EELS

Question 1

Fordeler og ulemper med inelastisk spredning

Answer 1

Fordeler:
- Inelastisk spredte elektroner gir krystallografisk informasjon via Kikuchi og HOLZ linjer i diffrkasjonsmønsteret
- Fin detaljer i refleksene i CBED mønsteret
- Eksitasjonsprosesser og -fenomener relatert til materialegenskaper og struktur kan samles i et EELS spekter.

Ulemper:
- Kromatisk aberrasjon fra energitapselektroner som følger ulik veilengder i objektiv aperturen begrenser bildeoppløsningen
- Prøveødeleggelse igjennom hyppig produksjon av fononer

Question 2

Hva er en PEELS, GIF og Ω-filter?

Answer 2

Parallel Energy-Loss Electron Spectrometer
- Spektrometer utviklet av Gatan som bruker et magnetisk prisme system for å dispersere elektroner med ulike energi. Den magnetiske sektoren kan også bli sett på som en linse. Sitter etter prøven.

Gatan Image Filter (GIF)
- Energifilter som velger elektroner baser på deres fart ved å balansere et et magnetisk prisme/sektor med et elektrostatisk speil. Ofte plassert som en tilleggsdel etter PEELS-en.

Ω-filter
- Energifilter uviklet av JEOL som sitter integrert i TEM kolonnen og sitter mellom prøven og utsiktsskjermen/detektoren. Ω kommer av formen på filteret.

Question 3

Fordeler med magnetisk prisme over elektrostatisk eller en kombinasjon

Answer 3

1. Kompakt og enkelt grensesnitt med TEM-en
2. Betydelig energioppløsning for å differensiere alle elementer av den periodiske tabell i spekteret
3. Mulig å dispersere elektroner i energirekkevidden 100-400keV

Question 4

Hvordan korrigerer den magnetiske prisme for aberrasjoner fra av-akse elektroner?

Answer 4

Spektrometeret er en aksisk asymmetrisk linse (eneste i TEM-en). Vanlige er korrigert for tredjeordens aberrasjoner. Kvadrupler, sektupler og andre fokuserende elektronikk er brukt for å begrense høyere ordens aberrasjoner.

Question 5

Definisjon av dispersjon

Answer 5

Avstanden i et spektrum (dx) mellom elektroner som har forskjellig energi med dE

Merk: Typisk forstørret med 15 for dE/dx oppløsning ned til 1eV

Question 6

Hva avgjør spektrometeroppløsningen? Gi eksempler for ulike kilder

Answer 6

Energioppløsningen er definert ved FWHM av en fokusert ZLP. Typisk avgjort brightness (strømtetthet/areal) av elektronkilden.

β = 4i_e/πd₀α₀

Ved 100kV (mulig med enda lavere med monokromator-> 0.1meV)
- Termioniske W: 3 eV (Gaussisk)
- Termionisk LaB₆: 1.5 eV (Gaussisk)
- Termionisk Schottkey FEG: 0.7 eV
- Cold FEG: 0.3 eV (Asymmetrisk pga tunneling)

Design av kilde primært avhenger av arbeidsfunksjonen, arealet til kilden og konvergeringsvinkelen.

Question 7

Hva inneholder spektrometer objektivplanet når vi operer i diffraksjons- og bildemodus?

Answer 7

Motsatt

Question 8

Hva avgjør den effektive samlingsvinkelen i dedikert STEM, bildemodus og diffraksjonsmodus?

Answer 8

• DSTEM: β = d/2h hvor d er inngangsaperturen og h er avstanden mellom aperturen og prøven. h er vanligvis 100 mm. d kan typisk være 1 mm.
• Bildemodus: Uavhengig av inngangsaperturen, men heller bestemt av kameralengden via magnifiseringen av DP mønsteret og den maksimale radiusen av DP-en i fokalplanet til spektrometeret. β = r_e/L
• Diffraksjonsmodus: Inngangsaperturen kan begrense samlingsvinkelen direkte og vil være linket til konvergeringsvinkeln av bilde som formes ved prosjektor linsen. β = D d / D _a L hvor er avstanden mellom prosjektorkrysningen og avbildningsplanet og D _a er avstanden mellom krysningen og inngangsaperturen.

For alle ønsker vi β typisk til 5 mrad.

Question 9

Retningslinjer for valg av samlingsvinkel

Answer 9

• Generelt, en stor samlingsvinkel vil gi en høy intensitet men dårlig energioppløsning
• Hvis du samler spekteret ditt i bildemodus uten en objektiv aperture vil du ikke begrense energioppløsningen men få veldig dårlig romligoppløsning.
• Hvis du er i diffraksjonsmodus og kontrollerer β med inngangsaperturen vil en stor aperture gi lavere energioppløsning og motsatt.
• Generelt, mindre samlingsvinkler gir høyere signal-til-støy forhold i spekteret

Question 10

Hvilke problemer finnes ved PEELS-en?

Answer 10

Artifekter:
- Høy lekasjestrøm -> Dårlig diode -> Fjern mørkestrømmen med software
- Kannal-til-kanal forsterkningsvariasjon -> Forskjellig dioderesponse ->Samle spektre på forskjellige diode arrayer og sammenlegge
- Intern skannestøy -> Elektronisk utlesing -> Juster elektrnoikken og fjern mørketellinger
- Spøkelsestopper -> Metning av diode -> Kjør flere utlesninger
- Ikke-linæreresponser -> YAG scintilatoren er skadet -> Bytt scintillator

Utstrekning pga PSFa

Question 11

Hvordan fungerer hovedsakelig in monokromator?

Answer 11

En monokromator er effektivt et EELS system tilpasset på en elektronkilde som bruker perpendikulære eletrostatiske og magnetiske felt for å velge ut elektroner som reiser i en rett linje i filteret (balansere krefter og løser for farten)

Question 12

Røflig, hvordan klassifiserer vi spredningbegivenhetsbidrag i EELS?

Answer 12

Enslig, plural (1<events<20), multiple (20<events)

Question 13

List noen typiske energitapsprosesser?

Answer 13

Low-loss:
- Fononspredning - EL < 0.1eV
- Inter- og intrabånd (enkel spredning) - 2 < EL < 20 eV
- Plasmon interaksjoner - 5 < EL < 30 eV

Core-loss:
- Indreskallionisering - 50 < EL < 2000 eV

Question 14

Hva er karakteristiske spredningsvinkler?

Answer 14

Det er den mest sannsynlige spredningsvinkelen for en gitt energitapsprosess. Den vil være toppen på Betheryggen.

