Diverse eksamensoppgaver Flashcards
Patofysiologisk deles ofte traumeutløste hodeskader (TBI) inn i primær-og sekundær hodeskade. Beskriv forskjellen mellom primære og sekundære hodeskader (10%)
Den primære hjerneskaden er den som skjer i skadeøyeblikket.
Det kan være hjernekontusjon (knusning av hjernevev), blødninger, eller vaskulær påvirkning. Skade som oppstår av selve traumet.
Primær hjerneskade:
- Hjernerystelse
- Hjerneblødning
- Kraniebrudd
- Direkte vevsskade på hjernen (kontusjon)
Den sekundære hjerneskaden oppstår som følge av traumet og håndteringen i etterkant av hendelsen.
Det er en pågående skadeprosess. Det sekundærskadene vi skal behandle.
Sekundær hjerneskade kan igjen deles inn i to årsaker:
Intrakranielle årsaker:
- Kramper
- Svelling av hjernen
- Blødning i hodet
- Økt intrakranielt trykk
Systemiske årsaker:
- Oksygenmangel
- Økt eller redusert C02
- Lavt blodtrykk
- Økt eller redusert blodsukker.
Opprettholdelse av homeostase (konstante/stabile forhold)hos pasientener viktig ved CNS-skader. Beskriv minimum fem aktuelle tiltak (teller 10%). (7 tiltak er nevnt her)
- Opprettholde frie luftveier
- Ventilasjon og oksygenering
- Blodtrykkskontroll
- Spinal immobilisering
- Elevert overkropp
- Forebygge hypotermi
- Blodsukkerkontroll
- Lav terskel for bistand
Det er flere faktorer som påvirker (hvor raskt) utviklingen av aksidentell hypotermi. Beskriv fem mulige årsaker (teller 10%). (7 nevnt i svar)
- Økende alder
- De minste/spedbarn
- Alkohol
- Underernærte
- Lavt stoffskifte
- Hjertekar sykdom
- Vær/vind
(-Flere faktorer?)
Beskriv hvilke tiltak som gjøres ved funn på utviklende mistanke på trykkpneumothoraks hos traumepasienten (teller 10 %)
Trykkavlastning ved en av følgende tre indikasjoner:
- Forverret respirasjonsarbeid eller problemer med å ventilere via maske-bag.
- Redusert/fraværende respirasjonslyder.
- Dekompansert sjokk (fallende BT) SBT lavere enn 90mmHg.
- Forklar hvor/hvordan trykkavlastning gjøres.
- Nevn SpO2, gi oksygen, BT-måling, PVK, smertelinding, videreutvikling av pasient, rask transport, ventilasjonsstøtte, evt. LA for bistand og toraksdren.
Stabilisering av columna: Ja eller nei?
Du har en traumepasient som er kritisk skadet (alvorlig ABC-problem)
Prioriter rask frigjøring og transport.
- Spinal stabilisering kun i den grad det ikke forsinker transport.
Stabilisering av columna: Ja eller nei?
Du har en traumepasient som ikke er kritisk skadet (alvorlig ABC-problem)
Pasienten HAR en spinalsuspekt skade OG en eller flere av følgende:
- Palpasjonsøm over columna.
- GCS lavere enn 15
- Ruspåvirket
- Nevrologiske utfall
- Distraherende smerter
Spinal stabilisering
Benytter en av disse:
- Nakkekrage
- Hodeblokker
- Manuell stabilisering
Og en av:
- Vakummadrass
- Amb.båre med stropper
Stabilisering av columna: Ja eller nei?
Du har en traumepasient som ikke er kritisk skadet (alvorlig ABC-problem)
Pasienten har IKKE en spinalsuspekt skade
Ingen spinal stabilisering
Stabilisering av columna: Ja eller nei?
Traumepasient med isolert penetrerende skade
Ingen spinal stabilisering
Gjør rede forhva som vil kunne gi mistanke om abdominalskade og utvikling av hypovolemisk sjokk hos en traumepasient (teller 20%).
- Primærundesøkelse må beskrives. XABCDE
- Hvilke kriterier som avgjør om pasienten er kritisk/ikke kritisk.
- Sekundærundersøkelse med grundig ABCDE og vitalia, fysisk undersøkelse, SAMPLER & OPQRST.
