Endokrine sykdommer Flashcards
1
Q
HVA ER DIA1
A
- DIA1 - KJENT SOM INSULINAVHENGIG DIABETES / BARNEDIABETES
- SKYLDES AT BUKSPYTTKJERTELEN GRADVIS SLUTTER Å PRODUSERE INSULIN.
- NÅR KROPPEN IKKE KLARER Å PRODUSERE NOK INSULIN IFT MENGDE KARBOHYDRATER SOM SPISES STIGER BLODSUKKERET, NOE SOM FORÅRSAKER SYMPTOMER PÅ SYKDOMMEN
- INSULINMANGEL SKULDES AT CELLENE SOM PRODUSERER INSULIN ØDELEGGES AV KROPPENS IMUNSYSTEM. DISSE KALLES BETACELLER OG FINNES I LANGERHANS ØYER I BUKSPYTTKJERTELEN. BETACELLER HAR EGT STOR RESERVEKAPASITET, OG DIA OPPSTÅR NÅR FLERTALLET AV BETACELLER ER ØDELAGT ETTER MÅNEDER TIL ÅR MED AUTOIMMUN BETENNELSE.
- INSULIN ER ET HOROM SOM SØRGER FOR AT GLUKOSE FRA KARBOHYDRATENE KAN KOMME SEG FRA BLOD OG INN I CELLENE HVOR GLUKOSE BRUKES TIL ENERGI FOR KROPPEN.
- UTEN INSULIN KOMMER IKKE GLUKOSE SEG INN I CELLENE OG GLUKOSENIVÅET UTENFOR CELLENE OG BLODBANEN ØKER AKA. HØYT BLODSUKKER
2
Q
ÅRSAK DIA1
A
- KAN OPPTRE I ALLE ALDRE, MEN OFTEST I BARNE OG UNGSOMSÅR / TIDLIG VOKSEN ALDER
- ANSES Å VÆRE EN KOMBO AV ARVELIGE- OG UTLØSENDE MILJØFAKTORER
- SELVOM MANGE MED GENETISKE VARIANTER SOM GIR ØKT RISIKO FOR SYKDOMMEN IKKE UTVIKLER DEN, VI VET DERFOR AT ANDRE FAKTORER MÅ TIL FOR Å UTVIKLE SYKDOMMEN
- MINDRE KUNNSKAP OM HVA DISSE FAKTORENE KAN VÆRE, MEN EN HYPOTESE ER ENKELTE VIRUSINFEKSJONER (ENTEROVIRUS) KAN UTLØSE EN IMMUNREAKSJON SOM FØRER TIL DIA1 HOS ARVELIG DISPONERTE PERSONER.
- PGA GENETISKE FAKTOER ER EN DEL AV ÅRSAKEN ER DET EN VISS FAMILIÆR OPPHOPNING. DERSOM MOR/FAR/SØSKEN HAR SYKDOMMEN HAR MAN RISIKO PÅ 5%, HVIS ENEEGGET TVILLING HAR SYKDOM HAR MAN RISIKO PÅ 50%.
2
Q
SYMP DIA1
A
- TYDELIGSTE SYMPTOMER = HØYT BLODSUKKER
- HOS BARN/UNGDOSM/EN DEL VOKSNE UTVIKLES SYMPTOMER HURTIG OG SYKDOMSTEGN KAN VÆRE:
1) økt vannlating, 2) tørste, 3) vekttap og 4) uttørring. - NÅR BLODSUKKER BLIR FOR HØYT = OVERSTIGES NYRENES KAPASITET TIL Å HOLDE SUKKERET TILBAKE –> SUKKER SKILLES UT I URINEN.
- SUKKER DRAR VÆSKE MED SEG SOM FØRER TIL ØKT VANNLATNING. DET HØYE BLODSUKKERET FØRER OGSÅ TIL ØKT TØRSTE.
- INSULINMANGEL FØRER TIL GENERELL NEDBRYTNING AV PROTEIN, FETT OG GLYKOGEN - DETTE FØRER TIL VEKTTAP OG NEDSATT ALLMENNTILSTAND
- INSULINMANGEL KAN OGSÅ FØRE TIL DANNELSE AV KETONLEGEMENER SLIK AT KETOACIDOSE (SYREFORGIFTNING) SKJER.
