller rasjonell negativitet.

Nyere IAT har blitt utviklet som er mindre «prone» til kritkk, for eksempel Brief IAT (BIAT) som er en kortere versjon av IAT og tenkes å redusere tid. Eller Category-Fecus IAT, Single-target IAT, GNAT.

Question 30

Eksempel på hvordan man kan utforme en IAT test

Answer 30

E.g. undersøke holdninger til Norge vs Sverige.

1. Samle en liste over positive og negative ord som kan kobles til både Norge og Sverige. For eksempel kan positive ord for Norge inkludere, «naturskjønnhet», «fjorder» og «skiløp», mens negative kan inkludere «isolasjon», «kaldt», «sær». Positive ord for Sverige kan være «ikea», «volvo», og «hockey», mens negative kan være «innvandring», «urolighet» og «snobbete».
2. Utvikle videre fire kategorier: Norge, Sverige, Positive ord og Negative ord.
3. Presenter ordene enkeltvis på en skjerm, og be deltagerne om å koble hvert ord til en av de fire kategoriene. Deltagerne kan for eksempel bruke venstre og høyre piltaster på tastaturet for å koble ordene til kategoriene. E.g. Norge og positive ord på en side, og Sverige og negative ord på den andre siden.
4. Endre kategoriene og gjenta testen, slik at deltagerne blir tvunget til å assosiere forskjellige ord med forskjellige kategorier. For eksempel kan du bytte «Norge» og «Sverige» i kategoriene i andre runde av testen. Altså er det to test blokker.
5. Analyser resultatene og se på reaksjonstid – hvis det tar lengere tid å assosiere positive ting med sverige enn med norge kan dette tyde på en bias.

Question 31

Intergruppe relasjoner

Answer 31

Intergruppe relasjoner er alle aspekter av tanker, følelser eller handlinger som oppstår av gruppemedlemskap. Mennesker tenker/føler/handler ofte ikke som individer, men som utskiftbare medlemmer i en gruppe.

Question 32

Ingroup love & outgroup hate (Brewer)

Answer 32

Oppfatningen av «oss» og «dem» er grunnleggende for utviklingen av gruppetilhørighet, og for å forstå mekanismene stereotypier, fordommer og diskriminering.

Ingroup love refererer til positive følelser som medlemmer av en gruppe har for hverandre.

Outgroup hate refererer til negative følelser rettet mot medlemmer av en annen gruppe. Disse følelsene opprettholdes ofte gjennom mekanismer som stereotypier, fordommer og diskriminering.

Inngruppe love må ikke nødvendigvid bety utgruppe hat, fordi gruppetilhørighet ikke automatisk fører til fiendtlighet mot andre grupper – det er mulig å ha en sterk tilknytting til egen gruppe uten å føle hat mot andre. I stedet for å fokusere på utgruppen som en trussel eller fiende, kan medlemmer av en gruppe også fokusere på å samarbeide og samhandle med andre grupper for å oppnå felles mål.

Question 33

Brewer’s “obligatory interdependence”, “dilemma of trust” and “bounded cooperation”.

Answer 33

Brewer ser på hvordan mekanismene bak gruppetilhørighet og fordommer kan forklares og forstås fra et sosialpsykologisk og evolusjonært perspektiv. Hen undersøker hvordan gruppetilhørighet påvirker vår oppfatning av oss selv og andre, og hvordan denne oppfatningen bidrar til fordommer og diskriminering. Brewer undersøker også praktiske implikasjoner av mekanismene, og uttaler seg om hvordan vi kan gå fram for å redusere fordommer og diskriminering.

Brewer har en evolusjonær forståelse av hvorfor vi har begynt å danne grupper. Startet med at vi kan samarbeide med andre og dele ressurser, som fungerer bra for begge parter, vi må samarbeide for å nå felles mål (obligatory interdependence).
Men så kommer det et dilemma of thrust, tenk om noen utnytter oss fordi de har andre mål eller interesser. En løsning på dette var å forme inngrupper “bounded cooperation”, slik at grensene mellom grupper avgjør hvem vi kan stole på og hvem vi ikke kan stole på. Samarbeid er ofte begrenset til inngruppen pga sosial identitet og begrensede ressurser, et depersonalisert system der vi stoler på folk av samme gruppe selv om vi ikke kjenner dem personlig fordi gruppene dannes gjennom symboler som språk, vaner, klær etc. Og dermed kan boounded cooperation føre til gruppekonflikt.

