Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Modul 7 - Allmennmedisin > 37 - Akutte tilstander i allmennpraksis > Flashcards

37 - Akutte tilstander i allmennpraksis Flashcards

1
Q

Hvor mange av de som kommer på legevakt har brystsmerter? Hvor mange legges inn? og hvor mange har alvorlig sykdom?

A

22%. 3/4 legges inn. Bare 1/4 har alvorlig sykdom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er kriterier for Angina?

A

1) Retrosternale smerter
2) Forverres av fysisk anstrengelse
3) Lindres av hvile

3/3= typisk angina
2/3= atypisk angina
1/3= ikke anginøs smerte
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er vanlige årsaker til brystsmerter i allmennpraksis?

A

15% skyldes hjerte/kar
Ellers
Muskel/skjellet, luftveier, GI, psykogene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er akutt koronarsyndrom?

A

Hjerteinfarkt (stemi/nstemi) eller ustabil angina

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke koronarsykdommer skal øyeblikkelig innlegges?

A

Akutt koronarsykdom og nyoppstått kraftig angina skal innlegges på sykehus så raskt som mulig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva gjøres ved mistanke om akutt koronarsyndrom?

A

MONA P
Morfin: 5-10mg iv
Oksygen ( hvis metning<90%)
Nitroglyserin: 0,25-0,5 mg sublingualt eller 0,4 mg munnaerosol. Kan gjentas hvert 15min
ASA: 300mg ( selv om pasienten bruker albyl-e)
Plavix: 600mg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er vanlige årsaker til pustevansker hos allmennlegen?

A

Luftveissykdom = 70%

  • Infeksjoner i luftveiene
  • Forverring av kroniske lungelidelser
  • Hjertesykdom
  • Lungeemboli
  • Pleurasykdom
  • CNS-skade/sykdom
  • Medikamentell(CNSpåvirkning)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva gjør man med ved pustevansker hos allmennlegen?

A
  • Skjerm pasienten
  • Prøv å berolige, pustevansker kan være veldig angstdrivende
  • Vær kjent med hjelpemidlene (pariapparatet, O2 kolben)
  • Avklar om pasienten har eller ikke har kjent lungesykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er mest akutt når det kommer til pustevansker på allmennlegekontor?

A
  • pneumothorax, lungeemboli eller fremmedlegeme
  • Atrieflimmer
  • Dersom Subakutte pustevansker: Astma,lungeødem,infeksjon

Dersom ledsaget av respirasjonsuavhengige brystsmerter? → Tenk koronarsykdom

Dersom ledsaget av respirasjonsavhengige brystsmerter→ Tenk infeksjon, lungeemboli,
spontan pneumothorax

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva skyldes som regel pustevansker hos barn?

A

Nesten 100% skyldes astma eller infeksjon i luftveier. De fleste infeksjonene er virale, som f.eks bronkiolitt eller akutt laryngitt (falsk krupp)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva kjennetegner bronkiolitt?

A

• Ofte RS-virus (70%)
• Svært smittsomt, epidemisk i vinterhalvåret. Varer vanligvis 1-2 uker.
• Klinikk
Forkjølelsessymptomer initialt
Hoste, til dels med betydelig besvær Takypne/inndragninger/forlenget ekspirium
Inspiratorisk og ekspiratorisk stridor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan behandles bronkiolitt?

A

Behandling
• Oksygen på maske ved SaO2 under 93-95%.
• Forstøverapparat: Adrenalin og saltvann.
• Innleggelse er ofte aktuelt, særlig ved betydelig respiratorisk besvær, problemer med å få i seg drikke, slitent barn.
• Barn som smiler og spiser (“happy wheezer”) trenger som regel ikke innleggelse, men sett lav terskel for ny kontakt.
• Ingen studier har vist klinisk effekt av behandling med systemiske steroider.
• Usikker effekt av beta2-inhalasjon og nesedråper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er falsk krupp?

A

• Oftest hos barn fra 1⁄2 - 3 år
• Utløsende agens er nesten alltid et virus, der infeksjonen gir ødem i larynxslimhinnene.
• Ofte følgende sykehistorie: Barnet kan på forhånd ha lett forkjølelse. Noen få timer etter at barnet har lagt seg våkner det opp med typiske symptomer:
Inspiratorisk stridor, som forverres av hoste, gråting Skarp, gjøende hoste
Barnet er ofte urolig, sutrete og har økt respirasjonsfrekvens og eventuelt inndragninger
Allmenntilstanden er ofte god, i hvert fall initialt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan behandles falsk krupp?