SYREFORGIFTNING LEDSAGES OFTE AV KVALME, MAGESMERTER, KARAKTERISTISK MÅTE Å PUSTE PÅ - HURTIG OG DYPE ÅNDEDRAG, KETONLEGEMET BRYTES OGSÅ NED TIL ACETON OG KAN SKILLES UT MED PUSTEN OG GIR EN SPESIELL LUKT.
KETOACIDOSE MÅ BEHANDLES PÅ SYKEHUS OG KAN GÅ OVER I DIABETESKOMA OG DØD.
2
Q
DIAGN DIA1
A
- DIA STILLES VANLIGVIS MED MÅLING AV GLYKERT HEMOGLOMIN (HbA1c) I BLODPRØVE. DENNE PRØVEN GIR INFO OM GJENNOMSNITTTSBLODSUKKERET DE SISTE 4-12 UKENE. EN VERDI PÅ 48 MMOL/MOL / 6,5% ELLER MER BETYR AT MAN HAR DIABETES
- HBA1C KAN GI FEIL RESULTAT HVIS ANEMI / DIA HAR UTVIKLET SEG RASKT.
- DIA KAN PÅVISES VED Å MÅLE BL.S. OVER 7,0 MMOL/L FASTENDE ELLER 11,1 MMOL/L 2 TIMER ETTER SUKKERBELASTNINGSTEST MED 75 GRAM GLUKOSE OPPLØST I VANN
- NÅR DIA ER PÅVIST MÅ MAN FINNE HVILKEN DIA TYPE
- DIA1 KAN PÅVISES VED BLODPRØVE SOM MÅLER ANTISTOFFER MOT KOMPONENTER AV BUKSPUTTKJERTELENS BETACELLER - DISSE STOFFENE ER UTTRYKK FOR DEN AUTOIMMUNE BETENNELSEN SOM FOREGÅR VED DIA1.
3
Q
BEHAND DIA1
A
INSULIN:
- DIA1 KREVER LIVSLANG BEHANDLING MED INSULIN
- INJISERES I UNDERHUDEN
- FINNES EN REKKE INSULINPREPARATER MED ULIK TID TIL EFFEKTEN INNTRER OG ULIK VARLIGHET AV EFFEKT
- KAN GIS MED GJENTATTE INJEKSJONER GJENNOM DAGEN - LANGTIDVIRKENDE/MIDDELS-LANGTIDSVIRKENDE / HURTIGVIRKENDE VED MÅLTID ELLER INSULINPUMPEBEHANDLING SOM KONTINUERLIG SETTER SMÅ DOSER INSULIN HELE DØGNET + EKSTRA DOSER VED MÅLTID.
- FORSØK PÅ Å ETTERLIGNE DEN NORMALE INSULINUTSKILLELSEN FRA BUKSPYTTKJERTELEN
- BUKSPYTTKJERTELEN KILER NORMALT UT SMÅ MENGDER INSULIN HELE TIDEN FOR Å DEKKE KROPPENS NORMALE BEHOV. ITILLEGG KOMMER EKSTAR INSULINUTSKILLELSE VED HVERT MÅLTID FOR Å SØRGE FOR AT GLUKOSE FRA MÅLTID TAS OPP I KROPPENS CELLER.
MÅLLING:
- INSULINBEHOVET PÅVIRKES AV MATINNTAK OG FYSISK AKTIVITET, KREVER AT DEN ENKELTE LÆRER SEG HVOR MYE INSULIN KROPPEN TRENGER TIL ENHVER TID.
- HVIS DOSEN ER FOR LITEN - BLODUSKKER FOR HØUT, MEN HVIS DOSEN BLIR FOR HØY - FØLING / HYPOGLYKEMI.
- VIKTIGSTE HJELPEMIDDELET ER EGENMÅLING AV BL.S. ENTEN VED STIKK I FINGER / KONTINUELIG VEVSGLUKOSEMÅLER. MANGE AV DISSE MÅLERNE KAN ALARMERE HVIS BL.S. FOR HØYT/LAVT.
