1900-tallet

Question 1

Hvilke 3 talemål må man kjenne til når man snakker om språkhistorie på 1900? Hva var deres status? Eksempler på noen ord?

Answer 1

Vestlandske bondedialekter: Høy status fordi det var veldig norsk, erkenorsk. Ord: soli, geiti, husi.

Dannet dagligtale: Høy status fordi det ble sett på som sofistikert ,dannet, og ble knyttet opp mot de store forfatterene(ibsen, bjønsson) og kultur. Ord: Broen, troen, røk, husene

Folkemål/østlandske bondedialekter: Lav status fordi det ikke var spesielt norsk eller dannet. Ord: brua, trua, røyk

Question 2

Hva skjedde i 1901?

Answer 2

Landsmål reformeres: «Hægstad normalen»: Han moderniserer Aasen variant: (Marius Hegstad)

Forenkling av verbbøying: eg kastade, eg kasta
Begynte å bruke små forbokstav i substantiv: ein Hest, hest

= landsmålet blir modernistert, man fjerner det gamle preget og man tar et skritt mot moderne nynorsk

Question 3

Hva skjer i 1907?

Answer 3

Riksmålsreformen: Danske trekk fjernes! Ord fra dansk skulle erstattes av ortofont norsk språk basert på dannet dagligtale i byene.
-man bytter bløte konsonanter med harde

=nå har vi to offissielle norske skriftsspråk i Norge

Sidemålsstilen innføres på vidergående skolen: Alle på gymnaset må ha skriftlig eksamen i begge målformer. Sidemålsstilen ville kunne bane vei for et felles skriftspråk i fremtiden. (Tanken om samnorsk) Det ville være lettere for oss å nærme oss hverandre, slik at vi på sikt kunne få et samnorsk. Det var motstand allerede da i byene.

Question 4

Hva er samnorskprosjektet?

Answer 4

Tanken om at de to skriftspråkene våre skulle samles til ett. Myndighetene ville ta landsmål og riksmål og innføre folkemålsformer i begge. Da ville man kvitte oss med det som er for spesifikkt dialket og for likt dansk.

Soli sola solen

Question 5

Hva skjer 1917? Hvem stod bak?hva er resultatet?

Answer 5

Den første samnorsk Reformen drevet frem av to organisasjoner: Partiet venstre og interesseorganisasjonen Østlands reisning (som ønsker mer status til dialktene på østlandet, folkemålsformene):

Obligatoriske i begge: mer ortofont, og lite missnøye med det.

Valgfrie: samnorskprosjektet. Putter valgfrie folkemålsformer. Vi har altså nå fått ord som er felles på begge målformene:

Soli sola solen
Husi/husa/husene

Tanken var etter en stund kunne man fjerne de opprinnelige ordene og bare sitte igjen med folkemålsformene. Da ville man luke bort både de ordene som var for basert på vestlandske bondedialekter og for dannede.

Østlandskdialekt når nå blitt låv i skrift, til mange byfolks irritasjon. Det ble bråk i starten, men de var ikke påbudt og folk forsatte å skrive som før: i praksis ble bare de obligatoriske endringene brukt

Question 6

Hva skjer i 1929?

Answer 6

Nytt navn på landsmål og riksmål= nynorsk og bokmål

nynorsk ville bytte bokmål til dansk-norsk

Question 7

Hva skjer med arbeiderpartiet på 1930-tallet? (hvordan kom de til maken, og hvorfor vil de jobbe for samnorsk? hvem var pådriver?)

Answer 7

Det var dårlig økonomiske tider med mye konkurs og arbeidsledighet på denne tiden. Det var i forbindeles med dette at ap kom til makten ved å samle folket, slagord: by og land, hand i hand.

Tanken om en aktiv stat er populær på denne tiden.Hvor staten tar grep på mange områder i samfunnet, også når det gjelder språkspørsmålet.

.AP var lenge ikke interisert i språksprøsmålet men på 1930-tallet har de blitt landets største parti og de skjønte at språk var viktig for folk, er knytet til makt og identitet.