Question 34

Hvordan kan multipple medlemskap i grupper redusere risiko for konflikt mellom grupper (cross-cutting memberships)

Answer 34

Når individer har multiple (cross-cutting) gruppemedlemskap, vil de ha tilhørighet til flere grupper som kan ha ulike interesser og perspektiver, som vil krysse hverandre på ulike måter. Dette kan redusere risikoen for åpen konflikt mellom grupper fordi medlemmene vil ha mindre motivasjon for å støtte konfliktlinjer mellom gruppene, og i stedet vil ha motivasjon for å opprettholde positive forhold og samarbeid på tvers av gruppene.

Question 35

Intergruppe emosjoner teorien av Mackie, Devos & Smith

Answer 35

Intergruppe emosjoner er emosjoner som er opplevd på vegne av inngruppen. De blir opplevd når mennesker ser på seg selv som gruppemedlemmer.

Mackie, Devos & Smith gjennomførte tre studier som tok utgangspunkt i situasjons-tolknings teorier på emosjoner. Hovedtankene i teoriene er at tolkningen av en situasjon burde bestemme hvilken emosjon som kommer frem (sinne, frykt etc). Denne emosjonen burde videre bestemme handlingstendensen (offensiv, ikke-offensiv).

Oppsummert:
1. Deltagere skulle persipere to grupper med motstridende verdier, så skulle de kategorisere seg i en av gruppene
2. Den relative styrken på gruppen målt eller manipulert (19 newspapers, 16 favoriserte deres syn, 3 mot = persepsjon om at egen gruppe er sterkere OG MOTSATT)
3. Intergruppe emosjoner (4-item skala, enten «anger» & «fear», «anger» & «utelukkelse» eller kun «fear».
4. Handlingstendenser målt (3-item skala, offensive or nonoffensive/bevege mot eller fra)
Resultat: Gruppestyrke predikerte sinne, og sinne predikerte «offensiv tendens». Høy styrke -> anger -> offensiv. Lav styrke -> fear -> nonoffensiv.
Situasjonstolking -> emosjon -> handlingstendenser

E.g. studien deres:
Fremtredelse av gruppemedlemskap: Skapte en intergruppekontekst ved å beskrive to gjensidige eksklusive alternativer på et kontroversielt sosialt problem. F.eks. i studie 1 & 3: “Burde bruk av ulovelige rusmidler bli straffet hardt?”. Dette ledet til persepsjon av to grupper med motstridende verdier. Deretter ble deltagerne spurt om å tilskrive seg en av gruppene.

Relativ styrke på gruppene: I studie 1 ble den oppfattede styrken på gruppen målt. Den ble manipulert i studie 2 & 3: medlemmene ble presentert med 19 “nyhetsartikler” - der 16 favoriserte et standpunkt og kun 3 favoriserte det andre. Dette ledet til framtredelsen av gruppestyrken.

Intergruppe emosjoner: dette ble målt ved 4-items skalaer, “til hvilken grad får den andre gruppen til å føle deg __”. I studie 1 måles sinne, i studie 2 måls redsel, i studie 3 måles utelukkelse/hemming (e.g. avsmak, forakt).

Handlingstendenser: Dette ble målt med 3-item skalaer, “til hvilken grad gjør utgruppe medlemmer at du vil ___”. I studie 1 og 3 måles “unngåelse” (e.g. unngå dem, holde de på avstand) , i studie 2 måles “retning mot” (e.g. konfrontere dem, argumentere med dem, angripe dem)

Etter at medlemmene har dannet en persepsjon om gruppene og konflikten, og identifisert seg med en av gruppene, og den relative styrken av gruppene er målt/manipulert ble intergruppe emosjoner og handlingstendenser målt.
Alle studiene viste at jo sterkere gruppe -> jo mer sinne, og jo mer sinne -> jo mer offensiv handlingstendens. Studie 3 viste også at utelukkelse/hemmings emosjoenr ble predikert av gruppestyrke i samme direksjon som sinne.

Ergo, ved å vite en persons situasjonstolkning kan man predikere dens resulterende emosjon, og ved å vite emosjonen kan man predikere handlingstendensen.

Question 36

Pettigrew & Tropp’s metaanalyse på kontaktteorien - hva er deres fire optimale conditions & tre hovedresultater?

Answer 36

Kontaktteorien går ut på at kontakt mellom medlemmer av forskjellige grupper kan føre til økt gjensidig forståelse, positiv holdning og reduksjon av fordommer og diskrimiering.

