22- OK - Primær- og sekundær profylakse ved hjerte- og karsykdommer

Question 1

Hva menes med Primærforebygging?

Answer 1

Behandling av en frisk person for å forebygge første sykdomstilfelle

Question 2

Hva er sekundærforebygging?

Answer 2

Behandling av en allerede har blitt syk, men for å unngå videre utvikling av sykdommen / nytt sykdomstilfelle i samme kategori

Question 3

Hva er de viktigste risikofaktorer for hjerte-kar sykdom?

Answer 3

Hypertensjon, hyperlipidemi, hereditet, diabetes, røyking, kjønn

Question 4

Hvordan graderer man hypertensjon?

Answer 4

kan gjøres med de såkalte NICE-retningslinjene: - Grad 1 (mild hypertensjon): Systolisk BT 140-159 mm Hg eller diastolisk BT 90- 99 mm Hg. - Grad 2 (moderat hypertensjon): Systolisk BT 160-179 mm Hg eller diastolisk BT 100-109 mm Hg. - Grad 3 (alvorlig hypertensjon): Systolisk BT 3 180 mm Hg eller diastolisk BT 3 110 mm Hg.

Question 5

Når setter man i gang med hypertynsjonsbehandling?

Answer 5

Start-stop-kriteriene er retningslinjer for når antihypertensiv behandling bør igangsettes: - Ved vedvarende systolisk BT > 160 mm Hg og/eller vedvarende diastolisk BT > 90 mm Hg. - Ved systolisk BT > 140 mm Hg og/eller diastolisk BT > 90 mm Hg når pasienten har diabetes.

Question 6

Hvordan kan man stole på en blodtrykksmåling?

Answer 6

Gjøres i første omgang på legekontoret. Imidlertid stoler man aldri nok på et kontortrykk til å starte opp antihypertensiv behandling på bakgrunn av dette. Dersom man på kontoret får mistanke om hypertensjon, skal pasienten ha en 24-timers blodtrykksmåling.

Question 7

Hva er indikasjoner for å gjøre 24-t blodtrykksmåling?

Answer 7

Igangsetting av antihypertensiva, White coat hypertensjon, maskert hypertensjon

Question 8

Når ser man venstre ventrikkel hypertrofi på EKG?

Answer 8

Smax + Rmax > 35mm på EKG

Question 9

Hva bør en årskontroll av BT-pasienter inneholde?

Answer 9

Bør inneholde følgende: Anamnesen bør avdekke symptomer som hodepine, svimmelhet, dyspné, brystsmerter, hjertebank og hjerneslag/TIA. Dessuten bør mulige bivirkninger av medisiner kartlegges, og pasienten må spørres om røyking, kosthold, fysisk aktivitet, vekt, stress og hvordan blodtrykket er hjemme, dersom det måles. Fysisk undersøkelse kan inkludere BT (gjennomsnitt av 2 siste av 3 målinger), hjerte-US, perifere pulser, oftalmoskopi, og måling av BMI, livvidde og ankel-arm-indeks. Supplerende undersøkelser kan være blodprøver som kalium, kreatinin, urinsyre, HbA1c, totalkolesterol, HDL, LDL og triglyserider, urinstix og EKG.

Question 10

Hva er patogenesen bak hjerneslag?

Answer 10

85% infarkt - Storkar 50% - Småkar 30% - Kardiell 20% 15% blødning - SAH - intracerebral (vanligst)

Question 11

Hva er behandlingen ved hjerneslag?

Answer 11

AMK. Skal ta CT. Trombolysevindu på 4.5 timer.

Question 12

Hva er primærprofylaktiske tiltak mot hjerneslag og TIA?

Answer 12

behandling av hypertensjon, diabetes mellitus, hjertesykdom som atrieflimmer og klaffesykdom, lipidsykdom og carotisstenose. Behandlingsmålet for blodtrykk er 140/90, eller 135/85 ved diabetes. Røykeslutt er også et viktig profylaktisk tiltak. Samtlige av disse tiltakene med unntak av carotisstenose kan behandles i allmennpraksis.

Question 13

Hva er dyslipoproteinemi?

