Nyrer og urinveier Flashcards
HVA ER PROSTATAHYPERPLASI
- GODARTET FORSTØRRELSE AV PROSTATA (ØKNING MENGDE PROSTATAVEV I PROSTATAKJERTEL)
- VANLIGVIS ALDERSBETINGET TILSTAND, NORMAL DEL AV ALDRINGSPROSESSEN
- MEDFØRER FORSNEVRING AV URINRØRET MED REDUSERT URINSTRÅLE
- VEKSTFORANDRINGER KAN PÅVISES FRA 30-ÅRSALDER
- VED 70-ÅRSALDER HAR 50% MENN FORSTØRRET PROSTATA, MEN KUN EN MINDRE ANDEL TRENGER BEHANDLING
ÅRSAK PROSTATAHYPERPLASI
- UKJENT ÅRSAK
- KJØNNSHORMONER SPILLER EN VESENTLIG ROLLE, BÅDE MANNLIG OG KVINNELIGE KJØNNSHORMONER ER AV BETYDNING
- MENN SOM ER KASTRERT I UNG ALDER FÅR AV EN ELLER ANNEN GRUNN IKKE FORSTØRRET PROSTATA
- PROSTATAKJERTELEN VOKSER GRADVIS VED ØKENDE ALDER, NÅR KJERTELEN VOKSER KLEMMER DELEN AV URINRØRET SOM GÅR GJENNOM PROSTATA SAMMEN OG DET KAN BLI ET AVLØPSHINDER SOM GIR TØMMINGSSYMPTOMER
- DEN UFULLSTENDIGE TØMMINGEN MEDFØRER AT URIN BLIR IGJEN I BLÆREN (RESTURIN), SOM GJØR AT BLÆREN RASKT BLIR FULL OG GIR BEHOV FOR HYPPIGE TØMMINGER
SYMP PROSTATAHYPERPLASI
- TO TYPER SYMPTOMER:
1) LAGRINGSSYMP: PLUTSELIG OG STERK TRANG TIL VANNLATNING, HYPPIG VANNLATNING I SMÅ MENGDER, NETTLIG VANNLATNING OG URINLEKKASJE
2) TØMMINGSSYMP: VANSKER MED Å KOMME I GANG, SVAK STRÅLE, UFULLSTENDIG TØMMING, BEHOV FOR Å PRESSE/TRYKKE OG ETTERDRYPPING - TØMMINGSPROBLEMER KAN FØRE TIL OVERFYLLING AV TØMMA SOM GIR ØKENDE TRYKK OG SMERTER OVER BLÆRA
DIAGN PROSTATAHYPERPLASI
- VED SYMP –> BLIR OFTE HENVIST TIL UROLOG FOR UTREDNING
- UROLOG SKAFFER OVERSIKT OVER SYMPTOMER OG HVOR TRANGT DET ER I URINRØRET SOM GÅR GJENNOM PROSTATA
- SYMP KARTLEGGES VED Å FYLLE UT SKJEMA OM HVOR OFTE MAN ER PÅ DO + HVOR MYE URIN SOM KOMMER HVER GANG
- PAS BØR MØTE MED FULL BLÆRE TIL UNDERSØKELSE FOR Å MÅLE HVOR KRAFTIG URINSTRÅLE MAN HAR - EN URINSTRØM PÅ MER ENN 15 ML PER SEK ER AKSEPTABELT. MENN MED FORSTØRRET PROSTATA HAR OFTE URINSTRØM PÅ 4-5 ML/SEK.
- UROLOG BEREGNER OGSÅ STR PÅ PROSTATA MED ULTRALYD, PROBEN SETTES I ENDETARMEN SOM LIGGER INNTIL PROSTATA
- FOR Å UTELUKKE PROSTATAKREFT MÅLES PSA I EN BLODPRØVE OG LEGEN KJENNER PÅ PROSTATA MED EN FINGER I ENDETARM (DIGITAL REKTALEKSPLORASJON
- I NOEN TILFELLER: MR AV PROSTATA
- HOS MENN MED MYE RESTURIN –> KAN TAS URODYNAMISK UNDERSØKELSE (KATETER I BLÆRA + ENDETARMEN SOM REGISTRERER TRYKKFORSKJELLER V OPPFYLLING/TØMMING
- ELLER CT-UROGRAFI (CT MED KONTRAST AV URINVEIER FOR Å PÅVISE NYRESTEIN/ANDRE SYKELIGE FORANDRINGER I NYRER/URINVEIER
- DET KAN TAS BIOPSI FOR Å BEDØMMEN OM PLAGENE SKYLDES GODARTET SVULST / PROSTATAKREFT
- DET KAN OGSÅ TAS CYSTOSKOPI (UNDERSØKELSE MED KIKKERØR GJENNOM URINRØRET OG INN I BLÆRA)
- ELLER CT-ANGIOGRAFI (CT MED KONTRAST AV URINVEIER FOR Å PÅVISE NYRESTEIN / ANDRE SYKELIGE FORANDRINGER I NYRER/URINVEIER.