De tre hovedresultatene deres er:
1. Mer intergruppe kontakt er assosiert med mindre fordommer
2. Effekten kan generaliseres forbi den umiddelbare kontakten (til andre situasjoner, til utgruppemedlemmer, til utgruppen som en helhet, og andre utgrupper)
3. «Optimale betingelser» øker effekten, men er ikke nødvendige for at effekten oppstår.

De fire optimale betingelsene: lik status på gruppene, samarbeid mot felles mål, sosial og institusjonell støtte og personlig kontakt (bekjentskapspotensiale).

Question 37

Independent self & interdependent self sine konsekvenser for kognisjon, emosjon og atferd

Answer 37

Markus & Kitayama (1991) kom med to definisjoner på relasjonen mellom selvet og andre, der en er mer induvidualistisk og den andre mer kollektivistisk. De mente at selvoppfatningen er fundamentalt formet av ens relasjoner til andre og avhengighet av disse relasjonene.
1. Independent self/Uavhengig selv: typisk i vestlige samfunn, selvet er en unik person som er separert fra andre. Individet her legger større vekt på individuelle prestasjoner og uavhengighet fra andre, og hvor selvstendighet og individualisme verdsettes høyere.
2. Interdependent self/avhengig selv: typisk i østlige samfunn, selvet er en del av et større bilde, koblet til andre (i motsetning til separert). Vil legge vekt og verdsette samspillet mellom seg selv og andre i ulike situasjoner og kontekster og vil se seg selv som en del at et større sosialt nettverk.

Konsekvensene av dette er at vi har kulturspesifikke forskjeller i kognisjoner, emosjoner og motivasjon som påvirker vår oppfattelse av oss selv.

/////////////////////////////////////

Kontekstspesifisert interpersonlig kunnskap
- Avhengig selv beskriver andre i kontekst spesifikke termer (hva som var gjort, med hvem) og forklarer atferder eksternt – fra den sosiale rollen og dens obligasjoner.
- Uavhengig selv beskriver andre i generaliserte termer (uten referanse til spesifikke kontekster) og forklarer atferder internt, fra personlighetstrekk. Dette fører til forskjeller i kausal attribusjon.

Kategoriske prosesser:
- Avhengig eksempel: «fordi moren tar vare på babyen» (beskriver relasjonen mellom mor og baby) – relasjonskontekstuell tenkingsstil.
- Uavhengig eksempel: «fordi begge bor på en gård» (beskriver fellestrekket, men ikke relasjonen) – Konklusjons-kategorisk tenkningsstil.

Emosjonskonstruering
- Avhengig selv legger vekt på andre-fokuserte emosjoner (sympati, skyld, skam), private emosjoner er oppfattet som kortere og mindre intense, private emosjoner er ikke tenkt på som legitime reguleringer på atferd.
- Uavhengig selv legger vekt på ego-fokuserte emosjoner (sinne, stolthet), private emosjoner er oppfattet som lengre og mer intense, og er legitime reguleringer av atferd.

Motivasjonskonstruering:
- Avhengig selv legger vekt på andre-orienterte motivasjoner og mål (koblinger), holding igjen og regulering av indre ønsker - Uavhengig selv legger vekt på interne, individuelle inngrodde motiver og mål (oppnåelse), uttrykkelse og handlinger i tråd med indre ønsker

Question 38

De fem prinsippene til applied psych

Answer 38

1. Vitenskapelig approach til problemanalyse og intervensjon
   - teorier, forskningsmetoder, og verdier forankret i basic sosialpsykologi
   “Min intervensjon er applikert sosialpsykologi av flere grunner. (1) den forstår problemet i lys av eksisterende teori og intervensjonen er basert på vitenskapelige funn, i henhold til fokusteorien av normativ atferd og tidligere ekspirimenter som har vist at fremtredelse av injunktive normer bidrar til ønsket atferd.
2. Intervensjon som en sosial påvirkningsstrategi
   - endring av sosial kontekst / situasjon for å endre holdninger & atferd
   (2) Min intervensjon følger også prinsippet om å endre den sosialse konteksten for å endre atferd, fordi den innfører PSA’s som informerer om normen som er ønsket at mennesker skal ha i fokus.
3. Nivå av analyse og intervensjon
   - mikro til makro; nivåer av analyse og intervensjon skal samsvare
4. Bred tilnærming til å forstå og løse problemer
   - multipple metoder, mangfoldig samarbeid
5. Flere varierende profesjonelle subroller
   - fra anvendt forsker til profesjonell utøver