Answer 13

aterosklerotisk karsykdom, diabetes mellitus eller totalkolesterol/HDL-kolesterol-ratio på > 4,0 har dyslipoproteinemi. Lipider måles fastende. Henvisning er aktuelt i kompliserte tilfeller. Dette kan være ved familiær hyperkoleste- rolemi, familiær hyperlipidemi, i tilfeller med tidlig hjerte-karsykdom i familien, ved hypertriglyseridemi > 10 mmol/L, eller ved manglende effekt av behandling.

Question 14

Hva er atrieflimmer?

Answer 14

Vanligste hjerterytmeforstyrrelse . Det er en type arytmi, eller unormale hjerteslag, som skyldes feil i de elektriske signalene som oppstår i atriene.

Question 15

Hvor mye øker risiko for hjerneslag ved atrieflimmer?

Answer 15

Ved atrieflimmer 6-dobles risikoen for hjerneslag. Dersom det samtidig forekommer revmatisk hjertesykdom, er faren for hjerneslag 18 ganger høyere

Question 16

Hva er årsak til atrieflimmer?

Answer 16

Ofte ukjent årsak. Men noen sykdommer disponerer: Diabetes, hypertyreose, hypovolemi

Question 17

symptomer ved AF?

Answer 17

De fleste tilfeller av atrieflimmer diagnostiseres i allmennpraksis. Symptomer kan være hjertebank/palpitasjoner, redusert fysisk yteevne, dyspné, brystsmerter, utmattelse, svimmelhet, synkope og nærsynkope.

Question 18

Hvordan stilles diagnosen AF?

Answer 18

uregelmessig puls, tegn på dis- ponerende/utløsende sykdommer, redusert AT, lavt BT, lungestuvning, økt respira- sjonsfrekvens, halsvenestuvning, leverstuvning og perifere ødemer. Diagnosen stilles på EKG, som viser en flimrende baseline uten sikre P-bølger, samt uregelmessige smale QRS-komplekser. EKG er også viktig for diagnostikk av underliggende sykdommer som hypertrofi, koronarsykdom og ledningsforstyrrelser. Supplerende undersøkelser kan være ekkokardiografi, som kan vise et dilatert atrium, klaffefeil eller hjertesvikt. Ved mistenkt paroksysmal AF uten sikker diagnose kan det gjøres Holterregistrering i 48-72 timer.

Question 19

Når skal atrieflimmer henvises?

Answer 19

• nyoppstått atrieflimmer skal alltid henvises til sykehus.
• Flimmeren < 48 timer-> innlegges øyeblikkelig med tanke på frekvenskontroll og konvertering.
• Flimmer > 48 timer og lite symptomer -> antikoagulasjon startes umiddelbart, og pasienten deretter sendes til sykehus.

De fleste pasienter har ingen problemer med å tidfeste nøyaktig når en flimmer har oppstått. I veldig mange tilfeller går flimmeren spontant tilbake før man rekker å iverksette tiltak, men dersom dette ikke skjer kan den konverteres elektrisk eller medikamentelt. Dersom flimmeren har stått > 48 timer, må pasienten ha vært adekvat antikoagulert i minst 3 uker før det konverte- res.

Question 20

Hvilke to typer hjertesvikt har man?

Question 21

Hvordan klassifiserer man hjertesvikt?

Answer 21

NYHA 1: Ingen begrensninger i vanlig fysisk aktivitet. Ingen følelse av utmattelse, dyspné, palpitasjoner eller angina under aktivitet.

NYHA 2: Lett begrensning i fysisk aktivitet. Ingen symptomer i hvile eller ved lett fysisk anstrengelse, men ved større belastninger oppstår tydelig utmattelse, dyspné, palpitasjoner eller angina.

NYHA 3: Markert begrensning i fysisk aktivitet. Ingen symptomer i hvile, men ved lett fysisk anstrengelse som påkledning eller gange i lett motbakke oppstår utmattelse, dyspné, palpitasjoner eller angina.

NYHA 4: Ingen form for fysisk aktivitet er mulig uten ubehag, og symptomer som skyldes hjertesvikt er til stede i hvile.

Question 22

Hvordan diagnostisere hjertesvikt?

Answer 22

finne ut om symptomene skyldes sykdom i hjertet eller i lunger. Ekkokardiografi er godt egnet til dette, og måling av pro-BNP har høy negativ prediktiv verdi, slik at en lav verdi gjør hjertesvikt usannsynlig. Ved mistanke om ob- struktiv lungelidelse kan det gjøres spirometri.