BEHAN PROSTATAHYPERPLASI
- FINNES FLERE BEHANDLINGER:
- VAREIERER UTFRA PAS SYMPTOMER
1 - LEGEMIDDELEHANDLING BRUKES VED MILDE/MODERATE PLAGER - LEGEMIDLER: TO HOVEDGRUPPER Å VELGE MELLOM SOM LETTER URINPASSASJE: 1) 5-ALFA-REDUKTASEHEMMERE. DISSE GJØR AT PROSTATA IKKE VOKSER MER OG AT DEN GÅ TILBAKE TIL VANLIG STØRRELSE. LETTER OGSÅ PASSASJE AV URIN. EFFEKT ETTER 2-4 MND. KAN PÅVIRKE EREKSJONSEVNE TIL MENN OG UNGÅS HOS YNGRE PAS. 2) ALFABLOKKERE. DISSE HEMMER MUSKELSAMMENTREKNING I PROSTATA/BLÆREHALSEN, SOM LETTER URINPASSASJE. EFFEKTEN KOMMER RASKERE ENN 5-ALFA-REDUKTASEHEMMERE. ALFABLOKKERE BRUKES PGSÅ I BEHANDLING AV HØYT BT OG ER EGNET FOR PAS MED BÅDE FORSTØRRET PROSTATA OG HØYT BT.
- 5-ALFA-REUKTASEHEMMER BRUKES NÅR PROSTATA ER STOR, ALFABLOKKER VED SMÅ/MIDDELS STORE KJERTLER. I NOEN TILFELLER KAN LEGEMIDDELTYPENE KOMBINERES FOR Å EN VISS PERIODE.
2 - MER AVANSERTE TILFELLER ANBEFALES OPERASJON
- KIRURGISK BEHANDLING ER PÅKREVET VED TOTAL URINSTOPP, VED BETYDELIG OBSTRUKSJON, HOS PAS MED MYE RESTURIN OG EVT NYRESVIKT/BLÆRSTEIN/GJENTATTE URINVEISINFEKSJONER
- I 90% AV TILFELLENE SKJER OPERASJONEN GJENNOM URINRØRET SÅKALT TUR-P. EN SLYNGE FØRES INN I URINRØRET OG DET SKRAPES AV PROSTATAVEV.
- HVIS PROSTATA ER VELDIG STOR KAN DET VÆRE NØDVENDIG MED EN ÅPEN OPERASJON.
- VED OPERASJON SIKTER MAN PÅ FJERNE TILKOMMEN VEKST OG LA OMGIVENDE VEV STÅ TILBAKE. PAS FÅR KATETER ETTER OPERASJONEN SOM SOM REGEL HAR GJENNOMSKYLL FØRSTE DAG
- DET VIL ALLTID VÆRE EN VISS BLØDNING ETTER PROSTATAOPERASJONER OG GJENNOMSKYLLING VIL HINDRE AT DET DANNES KOAGLERER SOM STOPPER KATETERET
- CA 85% AV PAS SOM OPERERES BLIR KVITT PLAGENE SINE
- FINNES EN ALTERNATIV BEHANDLING SÅKALT “MINI-INVASIV BEHANDLING”. DISSE METODENE INNEBØRER ULIKE KATETERE SOM FØRES INN I PROSTATA. DET FORETAS INGEN UTSKJÆRING AV VEVET, MEN KATETERNE AVGIR ENERGI SOM VARMER OPP OG ØDELEGGER KATETERVEVET. FORDELEN MED DENNE MTODEN ER MINDRE BLØDNING OG MULIGHET FOR DAGBEHANDLING UTEN INNLEGGELSE. DE MÅLBARE RESULTATENE ER IKKE FULLT PÅ HØYDE MED OPERASJON.
PROGNO PROSTATAHYPERPLASI
- UBEHANDLET VIL OMTRENT 50% MERKE EN TYDELIG FORVERRING FRA ÅR TIL ÅR, MENS ANDRE HOLDER PLAGENE SEG RELATIVT UENDRET.