Halvdan koht: viktig pådriver for 1917 og 1938 reformen. Han forstår at språk er viktig slik at arbeiderklassen ikke skal bli oppfattet som mindreverdig sammenlignet med borgerskapet. Mener at samnorsk:

• Skape en sterkere felleskapsfølelsen
• kan føre landet sammen på sikt
• Vil øke arbeiderklassens status og selvfølelse

Question 8

Hva skjer i 1938? (og 1939)

Answer 8

Arbeiderpartiets store samnorskform

• Vi får obligatoriske folkemålsformer (Stein,barna, sola) i 1917 kan vi bruke folkemålsformer, nå må vi. sola, husa, bein
• Innføring av hovedformene og klammeform (lærere og statsansette må bruke hovedformer, da forsvinner klammeformene etterhvert) for eksempel sola (soli). Man får låv til å bruke klammeformene på kort sikt, men man fører språket en viss retning.
• Man innfører helt nye valgfrie radikale folkemålsformer. det er låv til å skrive vannet gresset, men man får en radikal variant også: (vatna graset) (radikalt bokmål)

Det innføres radikale folkemålsformer i lærebøkene i de store byene i 1939. for eksempel framleis, vatn på bokmål.

Dette verker mange reaksjoner!

Question 9

Hvilke konsekvenser fikk 1938 reformen?

Answer 9

• Samnorskdyret: et språklig misfoster,

- Hadde planlagt en demonstrasjon 1940, men krigen kom den dagen og språkdebatten tok en pause i 5 år.

Question 10

Hvem var det som startet samnorskpolitikken?

Answer 10

Venstre, og Arbeiderpartiet forsettet

Question 11

Hvorfor var folk misfornøyde på 1940?

Answer 11

1939 reformen
Arbeiderpartiets samnorsk poltikk
Nye lærebøker

Question 12

Forklar hva som skjer på 1950 tallet. Hvorfor er det en politisk kamp?

Answer 12

Det var språkstrid:

Arbeiderpartiet oppretter Norsk språknemd som har i oppgave å føre bokmål og nynorsk sammen, slik at vi til slutt sitter igjen med samnorsk.

Riksmålsforbundet er i mot samnorsk og trekker bokmål andre veien.

Det er en politisk kamp fordi Ap ville innføre samnorsk som i stor grad er basert på arbeiderklassens talemål, mens riksmålsfornundet kjemper for å holde på det skiftspråket man hadde før samnorskprosjektet som i stor grad var basert på dannet dagligtale.

Question 13

Hvorfor var folk negative til samnorsk

Answer 13

• Det var stygt
• Kunstig (laget av komiteer og politikere) det har ikke utviklet seg naturlig
• Det var trist at Ibsens språk skulle byttes ut med arbeiderklassens
• De som stemte Høyre var oppatt av individets frihet: vil ikke at staten skal blande seg inn i folks språkbruk

Question 14

Fortell om Arnulf Øverland og riksmålsforbundet i språkstriden

Answer 14

Var leder for Riksmålsforbundet. Han hadde stor etos, hadde selv vært i konsentrasjonsleir.

Oppfordrer foreldre med barn i skolen til å ta ansvar. (foreldreaksjonen): de ville ha bort radikalt bokmål i lærebøkene. Ha bort vatna gresse, vannet gresse: får seier og forsetter (godtatt i 1954)

Støtter foreldreaksjonen:
Ga ut sin egen riksmålsordliste

Question 15

Når var foreldreaksjonen mot samnorsk? Hvorfor?

Answer 15

1950-tallet.

1. De rettet i barnas lærebøker: radikal bokmål bort
2. Samlet inn underskrifter:over 400 00
3. Startet sin egen avis: Fri språk

De driver sabotasje mot myndighetenes prosjekt fordi de føler at myndighetene bruker barna deres som forsøkskaniner, og at de blander seg opp i folks identitet.

Question 16

Hva gjør riksmålsforbundet på 1950-tallet? Konsikvenser?