A

• Forstøverapparat: Adrenalin og saltvann
• Perorale steroider (Betapred)
• Betamethason skiller seg fra prednisolon ved økt antiinflammatorisk effekt. Virkning etter ca 1⁄2 time.
• Engangsdosering
barn < 10 kg: 4 mg (8 tabletter a 0,5 mg)
barn > 10 kg: 6 mg (12 tabletter a 0,5 mg)
• Ikke perorale steroider til følgende pasienter
– barn under 1 år
– barn med bronkiolitt
– barn med usikker diagnose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er vanligste årsak til pusteproblemer hos unge og middelaldrende?

A

Astma og psykiske problemer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er hyppigste årsak til pusteproblemer hos eldre?

A
  • Hjertesvikt og kronisk obstruktiv lungelidelse er de hyppigste årsaker
  • Ha lungeemboli og hjerteinfarkt i bakhodet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvilke Lab-prøver kan tas ved pusteproblemer?

A

Sjelden avgjørende. CRP kan tas ved mistanke om bakteriell infeksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Når og hvordan tas lungefunksjonsprøver ved pusteproblemer?

A

Tas ved rolig situasjon.

  • PEF vurderes ut fra kjønn, alder, høyde
  • KOLS gir lave verdier <200L /min
  • ASTMA: måle PEF før og etter reversibilitetstest eller provokasjonstest

PEF uten provokasjon brukes i kontroll

Spirometri mindre aktuelt i akutt øyemed. Brukes for lungesykdommer og kontroll astma/kols

19
Q

Hvem med pusteproblemer skal legges inn?

A

Akutt alvorlig dyspné av ukjent årsak eller med manglende respons på akutt behandling

20
Q

Hvordan gjennomføre en krisesamtale i allmennpraksis?

A

Lytte uten å avbryte
vise støtte
hva trenger du
oppfølging

21
Q

Hva er en synkope?

A

Kortvarig bevissthetstap som følge av en forbigående cerebral hypoperfusjon.

Kjennetegnet ved:

1) Rask start
2) Kort varighet
3) Spontan tilbakegang

22
Q

Gi eksempler på tilstander som ikke er synkope, men som feilaktig ofte kalles det:

A

Tilstander som ikke skyldes cerebral hypoperfusjon: Kan være tilstander med bevissthetstap:

  • Epilepsi
  • intox
  • Hypoglykemi

Eller uten:
- Fall, svimmelhet

23
Q

Hva er forekomst av synkope?

A

Rund 30% Vil oppleve en synkope i løpet av livet. De fleste opplever bare en synkope og oppsøker ikke lege. 30% har residiv.

Utgjør 6% av alle innleggelser på sykehus.

24
Q

I hvilken alder er det vanligst å få synkope?

A

tenårene, deretter når man blir eldre.

25
Q

Hva er hovedtypene av synkope?

A

1) Vasovagal
2) Ortostatisk
2) Kardiell
3) Nevrologisk

( av kjente årsaker).

26
Q

Hva er vasovagal synkope?

A

Vanligste årsak til besvimelse i allmennpraksis. Skyldes en unormal eller overdreven autonom respons på ulike stimuli, hvor de vanligste er det å stå og emosjonelle reaksjoner
Overaktivering av N.vagus. Fører til vasodilatasjon og blodtrykksfall. Fører til redusert cerebral blodtilstrømning

27
Q

Hva er ortostaltisk synkope?

A

Skyldes ortostatisk hypotensjon
• Sykehistorie
– Synkope i tilslutning til at pasienten reiser seg eller nettopp har reist seg
• Forekomst
– Hyppigst blant eldre, forekommer hos 5% i befolkningen
• Kliniskefunn
– Fall i blodtrykket på minst 20 mm Hg systolisk eller 10 mm Hg diastolisk innen tre minutter etter at vedkommende har reist seg

28
Q

Hva er kardial synkope?

A

Kardial synkope pga arytmi eller stenoser. Slike synkoper øker med alder

29
Q

Hvordan utrede ved synkope?