- FOR NOEN KAN DET VÆRE NØDVENDIG Å OPERERE OG RESULTATENE ER GODE.
- BHP ER EN PLAGSOM TILSTAND, MEN IKKE LIVSTRUENDE SYKDOM
HVA ER AKUTT OG KRONISK NYRESVIKT
- TILDTAND HVOR NYRENES FUNKSJON ER SVEKKET / OPPHØRT
- KAN OPPSTÅ VED EN REKKE SYKDOMSTILSTANDER
- SKILLES MELLOM AKUTT OG KRONISK NYRESVIKT
- AKUTT NYRESVIKT: HER BLIR URINPRODUSKJSONEN NEDSATT (OLIGURI) OG URINPRODUKSJONEN KAN STOPPE HELT (ANEURI).
- TILSTANDEN INNTREFFER PLUTSELIG NÅR NYRENE SLUTTER Å VIRKE
- FARLIG TILSTAND MED HØY DØDELIGHET
- KRONISK NYRESVIKT: UTVIKLER SEG LANGDOMT OVER MND OG ÅR. EN TILSTAND SOM IKKE GÅR OVER. VED KRONISK NYRESYKDOM - MISTER NYRENE GRADVIS EVNEN TIL Å FILTRERE AVFALLSSTOFFER OG OVERFLØDIG VÆSKE FRA BLODET.
ÅRSAK AKUTT OG KRONISK NYRESVIKT
- ÅRSAKENE TIL AKUTT NYRESVIKT INNDELES I FØLGENDE KATEGORIRERE:
(RENAL BETYR NOE SOM HAR MED NYRENE Å GJØRE)
1) PRERENALE - ÅRSAKEN BEFINNER SEG UTENFOR NYRENE OG URINVEIENE. VANLIGVIS PROBLEM MED SIRKULASJONEN (F.EKS. SJOKKUTVIKLING) ELLER MED BLODET FØR DET NÅR NYRENE. VANLIGSTE ÅRSAKEN TIL AKUTT NYRESKADE ER AT NYRENE IKKE MOTTAR NOK BLOD TIL FILTRASJON. SKYLDES DEHYDRERING, DRASTISK FALL I BT SOM FØLGE AV STOR OPERASJON, ALVORLIG SKADE, SEPSIS, BLOKKERING/FORSNEVRING AV BLODKAR TIL NYRENE, HJERTESVIKT, LEVERSVIKT.
2) RENAL - ÅRSAKEN ER I SELVE NYRENE OG HINDRER SKIKKELIG FILTRERING AV BLODET OG PRODUKSJON AV URIN. FEKS GLOMERULONEDRITT, AKUTT INTERSTITIELL NEFRITT, AKUTT TUBULÆR NEKROSE.
3) POSTRENAL - ÅRSAK ER I URINVEIENE, NOE SOM HINDRER PASSASJE AV URIN. KALLES OFTE URINRETENSJON FORDI DEN SKYLDES BLOKKERING AV URINSTRØMMEN FRA NYRENE. FEKS NYRESTEIN, KREFT I URINVEIER/URINBLÆRE, FORSTØRRET PROSTATA, BLODANSAMLING SOM LEVRER SEG.
ÅRSAKER KRONISK NYRESVIKT:
- HØYT BT (GIR NEFROSKLEROSE, HARDE OG STIVE BLODÅRER I NYRENE)
- DIABETISK NEFROPATI (SENKOMPLIKASJON AV DIA) - PERSONER MED DIA HAR FOR MYE SUKKER (GLUKOSE) I NLODET, MED TIDEN AKN DETTE SKADE DE SMÅ BLODKARENE SOM FILTRER AVFALLSSTOFFER I NYRENE. DIA = VANLIGSTE ÅRSAK TIL KRONISK NYRESYKDOM.
- DISSE TO ÅRSAKENE STÅR FOR HALVPARTENE AV TILFELLENE TIL KRONISK NYRESVIKT
SYMPT AKUTT OG KRONISK NYRESVIKT
Symptomer på akutt nyresvikt:
1 Tisser mye sjeldnere enn vanlig
2 Kvalme og oppkast
3 Ekstrem tørste
4 Svimmelhet
5 Kortpustethet når du legger deg ned
6 Anfall av kortpustethet og hoste om natten
7 Høy puls
Mange med kronisk nyresvikt har ingen plager eller symptomer. Faktisk vil symptomene ofte ikke vises før det har oppstått betydelige skader på nyrene. Da kanman oppleve:
- Tretthet
- Kvalme
- Hyppig eller sjelden vannlating
- Hevelse rundt øynene og i armer og bein (ødem)
- Sykdomsfølelse
- Vekttap og manglende appetitt
- Skummende urin
- Mørk urin (farge som Coca Cola)
- Utslett og kløe
DIAGN AKUTT OG KRONISK NYRESVIKT
AKUTT NYRESVIKT:
PÅVISES FORHOLDSVIS ENKELT VED HJELP AV BLOD- OG URINPRØVER.