- MÅLET ER OFTE ET BL.S. MELLOM 4-7 MMOL/L FØR MÅLTID OG UNDER 10 MMOL/L ETTER MÅLTID.
TRANSPLANTASJON:
- NOEN TILFELLER - TRANSPLANTASJON AV BUKSPYTTKJERTEL / ELLER LANGERHANS ØYER.
- ETTER EN SLIK TRANSPLANTASJON - KREVER LIVSLANG IMMUNDEMPENDE LEGEMIDLER. DERFOR KUN AKTUELT HVOR BL.S. ER SÆRSKILT VANSKELIG Å REGULERE / ELLER DERSOM PERSONEN UANSETT MÅ GJENNOM NYRETRANSPLANTASJON PGA NYRESVIKT.
KOSTHOLD:
- VIKTIG MED KOSTHOLD I TRÅD MED HELSEMYNDIGHETERS KOSTRÅD
MOSJON:
- BARN OG UNGE - MODERAT/HARD FYSISK AKTIVITET 60 MIN OM DAGEN
- VOKSNE - MODERAT/HØY AKTIVITET MINST 150 MIN PER UKE.
4
Q
PROGN DIA1
A
- KAN MEDFØRE AKUTTE KOMPLIKASJONER (HYPO- OG HYPERGLYKEMI + KETOACIDOSE) OG SENKOMPLIKASJONER.
- MYE AV BEHANDLINGEN ER RETTET MOT Å FORHINDRE UTVIKLING AV KOMPLIKASJONER
- ØKT RISIKO FOR ANDRE SYKDOMMER: HJERTE- OG KARSYKDOM, NYRESYKDOM, NERVESYKDOM OG ØYESYKDOM
- BEHANDLINGSMÅL FOR HBA1C VÆRE OMKRING 53 MMOL/MOL. VED SLIK VERDI ELLER LAVERE ER RISIKO FOR Å UTVIKLE SENKOMPLIKASJONER LAV LANG PÅ LANG SIKT
5
Q
HVA ER DIA2
A
- DIA2 = HYPIGSTE FORMEN FOR DIA OG UTGJØR 90% AV TILFELLENE
- DIA2 ER EN KRONISK SYKDOM KARAKTERISERT AV VEVDVARENDE HØYT BL.S. OG FORSTYRRELSER I OMSETNING AV KARBOHYDRATER, FETT OG PROTEINER I KROPPEN
- SKULDES NEDSATT FUNKSJON AV INSULIN SOM SPILLER EN SENTRAL ROLLE I REGULERINGEN AV SUKKEROMSETNINGEN I KROPPEN.
- VED DIA2 PRODUSERER KROPPEN FOR LITE INSULIN / ELLER DET KREVER STØRRE MENGDER INSULIN ENN DET KROPPEN KLARER Å LAGE FORDI INSULIN VIRKER DÅRLIGERE (KALT INSULINRESISTENS)
6
Q
ÅRSAK DIA2
A
- DIA2 ER KJENNTEGNET VED FOR LITE INSULIN / DÅRLIG VIRKNING AV INSULIN.
- INSULIN ER ET HORMON SOM PRODUSERES I BUKSPUTTKJERTELEN.
- FAKTORER SOM GIR ØKT RISIKO FOR DIA2: 1) OVERVEKT OG FEDME. 2) LITE FYSISK AKTIVITET 3) DÅRLIG KOSTHOLD - MYE KJØTT, METTET FETT OG BEARBEIDET MAT, MYE SUKKERHOLDIG MAT/DRIKKE, LITE FIBER/FULLKORN/FRUKT/GRØNT.
4) ARV - STØRRE RISIKO HVIS FORELDRE/SØSKEN HAR DIA2 5) ETNISITET - ASIA/AFRIKA HAR HØYERE RISIKO FOR DIA2 6) HØY ALDER (INSULIN VIRKER DÅRLIGERE JO ELDRE) 7) BRUK AV KORTIOKOSTEROIDER (FEKS PREDNISOLON) OG ENKELTE ANTIPSYKOTISKE MEDISINER (FEKS OLANZAPIN) 8) RØYKING 9) TIDL SVAGERSKAPSDIABETES.