Ikke-relativistisk: θ_E = EL/ (2E)₀
Relativistisk: θ_E = EL/ (0.5*γmv²)

Avkutningsvinkel: θ_c = (2*θ_E)^1/2

Relavtivt lave spredningsvinkler opp mot 7-8 mrad sammenlignet med spredningsvinkler til krystallografiske reflekser 10++ mrad.

Question 15

Har ZLP-en kun nullenergitapselektroner?

Answer 15

Nei! Potensielt bidrag fra pluralspredning, fononer, inter/intrabånd, osv…

Question 16

Hvordan kan du fjerne bakgrunnen?

Answer 16

• Bruke en monokromator
• Dekonvoluering for å fjerne pluralspredning ved høye energitap
• Tilpasse med en polynomfunksjon

Question 17

Hvilke fordeler har energifiltrering på avbildning og diffraksjonsmønstre?

Answer 17

• Forberede romligoppløsning i bilde ved å ta bort kromatisk aberrasjon
• Forsterke bildekontrast uansett hvilke operasjonsmekanisme
• Forberede kontrasten i diffraksjonsmodus. Tar bort diffusespredning mellom refleksene og effekten av at inelastisk spredte elektroner drar ut utslukningsfeilen som reduserer diffraksjonskontrast
• Fremheve findetaljer i avbildning og diffraksjonsmønstre
• Fasekontrast er fremhevet ved at man fjerner diffuse spredning i bakgrunnen

Merk: Vi effektivt fjerner plasmontoppene.

Question 18

Hvordan kan du gjøre faseidentifiseringer i low-loss?

Answer 18

Fingerprinting prosess som sammenligner spektra fra databaser opp mot formen på plasmontopper og båndgap/struktur

Question 19

Hvordan kan vi gjøre dielektriskemålinger fra EELS?

Answer 19

Ved å anta en fri-elektron modell (Drudemodell) vil intensitene vi ser i spekteret være relatert til den imaginære delen av den dielektriskekonstanten og dermed permittiviteten fra veldig lave energitap. Det vil være sammenlignbart med UV-spektroskopi. Man kan få energiavhengigheten til den dielektriskefunksjonen via Kramer-Kroniger ligningen.

Question 20

Hvordan får du det beste low-loss spekteret?

Answer 20

Du trenger en FEG, høy-oppløselig og høy-dispersivende spektrometer, og ideelt sett også en monokromator for å fjerne ZLP.

Question 21

Hva er plasmoner?

Answer 21

Kollektive oscillasjoner av frie elektroner for å motvirke elektriskefelt i materialet. Primært longitudinal i bulk, men finnes også mer kompleksenoder blant annet på overflater. Modelleres via forflytningen av elektroner lignende en klassisk kondensator og den gjennopprettende kraften som dannes av elektriskefeltet. Modellerer til slutt som en enkel harmonisk oscillator med kvanifiserte energier primært relatert til elektrontettheten.

Question 22

Hvordan måler du tykkelse med plasmoner?

Answer 22

Plasmoner følger en Poissonstatistikk for sannsynligheten for at slike spredningsbegivenheter inntreffer. Tykkelsen vil da være relatert til den gjennomsnittligefrielengden elektronene kan propagere i materialet og forholdstallet mellom nulltapstoppen og plasmonene (hele spekteret).

Question 23

Hvilken informasjon kan du dra ut fra low-loss spekteret for enkle spredningsevent?

Answer 23

Du kan studere båndgapet som kommer av elektrontapet fra overgangen mellom et valenselektron som blir eksitert til stand i ledningsbåndet.

Question 24

List hva du kan bruke low-loss spekteret til

Answer 24

Man kan finne:
- Lokale dielektriske funksjonen
- Frie elektrontettheten
- Tykkelsen
- Båndgapet
- Observere inter/intrabånd overganger
- Kjemiske bilder og dermed identifisere elementer

Question 25

Hva kan en skift i plasmontoppen bety?

Answer 25

I noen binære sammensetningsystemer kan en finne komposisjonen ved å se på en skift i plasmon-toppen. Det skjer på grunn av interaksjoner med molekulære orbitaler.

Question 26

Sammenlign fluorescerende utbytte for XEDS og EELS - Hva er forskjellig?

Answer 26

De detekterte elektronene i EELS kommer fra primær prosessen som ioniserte kjerneatomer, mens XEDS har en begrensning for analyse av lette elementer pga de konkurrende prosessene mellom produksjon av x-ray og Auger elektroner hvor sistnevnte dominerer for lette elementer. XEDS dektere sekundære prosessen av emittering av røntgenstråling. Merk at geometrien til detektorene er også viktig her. Resultatet er mye høyere effektivitet i EELS, i tillegg bærer EELS kjemisk informasjon om bånd og omgivelser mens EXEDS spektrum kun har element informasjon.

Question 27

Hvorfor pleier vi å bruke L og M kanter heller enn K når vi core-loss analyse?

Answer 27

K-skall elektroner trenger mer energi for å bli kastet ut ettersom Z øker siden de da vil være tettere bundet til kjernen. K-skallet er det innerste skallet og vil da være “dypest” i energibrønden” vår. Ofte bedre signal på L- og M-kantene.

Sammenlignet med plasmon eksiteringer som krever mye mindre energi så er også ioniseringstverrsnittet relativetlig lite og har en stor gjennomsnittligfribevegelse. Derfor er intensitetene mindre, og blir mindre for høyere energier, som gjør det vanlig å velge L og M kanter.

Det er også storsannsynlighet for pluralspredning og dermed en konvoluering av low-loss spekteret som betyr at nok intensitet blir viktig.

Question 28

Full ut nomenklaturen for de følgende kantene:
- K, L1, L2/3, M1, M2/3, og M4/5

Answer 28

• K = 1s med spin 1/2
• L1 = 2s med spin 1/2
• L2 og L3 = 2p med spin 1/2 og 3/2
• M1 = 3s med spin 1/2
• M2 og M3 = 3p med spin 1/2 og 3/2
• M4 og M5 = 3d med spin 3/2 og 5/2

Question 29

Hva er ELNES?

Answer 29

Energy-loss near-edge structure: Interessert i findetaljene som dannes nær ioniseringskanten til et indre-skall elektroner som ustrekker seg ~50eV etter kanten. Finstrukturen oscilleringene vi ser her forteller oss om båndeffekter og partial DOS.

Question 30

Hva er EXELFS?

