Diverse eksamensoppgaver Flashcards

1
Q

Patofysiologisk deles ofte traumeutløste hodeskader (TBI) inn i primær-og sekundær hodeskade. Beskriv forskjellen mellom primære og sekundære hodeskader (10%)

A

Den primære hjerneskaden er den som skjer i skadeøyeblikket.

Det kan være hjernekontusjon (knusning av hjernevev), blødninger, eller vaskulær påvirkning. Skade som oppstår av selve traumet.

Primær hjerneskade:

  • Hjernerystelse
  • Hjerneblødning
  • Kraniebrudd
  • Direkte vevsskade på hjernen (kontusjon)

Den sekundære hjerneskaden oppstår som følge av traumet og håndteringen i etterkant av hendelsen.

Det er en pågående skadeprosess. Det sekundærskadene vi skal behandle.

Sekundær hjerneskade kan igjen deles inn i to årsaker:

Intrakranielle årsaker:

  • Kramper
  • Svelling av hjernen
  • Blødning i hodet
  • Økt intrakranielt trykk

Systemiske årsaker:

  • Oksygenmangel
  • Økt eller redusert C02
  • Lavt blodtrykk
  • Økt eller redusert blodsukker.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Opprettholdelse av homeostase (konstante/stabile forhold)hos pasientener viktig ved CNS-skader. Beskriv minimum fem aktuelle tiltak (teller 10%). (7 tiltak er nevnt her)

A
  • Opprettholde frie luftveier
  • Ventilasjon og oksygenering
  • Blodtrykkskontroll
  • Spinal immobilisering
  • Elevert overkropp
  • Forebygge hypotermi
  • Blodsukkerkontroll
  • Lav terskel for bistand
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Det er flere faktorer som påvirker (hvor raskt) utviklingen av aksidentell hypotermi. Beskriv fem mulige årsaker (teller 10%). (7 nevnt i svar)

A
  • Økende alder
  • De minste/spedbarn
  • Alkohol
  • Underernærte
  • Lavt stoffskifte
  • Hjertekar sykdom
  • Vær/vind
    (-Flere faktorer?)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Beskriv hvilke tiltak som gjøres ved funn på utviklende mistanke på trykkpneumothoraks hos traumepasienten (teller 10 %)

A

Trykkavlastning ved en av følgende tre indikasjoner:

  1. Forverret respirasjonsarbeid eller problemer med å ventilere via maske-bag.
  2. Redusert/fraværende respirasjonslyder.
  3. Dekompansert sjokk (fallende BT) SBT lavere enn 90mmHg.
  • Forklar hvor/hvordan trykkavlastning gjøres.
  • Nevn SpO2, gi oksygen, BT-måling, PVK, smertelinding, videreutvikling av pasient, rask transport, ventilasjonsstøtte, evt. LA for bistand og toraksdren.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Stabilisering av columna: Ja eller nei?

Du har en traumepasient som er kritisk skadet (alvorlig ABC-problem)

A

Prioriter rask frigjøring og transport.

  • Spinal stabilisering kun i den grad det ikke forsinker transport.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Stabilisering av columna: Ja eller nei?

Du har en traumepasient som ikke er kritisk skadet (alvorlig ABC-problem)

Pasienten HAR en spinalsuspekt skade OG en eller flere av følgende:

  • Palpasjonsøm over columna.
  • GCS lavere enn 15
  • Ruspåvirket
  • Nevrologiske utfall
  • Distraherende smerter
A

Spinal stabilisering

Benytter en av disse:

  • Nakkekrage
  • Hodeblokker
  • Manuell stabilisering

Og en av:

  • Vakummadrass
  • Amb.båre med stropper
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Stabilisering av columna: Ja eller nei?

Du har en traumepasient som ikke er kritisk skadet (alvorlig ABC-problem)

Pasienten har IKKE en spinalsuspekt skade

A

Ingen spinal stabilisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Stabilisering av columna: Ja eller nei?

Traumepasient med isolert penetrerende skade

A

Ingen spinal stabilisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Gjør rede forhva som vil kunne gi mistanke om abdominalskade og utvikling av hypovolemisk sjokk hos en traumepasient (teller 20%).

A
  • Primærundesøkelse må beskrives. XABCDE
  • Hvilke kriterier som avgjør om pasienten er kritisk/ikke kritisk.
  • Sekundærundersøkelse med grundig ABCDE og vitalia, fysisk undersøkelse, SAMPLER & OPQRST.
  • Kartlegge hendelsesforløpet mtp skademekanikk og skader.
  • Beskrive undersøkelse av buk: Inspeksjon, auskultasjon, palpasjon (kan sikkert nevne perkusjon og hvorfor det er vanskelig)
  • Obs på pasientens kroppstemperatur ved blødningssjokk. (Dette grunnet faren for den dødelige triaden)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nevn de mest sentrale kriteriene for identifisering av alvorlig skadde pasienter, som kan benyttes som retningsgivende for transport til traumesenter (teller 5%)

A
  1. Vitale funksjoner:
    - RF under 10 eller over 29.
    - Metning under 90% uten oksygen.
    - HF over 130.
    - SBT under/lik 90.
    - GCS under/lik 13.
  2. Anatomisk skadeomfang:
    - Ansiktsskade med truet luftvei.
    - Åpent skallebrudd
  3. Skademekanisme
  4. Andre tilstander/faktorer som øker risikoen for alvorlig skade.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Gjør rede for undersøkelse og tiltak av voksne pasienter med akutte hodeskader (teller 20 %).