7
Q
SYMP DIA2
A
1) ØKT TØRSTE
2) ØKT VANNLATNING
3) EVT ØKT SULT
4) VEKTTAP
5) HYPPIGE SOPPINFEKSJONER MED KLØE I SKRITTET
6) ØKT TENDENS TIL UVI
7) SÅR GROR SAKTERE
8) UKLART SYN
9) TRETTHET OG SLAPPHET
- VED TIDLIGE SYKDOMSFASER = FÅ/INGEN SYMPTOMER
- SYMPTOMER KAN UTVIKLE SEG SAKTE - SYKDOM VANSKELIG Å OPPDAGE
- VED DIA2 FORTSETTER KROPPEN Å PRODUSERE INSULIN, MEN PRODUKSJONEN ER IKKE GOD / KROPPEN KLARER IKKE UTNYTTE INSULINET. NÅR KROPPEN IKKE KLARER Å PRODUERE NOK INSULIN TIL Å TA UNNA SUKKERET VIL OVERFLØDIG SUKKER BYGGES OPP I BLODET OG TREKKE VÆSKE FRA VEVENE, NOE SOM GIR HØYT BL.S. DU VIL OGSÅ KUNNE SKILLE UT SUKKER I URINEN FORDI KROPPEN FORBRENNER IKKE SUKKERET.
- UTEN NOK INSULIN TIL Å FÅ SUKKER I CELLENE VIL MUSKLER OG ORGANER TAPPES FOR ENERGI. DETTE KAN FØRE TIL ØKT SULT. LIKEVEL KAN DU OPPLEVE Å GÅ NED I VEKT. KROPPEN VIL DA BRUKE ALTERNATIVT DRIVSTOFF SOM VIL TÆRE PÅ MUSKLER OG FETTLAG. NÅR VELLENE FRARØVES SUKKER KAN DU FØLE SEG SLAPP, TRØTT OG TRIST.
- HØYT BL.S KAN FØRE TIL AT VÆSKE BLIR TRUKKET UT AV ØYELINSEN NOE SOM GIR UKLART SYN.
- I SJELDNE TILFELLER KAN BL.S BLI SÅ HØYT AT PAS BLIR OMTÅKET OG UTVIKLER KOMA. DETTE SKJER OFTERE VED DIA1.
- Å LEVE MED UBEHANDLET DIA2 OG HØYT BL.S. OVET TID VIL ØDELEGGE NERVER OG SMÅ BLODKAR I ØYNE, NYRER OG HJERTE. OG GIR OGSÅ ØKT RISIKO FOR ÅREFORKALKNING I DE STORE ARTERIENE, NOE SOM IGJEN KAN MEDFØRE HJERTEINFARKT OG SLAG.
8
Q
DIAGN DIA2
A
- DIAGNOSEN STILLES MED EN BLODPRØVE SOM MÅLER LANGTIDSBLODSUKKER (HBA1C). BLODPRØVEN GJENSPEILER GJENNOMSNITTLIG NIVÅ AV BL.S. I KROPPEN SISTE 2-3 MND.
- HVIS VERDIEN ER OVER / LIK 48 MMOL/MOL PÅ 2 PRØVER TATT FORSKJELLIG DAGER HAR DU DIA.
- ER RESULTATET 42-46 MMOL/MOL HAR DU HØY RISIKO FOR Å UTVIKLE DIA2.
9
Q
BEHANDL DIA2
A
- DE FLESTE - STARTER MED LIVSSTILENDRING OG/ELLER TBL. FOR Å KONTROLLERE BL.S.
- FORBYGGING - DIA2 KAN FOREBYGGES VED INTENSIVE LIVSSTILSENDRINGER MED KOSTHOLDENDRING, FYSISK AKTIVITET OG VEKTREDUKSJON. NHOS PERSONER SOM HAR RISIKO FOR Å UTVIKLE DIA 2 ER DETTE NOK FOR Å REDUSERE RISIKOEN MED 50-60% PÅ KORT SIKT OG 30-40% PÅ LANG SIKT. SELVOM MANGE VIL UTVIKLE DIA PÅ LANG SIKT VIL EN UTSETTELSE AV DIA I MANGE ÅR INNEBØRE EN LANGSIKTIG HELSEGEVINST.