Answer 30

Extended energy-loss fine structure: Små intensitets oscillasjoner >50 eV etter ioniseringskanten formes av diffraksjonseffekter fra de næreste naboatomene, og kan bli brukt for å studere amorge materialer med PDF. Analogt til Extended x-ray absorpsjon fine structure (EXAFS).

Question 31

Hva er den kritiske ioniseringskanten?

Answer 31

Den kritiske ioniseringskanten er den laveste energien vi signerer til energiovergangen fra energioverføringen fra strålelektroner til et indreskallelektron som bryter bindingsenergien og eksiterer det til en høyere energitilstand.

Ioniseringstverrsnittet minker gradvis etter ionisieringstoppen som kommer etter kanten. Se for deg hydrogenic modellen for ionisering av et hydrogen atom med litt sprinkled finjusterte detaljer.

Question 32

Hva er forskjellen på hydrogenic og Hartree-Slater modellen?

Answer 32

Begge er interessert i å beskrive bølgefunksjonen til et atom for å studere et kvantemekanisksystem. Hydrogenic tar utgangspunkt i et isolert Hydrogen-atom og skallerer det opp linært til andre elementer. God model for absolutt tverrsnitt, men mister mye detaljer som dannes i ELNES. Egerton utviklet SIGMAK og SIGMAL utregninger for dette. Merk at de neglegerer effekten av ytreskallelektroner.

Hartree-Slater tar utgangspunkt i en fri elektronsky og løser bølgefunksjonen til elektronene som helhet, og denne utregningen er vanskeligere men er mer korrekt for findetaljene som oppstår nær kanten som kommer av partial DOS til det atomet. Spesielt bedre for M og L skall (til og med N).

Question 33

Hva er vinkeldistribusjonen til ioniseringstapselektronene?

Answer 33

De varierer med 1/(θ²+θ_E²), og vil være på topp på θ = 0 som er fremover spredt elektroner. Merk siden vi er ved ekstremt høye energitap (>50kev) så vil avslutningsvinkelen være veldig høy!

Område vi bruker for analyse er typisk ~0.2 til 10 mrad, mens avslutningsvinkelen strekker seg til ~25 til 200 mrads. Sterkt fremoverspredt. Kan bruke en spektrometerinngangsaperture på 10 mrad og samle inn 50-100% av elektroneren!

Question 34

Hva er Betheryggen?

Answer 34

Det er en toppen til vinkeldistribusjonen knyttet til en spesifikt energitap som tar sted ved θ_E.

Question 35

Se for deg/Tegn EELS spekteret i relasjon til energibrønn i materialet ditt og forklar hvor ZLP, plasmontoppene og kjernetapsprosessene er i denne.

Answer 35

• ZLP er over energibrønnen vår siden disse elektronene ikke interagerer med atomet.
• Plasmontoppen kommer fra interaksjon med valens/ledningsbånd elektroner rett under Ferminivået.
• Relativ poisjon til indreskall ioniseringskantene kommer av jo nærmere kjernen, jo dypere i energibrønnen, og jo mer energi kreves for å eject et elektron.
• Merk at DOS vil være forskjellig for valenselektroner til ulike atomer i materialet (eks. NiO for 3d til O og Ni).
• Viktig at kjerneelektronene har nok energi til å bli eksitert til en ledig tilstand.

Question 36

Du skal ta opp et high-loss spektrum - hva gjør du med:
(1) Stråleenergien?
(2) Konvergeringsvinkel?
(3) Strålestørrelse og strøm?
(4) Prøvetykkelse?
(5) Samlingsvinkel?

Answer 36

(1) Høyere strålenergi vil minke ioniseringstverrsnittet men også minke bakgrunnen fra pluralspredning. Resultatet er økt SN ratio, og er best så lenge det ikke skader prøven. Merk at det er en vinkelavhengighet også**
(2) Man må kontrollere α for kvantitativ analyse ved å kontrollere C2 aperturen/linsen hvis den er større enn β. Bør bruke en korreksjonsfaktor.
(3) Avhenger av eksperimentet (STEM mode eller TEM). Probestørrelsen blir viktig for romlig oppløsning, mens strålestrømmen blir viktig for signalintensiteten.
(4) Prøvetykkelsen bør være så liten for å minimere pluralspredningsbidrag. VIKTG!
(5) Avhenger av eksperiment. TEM mode uten objektiv aperture vil gi mye intensitet men dårlig romligoppløsning og da vil β >~100mrad. En liten spektrometer inngangsaperture vil gi god energioppløsning, og kan sammen med et mikroskop i diffraksjonsmodus gi god romlig oppløsning. β ~1-10mrad er som regel bra så lenge det er mye kortere enn Braggvinkler!

Question 37

Hvilken energioppløsning trenger du røflig for elementanalyse i EELS?

Answer 37

~5 eV for her bryr vi oss om totalt tverrsnitt og ikke finstruktur. Energioppløsningen vil være begrenset av kilden hvis vi ikke har en monokromator.

Question 38

Hvordan styrer du energitapsområde du ser på?

Answer 38

Det gjør vi ved å konrollere utgangskanalen i detektoren vår samt dispersjonen av elektronene som vil si noe om eV/kanal. Vi har 2048 kanaler tilgjengelig på vårt computer display.

Question 39

Hva bør du gjøre før du gjøre core-loss analyse?

Answer 39

• Fokuser og opplinjer ZLP og sjekk spektrometer oppløsningen
• Se på low-loss/plasmoner for å evaluere tykkelsen.
• Se etter SN ratioen til de forventede kantene.
• Lurt å dekonvulere ut PSF

Question 40

Hva er jump-ratio?

Answer 40

En merit som sier oss noe om kvaliteten fra SN ratioen til ioniseringskanten i EELS spekteret. Bør være ~5 for Karbon kanten ved 284 eV fra en 50 nm karbonfilm ved 100 eV.

Question 41

Hvordan utfører du kvanitativ EELS analyse?

Answer 41

For å kvantifisere et spektrum tar man å integrer intensiteten (I) til ioniseringskantene etter man har fjernet bakgrunnen av pluralspredning. Deretter finner du antall atomer (N) ansvarlig for I, og bruker en sensitivitetsfaktor kalt partial ioniseringstverrsnitt (σ).

Question 42

Hvilken hovedantakelser er gjort i Egertonsutleding for kvantitativ element analyse i EELS?

Answer 42

Hovedantakelse: Enkelspredningsbegivenheter!

I tillegg har vi neglert tilbakespredning og absorpsjonseffekter samt brukt et integreringsvindu for analysen vår.

Question 43

Hva er uttrykket for absolutt element kvantifisering for et atom i EELS? Hvordan kan du bruke det til å avgjøre støkiometrien?