A
  • Redegjør for ordinær traumeundersøkelse og spesifikt man skal merke seg ved mistanke om hodeskade.
  • Hva slags skademekanisme?
  • Se etter tegn på hjernerystelse, IC-hematomer, iskemi, herniering, cerebralt ødem, anemi, hypoksi, hypo/hyperkapni, hypo/hyperglykemi, kramper)
  • Forklare forskjell på moderat, lett og minimal hodeskade (GCS vurdering), samt hvilke tiltak som er aktuelt å iverksette. ????

Tiltak:
- Systematisk XABCDE-tilnærming og symptombehandling.

  • Oksygen
  • Unngå hyperventilering (med mindre tegn til herniering) (fall i GCS og pupilleendring)
  • Væske
  • Ta stilling til destinasjonssted (traumesenter med nevrokirurgisk kompetanse)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Nevn minimum fire ulike traumatiske thoraxskader (Teller 5 %) 8 nevnt her. Finnes mange flere

A
  • Ribbeinsbrudd
  • Flail chest
  • Lungekontusjon
  • Pneumotoraks + (trykkpneumotoraks)
  • Hemotoraks
  • Hjertetamponade
  • Aortaruptur
  • Diafragmaruptur
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Beskriv ulike skademekanismer som kan føre til et eller flere stumpe traumer (teller 10 %).

A
  • Beskrive forskjell på stumpt og penetrerende traume.
  • Kartlegging av hendelsesforløp for mistanke om skadens alvorlighet og lokalisasjon.
  • Stumpe traumer kan føre til både rivnings,- og kompresjonsskader.

(Pluss i margen)
Nevn de 3 ulike kollisjonene som skjer ved stumpe traumer:
1. Bil treffer objekt
2. Person treffer interiør
3. Indre organer treffer annet internt i kroppen.

Kan sikkert nevne eksempelskader. Down-under eller up-over.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Gjør rede for de prehospitale observasjonene,- og tiltakene du ville iverksatt hos en brannskadd, voksen pasient som har vært reddet ut av en husbrann (teller 20 %).

A
  • Situasjonsvurdering (oversikt, egensikkerhet og skademekanikk)

Primær

  • X: Store blødninger?
  • A: Truet luftvei og behov for bistand.
  • B: CO/cyanid-forgiftning, røykskade, ødem.
  • C: Vurdere perifer sikulasjon og væsketap.
  • D: Bevissthetsnivå.
  • E: Stoppe forbrenningsprosess.

Sekundær

  • Traumeundersøkelse
  • Anamnese
  • Vitalia

Anslå forbrent område i % og estimer væske som skal gis..

PVK og smertelindring.

Se etter tegn til røykskader/brannskader på ansikt/hals, svidde øyebryn/nesehår, sot rundt munn, hovne lepper, ødem, hoste/heshet, dyspnø, stridor eller inndragninger, fremmedlyder over lungene, brannsår på innsiden av munnen, sirkulære brannskader rundt hals kan gi ødem, bevisshetstap.

(Stridor indikerer umiddelbar intubasjon og behov for lege)

  • Handlingsplan.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nevn minimum tre patofysiologiske årsaker til redusert gassutveksling etter alvorlig traume (teller 5 %) .

A
  • Hypoksemi
  • Hypoksi
  • Hypoventilasjon
  • Hyperventilasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Beskriv de tre mest vanlige typer sjokk etter traume i en prehospital setting (teller 15 %)

A
  • Hypovolemisk
  • Distributivt
  • Kardiogent
17
Q

Nevn hvilke smertestillende medikamenter det er vanlig å benytte i prehospitale tjenester i Norge i dag hos alvorlig skadde pasienter med en høy smerteskåre (teller 5 %).

A
  • Morfin
  • Ketamin
  • Fentanyl
18
Q

Hva er pulstrykk og hva er normale verdier for voksne?

A

Pulstrykket er differansen mellom systolen og diastolen.

Vanligvis vil denne differansen hos voksne være på 40–50 mmHg.

19
Q

Hva kan nedsatt pulstrykk bety?

A
  • Nedsatt pumpekraft i venstre hjertekammer.

- Tranghet i aortaklaffen (aortastenose).

20
Q

Hva kan økt pulstrykk bety?

A
  • Stive, uelastiske og arterosklerotiske arterier hos eldre.

- Lekkasje i aortaklaffen (aortainsuffisiens).

21
Q

Hyperventilering kan føre til en vaso…….?

A

Konstriksjon

22
Q

Hypoventilering kan føre til en vaso…….?

A

Dilatasjon