1) VIKTIGSTE BP ER KREATININ. VED NEDSATT NYREFUNKSJON VIL DENNE STIGE GANSKE RASKT. KREATININ KAN GJØRE URINEN MØRK.
2) ELEKTROLYTT-VERDIENE I BLODET KAN OGSÅ VÆRE UNORMALT HØYE/LAVE SOM FØLGE AV UTILSTREKKELIG FILTRERING AV BLODET I NYRENE. DETTE GJELDER ELEKTROLYTTER SOM NATRIUM, KALIUM, KLOR, KALSIUM.
3) VED LANGVARIG OG ALVROLIG NYRESKADE KAN OGSÅ MENGDE RØDE BLODCELLER BLI LAV - KALLES ANEMI.
4) MÅLING AV URINMENGDE OVER NOEN TIMER ER OGSÅ VIKTIG MARKØR I VURDERINGEN AV AKUTT NYRESKADE. NÅR NYREVEVET ER SKADET KAN PROTEIN OG ANDRE STOFFER BLI SKILT UT I URINEN I UNROMAL STORE MENGDER. HVIS STORE MENGDER URIN BLIR IGJEN I URINBLÆREN ETTER URINLATNING (RESTURIN) TYDER DET PÅ POSTRENAL SVIKT.
DERSOM DIAGNOSEN FORTSATT ER USIKKER ETTER LABSVAR KAN MAN GJØRE 1) ULTRALYDUNDERSØKELSE AV NYRER OG URINBLÆRE. UNDERSØKELSEN KAN AVSLØRE BESTEMTE ÅRSAKER TIL NYRESKADE. 2) CT OG 3) MR KAN BLI PÅKREVD. I NOEN TILFELLER MÅ MAN TA 4) BIOPSI FOR Å FINNE ÅRSAK TIL NYRESKADEN.
KRONISK NYRESVIKT:
TIDLIG STADIE = INGEN SYMP
- BARE LABSVAR KAN OPPDAGE NYRESYKDOM UNDER UTVIKLING
- ALLE MED ØKT RISIKO FOR KRONISK NYRESVIKT (HØYT BT OG DIA) ANBEFALES REGELMESSIG TESTING FOR Å OPPDAGE EVT REDUKSJON AV NYREFUNKSJON.
- URIN, BLOD OG BILDEDIAGNOSTIKK (F.EKS. ULTRALYD) BRUKES TIL PÅVISE NYRESYKDOM, SAMT FØLGE MED PÅ UTVIKLINGEN. DET TAS FØRST U-STIX, DERETTER SENDES URINPRØVE TIL MIKROPISK DYRKNING FOR Å SE ETTER RØDE OG HVITE BLODCELLER, TILSTEDEVÆRELSE AV SYLINDERE (SMÅ BITER AV SAMMENPRESSET MATERIALE FEKS BLODCELLER) OG KRYSTALLER.
- VED UL UNDERSØKELSE KAN MAN SE AT NYRENE ER SKRUMPET I STØRRELSE VED KRONISK NYRESYKDOM. UL BRUKES OGSÅ FOR Å PÅVISE HINDRINGER I URINVEIER F.EKS. NYRESTEIN.
- GFR: ER EN STANDARDMETODE FOR Å UTTRYKKE HVOR GOD NYREFUNKSJON MAN HAR. ETTER UTVIKLING AV NYRESYKDOM VIL GFR FALLE. NYREFUNKSJONENN MPLES MED BLODPRØVE HVOR GLOMERULÆR FILTRASJONSRATE (GFR) VANLIGVIS ER OVER 90 ML/MIN/1,73 m².
- ULTRALYD/CT/MR BRUKES FOR Å FÅ ØYE PÅ NYRESTEIN/ANDRE BLOKKERING.
- MAN ER SPESIELT ENGSLTIG FOR HØYE NIVÅER AV KALIUM FORDI DET KAN MEDFØRE RYTMEFORSTYRRELSER I HJERTET.
