Angstlidelser Flashcards
HVA ER ANGST
.Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er irrasjonell frykt. Å ha en angstlidelse er ikke det samme som å bekymre seg litt eller være litt urolig, men en psykisk lidelse som påvirker deg over tid. Angstlidelser kan føre til funksjonstap som kan gå ut over hvordan du håndterer blant annet arbeid, skole og studier.
Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige.
I løpet av livet vil anslagsvis 20–25 prosent av befolkningen oppleve en angstlidelse.
ÅRSAK ANGST
Som med mange psykiske lidelser så vet vi ikke fullt ut hva som forårsaker generalisert angstlidelse. Det kan ha sammenheng med forstyrrelser i de naturlig forekommende stoffene i hjernen, nevrotransmitterne, som serotonin, dopamin og noradrenalin. Sannsynligvis er det flere årsaker som kan inkludere arv, miljø og stress. Men forskerne er enige om at hvordan vi tenker og føler, påvirkes av:
hvordan vi ble oppdratt
hva som skjer med oss i livet
arv fra våre foreldre og som er avgjørdende for hvordan kroppen og hjernen vår utvikler seg
balansen mellom ulike kjemiske stoffer i hjernen
TYPER ANGST
Generalisert angstlidelse: Generalisert angstlidelseer en tilstand med «frittflytende» angst, det vil si at angsten ikke er knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander. Tilstanden preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, samt kroppslige symptomer som skjelving og svimmelhet. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst, for eksempel bekymring for at barna dine skal bli påkjørt, partneren din skal bli syk eller lignende. For å få denne diagnosen må tilstanden ha vart i minst seks måneder.
.Panikklidelse: Panikklidelse kalles også panikkangst eller panikkanfall. Angsten kommer brått og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som pustevansker og kvelningsfornemmelser, hjertebank, svetting, skjelving, smerter i brystet, kvalme, svimmelhet, nummenhet, følelse av å skulle besvime og dødsangst. Disse anfallene kan være svært skremmende. Fordi de kroppslige symptomene er så sterke, kan du mistolke dette og tro at du har fått en alvorlig kroppslig sykdom som for eksempel hjerteinfarkt eller slag.
Fobier: Fobierer irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det er vanlig å dele inn fobier i tre hovedtyper: sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi. Ved sosial fobi er du redd for omgang med andre mennesker. Det kan være andre mennesker generelt eller bestemte grupper mennesker, eventuelt i bestemte situasjoner. Sosial fobi kan innebære en overdreven redsel for å dumme deg ut eller bli ydmyket. Spesifikke fobier dreier seg om helt bestemte gjenstander eller situasjoner, som edderkopper, hunder, høyder eller flyreiser.
Posttraumatisk stresslidelse: Posttraumatisk stresslidelse(PTSD) oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død for en selv eller andre, eller mot ens egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Trusselen oppleves som overveldende i forhold til den enkeltes evne og mulighet til å mestre situasjonen. Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjerne gjennom flashbacks, tanker eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne, fysiske smerter og søvnproblemer («autonom hyperaktivitet») og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen. Dette kan være veldig energitappende. Det kan også være at du har konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Formelle diagnostiske kriterier krever at symptomene varer mer enn en måned, og at de forårsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.
Tvangslidelser: Tvangslidelserarter seg som tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstankene er forbundet med angstforestillinger. Tvangshandlinger er ofte konsekvenser av tvangstankene og tjener til å redusere angsten.
SYMP ANGST
.Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall. Fysiske symptomer: tretthet, uro, hodepine, kvalme, nummenhet, muskelspenninger, pustevansker, konsentrasjonsvansker, svetting, søvnløshet, hjertebank, redsel for å dø.
DIAG ANGST
Anamneseopptaket bør klargjøre om det foreligger en angstlidelse eller angst som delsymptom. Angst oppstått etter fylte 40 år er som regel et delsymptom ved depressiv lidelse eller somatisk sykdom. Kartlegg i hvilke situasjoner angsten opptrer, og om det foreligger aktuelle stressfaktorer (eksempelvis relasjonsbrudd, økonomiske vansker, økt rusbruk). Semistrukturerte intervjuer, f.eks. M.I.N.I. eller SCID-5-KV, kan være til god hjelp, og regnes som gullstandard ved diagnostikk av psykiske lidelser. I praksis er det spesielt viktig å kartlegge symptomer på affektive lidelser og psykoselidelse. Somatiske sykdommer, spesielt endokrine sykdommer (OBS hypertyreose) og hjerte- og karsykdommer, kan gi lignende symptombilde som ved angst og må utelukkes. Misbruk av rusmidler må vurderes.
BEHAND ANGST
.Informasjon og veiledning er viktig for å lære seg å mestre angst. Ved at du får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene under et angstanfall, kan angsten oppleves som langt mindre plagsom. Kunnskap og informasjon om angst kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er.
Eksponeringsbehandling: Eksponeringsbehandling er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønstre. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.
Kognitiv terapi: Kognitiv terapi er en strukturert form for samtaleterapi, som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte brukeren/pasienten i å mestre sine livsproblemer, og å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd som er forbundet med problemene. Terapien er et aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Gjennom samtaler øker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten.
Psykomotorisk fysioterapi: Psykomotorisk fysioterapi kan virke like bra som kognitiv terapi. Ved psykomotorisk fysioterapi lærer du deg å slappe av i kropp og sinn, og takle stress. Disse to terapiformene kan også brukes i kombinasjon.
Behandling av angst med medisiner: Noen antidepressiva kan ha positiv effekt ved angstlidelser. Det tar tid før disse legemidlene virker. Andrelegemidler med raskt innsettende og dempende effekt på angstsymptomene kan medføre fare for avhengighet.
Gruppeterapi: Her får du mulighet til å se din egen livssituasjon i sammenheng med andres, få innblikk i hvorfor andre gjør som de gjør, og du ser at du ikke er alene om å ha disse plagene. Du kan også bli bedre kjent med egne tanker, følelser, handlinger og reaksjonsmønstre. Gruppeterapi kan i tillegg fungere som motivasjon for annen terapi.
PROGNOSE ANGST
Prognosen for angst avhenger av alvorlighetsgrad, behandling og mestringsstrategier. Mange opplever bedring med terapi, medisiner eller livsstilsendringer, spesielt hvis de får hjelp tidlig. Angst kan være episodisk eller langvarig, men med gode mestringsstrategier kan de fleste leve et normalt liv.