A

Første utredning

PS: synkope er vanlig i allmennpraksis. De fleste er vasovagale. Videre utredning sjelden indikert. Se etter alarmsymptomer som

  • Synkope under trening
  • Synkope i liggende tilstand
  • Treg oppvåkning

• Utredning etter en synkope inkluderer sykehistorie, test på ortostatisme og EKG
• Sykehistorien er diagnostisk i 50-60% av tilfellene
• EKG gir tilleggsinformasjon hos 5-10% av pasientene
• Basert på disse testene kan evt andre målrettede undersøkelser utføres
- Få frem at prognosen er god og sjansen for alvorlig sykdom liten. Observasjon på sykehus hvis tvil.

1) Er dette en synkope? ( rask start, kort varighet, spontan tilbakegang)
2) Eller en annen årsak?
3) Innebærer ”en annen årsak” en alvorlig sykdom?

30
Q

Hva er etiologi ved hjerneslag?

A

85 % skyldes embolier eller lokale tromber
15 % skyldes blødning

Risikofaktorer som ved hjerneslag.

31
Q

Hva er TIA?

A

Rasktinnsettendenevrologiskutfallsomresultat av nedsatt blodsirkulasjon i hjernen
• TIA varer maksimalt 24 timer, oftest kortere enn 1 time

32
Q

Hvilke plutselig oppståtte symptomer kan bety slag?

A

F: fjes
A:arm
S:språk
T:tale

33
Q

Hva gjør man med de som muligens har hatt et drypp?

A

Alle bør få ASA. Noen kan utredes poliklinisk: Klinisk us, blodprøver, MR/CT, EKG, doppler halskar, henvisning til kardiolog eller nevrolog
• Andre skal innlegges øh
Bruk ABCD2

34
Q

Hva er ABCD2?

A

0-3= Kan utredes poliklinisk
4-7: Bør utredes som øyeblikkelig hjelp. Rask vurdering fastlege/ legevaktslege-> innleggelse sykehus

ASA 160-300 mg bør gis så raskt som mulig etter TIA og kan gis av legevakt/fastlege før CT er utført.

A: alder: over under 60
B: Blodtrykk over 140, over 90
C: Clinical features:  Halvsidig lammelse =2, 
språk/taleforstyrrelse uten lammelse=1
Ingen = 0
D:Duration of symptoms
>60 = 2
10-59min =1
<10 = 0
D: diabetes Ja/nei
35
Q

Hvor mange eldre har kroniske sykdommer?

A

85% over 65 har minst 1 kronisk sykdom.

30% har tre eller flere

36
Q

Hvordan vil symptomene endre seg med alderen?

A
  • Mindre smerte
  • Mindre temperaturstigning
  • Somatisk sykdom kan forårsake forvirring/uro
37
Q

Hvor mange innleggelser skyldes polyfarmasi hos eldre?

A

20% skyldes bivirkninger. 1 av 6 dødsfall på medisinsk avdeling skyldes bivirkninger av medisiner.

38
Q

Hva er NorGeP?

A

«The Norwegian General Practice (NorGeP) criteria »
Liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter (> 70 år) i allmennpraksis og uheldige medisiner å bruke fast hos eldre på sykehjem.

Typisk: trisykliske antidepressiva, førstegen antipsykotika, benzodiazipiner med lang halveringstid, førstegenerasjons antihistaminer, flere NSAID og warfarin kombinasjoner.

39
Q

Hvordan endrer hjerte/kar systemet seg hos eldre?

A
  • Hjertets pumpekraft reduseres
  • Hjerterytme ofte forstyrret
  • Perifer motstand økes
  • Stille infarkt vanligere: kan arte seg som bare dyspne
40
Q

Hvordan forandrer respirasjonen seg hos eldre?

A
  • Respirasjonsmuskler blir svakere
  • Stivere brystkasse
  • Respiratorisk kapasitet reduseres
  • Nedsatt svelgerefleks

Dette fører til-> lettere å få luftveisinfeksjoner

41
Q

Hvordan kan en pneumoni arte seg hos eldre?

A
  • Vanligere hos eldre
  • Kan ha atypiske symptomer: Fravær av feber og hoste.
    Magesmerter istedenfor brystsmerter, forvirring.
42
Q

Hva er beste måten å skille demens og forvirring?

A

Spørre pårørende hvordan pasienten er til vanlig.

43
Q

Hva er KAD?

A

tilbud for pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie, og som kan behandles av allmennleger og sykepleiere i primærhelsetjenesten.. Tilbudet erstatter sykehusinnleggelse for pasienter som kan få et like godt tilbud på KAD som på sykehusene.

Modul 7 - Allmennmedisin (9 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions