Ease of retrieval Flashcards
Definer “subjektive erfaringer” og kom med eksempel
Subjektive erfaringer handler om indre, private tilstander som folk opplever når de prosesserer informasjon. Vi tenderer å bruke våre subjektive erfaringer som ekstern informasjon. Eksempler er «ease of retrieval», «humør» og «mere exposure effect».
Ease of retrieval/tilgjengeligheuristikk eksempel: Hvis man spør hvorvidt det er flere ord som starter med r eller har r som tredje bokstav, vil de fleste svare ord som starter med r (det er egentlig motsatt). Dette er fordi mennesker estimerer frekvenser og sannsynlighet basert på informasjon som er “tilgjengelig” for en.
Ease of retrieval handler om hvor enkelt noe kommer til bevisstheten, mens tilgjengelighetsheuristikken handler om hvor mange eksempler et individ kommer på når presentert med en gitt stimuli. Det som forårsaker effekten i r studien er at man lettere kommer på ting med r som første og ikke tredje bokstav, et høyere antall ord som kommer til sinne handler om tilgjengelighetsheuristikk mens jo lettere det er å finne dem handler om ease of retrieval. TH: antall, EOR: hvor lett det er å komme på antallene.
Hva vil “diagnosticity” si?
Kan oversettes til informativitet. Dersom man kan attribuere/skylde på noe annet enn seg selv vil man ikke lenger oppleve ease of retrieval. Folk kan avstå fra å bruke ease of retrieval som informasjon dersom opplevelsen føles å være ikke-informativ; informasjonen sier ikke noe nytt om deg selv.
Informasjonen er at oppgaven er lett – subjektiv opplevelse er at oppgaven er lett – person attribuerer opplevelsen av at oppgaven var lett til situasjonen = lav informativitet.
Informasjonen er at oppgaven er vanskelig – subjektiv opplevelse er at oppgaven er lett – personen attribuerer opplevelsen av at oppgaven var lett (ease of retrieval) til seg selv = høy informativitet.
Eksempel:
Dersom man blir fortalt at musikken vil gjøre oppgaven lett, men man får en vanskelig oppgave har den høy diagnostisitet fordi man må attribuere det til seg selv at oppgaven var vanskelig – man kan ikke skylde på musikken. Lav diagnostisitet skjer når en forventet effekt kommer i samsvar med opplevelsen personen selv har (du forventer at oppgaven er lett, og den er faktisk lett).
Schwarz et al sin studie (1991), legg vekt på studie 1 - nevn studie 2/3 og hvorfor de er viktige.
Studie 1: deltagere rapporterte eksempler på egne atferder relatert til selvsikkerhet. IV1: innhold på eksemplene (selvsikker vs usikker). Usikker gruppe måtte liste situasjoner der de hadde opptrett usikkert mens selvsikker gruppe motsatt. IV2: antall eksempler de skulle liste (få vs mange). Pretester viste at 8-9 eksempler var enkelt å finne. Få eksempel gruppen ble spurt om å liste 6 (enkelt pga mindre enn 8-9), mens den andre gruppen ble spurt om å liste 12 (vanskelig). DV: etterpå rangerte de deres egen selvsikkerhet.
Resultater: Deltagere rangerte dem selv som mer selvsikre etter få (istedenfor mange) eksempler av selvsikre atferder, eller etter mange (istedenfor få) eksempler på usikre atferder.
Dette viser at opplevd letthet (ease of retreval) er viktigere enn antall eksempler. Det objektive antallet eksempler som ble skrevet på papir var mindre viktig enn den subjektive opplevelen av å skrive dem ned (dette var lett for meg/dette var vanskelig for meg).
Studie 2 & 3: disse prøvde å fjerne ease of retrieval effekten for halvparten av deltagerne ved å manipulere den persiperte informasjonen (forteller dette noe om meg?). I disse studiene ble “informasjon” om hvordan tidligere deltageres prestasjoner gitt eller musikk som ville gjære oppgaven vanskeligere/lettere gitt. De la altså til en mulig attribusjonsfaktor her, “situasjonen”, og viste med dette at det var viktig at personen attribuerte følelsen av letthet til seg selv og ikke situasjonen. Hvis personen kan skylde på noe annet enn seg selv forsvinner ease-of-retrieval effekten.
Praktisk eksempel på “Hvordan få folk til å bruke munnbind på bussen”
Be dem komme på antall grunner (mange) til å ikke ha på munnbind, og antall (få) grunner til å ha på munnbind. Dette gir opplevelse av at de kommer på flere argumenter for (dermed må det være bedre) og at det er lettere å komme på disse. Å svare på argumenter for munnbind føles lettere enn imot.
Dette vil derimot ikke fungere hvis personen attribuerer følelsen av letthet til situasjonen og ikke seg selv. For å unngå dette kan man gi informasjon om at den lette oppgaven skal være vanskelig, og at den vanskelige oppgaven skal være lett. Her er et vanskelig spørsmål – nevn 3 grunner til å bruke munnbind. Her er et lett spørsmål – nevn 10 grunner til å ikke bruke munnbind.