Answer 43

N = I_k(βΔ) / (I₁(βΔ) * σ_K(βΔ))

N: Antall atomer
I: Intensiteten knyttet til ionisering av det indreskallet
β: Samlingsvinkelen
Δ: Integreringsvinduet
I₁: Total intensitet i spekteret vårt.
σ_K: Partial ioniseringstverrsnitt

I₁ vil være lik for de ulike atomene, og ved å sette dem lik så kan man regne ut et forholdstall for N_A/N_B. . Her er det en sterk analogi til Cliff-Lorimer ligningen i XEDS.

Question 44

Hvordan kan du fjerne bakgrunnen?

Answer 44

En mulighet er kurvetilpasning: I = A*Ε^-r

Merk at r vil minke med økende prøvetykkelse, samlingsvinkel og elektronenergitap. Tilpasningsvinduet burde ikke være mindre enn 10 kanaler og mer enn 30% av E_K. Vi har to tilpasningsvinduer ett før og ett etter, og bruker ofte minsterottilpasning for å optimere.
Alternativer er trevindumetoden, jump ratio metoden og maksimumsannsynlighetsmetoden.

Question 45

Hva er GOS?

Answer 45

Generalized oscillator strength: Integrer man GOS får man oscillasjonsstyrken (γ) som måler responsen av atomet til inngangselektronet). Det er et bidrag/del av partial ioniseringstverrsnittet. Man bruker det typisk for å regne ut σ_K(βΔ). Alternativt kan man måle det eksperimentelt, men det krever nøye kontroll på parameterne!

Question 46

Hva er som regel forskjellen på den observerte og ideell kanten?

Answer 46

En konvulering med low-loss profilen på grunn av plural spredning. Vi kan fjerne det med ulike dekonvuleringsmetoder som Fourier-log (dekonvulere så subtrahere bakgrunnen), Fourier-Ratio (subtrahere bakgrunnen så dekonvulere) eller Multiple least-square (når prøven ikke er uniform tykk). Pass på artifekter!

Question 47

Kan konvergeringsvinkelen til inngangsstrålen påvirke EELS kvantifiseringen?

Answer 47

Ja, spesielt hvis den er større enn β. Da må vi korrigere ved å dekonvulere vinkeldistribusjonen av ioniseringstapselektronene.

Question 48

Hva skjer hvis du er på en soneakse når du gjør kvantifisering i XEDS eller EELS?

Answer 48

Du kan oppleve kanaleffekter hvis du er ved Braggbetingelsene. Kalles Borrmanneffekt i XEDS.

Question 49

Hva er delokalisering i EELS?

Answer 49

Delokalisering er ejection av et indreskall elektron fra passasjen av et høyenergielektron en viss avstand fra atomet.

Question 50

Hva er avgjørende for den romligeoppløsningen i STEM-EELS?

Answer 50

Probestørrelsen og inngangsaperturen.

Question 51

Hvilke parametere bør du optimalisere for å øke gjenkjenningsgrensen (detection limit) ?

Answer 51

• Kantintensiteten
• SN ratio (jump ratio)
• Effektiviteten til enkel detection
• Tiden for analysen

Question 52

Hva er årsaken til ELNES?

Answer 52

Elektroner som er eksitert fra et indreskall vil ha en veldefinert startstilstand, men kan okkupere alle energitilstander over ferminivået/flaten, men siden de har en ugjevn sannsynlighetsdistribusjon vil noen overganger skje oftere enn andre, og finstrukturen som dannes innen de første 50 eV etter kanten vil da speile partial DOS til atomet.

Fysisk betyr dette at elektronet blir værende i omgivelsene i elektronskyen til atomet og vil fremdeles være under påkjenning av en Coulomn attrakasjon fra kjernen. Her behandler vi elektronet som en bølge, og vil “spres” fra atomer i det lokalemiljøet, og regnes som et pluralspredning. Det lokalemiljøet her vil være sterkt avhengig av båndene mellom atomene.

Question 53

Hva er hvitelinjer?

Answer 53

Det er skarpe topper som dukker opp i elementer som har veldefinerte tommetilstander og ikke et bredt kontinium. For overgangsmetaller vil dette være L_2,3, mens for rare-earth vil det være M_4,5. For førstenevnt kommer det av at d-skallet har tomme tilstander.

Question 54

Hvor kommer notasjonen s, p, d og f fra?

Answer 54

Beskrivelsen kommer fra atomiske spektral linjer fra de elektrontilstandene med visuelt sharp, principal, diffuse and fine spektra.

Question 55

Hvor kommer hvitelinjer fra?

Answer 55

De kommer av en forskjell i energtilstander i det indreskallet på grunn av spin-orbital splitting. Elektronene vil kjenne en elektromagnetisk (Lorentzkraft) fra kjernen som vil være opplinjert eller motstående til spintilstanden til elektronet. Vekselvirkningen vil enten resultere i en høyere energitilstand (tettere bundet -> Sterkere kraft) eller en lavere (løsere bundet). Fra summeringen av kvantetallene for omdreiningsmomentumet (j = s+l) og Paulisekskluderingsprinsipp vil det være dobbelt så mange tilstander i L₃ som L₂. Merk at kun Fe tilnærmet følger dette i ELNES, og dette har med dipoleovergangsregler og fulle d-orbitaler å gjøre.

Question 56

Hvor mange elektroner er det plass til i s, p, d og f orbitalene?

Answer 56

s = 2
p = 6
d = 10
f = 14

Kan lese av periodisketabell

Question 57

Hva er dipole overgangsregler?

Answer 57

Dipole overgangsregler sier at for at en energiovergang skal ta sted så må det være et oddetall endring i omdreiningsmomentum kvantetallet mellom starts- og sluttilstanden.

Utledningen tar utgangspunkt i det inelastiske formfaktoren og kommer av det nødvendige overlappet mellom bølgefunksjonene i de to tilstandene. Regelen er et resultat av pariteten til bølgefunksjonene. Hvis starttilstanden har en oddeparitet så må sluttilstanden ha en even, og motstatt.

Dipoleovergangsregler er også for eks. grunnen til at vi ikke ser L₁ som er i en s-tilstand l=0 og kan kun bli eksitert til en p-tilstand l =1, men ikke til d-tilstand l = 2 eller en annen s-tilstand.

Question 58

Hva påvirker bredden på de hvitelinjene?

