38 - Søvnforstyrrelser i allmennpraksis Flashcards
Hvilke søvnforstyrrelser har man?
Kan deles inn i
1) Dyssomnier: omfatter insomni og hypersomni
2) Parasomnier: omfatter forstyrrelser i selve søvnen. Søvngjengeri, mareritt,
3) Søvnapné: forbigående opphør av respirasjon under søvn.
Hvordan defineres insomni?
Sen innsovning, nattlig oppvåkning, tidlig oppvåkning, . Og eller redusert søvnkvalitet. Det er funksjonsnivået på dagtid som avgjør om man har en insomni.
Hvem får søvnforstyrrelser?
30% har det av og til, 10% kronisk. Økende med alder. Oftere kvinner enn menn.
Hva kan være viktige anamnestiske grep på allmennlegekontoret?
- Søvndagbok i 2 uker. Regne ut søvneffektivitet. Skal normalt være 85%
Hvilke typer insomnier har man?
Primær insomni: Finner ingen direkte årsak til søvnproblemene.
Sekundær insomni ( komorbid insomni): Påvisbar årsak: Behandler ofte begge deler samtidig. Underliggende årsaker:
Psykiatri
Somatisk sykdom: hjertesvikt, astma, smerter og annet.
Medisiner: SSRI, bronkodtilatatorer og tyroksin
Fra hvor styres den biologiske døgnrytmen?
Nucleus suprachiasmaticus. Et senter i hjernen, rett over synsnervekrysningen. Mottar fibre fra retina
Hvilke typer søvn har man?
REM-søvn: Kjennetegnes av paralyse av muskelaktivitet med unntak av øyne. Det er i denne fasen man drømmer
NON-rem: deles inn i fase 1-4. Fase 1-2 er lett søvn og fase 3-4 er dyp søvn. Den dype søvn kalles også delta-søvn.
Hva er deltasøvn?
Det kalles deltasøvn fordi man på EEG kan se deltabølger. Det er i stor grad denne søvnen som avgjør hvor uthvilt man føler seg. Man har mest deltasøvn tidlig på natten. og vil få mindre og mindre deltasøvn når man blir eldre. Dersom man har sovet veldig lite, forlenges perioden med deltasøvn. Alkohol og en del legemidler begrenser mengden deltasøvn.