- NYRENE PRODUSERER HROMONET ERYTROPROTEIN (EPO) SOM ER VIKTIG FOR PRODUSKJONEN AV RØD BLODLEGEMER I BEINMARGEN. VED NYRESVIKT REDUSERER EPO SOM MEDFØRER LAVT ANTALL RØDE BLODCELLER OG HB BLIR LAV SOM FØRER TIL ANEMI.
- HØYT BT OVER MANGE ÅR ER EN VIKTIG ÅRSAK TIL NYRESVIKT. I TILLEGG VIL NYRESKADE OFTE FØRE TIL EN ØKNING AV BT. DETTE EN EN PND SIRKEL SOM KAN BREMSES MED GOD BT BEHANDLING.
BEHAND AKUTT OG KRONISK NYRESVIKT
- AKUTT NYRESKADE - KAN HA MANGE ÅRSAKER - BEHANDLING VIL AVHENGE AV DETTE.
- DEHYRDRING - MINSKER BLODVOLUM - GIR LAVT BT = DU MÅ TILFØRE INTRAVENØS VÆSKE FOR Å GJENOPPRETTE VÆSKEBALANSEN.
- OVERHYDRERT - FOR MYE VÆSKE I KROPPEN. BEHANDLES MED VANNDRIVENDE.
-NOEN TRENGER FLERE LEGEMIDLER: EN MEDISIN FOR HØYT BT, EN FOR VÆSKEANSAMLING I BEINA, EN FOR Å SENKE KOLESTEROL, AB FOR Å BEHANDLE NYREBEKKENBETENNELSE/SEPSIS DERSOM INFEKSJON/BLODFORGIDFTNINGEN ER ÅRSAKEN. - EVT SLUTTE/REDUSERE LEGEMIDDELINNTAK. AKUTT NYRESKADE OPPSTÅR OFTE SOM EN KOMPLIKASJON TIL EN ANNEN MEDISINSK TILSTAND. HER BØR LEGE VURDERE HVOR MYE DU BØR TA FØR NYRENE FUNGERER NORMALT.
- BEHANDLING AV BLOKKERING AV URINVEIER ELLER BLÆRE, SETTE INN STENT/KATETER FOR Å SKAPE URINPASSASJE. EVT OPERASJON.
- FOR NOEN KAN DET BLI NØDVENDIG MED DIALYSE: HVIS NYREFUNKSJONEN ER PÅ ET VELDIG LAVT NIVÅ. VED DISALYSE BLIR BLODET FILTRERT FOR Å FINNE RIKTIG BALANSE AV VÆSKE, SALTER OG NÆRINGSSTOFFER.
BEHANDLING AV KRONISK NYRESYKDOM AVHNEGER AV DEN UNDERLIGGENDE ÅRSAKEN.
- OFTE FINNES IKKE HELBREDENDE BEHANDLING.
- BEHANDLING BESTÅR AV TILTAK SOM REDUSERER SYMPTOMER, MINSKE RISIKO FOR KOMPLIKAJSONER OG BREMSE UTVIKLING AV SYKDOM.
- BEHOV FOR DIALYSE VED ALVORLIG SYKDOM
- EVT. NYRETRNSPLANTASJON
- KONTROLL AV HØYT BT - SYKDOMSPROGRESJONEN FORVERRES AV HØYT BT OG BREMSES AV BLODTRYKKSBEHANDLING. BLODTRYKKSMED SOM ACE-HEMMERE ELLER ANGIOTENSIN-II-BLOKKERE ER AKTUELLE Å BRUKE FOR PERSONER MED DIABETES MED PROTEIN I URIN OG/ELLER HØYT BT.
- KONTROLL AV BLODSUKKER. VIKTIG MED GOD KONTROLL AV DIA. DÅRLIG KONTROLL ØKER RISIKO FOR KOMPLIKASJONER.
KOMPLIKASJONER SOM KAN TRENGE BEHANDLING:
1. VÆSKEOPPHOPNING I KROPPEN - VANNDRIVENDE MED.
2. OPPHOPNING AV SYRER I KROPPEN - BIKARBONAT.
3. ANEMI - INJEKSJONER MED ERYTROPROTEIN.
4. HØYT BT - ACE-HEMMERE/ANGIOTENSIN-II-BLOKKERE.
5. KALSIUMMANGEL - AKTIVT VITAMIN D
6. HØYT KALIUM - KALIUM-KALISUM IONEBYTTER
7. HØYT FOSFOR - FOSFATBINDER
- VIKTIG MED KOSTHOLD VED KRONISK NYRESVIKT:
- PROTEINRESTRIKSJON FOR Å REDUSERE AVFALLSSTOFFER
- BEGRENSING AV SALT, KALIUM OG FOSFAT - FORDI NYRENE IKKE KLARER Å FJERNE ENKELTE STOFFER
- ALLE SOM ER NYRETRANSPLANTERT TRENGER LIVSLANG IMMUNDEMPENDE MEDISIN FOR Å HINDRE AV KROPPEN FORKASTER DEN ENE NYREN.