- LIVSSTILSENDRING FOREBYGGER DIA VED Å REDUSERE INSULINRESISTENS
- TABLETTBEHANDLING - STIMULERER KROPPEN TIL Å LAGE MER INSULIN OG UTNYTTE BEDRE INSULINET DEN SELV LAGER (METFORMIN ER FØRSTE LEGEMIDDEL SOM ANBEFALES - DENNE GJØR AT KROPPEN UTNYTTER INSULIN BEDRE)
- OM BL.S. LIKEVEL ER FOR HØYT KAN MAN TRENGE EKSTRA INSULIN. F.EKS. INSULININJEKSJONER FOR Å HOLDE BL.S.NIVÅET UNDER KONTROLL. DA SLIPPER DU SYMP PÅ HYPERGLYKEMI SOM TRETTHET OG TØRSTE, LAVERE BL.S. GIR OGSÅ MINDRE RISIKO FOR SENKOMPLIKASJONER. VED INSULINBEHANDLING MÅ DU SJEKKE BL.S. JEVNLIG FOR Å HOLDE ET RIKTIG NIVÅ (ENKLE MÅLEAPPARATER). INSULIN GIR STØRRE FARE FOR HYPOGLYKEMI VED OVERDOSERING. (FARLIGERE/MER AKUTT ENN HYPERGLYKEMI)
- VIKTIG Å FINNE EN BALANSE MELLOM INSULINDOSE, MATINNTAK OG AKTIVITET.
- DU KAN IKKE TA INSULIN I TABLETTFORM FORDI MAGESYRE ØDELEGGER INSULIN
- INSULIN INJESERER VANLIGVIS UNDER HUDEN PÅ LÅRET (LANGTIDSVIREKNDE - EKS TRESIBA/INSULATARD) ELLER MAGEN (KORTTIDSVIRKENDE - EKS. NOVORAPID)
- ANDRE MED: GLP1-AGONISTER (SEMAGLUTID / OZEMPIC), SGLT2-HEMMERE ELLER DPP-4-HEMMERE.
- VIKTIG MED GOD OPPLÆRING FØR MAN BEGYNNER Å BRUKE INSULIN FOR Å GJENKJENNE TEGN PÅ LAVT BL.S. OG HVORDAN HÅNDTERE DET
- VED LAVT BL.S. GÅR MAN FØLING - DU BLIR DØSIG / SVIMMEL / FORVIRRET / MISTE BEVISSTHET. DU KAN FÅ OPP BL.S. VED SUKKERHOLDIG DRIKKE / SUKKERBIT.
- LEGE KAN OGSÅ FORSKRIVE GLUKAGON SOM NESESPRAY / ENGANGSSPRØYTER SOM KAN SETTES VED ALVORLIG LAVT BL.S.
- RØYKING SYNES Å GJØRE ISNULIN MINDRE EFFEKTIVT. RØYKING ER OGSÅ EN BETYDNING RISIKOFAKTOR FOR HJERTE- OG KARSYKDOM. VIKTIG Å SLUTTE Å RØYKE.
10
Q
PROGNOSE DIA2
A
- KOSTBEHANDLING OG VEKTREDUKSJON = KAN VÆRE TILSTREKKELIG BEHANDLING FOR MANGE
- FOR DE FLESTE = FORVERRING AV TILSTAND OVER TID
- ^ DERFOR OVERGANG TIL ANTIDIABETISKE MEDIKAMENTER ETTERHVERT + EVT INSULIN
- GOD BEHANDLING MINSKER RISIKO FOR AKUTTE - OG SENKOMPLIKASJONER
- RISIKO FOR HJERTE - OG KARSYKDOM ER ØKT 2-4 GANGER IFT NORMALBEFOLKNINGEN
- DIABETES SOM OPPSTÅR ETTER 70 ÅRS ALDER = PÅVIRKER I LITEN GRAD LIVSLENGDEN
