Årstall

Question 1

1878

Answer 1

Vedtaket om barnas eget talemål

Question 2

1885

Answer 2

Jamstillingsvedtaket: nå har vi to offisielle skriftsspråk i Norge: landsmål og det alminnelige bogsprog

Question 3

1892

Answer 3

Målparagrafen

Question 4

1901

Answer 4

Landsmålsreform: Hægstadnormalen

Stor forbokstav i substantiv fjernes
En del ord og utrykk endrer skrivemåte (døyr-dør)
Mål: fjerne det gammelmodige preget i landsmål slik at det blir mer moderne.

Question 5

1907

Answer 5

-Riksmålsreform: Målet var på fjerne danske trekk i riksmålet. Det var en sterk nasjonal følelse i Norge etter unionsoppløsning med Sverige i 1905.

Man retter riksmålet mot dannet dagligtale (baserer det på) dette var en seier for Knudsen tanker om ortofoni. De som fortsatt mener at man skal skrive rent dansk forsvinner nå.

Man bytter ut bløte (BDG) konsonanter med harde (PTK) tabe-tape

-stortinget bestemte at man må kunne håndtere begge skriftspråkene. Sidemål innføres på skolen (man må ha to skriftlig eksamen). Store protester, men innføres alikevell ville kunne bane vei for et felles skriftspråk.

Altså første tanken om samnorsk

Question 6

1917

Answer 6

To grupperinger som stod bak: Partiet venstre og østlandsk reisning (arbeider for at folkemålet må komme inn i skriftspråket) denne reformen.

Noen endringer var obligatoriske (ortofone) og andre var valgfrie (folkemålsformer)

Det første store skrittet mot samnorsk.

Question 7

1929

Answer 7

Skriftspråkene endrer navn:
Landsmål- nynorsk
Riksmål-bokmål

Hvorfor? Fjerne maktpreget

Question 8

1938

Answer 8

Den andre store samnorsk reformen

Det er arbeiderpartiet med Halvdan Koht i spissen. Den er mye mer omfattende. Arbeiderpartiet var et interesseparti for arbeiderklassen. Koht mente at språk er makt, og at arbeiderne må derfor intrigreres i dette.

1. De valgfrie folkemålsformene blir nå obligatoriske
2. Man fikk inn veldig mange nye valgfrie radikale folkemålsformer, som ble oppfattes veldig ekstreme.
3. Dette ga et valg mellom moderate og radikale former.
4. Man innførte klammeformer i ordbøkene: De setter de ordne de vil ha ut i klammeformer. Dersom ma skrev lærebok eller var statsansatt måtte man bruke hovedformene. drøm (draum) da dør klammeformen.

Question 9

1939

Answer 9

Oslo skolestyre vedtar å velge de aller mest radikale folkemålsformene i skolebøkene.

NB det er fremdeles lov å skrive moderate former, men de radikale formene ble innført i skolebøkene. Dette var provoserende fordi språket var identitet.

Question 10

1940

Answer 10

Det er planlagt demonstrasjon 7. April, men den ble avlyst pga krigen kom den dagen. Da tar samnorsk prosjektet en pause under krigen.

Question 11

1941

Answer 11

Quisling-rettskrivning. Hadde to hensikter

1. Rydde opp i Halvdan Koht hadde laget
2. De ville endre bokmålet slik at det fikk mer norrøne trekk (ordet jente skulle skrives med gjente, nå til no)

Har ikke fått konsekvenser for språket på langt sikt

Question 12

1951

Answer 12

Tellereformen: handler om hvordan man skal si tall, når man sier tall.

Enerne før tierne «en og femti»
bestemmer nå at man skal si tierne før enen 20

Dette var praktisk endring fordi telefondamene måtte høre hele tallet før de kunne koble, da ble det forsinket.

Question 13

1950-tallet

Answer 13

Samnorsk-krig

Jobber for:
Norsk språknemd jobber for å fremme samnorskprosjektet.

Jobber mot:
Riksmålsforbundet med Arnulf Øverland i spissen og foreldreaksjonen drev sabotasje mot samnorsk:

1. De rettet skolebøkene fra radikale til konservative former (organiserte kampanjer)
2. Samlet underskrifter (400 000)
3. De opprettet en egen avis om denne saken her: FriSprog
4. Noen drev bokbål foran stortinget

De som var med i foreldreaksjonen var resurssterke personer, og fikk derfor mye igjennom

Question 14

1952

Answer 14

Myndighetene oppretter Norsk språknemd (komite av lærer, forfattere, journalister utnevnt av myndighetene) De skal jobbe for å fullføre samnorskprosjektet. De jobber med å utarbeide en ny læreboknormal (en standar for hvordan språket skal være i alle skolebøker) denne er ferdig i 1952

Riksmålsforbundet kom ut med sin egen ordliste. Den hadde ingen folkemålsformer:

• Ingen a-endelser (ikke boka, sola)
• Ingen diftonger: ei,øy,au (Stein, bein, røyk) stEIn, rØYk, grAUt ordet ei

Voksne bruker dette, og de konservative avisene Aftenposten og morgenbladet.

Question 15

1959

Answer 15

Læreboknormal laget av norsk språknemd er ferdig.

Arbeiderpartiet skjønner at det ikke kommer til å gå igjennom. Men det har blitt en prestisjesak, da må man bare forsette.

Question 16

1964

Answer 16

Vogt-komiteen kalles språkfredskomiteen opprettes. De Skulle finne en løsning på språkdebatten.

Konkluderer at samnorskpolitikken var mislykket i 1966. Da kan arbeiderpartiet trekke prosjektet med verdigheten i behold.

Question 17

1966

Answer 17

Vogt komiteen konkluderer mislykket samnorskprosjekt og i praksis er samnorskprosjektet dødt.

Question 18

1972

Answer 18

Norsk språkråd opprettes (statens rådgivende organ i språkspørsmål) skal ikke jobbe aktivt for samnorsk, men oppmuntre dersom det ble god stemning

Question 19

1981

Answer 19

Liberaliseringsvedtaket: det blir igjen lov å bruke masse gamle riksmålsformer, derfor har man i dag så stor valgfrihet på bokmål.

Question 20

2005

Answer 20

Klammeformene fjernes fra ordbøkene på bokmål

Question 21

2012

Answer 21

Klammeformene fjernes fra ordbøkene på nynorsk

Question 22

1869

Answer 22

Uoffisiell rettskrivningskonferanse i stocholm. (enige om AA til Å, men dette skjer ikke før 1917)

Question 23

1862

Answer 23

Knudsens ortofone forslag godkjennes

Question 24

1853

Answer 24

Prøver av Landsmålet (publiseres)