PROGN AKUTT OG KRONISK NYRESVIKT
- PLUTSELIG TAP AV NYREFUNKSJON = AKUTT NYRESKADE
- ^ I MANGE TILFELLER REVERSIBEL
- UBEHANDLET –> AKUTT NYRESVIKT / PERMANENT NYRESKADE / DØD
- KRONISK NYRESVIKT - UTVIKLER SEG OVER TID OG ER EN ENDETILSTAND DER NYREN IKKE GJENVINNER SIN FUNKSJON
- ENKELTE HAR STABIL NEDSATT NYREFUNKSJON MED BESKJEDNE SYMP OVER MANGE ÅR
- DERSOM MAN FÅR BEHANDLET UNDERLIGGENDE ÅRSAK (F.EKS. HØY BT / DIA) KAN MAN FORSINKE SYKDOMMEN
- VANLIG MED JEVN FORVERRING AV NYREFUNK. OVER FLERE ÅR. NÅR IKKE NYRENE GJØR JOBBEN SIN OG MEDISINER IKKE LENGER LINDRER SYMP. KAN DET BLI NØDVENDIG MED DIALYSE
- HOS PERSONER MED HJERTE OG BLODÅRER SOM TÅLER LITT KAN MAN FORETAS NYRETRANSPLANTASJON
- VANLIGSTE TRANSPLANTASJONEN I NORGE
ÅRSAK CYSTITT
Vanlige tarmbakterier er den hyppigste årsaken til blærekatarr. E. coli forekommer i 70–80 prosent av tilfellene, mens Proteus er ansvarlig for 10–15 prosent. I gamle dager var tuberkulose i urinveiene ikke så sjelden.
Blærekatarr er langt vanligere hos kvinner enn hos menn. Én av årsakene til dette er at kvinner har et betydelig kortere urinrør, slik at tarmbakterier lettere kan komme inn i blæren. Enkelte kvinner får også oppblussing av blærekatarr i forbindelse med samleie. God underlivshygiene og tømming av blæren etter samleie kan redusere infeksjonstendensen betydelig.
Overgangsalder – fører ofte med seg tørre slim
hinner som blir mindre motstandsdyktige mot bakerier.
Hos menn vil blærekatarr nesten bestandig være forårsaket av vansker med blæretømmingen, som for eksempel ved prostataforstørrelse eller urinrørsforsnevringer. Menn med blærekatarr bør derfor henvises til spesialundersøkelse hos urolog.
Gravide og eldre har en forhøyet risiko for tilbakevendende urinveisinfeksjoner.
Innleggelse av kateter øker risikoen.
Alle tilstander som gir mangelfull blæretømming (resturin), for eksempel noen nevrologiske sykdommer, vil disponere for gjentatte blærekatarrer. Dette gjelder både kvinner og menn. Andre disponerende tilstander er stein i urinveiene, diabetes og graviditet. Hos barn vil medfødte misdannelser kunne gi urinveisinfeksjon.
HVA ER CYSTITT
Nedre urinveisinfeksjon kalles også blærekatarr eller cystitt. Vanligvis inneholder urinen ingen bakterier, men noen ganger sprer bakterier seg fra endetarmen til urinrøret. Herfra kan bakteriene forflytte seg opp til blæren og forårsake en infeksjon i urinblærens og urinrørets slimhinner. Både menn og kvinner kan få urinveisinfeksjon, men det er mye vanligere hos kvinner.
SYMP CYSTITT
De vanligste symptomene på urinveisinfeksjon er sviende smerte når du tisser og trang til å tisse oftere enn vanlig. Urinen kan ha en blakket farge, lukte vondt eller inneholde blod. Du kan også ha smerter nederst i magen.
DIAG CYSTITT
Puss i urinen påvises ved spesielle stiks (teststrimler) som dyppes i urinen. Hvis det foreligger infeksjon, kommer det en fargeforandring på teststrimmelen.
Ved mikroskopi av sentrifugert urin vil man påvise pussceller (hvite blodceller). Prøven kan også sendes til et mikrobiologisk laboratorium både for å få vite hvilken mikrobe som finnes, og for å finne hvilket antibiotikum mikroben påvirkes av (resistensbestemmelse).