Answer 58

Praktisk så er det PSF og energioppløsningen, men teoretisk så er det Heisenberg sitt usikkerhetsprinsipp som avgjøres etter hvor lang tid det før den ioniserte tilstanden forfaller. En kortere variasjon i tid gir en bredere topp, og siden det ofte er flere prosesser som kan relaksere ned i L₂ så er L₃ skarpere og mer definert.

Question 59

Hva er en Coster-Kronig overgang?

Answer 59

Det er en overgang hvor hullet i en L₂ tilstand raskt blir fullt av et elektron i en L₃ tilstand med samtidig ejection av et Auger elektron i en d-orbital.

Question 60

Hva påvirker ELNES i det kjemiske miljøet?

Answer 60

Koordinasjonen, valenstilstanden og type bånd.

Question 61

Hva er kjemisk skift?

Answer 61

Kjemisk skift kommer av en differanse i kant-onset energien til et indreskall ioniseringsovergang som kommer av endring i lokal atom miljøet. Eks. For et metaloksid med ioniske bånd så vil elektronene kationet (+) oppleve en sterke tiltrekning til kjernen som gjør at elektronet sitter dypere i brønnen, mens det motsatte vil skje med elektronene i anionet som vil kjenne en svakere tiltrekning til kjernen. Tiltrekningen baserer seg på endring i de elektrostatiskekreftene som refordeling av ladning.

Question 62

List noen metoder for å regne ut ELNES mønster

Answer 62

Vi bruker ofte DFT og det er beskrivelsen av elektronpotensialet og -bølgene som er avgjørende faktor (siden elektronene vil påvirke andre er dette viktig!). Noen eksempler:
- Local-density approximation (LDA)
- Augmented plane wave (APW)
- Augmented Spherical wave.

Question 63

Hva er en exciton og hvordan kan det påvirke ELNES?

Answer 63

En exciton er en kvasipartikkel fra vekselvirkningen mellom et elektron og hull. En slik bundet tilstand vil endre elektronmiljøet og dermed også DOS. Dette har med at livstiden til hullet er hovedskalig flere 10⁵ ganger lenger enn eksiteringsprosessen. Hullet vil endre antall positive ladninger og dermed endre shielding effekten fra kjernen som kan flytte energioverganger dypere i brønnen.

Question 64

Hvordan bøyes elektronene i det magnetiske prisme?

Answer 64

I et homogent magnetisk felt i sektoren vil Lorentz krefter bøye elektroner med lik energi i en bue med lik kurve.

Question 65

Hvorfor fokuseres elektronene til samme punkt etter prisme?

Answer 65

Veilengden til de to vil være forskjellig gjennom prisme men ha lik kurve. Det er inngang og utgangs flatene til prismen, som også fungerer som en linse, som fokuserer dem til samme punkt.

Question 66

Hvordan fungerer et serielt spektrometer?

Answer 66

I et serielt spektrometer vil en åpning være plassert i fokalpunktet til den magnetiske sektoren etterfulgt av en scintillator teller, og vi teller dermed kun de elektronene med rett kurve som vil ente åpningen. Vi varierer så styrken på det magnetiske feltet og danner et spektrum av I mot energitap.

Question 67

Hvordan fungerer et parallelt spektrometer?

Answer 67

Her bruker man en fotodioderekke av scintillatorer som da vil være posisjonssensitive. Vi bruker derfra fire linser etter det magnetiske prisme til å magnifisere energidispersjonen før elektronene når scintillatoren.

Question 68

Hva er fordelen av et parallelt spektrometer over et serielt?

Answer 68

Mye raskere data tilegnelse, men trenger kallibrering for pikselsensitivitet.

Question 69

Hvorfor får vi et diffraksjonsmønster av prøven i det bakre fokal planet av spektrometeret når mikroskopet er i bildemodus?

Answer 69

Det har med den optiske koblingen mellom det magnetiske sektor spektrometeret til mikroskopet, som vanligvis danner et objektplan av spektrometeret ved det bakrefokalplanet til prosjektorlinsen.

Question 70

Hvordan fungerer et Wien-filter og hva er tradeoff-en med det?

Answer 70

Bygger på balansering av konkurrende elektrostatiske og magnetiske krefter for å velge elektroner basert på deres fart.

Praktisk så opperer man med spenninger nærme elektronkilden som muliggjør sub-eV utvelgelse. Effektivt disperserer det først elektroner med ulik energi til ulike vinkler før den tillater kun energispesifikke til å gå gjennom en exit-aperture. En monokromert stråle ned til 0.1 eV oppløsning reduserer antall elektroner med opp mot 80%.

Question 71

Hvilke vanlige kompromier er gjort når man bruker monokromator?

Answer 71

Man må gjøre et kompromi mellom brightnessen til bildet, elektron monokromeringen og størrelsen på proben.

Question 72

Hva er ofte årsaken til skarpetopper i kjernekanter?

Answer 72

At elektroner blir eksitert fra veldefinerte utgangstilstander til uokkuperte veldefinerte sluttilstander, e.g., antibånding orbitaler.

Question 73

Hva kaller fysikerne og kjemikerne tilstanden i ELNES spekteret?

Answer 73

Fysikkere kaller det tilstander over Ferminivået (som inkludere ledningsbåndet), mens kjemikere kaller det laveste uokkuperte molekulæreorbitaler (som inkluderer antibonding orbitaler).

Question 74

Hvordan ser kjernekantene i EELS spekteret til enkle metaller ut?

Answer 74

De har nesten frie elektroner, og vil derfor ha en smooth kant uten skarpe trekk.

Question 75

Hvordan vil overgangsmetaller og sjeldne jordartsmetaller sine kjernekanter se ut?

Answer 75

Slike elementer vil ha en høytetthet av tilstander over Ferminivået og ha skarpe trekk ved absorpsjonskanten assosiert me uokkuperte d- og f-tilstander.

Question 76

Ved hvilke skall ser vi skarpe absorpsjonskanter for overgangsmetaller og sjeldne jordartsmetaller?

Answer 76

I dem som overholder dipole overgangsregler.

Question 77

Hva påvirker intensitetene i de hvite linjene?

Answer 77

Intensitene i de hvite linjene kan bli forstått av det inelastiske tverrsnittet for kjerneskall ioniseringskanter hvor ψ_β er uokkuperte 3d-orbitaler, mens ψ_α er okkuperte 2p kjernetilstander sentrert på Ni-atomet. Intensitetene vil være høyere når det er mer uokkuperte 3d tilstander (ρ(E)). ρ(E) representerer fast-stoff effekter, og vil endres med legeringer og kjemiskebånd.