Answer 16

1. De støtter foreldreaksjonen
2. Danner sin egen riksmålsordliste (1938):
   Ingen folkemålsformer :
   -Ingen a-endelser
   -Ingen diftonger (ei,au,øy)
   Mange av de som var med var folk høyt oppe i samfunnet, og både avisene Aftenposten og morgenbladet benyttet seg av denne ordlisten.
3. Organiserer radiolyttere mot samnorsk i kringkastingen

Man undergraver myndighetene

Question 17

Hvordan arbeider Norsk språknemnd? Hvilken oppgave? Når møttes de første gang?

Answer 17

Arbeiderpartiet oppretter norsk språknemd i 1952 som skal jobbe for samnorsk. Skulle gi myndighetene råd.

Består av 30 lærere, jornalister, forfattere, universitetsfolk. (15 fra bokmål, og 15 fra nynorsk)

Oppgave: er et rådgivende organ som skal gi staten råd, og arbeide mot samnorsk: Skal fremme tilnærming mellom de to skriftspråkene på norsk folkemåls grunn.

De får i oppgave å lage en ny læreboknormal, en ny standar for hvordan språket i skolebøkene og det offtenlige skal være. Denne er ferdig i 1959.
= mange folkemålsformer får mer plass

Question 18

Hva skjer på 1920-tallet?

Answer 18

Fornorsking av stedsnavn:
Bratsberg- telemark
Søndre bergenshus- hordaland
Kristiania-Oslo
Trondhjem- Nidaros (bytter tilbake til Trondheim)
Kullebunden- Kolbotn

Kolnotn er en folkemålsformer. og tanken var at man skulle bytte navn til hvordan de som bodde på stedene utalte navnene.

Question 19

Når opprettes Vogt-komiteen, og hva må du huske med dem?

Answer 19

Arbeiderpartiet begynner å tvile på sitt eget prosjekt. Vogt komitene opprettes og skal finne en løsning. De anbefaler å legge ned norsk språknemd og heller opprette Norsk språkråd.

Question 20

Hva var norsk språkråds oppgave? og når oppretted det?

Answer 20

1972: Norsk språkråd skal opprettes og skal jobbe for nynorks og bokmål hver for seg. men skal søttte folk så godt de kunne dersom de merket at det ble god stemning for samnorsk.

Question 21

Hva skjer i 2002?

Answer 21

Myndighetene fjerner den delen av jobbbeskrivelsen til norsk språkråd om at de skal støtte opp mot samnorsk dersom det ble stemning for det. Samnorsk død offissielt.

Question 22

Når får vi Språkrådet?

Answer 22

2005, prøver ikke lengre på samnorsk

Question 23

Hva er Liberaliseringsvedtaket og når får vi det?

Answer 23

1981, er en bokmålsreform. En del gamle riksmålsord igjen ble lov i bokmål. Derfor har vi mye valgfrihet.

man kan igjen skrive frem, hytten, broen og trollene
Nordmenn kan derfor velge ulike stiler i dag: konservativt og radikalt bokmål.

Question 24

Hvilke reformer fikk vi på 2000-tallet? når?

Answer 24

2005: Bokmålsreform, tar hensyn til hvordan folk faktisk skriver. Klammeformer fjernes. ikke lengre grunn til å styre folk i en bestemt retning. De formene som ikke lengre blir brukt, taes vekk.

2012: Nynorskreformen: Klammeformene fjernes. I-endingene er helt borte (fjelli, skåli)
Samsvarsbøying blir påbudt i nynorsk.

=Er basert på hva folk faktisk bruker, ikke hva man vil at folk skal bruke.

Question 25

Hvilke konsikvenser fikk samnorskprosjektet?

Answer 25

1. Man har stor valgfrihet: Man har mane doble former. Derfor vansklig å lære
2. Bokmål og nynorsk er nærmere hverandre i dag enn for 120 år siden.
3. Man kan kanskje høre hvilke politisk standpunkt folk har. Vi røper hvilken klasse vi kommer fra, eller hvilken holdning man har til språk.

Question 26

Hvorfor er 1938 reformen et politisk spill?

Answer 26

Borgerskapet er språklig sett ute, det er folkemålsformene som får prioritet. Det skjer et politisk maktskifte. Etter 1938 er det arbeiderklassen som er prioritert, mens overklassen er ute.