BEHAND CYSTITT
Ukompliserte urinveisinfeksjoner, det vil si blærekatarr hos ikke-gravide og ellers friske kvinner som ikke er spesielt utsatt for infeksjon, går ofte over av seg selv i løpet av noen dager til 1 uke. Urinveisinfeksjon behandles likevel ofte med en antibiotikakur.
Antibiotikabehandling: Ved ukomplisert urinveisinfeksjon hos kvinner før overgangsalder, kan legen skrive ut en resept på en tredagers kur med antibiotikatabletter. Gravide behandles i syv dager. Menn og eldre behandles i fem dager. Det hjelper de fleste. Vanlige legemidler er trimetoprim, pivmecillinam eller nitrofurantoin.
Hos pasienter med kronisk blærekatarr er det nødvendig med en grundigere urologisk undersøkelse for å se om det foreligger en urologisk lidelse. Ved kronisk infeksjon er en lengre antibiotikakur nødvendig, og man bør da også dyrke urinen for å finne det medikamentet som bakterien er påvirkelig av. Kvinner med stadig tilbakevendende blærekatarr etter overgangsalderen, vil kunne ha nytte av tilførsel av kvinnelig kjønnshormon (østrogen).
PROGN CYSTITT
Ukomplisert urinsveisinfeksjon går som regel over ila. Noen dager. Ofte kan den behandles med antibiotika. Urinveisinfeksjon som sprer seg til øvre del av urinveiene (nyrene) er vesentlig mer alvorlig og smertefullt, enn infeksjoner i nedre del av urinveiene. Dette er fordi urinveisinfeksjon i øvre del av urinveiene kan lede til nyrebekkenbetennelse som krever rask behandling.
Dersom infeksjonen går ubehandlet, er det også en risiko for at den kan utvikle seg til nyrebekkenbetennelse. Vær oppmerksom på symptomer som høy feber, kvalme, svekket allmenntilstand og smerter i siden og oppsøk lege umiddelbart.
HVA ER AKUTT PYELONEFRITT
Nyrebekkenbetennelse er en bakteriell infeksjon med betennelse i nyrebekkenet - stedet i nyrene hvor urinen samles før den renner ned gjennom urinlederne til urinblæren. Infeksjonen kan også spre seg til selve nyrevevet der filtrasjonen av urinen foregår. Vi skiller mellom akutt og kronisk nyrebekkenbetennelse. Infeksjonen starter gjerne i urinrøret eller urinblæren, og spres oppover urinlederne til nyrebekkenet. Nyrebekkenbetennelse heter pyelonefritt på medisinsk fagspråk. Kalles også øvre urinveisinfeksjon, i motsetning til blærekatarr eller urinrørsbetennelse, som kalles nedre urinveisinfeksjon.
De fleste urinveisinfeksjoner starter med at bakterier kommer inn i urinrøret fra urinrørsåpningen. Det kan forårsakeblærekatarr (cystitt). Dersom bakteriene sprer seg opp til én eller begge nyrer, kaller vi det nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt).
En nyrebekkenbetennelse krever rask behandling. Ubehandlet kan infeksjonen skade nyrene, eller bakteriene kan spre seg over til blodstrømmen og forårsake en livstruende blodforgiftning (sepsis-urosepsis)
ÅRSAK AKUTT PYELONEFRITT
Årsaken er som regel en oppadstigende infeksjon fra de nedre urinveiene. Det vil si enblærekatarrsom sprer seg til nyrene.E. coli-bakterien er ansvarlig for 80-90 prosent av de tilfeller med nyrebekkenbetennelse som undersøkes i allmennpraksis. Risikoen for nyrebekkenbetennelse øker ved alle tilstander som medfører forsinket eller hindret tømming av urin. Slike tilstander kan væreforsnevringer,steiner,svulster,forstørret prostataeller nerveskade i blæren. Hos barn øker risikoen ved tilbakestrøm av urin til urinlederen ved vannlating (vesikoureteral refluks), samt ved misdannelser i urinveiene. Akutt nyrebekkenbetennelse kan også oppstå som komplikasjon til operasjon i urinveiene eller hos pasienter som har innlagt kateter, eller pasienter som har et svekket immunforsvar.
Akutt nyrebekkenbetennelse er hyppigst hos kvinner, blant gravide er forekomsten ekstra høy. Tilstanden ses også hos barn.
I andre tilfeller kan infeksjon et annet sted i kroppen spre seg til nyrene med blodbanen. Da vil infeksjonen som regel skyldes andre bakterier, ofteststafylokokker.