For sjeldne jordartsmetaller så gjelder det samme, men nå kommer de fra okkuperte 3d (M_4,5) tilstander til uokkuperte f-tilstander (N_6,7)

Question 78

Hvorfor kan vi bruke ELNES som fingeravtrykk for det lokalemiljøet rundt et material?

Answer 78

Fordi antall uokkuperte tilstander er sensitive til kjemisk og strukturelle miljøet rundt the eksiterte atomet. Spesielt nyttig når elektroniske utregninger ikke er mulig.

Question 79

Hvilke trekk ser vi vanligvis i absorpsjonskantene i halvledere og isolatorer?

Answer 79

Vi ser ofte markant struktur ved absorpsjonskanten som skyldes eksiteringer av kjerneelektroner i uokkuperte tilstander over båndgapet.

Question 80

Hva endres i ELNES når det kjemiske miljøet endres?

Answer 80

Endringer i det kjemiske miljøet rundt et atom kan endre energien til de laveste uokkuperte tilstandene, og derfor flytte onset energien av kjernekanten. “Chemical shifts” av absorpsjonskanten reflekterer derfor endring i energi av uokkuperte tilstander, men de reflektere altså også endringen i kjernetilstandene (mer subtilt) igjennom endringer i elektron-elektron vekselvirkningene.

Question 81

Hva skjer med ELNES under ionisering?

Answer 81

Ta for eksempel LiF hvor Li + har gitt et yttre elektron til F. Tapet av elektronet vil påføre en skift i K-kanten til høyere energitap på grunn reduserte skjerming av den positive ladningen til kjernen. Dette er hovedgrunnen for alle elementer for skift i energi av kjerneelektroner på grunn av intraatomiske skjerming.

Question 82

Hvordan påvirker et kjernehull ELNES?

Answer 82

Dette er komplekst, men en enkel tilnærming er at ladningen til kjernen går effektivt fra Z til Z+1, og vil øke bindingsenergien for de andre elektronene.

Question 83

Hva er energiområdet til ELNES og EXELFS?

Answer 83

Mellom edge onset og 50 eV, mens EXELF er over 50 eV (noen ganger 30 eV).

Question 84

Hva bruker vi som betegnelsen for når EXELFS starter?

Answer 84

Det energinivået når den utgående elektronet kan bli sett på som fri.

Question 85

Hva er årsaken til oscillasjoner i EXELFS?

Answer 85

Selfinterference mellom den utgående elektronbølgen og tilbakespredte bølger fra nærmestenaboskall i atomer. Konstruktiv og destruktiv interference skjer med endringer i bølgelengde. Beskriver det med en sinusbølge basert på avstanden til nærmeste nabo som får et faseskift fra sentral- og naboatomet.

Question 86

Hva påvirker atomparavstanden i EXELFS?

Answer 86

Temperature og uorden vil påvirke den lokale strukturen.

Question 87

Hva er den generelle prosedyren for å ta opp EXELFS data?

Answer 87

Man fjerner bakgrunnen, konverter til k-space og tar Fourier transformen. Dette gir atomparavstander til andre nabo.

Question 88

Hva er generell utledelse for plasmon frekvenser?

Answer 88

• Modellere elektronskyforskyvningen som en flate kondensator (ladningsforstyrrelsen) med en forskyvning på x med en elektrostatisk gjennopprettendekraft.
• Modellere med Newtonisk mekanikk og løs for akselerasjon
• Identifisier at løsningen på differensial ligningen er bevegelsen til en udempet harmonisk oscillator.

Question 89

Hva representerer elektrontettheten i plasmon frekvensen i vår mekaniske oscillator analogi?

Answer 89

Stivhet. Jo høyere elektrontetthet jo høyere plasmon frekvens.

Question 90

Hvorfor har ikke plasmoner lang levetid?

Answer 90

Ofte fordi de promoterer til eksiteringer av elektroner nære Fermienergien. En kort levetid resulterer i bredetopper pga Heisenberg sitt usikkerhetsprinsipp.

Question 91

Hvordan påvirker DOS plasmontoppene?

Answer 91

Frie elektroner i metaller (eks. Al) har skarpere topper enn plasmontopper i overgangsmetaller som har en høyere DOS.

Question 92

Hvilken statistisk modell følger plasmon eksitering?

Answer 92

Poisson

Question 93

Hvordan kan du måle tykkelse i low loss?

Answer 93

Tykkelse over mean free path er lik ln av forholdstallet mellom intensiteten til og med den n plasmontoppen over nulltapstoppen. (Utledes fra Poissson statistikken)

Question 94

Hva er mean free path for Si?

Answer 94

115 nm

Question 95

Hvordan kan du måle absolutt tykkelse med low-loss?

Answer 95

Hvis man vet komposisjonen så kan man estimere mean free path basert på gjennomsnittlig atomnummer, og løse for t.

Question 96

Hva er fordelen med tykkelses målinger over CBED?

Answer 96

• Kan bli utført på en rekke prøvetykkelser. Selv veldig tynne.
• Fungerer på amorfe materialer.
• Mer tidseffektiv.

Question 97

Hva skjer med total energi og momentumoverføring i inelastisk spredning?

Answer 97

Den er bevart men blir redistribuert over atom- og stråleelektronet.

Question 98

For inelastisk spredning hva skjer med bølgevektoren til stråleelektronet?

Answer 98

Den kan endre både størrelse og retning. Dette gir en ekstra grad av frihet sammenlignet med elastisk spredning.

Question 99

Hva er vinkelendringen fra inelastisk spredning for stråleelektronet ved den minste endringen i bølgevektoren?

Answer 99

Den er null! Den er fremoverspredt. Tegn Evaldsfæren og inelastisk spredning.

φ = 0 mens E er ikke lik 0.

Vi kaller dette soft spredning med stor innvirkningsgrad hvor sistnevnte betyr at stråleelektronet ikke passerer nærme sentrum av atomet. For små endringer i bølgevektor vil spredningen være sensitiv til store trekk fra store avstander av spredningspotentialet.

Merk: Dette er akkurat ved absorpsjonskanten!

Question 100

Hvordan er endringen i bølgevektor når energitapet knyttet til spredningen er merkbart høyere enn absorpsjonskanten?

Answer 100

Da vil den spre til høyere vinkler og representere hard kollisjon med liten innvirkningsgrad som betyr at den passerer nærmere “sprederen”. Dette vil være i dette tilfelle elektronet!

For større energitap så vil dette gå mot en gitt spredningsvinkel etter klassisk elastisk spredning (Rutherford), og resulterer i Bethe ryggen!