- Kartlegge hendelsesforløpet mtp skademekanikk og skader.
- Beskrive undersøkelse av buk: Inspeksjon, auskultasjon, palpasjon (kan sikkert nevne perkusjon og hvorfor det er vanskelig)
- Obs på pasientens kroppstemperatur ved blødningssjokk. (Dette grunnet faren for den dødelige triaden)
Nevn de mest sentrale kriteriene for identifisering av alvorlig skadde pasienter, som kan benyttes som retningsgivende for transport til traumesenter (teller 5%)
- Vitale funksjoner:
- RF under 10 eller over 29.
- Metning under 90% uten oksygen.
- HF over 130.
- SBT under/lik 90.
- GCS under/lik 13. - Anatomisk skadeomfang:
- Ansiktsskade med truet luftvei.
- Åpent skallebrudd - Skademekanisme
- Andre tilstander/faktorer som øker risikoen for alvorlig skade.
Gjør rede for undersøkelse og tiltak av voksne pasienter med akutte hodeskader (teller 20 %).
- Redegjør for ordinær traumeundersøkelse og spesifikt man skal merke seg ved mistanke om hodeskade.
- Hva slags skademekanisme?
- Se etter tegn på hjernerystelse, IC-hematomer, iskemi, herniering, cerebralt ødem, anemi, hypoksi, hypo/hyperkapni, hypo/hyperglykemi, kramper)
- Forklare forskjell på moderat, lett og minimal hodeskade (GCS vurdering), samt hvilke tiltak som er aktuelt å iverksette. ????
Tiltak:
- Systematisk XABCDE-tilnærming og symptombehandling.
- Oksygen
- Unngå hyperventilering (med mindre tegn til herniering) (fall i GCS og pupilleendring)
- Væske
- Ta stilling til destinasjonssted (traumesenter med nevrokirurgisk kompetanse)
Nevn minimum fire ulike traumatiske thoraxskader (Teller 5 %) 8 nevnt her. Finnes mange flere
- Ribbeinsbrudd
- Flail chest
- Lungekontusjon
- Pneumotoraks + (trykkpneumotoraks)
- Hemotoraks
- Hjertetamponade
- Aortaruptur
- Diafragmaruptur
Beskriv ulike skademekanismer som kan føre til et eller flere stumpe traumer (teller 10 %).
- Beskrive forskjell på stumpt og penetrerende traume.
- Kartlegging av hendelsesforløp for mistanke om skadens alvorlighet og lokalisasjon.
- Stumpe traumer kan føre til både rivnings,- og kompresjonsskader.
(Pluss i margen)
Nevn de 3 ulike kollisjonene som skjer ved stumpe traumer:
1. Bil treffer objekt
2. Person treffer interiør
3. Indre organer treffer annet internt i kroppen.
Kan sikkert nevne eksempelskader. Down-under eller up-over.
Gjør rede for de prehospitale observasjonene,- og tiltakene du ville iverksatt hos en brannskadd, voksen pasient som har vært reddet ut av en husbrann (teller 20 %).
- Situasjonsvurdering (oversikt, egensikkerhet og skademekanikk)
Primær
- X: Store blødninger?
- A: Truet luftvei og behov for bistand.
- B: CO/cyanid-forgiftning, røykskade, ødem.
- C: Vurdere perifer sikulasjon og væsketap.
- D: Bevissthetsnivå.
- E: Stoppe forbrenningsprosess.
Sekundær
- Traumeundersøkelse
- Anamnese
- Vitalia
Anslå forbrent område i % og estimer væske som skal gis..
PVK og smertelindring.
Se etter tegn til røykskader/brannskader på ansikt/hals, svidde øyebryn/nesehår, sot rundt munn, hovne lepper, ødem, hoste/heshet, dyspnø, stridor eller inndragninger, fremmedlyder over lungene, brannsår på innsiden av munnen, sirkulære brannskader rundt hals kan gi ødem, bevisshetstap.
(Stridor indikerer umiddelbar intubasjon og behov for lege)
- Handlingsplan.
Nevn minimum tre patofysiologiske årsaker til redusert gassutveksling etter alvorlig traume (teller 5 %) .
- Hypoksemi
- Hypoksi
- Hypoventilasjon
- Hyperventilasjon