Question 23

Hva er profylaktisk behandling av hjertesvikt?

Answer 23

som ved aterosklerotisk sykdom. Viktig å redusere risikofaktorer ved å slutte å røyke, gå ned i vekt, være fysisk aktiv, senke blodtrykket og redusere salt i maten. Legemidler som statiner eller platehemmere kan være aktuelt.

Question 24

Hvordan diagnostiseres Diabetes 2?

Answer 24

• HbA1c ≥ 6,5%
• fastende glukose ≥ 7,0 mmol/l eller
• glukose ≥ 11,1 mmol/l 2 timer etter en oral glukosebelastningstest.

En glukose som ikke er fastende har ingen verdi med mindre den er svært forhøyet, og trenger trolig ikke å måles rutinemessig på legekontoret. Normalt skal fastende glukose være 4- 6, og ikke-fastende glukose 4-10 mmol/l.

Question 25

Hvilke livsstilsråd skal gis til pasienter med diabetes 2?

Answer 25

• fysisk aktive med moderat- høy intensitet minst 150 minutter per uke.
• mye grønnsaker, stivelse og umettet fett, og inntaket av sukker, mettet fett og salt bør begrenses.
• 5-10% varig vektreduksjon
• røykeslutt for alle pasienter.

Question 26

Hva er forskjell på diagnostiske og behandlingsmålene for diabetes type 2-pasienter?

Answer 26

• For de fleste pasienter bør HbA1c være rundt 7%.
• Lavere grense (6,5%) kan være aktuelt hos nydiagnostiserte pasienter som relativt lett når behandlingsmålet
• HbA1c mellom 7,0 og 8,0% kan være aktuelt for pasienter med lang sykdomsvarighet, komorbiditet og/eller risiko for hypoglykemi.
• Hos barn og unge hvor regulering er vanskelig kan et mål være HbA1c < 7,5%
• Hos eldre på sykehjem er målet å unngå symptomatisk hyperglykemi, og må sees i sammenheng med forventet livslengde og livskvalitet.Et mål kan være å holde blodsukker under 12-14 mmol/l.

Question 27

Hvilke preparater brukes som blodsukkersenkende behandling?

Answer 27

• Metformin er førstevalget
• Dersom dette ikke er tilstrekkelig, skal det vurderes å legge til
  
  • sulfonylurea
  • DPP4-hemmer
  • SGLT2- hemmer
  • GLP1-analog eller basalinsulin (ikke prioritert rekkefølge).

Egenmåling av blodsukker er ikke nødvendig med mindre pasienten bruker insulin.

Question 28

Hva er intervensjonsgrensene for hypertensjonsbehandling ved diabetes?

Question 29

Hvilke diabetespasienter skal ha Kolesterolsenkende behandling?

Answer 29

• skal gis som primærprofylakse til alle pasienter i al- deren 40-80 år dersom LDL-kolesterol overstiger 2,5 mmol/l, eller når samlet risiko er høy.
• Statinbehandling skal vurderes til personer < 40 år med ekstra høy risiko.
• Ved sekundærprofylakse (altså ved påvist koronarsykdom, iskemisk slag, TIA eller perifer ate- rosklerose), er både intervensjonsgrense og behandlingsmål LDL-kolesterol < 1,8 mmol/l.

Question 30

Hvordan kontrollere for nevropati, nefropati, retinopati?

Answer 30

• Nevropati bør utredes årlig med monofilament (penn med nål), for å oppdage polynevropati. Ved nevropati er det viktig med opplæring i hvordan forebygge fotsår, og ved utvikling av fotsår er rask henvisning indisert. Førstevalg for behandling av nevropatiske smerter er trisykliske antidepressiva (amitriptylin).
• Nefropati undersøkes med albumin-kreatinin-ratio i urin og eGFR i blod, som er de presise målene på nyreskade. Begge deler bør gjøres årlig, eller oftere ved mistanke om progressiv sykdom. Urinstix er altså ikke rutinemessig indisert. Dersom nyrefunksjonen er nedsatt er henvisning til nefrolog indisert. I grensetilfeller finnes et flytskjema for hvor hyppig pasienten skal kontrolleres.
• Retinopati: Pasienter med nydiagnostisert diabetes type 2 skal henvises til øyelege. Der- som det ikke påvises retinopati, er kontroll hos øyelege annethvert år tilstrekkelig.