Question 101

Hvorfor bryr vi oss typisk kun om spredningsvinkelen og ikke andre vinkler når vi regner ut dobbel-diffrensial tverrsnittet?

Answer 101

Sylindrisk symmetri.

Question 102

Hvorfor bruker vi Dirac sin braket notasjon?

Answer 102

Siden to elektroner er involvert i kvantesystemet vårt

Question 103

For inelastisk spredningsfaktor derivasjon: Hvordan kan du beskrive bølgen til stråleelektronet før interaksjonen?

Answer 103

Planbølge. Også etter ved å anta at detektoren er langt unna.

Question 104

For inelastisk spredningsfaktor derivasjon: Hvordan kan du beskrive bølgen til atomelektronet før interaksjonen?

Answer 104

Basert på atomet og dens elektronorbitaler. Vanligvis en sfærisk eller plan bølge tilstand. Kan også løse for den radielle og sfæriske schrödinger ligningen.

Question 105

Hva må du gjøre med Hamiltonian operatoren før du løser Schrödinger ligningen?

Answer 105

Man må perturbere når elektronene kommer nærme nok hverandre til å interegere. Den perturberte bidrag må innehold Coulombvekselvirkningen mellom elektronene samt det elektrostatiskepotensialet til atomet.

Question 106

Hvilken teori bli brukt for å løse for bølgefunksjonen til stråleelektronet etter vekselvirkningen?

Answer 106

Tidsuavhengig perturberingsteori og gir en sfærisk bølge ganget med formfaktoren hvor formfaktoren er avhengig av perturbasjonen.

Question 107

Hvorfor forsvinner bidraget fra atompotensialet i formfaktoren?

Answer 107

Fordi ψ_β og ψ_α må være forskjellig energitilstander for atomelektronene, og dermed vil deres vektorer i Hilbertrommet være orthogonale og vi ikke har et overlapp. For elastisk så er disse like og derfor forsvant ikke dette bidraget.

Question 108

Hva effektivt er den inelastiske form faktoren?

Answer 108

Det er amplituden til den utgående høyenergielektronbølgefunksjonen langd retningen k = k₀ + Δk når stråleelektronet har eksitert atomovergangen fra ψ_α til ψ_β.

Question 109

Hva er forskjellen på elektrontettheten i elastisk og inelastisk spredning? Hvordan kan man tenke over dette?

Answer 109

Man kan tenke over det som at langs retningen k = k₀ + Δk, vil wavelets bli emittert fra et subvolum av atomet. Hver wavelet har en relativ faseendring og aplitude som et proposjonal til elektrontettheten i elastisk spredning. Den fulle bølgefronten er den sammenhengende summen av wavelets fra alle volum av atomet vektet av elektrontettheten. For elastisk spredning er det ρ(r) = ψ_α(r) ψ_α(r), mens for inelastisk er det overlappet mellom ρ(r)’ = ψ_β(r) ψ_α(r)

Question 110

Hvor kommer uttrykket Δk_-2 fra i utledingen av elastisk formfaktor?

Answer 110

Matematisk så kom det fra integralet av et sentrosymmetrisk potensial, som fysisk var fourier transformen av Coulomb potensialet til atomet.

Question 111

Hvorfor ser vi et hopp i intensitet for kantovergangen?

Answer 111

Kanskje litt diffuse spørmål, men ville få frem at det har med Pauli sitt ekskluderingsprinsipp som sier at energitilstanden som atomet må hoppe til må være uokkupert.

Question 112

Hvilken del av prosessen kan gjøre at vår beskrivelse av ψ_β og ψ_α kanskje ikke er helt presis?

Answer 112

Et kjernehull vil endre bølgefunksjonene. Det kan også fast-stoff effekter fra bånd som vil endre DOS og dermed energitilstandene.

Question 113

Hvorfor må vi skalere dobbel differensial tverrsnittet vårt med ρ(E)dE? Hva er ρ(E)dE?

Answer 113

ρ(E)dE er antall tilstanden i energiintervallet i continuumet. Det vil altså bli integralet av uokkuperte tilstander tilgjengelig til atomelektronet å bli eksitert inn i. Vi må skalere med dette for å beskrive den korrekte sannsynligheten for eksiteringsprosessen for å finne ioniseringstverrsnittet.

Question 114

Hva er GOS?

Answer 114

Generalized oscillator strength og er isolert spredningsegenskaper til atomet. Det er effektivt sannsynligheten for overgangen normalisert med en faktor relatert til energi og momentum overføringen.

Question 115

Hvilken approksimering er brukt for å beskrive ioniseringstverrsnittet som funksjon av vinkelspredningen?

Answer 115

Den karakteristiskevinkelen for energitapet er lik φ_E=Δk/k₀, og da kan vi approksimere Δk^p = k₀²(φ² + φ_E²)

Question 116

Hvorfor differer φ_E fra det av Newtonian mekanikk?

Answer 116

Det er fordi det er en endring i masseenergi lik stråleelektronet etter spredning. Energitapet er stort nok for at bølgelengden endres mindre enn antatt av ikke-relativistisk tilnærming.

φ_E = E/2γT = ish E/2E₀

Question 117

Hva er røflig størrelses ordene for karakteristisk spredningsvinkler for φ_E og φ₀?

Answer 117

φ₀ = ish 100*φ_E

Question 118

Hva er aksene på Betheoverflaten?

Answer 118

{ln(φ), E}

Question 119

Hvordan kan du relatere inngangsaperturen til Betheoverflaten?

Answer 119

Man kutter effektivt spredningen over en vis φ. Signalet er derfor integralet av intensiteten innenfor dette området.

Question 120

Hvorfor trenger vi en stor samlingsaperture selv om ioniseringskanter og inelastisk spredning er sterkt fremoverspredt?

Answer 120

Siden mye av signalet er samlet på Bethe ryggen! Vi trenger ofte en objektiv aperture over 10 mrad i bildemodus, og inngangsaperture i diffraksjonsmodus.

Question 121

Hvilken energiavhengighet får du hvis du løser dobbel differensial tverrsnittet med en hydrogenisk løsning?

Answer 121

Det inelastiske tverrsnittet vil være proposjonal med E^-1. ‘r’ er avhengig av størrelsen på samlingsaperturen. For store samlingsaperture vil mesteparten av indreskall spredning bidra og r er typisk 3 ved ioniseringskanten og faller mot 2 med økende energitap. Den asymptotiske 2 avhengigheten kommer av at Rutherford spredning av et enkelt fritt elektron dominerer. For liten samlingsaperture så vil energiavhengigheten bli veldig kompleks ettersom en ekskulderer Betheryggen.