SYMP AKUTT PYELONEFRITT
Ved akutt nyrebekkenbetennelse får pasienten høyfeber, og vil ofte ha kulderystelser og føle seg syk og medtatt, noen kan ha kvalme og oppkast. Smerter i nyreregionen (ryggen) og symptomer påblærekatarr(hyppig, smertefull vannlatning, med grumsete farge og sterk lukt) er ofte til stede.
Barn og eldre kan ha mer diffuse symptomer, som feber, manglende apetitt, generell sykdomsfølelse og nedsatt almenntilstand.
DIAG AKUTT PYELONEFRITT
Mistanken om at det foreligger nyrebekkenbetennelse, vekkes på bakgrunn av sykehistorien med feber, smerter i mage og rygg, bankeømhet over nyreregionen og eventuelle symptomer som svie og hyppig vannlating. Det vil bli tatt både blodprøver og urinprøve som bidrar til å stille diagnosen.
Ved urinundersøkelsen påvises hvite blodlegemer i urinen, tegn på bakterier (nitritt +), protein og eventuelt blod. Urinprøve tas til dyrkning av bakterier både for å bekrefte at det er bakterier i urinveiene, og for å fastslå hvilke bakterier og hvilke typer antibiotika som virker best (resistensbestemmelse). Blodsenkning (SR) og CRP er som regel forhøyet, og det er økt mengde hvite blodlegemer i blodet.
Hos små barn vil det alltid bli foretatt en videre utredning ved nyrebekkenbetennelse. Hos større barn og voksne gjøres dette ved mistanke om noe som blokkerer urinveiene (f.eks. en nyrestein) eller ved gjentatt nyrebekkenbetennelse, eller i de tilfeller der betennelsen er svært langvarig. Aktuelle undersøkelsesmetoder er ultralyd, kontrastrøntgen av urinveiene, CT eller MR, eventuelt cystoskopi (kikkert-undersøkelse i blæren).
BEHAN AKUTT PYELONEFRITT
De fleste milde til moderate tilfeller kan behandles hjemme med antibiotika. Om feberen ikke gir seg innen 72 timer etter behandlingsstart, eller om kvalme/ brekninger tiltar, er det oftest nødvendig med innleggelse i sykehus med AB i.v. Det er da mistanke om blodforgiftning (urosepsis). Gravide med nyrebekkenbetennelse anbefales innlagt for oppstart av behandling i sykehus. Barn under 6 måneder bør som regel innlegges. Innleggelse er også ofte aktuelt for eldre barn.
Akutt nyrebekkenbetennelse behandles medantibiotika. I kompliserte tilfeller vil det være nødvendig ådyrke urinenbåde for å finne ut hvilken mikroorganisme som er til stede og hvilke medikamenter denne er påvirkelig av.
AB + smertelindring med paracet/ibux + evt. kvalmestillende + rikelig med væskeinntak + late vannet ved behov - tilstrebe full tømming av urinblæren v/vannlatning
PROGN AKUTT PYELONEFRITT
Hvis akutt nyrebekkenbetennelse oppstår hos en pasient der urintransporten fra nyren og ut av kroppen er hindret, og tilstanden ikke blir behandlet, kan infeksjonen ofte kompliseres med urosepsis (blodforgiftning), som er en meget alvorlig tilstand.
Urosepsis oppstår når bakterier kommer inn i blodbanen via nyrene fordi immunforsvaret ikke klarer å eliminere dem. Bakteriene kan produsere toksiner som utløser en systemisk inflammatorisk respons (sepsis), som i alvorlige tilfeller kan føre til organskade og septisk sjokk.
Dette kan for eksempel skje ved en blokkerende nyrestein i urinlederen eller ved mangelfull blæretømming på grunn av forstørret prostata. Hos pasienter med urinveisinfeksjon er det derfor avgjørende at urindrenasjen skjer uhindret.
En annen komplikasjon ved nyrebekkenbetennelse er utvikling av nyreabscess. I slike tilfeller kan det bli aktuelt med kirurgi eller drenasje for å tømme ut pusset.
Hos barn kan det oppstå nyreskader. Dette skyldes at nyrene er spesielt sårbare, særlig i det første leveåret. Dette er årsaken til at alle små barn utredes videre også ved førstegangs nyrebekkenbetennelse.
Utvikling av kronisk nyrebekkenbetennelse og eventuelt nyresvikt er meget sjelden på grunn av den effektive behandlingen med antibiotika.