Question 122

Hvorfor referer vi til et partial ioniseringstverrsnitt i kvantitativ EELS?

Answer 122

Fordi vi har en fysisk aperture og detektor som begrenser vinkelen og energien vi integrer opp.

Question 123

Når stabiliserer partial ioniseringstverrsnittet seg med hensyn på samlingsvinkelen?

Answer 123

Når den inkluderer Betheryggen som skyldes fallet av GOS ved store endringe i bølgevektor.

Question 124

Hva er dipolapproksimeringen? Når/hvorfor kan den brukes og hva er det vi gjør matematisk?

Answer 124

Når vi skal løse for GOS gjør vi en Taylor rekke utvikling som reduserer operatøren til -iΔk * r. Elektriske dipol strålig er de dominerende overgangsprosessene i EELS, men ikke dipole overganger blir observert ved høyere Δk, og da vil høyere ordens også bidra. For energitap nærme absorpsjonskanten vil mesteparten av intensiteten skje ved små φ og små Δk, og da er dipolapproksimeringen gyldig.

Question 125

Hva er dipoleovergangsregler?

Answer 125

Overgangsregler som sier noe om hvilke energioverganger som er tillate i en eksiteringsprosess. Relatert til kvantetallene så sier vi at endringen i angulær moment må være et oddetall. Relatert til symmetrien til orbitalene så sier vi at den paritet være forskjellig fra start og sluttilstanden.

Question 126

Inelastisk røntgen- og elektronspredning overholder de samme dipoleovergangsreglene, men hvorfor er deres spektra så forskjellig?

Answer 126

De har forskjellig interaksjoner og dermed forskjellig strukturfaktorer samt at de se ser på forskjellig energiintervaler. Synkrotonrøntgen: 5-50 keV. EELS: <2keV

Question 127

Hvilke prosesser bidrar til bakgrunnen når vi skal gjøre kvantitativ core-loss EELS?

Answer 127

Plasmon-topper, halen til andre core-loss prosesser. Artifekter i spektrometeret.

Question 128

Hvordan vil du gjøre kvantitativ core-loss?

Answer 128

• Fjerne bakgrunn og/eller evt dekonvulere plural spredning.
• Integrer intensiteten over et integrasjonsvindu. Fast-stoff effekter kompliserer dette bidraget.
• Regne ut antall atomer fra en Cliff-Lorimer lignende modell.

Question 129

Hvordan tar du opp et spektralt bilde i EELS?

Answer 129

Vi kan lage kjemiske kart av element distribusjonen når vi operer i STEM-EELS.

Question 130

Hva er EFTEM?

Answer 130

Energi-filtrert TEM er en avbildningsmetode som dekterer kjemisk kontrast i prøven ved å justere et energy filter (slit + linse system) slik at elektroner med energitap knyttet til kjerneionisering bli avbildet.

Question 131

Hva skjer hvis du sentrerer energi filteret i EFTEM rundt nulltapstoppen?

Answer 131

Man lager et elastisk bilde/diffraksjonsmønster fordi vi fjerner inelastisk spredning og dermed også kromatisk aberrasjon og inelastiskbakgrunn som sammen forbedrer kontrasten i både avbildning og diffrkasjonsmønster.

Question 132

Hvorfor bør man forme et lite bilde med liten magnifisering og magnifisere det med linser?

Answer 132

For en narrow slit vil øke field of view.

Question 133

Hva er ofte utfordringen med EFTEM?

Answer 133

Å samtidig oppnæ god Δk oppløsning, romgligoppløsning og høy energiutvelgelse samtidig.

Question 134

Hvorfor krever EFI å ta ta opp energitap før og etter absorberingskanten?

Answer 134

På grunn av korrekt modellering av bakgrunnen.

Question 135

Hvilke to typer elementkart blir ofte brukt?

Answer 135

Jump-ratio bilde: en post-edge bilde delt på et pre-edge bakgrunnsbilde
Tre-vindubilde: Intensitetene i to pre-edge bilder er ekstrapolert til energien av post-edge bilde og subtrahert.

Question 136

Hva er fordelen med jump-ratio avbildning?

Answer 136

Tykkelsesvariasjoner kanseleres

Question 137

Hva er fordelen med tre-vindubilde?

Answer 137

Bedre for element kvantifisering, men har mer støy på grunn av bakgrunnsubtraheringen.

Question 138

Hvilke seks EFI er tatt opp ved samme lokasjon?

Answer 138

1. Ufiltrert (BFTEM) bilde (for alle energier)
2. Nulltapsbilde (5-10 eV)
3. Low-loss (plasmon) bilde (20 eV)
4. Pre-edge bilde 1 (10-20 eV)
5. Pre-edge bilde 2 (10-30 eV)
6. Post-edge bilde (10-20 eV)

Question 139

Hvordan danner du tykkelseskart i enheter t/λ?

Answer 139

Ved å dele det ufiltrerte bilde på nulltapsbilde. Viktig for å identifisere irregulære prøveflater.

Question 140

Hvorfor er ikke dekonvoluering av pluralspredning mulig i EFTEM?

Answer 140

Fordi et fulltsprektrum ikke er tatt opp.

Question 141

Hva er fingerregelen for plasmontoppen?

Answer 141

At den skal være en femtedel av nulltapstoppen (gjelder også her som i EELS)

Question 142

Hva bør samlingsvinkelen være?

Answer 142

Den bør være mellom 5-10 mrad for et foretrukket SN forhold.

Question 143

Hvilke elementer kan vi velge kantenergien for EFI?

Answer 143

Z høyere enn 12. Altså Al og oppover.

Question 144

Hvilke kanter bør en bruke for EFI?

Answer 144

Majoritetskanter med energier helst i siktet mellom 100 og 1000 eV

Question 145

Hva skjer med kantenergiene ved ved lave energier i EFI?

Answer 145

Diffraksjonseffekter og bakgrunnen kompliserer bilde og den kjemiske analysen.

Question 146

Under hvilke omstendigheter påvirker delokalisering EFI?

Answer 146

Den romlige oppløsningen kan bli redusert for energitap under 50 eV fordi ioniseringen ikke nødvendigvis skjer på atomet nærmest stråleelektronet.

Question 147

Hvorfor danner vi ikke bilder med kanter over 1000 eV?

Answer 147

Lav intensitet

Question 148

Hva bør man inkludere i post-edge bilde for best intensitet?

Answer 148

Man bør ha med toppen